Svimer på tur

På fredag forrige uke dro Renate og jeg på jentehundekurstur til Arendal!
Vi var så heldige å få plass på Maria Brandel kurs i regi av Siv og Elin!!

Det hele startet svimete. Vi skulle dra kl 0800 fredag, for å få noen effektive treningstimer i denne hallen før kursstart lørdag, men etter en tur innom posten og en snartur innom matbutikken var klokken plutselig blitt nærmere 10!
Heldigvis fikk vi uansett noen supre timer med trening i hallen, med masser av gode innspill fra Siv og Maren, på fredagen før resten av kvelden gikk til resturantbesøk, mime- og fingerlek, godteri og gode diskusjoner!

Selve kurset startet lørdag og til tross for at jeg nå har gått 5 kurs for Maria fornekter hun seg ikke. For et kurs!! Og for en kursgjeng!! :D
Jeg har fått masser av tilbakemeldinger og inspill, nye tanker og ideer, og sist men ikke minst INSPIRASJON i bøtter og spann!

Hovedfokuset med Ember denne helgen var forstyrrelsestrening, fart på kriterie og fokus i neseprøven.

Da Ember er som jaktlabber flest, myk til sinns, syntes han det er ganske ekkelt å løpe i full fart inn mot menneskemengder og andre hunder. Ikke så rart egentlig, i hundens verden er ikke dette akkurat gode mannerer og han mister derfor en god del fart og trykk når han skal utføre momenter som krever intensitet inn- og rundt slike forstyrrelser. Vi fikk derimot masser av gode innspill rundt dette, blandt annet at fokuset bør ligge på å dra inn slike vanskeligheter i leken og grunntreningen før man setter de inn i selve øvelsene.
Vi hadde noen økter der vi kun jobbet med det at Ember skulle hente leken sin inn mot- og gjennom "tette" menneskemengder, noe som faktisk var vannskelig nok! Jeg dro han godt opp i lek og hev leken slik at den landet foran- eller mellom gruppen av mennesker og så MEGET GODT hvordan Ember bruker altfor mye energi og tanker på forstyrrelsene. Han løper inn og henter leken, men senker farten og gjør seg så søt som mulig med nesten valpeliknende fakter. Dette må vi HELT KLART jobbe mer med utenfor selve momentene og gir oss ikke før han ikke ofrer forstyrrelsene en eneste tanke!!

Når det gjelder fart på kriterie syntes jeg dette har vært vanskelig da jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvor stor fart jeg ønsker. Hva er "akkurat passe"? Hvor stor kan farten være uten at dette går ut over momentene?
La meg gi et eksempel: Når jeg har jobbet mye med farten har denne blitt god, men feks dekk momentet på innkallingen blitt dårligere. Og visa versa.
Jeg fikk tilbakemeldinger om å ikke slippe tanken om fart, trykk og intensitet vil vi ha- det SKAL se ut som om hunden bruker muskler og tar i, men jeg må ikke fiksere/ la meg oppsluke av dette. Det er tross alt i all hovedsak selve momentene som gir poengene!
Jeg fikk beskjed om å heller legge ned mer trening i momentene, disse kunne bli enda raskere, og det å skape gode rutiner. Rutiner som forteller Ember hva som kommer og legge han i riktig "mappe"/ sinnsstemning.
Disse rutinene skal også først etableres i leken (lære hunden å gripe raskt, hive seg rundt, løpe fort i LEKEN) før de legges inn i momentene på trening og deretter fades til å blir en lav hviskende "løpe fort nå Ember".
Det var deilig å få konkrete øvelser og målbilder på dette da jeg lenge har tenkt på disse rutinene, men ikke helt fått taket om hvordan de etableres!!!

Siste hovedpunkt for helgen var fokus ut mot neseprøvene. Med dette mener jeg å få Ember til å titte og fokusere ut på den som legger ut neseprøvene slik at han ikke "detter ut" av konsentrasjonen. Han har hatt det med å titte på ALT annet når neseprøvene legges ut, noe som ofte bidrar til at han ikke er så fokusert som jeg ønsker når han først sendes ut til søket. I verste fall har han valgt feil neseprøve.
Maria mente dette var et klassisk tilfelle av lite forventning i "døde"-eller vente sekvenser! For NÅR har Ember opplevd noe "spennende" i denne situasjonen tidligere? Svaret er ALDRI.
Han har aldri fått belønning, aldri opplevd at han "bør virkelig følge med, for her kan det meste skje"! Løsningen er å gjøre det mer spennende, bygge opp forventning også her!
Vi kjørte et par økter med at utleggeren hev godbiter idet den gikk ifra og skal fortsette med dette. Gjøre det uforutsigbart, skape forventning også her!

Når det kommer til forventning så jeg hvor lite flink jeg har vært til å spre denne utover i momenter og kjeder da jeg gikk en kjede søndag. Han har helt klart skyhøy forventning til enkelte punkter (blandt annet ved avlevering av apporter, noe som gjør at han har bevegelse/spretter opp av utgangsposisjon idet disse er avlevert) men altså ingen til slike "dødpunkter" som utlegging av neseprøver! Jeg må HELT KLART bli flinkere til å "dryppe" forventning på forskjellige steder!

Når jeg nå har skrevet om noen av utfordringene våre ønsker jeg også å trekke frem noen av seirene våre. Noe av det vi er skikkelig gode på!! :)
Ja for jeg er så sinnssykt fornøyd med min deilige labbe!! Han vil så fryktelig gjerne!
Vi er blitt skikkelig gode på å kommer på nye steder og finne treningsmoduset raskt! På fredagen entret vi hundehallen og satte igang med treningen nesten umiddelbart uten det minste prøblem. På søndagen, under oppvarmingen til kjeden vår, kommer det til og med en høyløpsk tispe løpende... som han faktisk får BESTEGET før han blir dratt unna. Men dette er HELT glemt idet vi entrer det området tispen akkurat har trent på for å gjøre kjeden vår bare minutter senere.
Han vier den ikke en tanke og har tankene kun på treningen idet vi gjennomfører kjeden!
WOW sier bare jeg!
Husk at han enda ikke er 2 år!!

Det var mange unghunder på kurset og Maria stresset flere ganger at vi måtte huske at de var unge og at det tar tid med elitemomentene.
Ikke nok med det tenker jeg. Jeg har jo en god vei å gå selv!! Befinner meg på helt ukjent grunn når det kommer til de høyere klassene! Det er to grønniger som skal gå denne veien sammen.. da kommer det HVERTFALL til å ta tid!! ;D

Vi snakket litt om coaching-grupper over middagen Lørdag, hjemme hos Siv. Svenskene er mye dyktigere enn oss normenn til dette. Hvorfor henger vi så langt etter??
Vi fleipet litt om å danne "den nye vinen", eller "Champagnen" som Siv skrev i sin blogg.
Men med fleip til side, tenk hvor utrolig produktivt en slik gruppe ville være.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er helt overbevist om at egen trening ville nådd nye høyder om man hadde hatt en slik gruppe å lene seg på ved jevne mellomrom. En gruppe som kan dra av hverandres kunnskap og gjennom refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Der alle vil hverandre det aller beste og bidrar til hverandres utvikling, handling, fokus og måloppnåelse!
Jeg blir lykkelig bare av tanken!!
Nei dette er noe jeg ikke skal la gå upåaktet hen.. Coaching gruppe MÅ det bli! :)

Det er mye jeg kan bidra med, blandt annet bruk av lyd i belønningene ;)
Ble nemlig ertet på kurset.. meddeltakere mente det hørtes ut som om jeg fødte et barn i belønningene.. med mye pust og pes før et lykkelig JAaaaaaa. Som i "JAaaaa.... det ble en gutt". Hørt på makan, Godt jeg har selvironi ;)

Og så, etter å ha svimet litt hele helgen (glemt bånd, ligget konstant litt bak tidsskjemaet) reiste Renate og jeg hjem, blide og UTROLIG fornøyde, med et par sko hver stående igjen i hallen... Og en sekk med kyllinghalser igjen utenfor.

Sist men ikke minst må jeg igjen få takke for et fantastisk lærerikt kurs! Med så mange utrolig dyktige hundetrenere, instruktører og eliteutøvere samlet på et kurs lærer man enormt mye bare ved å observere de andre ekvipasjene!!

For en helg!
Drammen brukshundklubb arrangerte LP Konkurransekurs, med Amokk-jentene som instruktører, og jeg var så heldig å få en plass!!
Jeg får virkelig ikke fullrost disse to instruktørene nok. Nå har jeg gått en elitesatsning og et weekendkurs, men har langt ifra fått "metta" mi!! Heldigvis blir det 3 elitesamlinger til på vårparten!!
For de som ønsker en skikkelig opptur i hundetreningen, mange nye tanker, aha-opplevelser og motivasjon i bøttevis, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs med Amokk. Jeg vet det fremdeles finnes ledige plasser både på elitesatsningene deres i lydighet- og i bruks, så ikke nøl... disse kursene er MER enn verdt pengene!!!!!

Når jeg nå skal blogge om helgens kurs vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Før helgen brukte jeg en god del tid på å vurdere HVA det var jeg ønsket å fokusere på gjennom kurset. Det var ikke lett da det alltids er et eller annet i nesten hver øvelse man kan gjøre bedre. Jeg falt derimot på "Avstanden", "Ruta", "Neseprøven" og "FVF"- da spes sideforflyttningene.

Avstanden er virkelig et kapittel for seg.
Ikke det at det går dårlig, det går stadig framover, men jeg fikk så mange nye innspill ila helgen at jeg nå må holde tunga rett i munnen. Gud bedre så vanskelig det er å fokusere på flere ting samtidig!! Og nettopp DERFOR må jeg roe ned aktivitetsnivået til Ember betraktelig! Han klarer heller ikke å holde styr på riktig tanke og alle muskelbevegelsene jeg ønsker om det skjer for raskt!
Han er av den typen som får det ganske så travelt med å utføre momentene når han først tror han har skjønt poenget. Problemet blir bare da at det går så altfor fort og at det derfor ofte blir løftet på en baklabb i skiftene, eller skjer framdrift.
Vi har altså litt av en jobb framfor oss begge to! Jeg må få ned aktiviteten betraktelig, få han til å fatte poenger med at dette er momenter som nesten skal skje i en slags zen- tilstand og framelske den riktige bakover-tanken. For å få dette til må jeg belønne svært rolig selv, være flink til å observere og gangske raskt bli beinhard på kriteriet. Jeg skriver "ganske raskt" da jeg akkurat for øyeblikket kommer til å slippe igjennom noe flytt på bakben DERSOM han er roooolig og sanset slik jeg vil ha han!! Men IKKE lenge altå. Her er det snakk om kun få treningstilfeller!!
Heldigvis fikk jeg flere økter med dette ila helgen, for det var sannelig ikke lett!
Og midt oppi alt dette må man ikke glemme å "pushe på". Jeg skal ikke bli stående på stedet hvil, men raskt se hva- og om jeg kan forandre på noe. Mindre hjelp? Mer avstand?
Siv har skrevet en god blogg om dette: Den kan leses her.

TAKK OG pris for at jeg filmen flere av avstandsøktene ila helgen. Da har jeg noe å gå tilbake til dersom jeg skulle bli i tvil! Nedenunder følger en liten snutt som viser hvilken vei vi har å gå på bakoverdekken... Dette skal vi jobbe mye med framover. Vi begynte med en hund som hoppet og spratt mer enn den stod og lå stille, så jeg syntes vi kom et godt stykke allerede ila helgen!
Kanskje jeg skal legge ut en ny snutt ila noen uker og se om det er noen framgang å spore??



Når det kommer til "ruta" har jeg følt det som litt opp til tilfeldighetene hvorvidt han ender rett. På første forsøk- altså første gangen jeg sender til en ny rute- har jeg svært sjeldent klart å stoppe han i tide. Han har hatt stooor fart ut, det har vært vanskelig for meg å beregne hvor signalet skal gis og han har som oftest endt med bakbena på utsiden av ringbåndet.
Kanskje ikke så rart tenker jeg nå etter kurset. Han har sikkert fått 10 000 belønninger for å løpe rett igjennom ruta, men kun snaue 100 for å finne "rette punkt"!
Nå må forventningen fordeles litt jevnere utover!
Jeg skal i tillegg jobbe mer med å sende fra kjegle. Generalisere bedre ved å flytte ruta, ha mennesker/forstyrrelser både på veien ut- og bak ruta!

På "neseprøven" gjelder litt det samme som ved avstandsdirigeringen. Ember er og blir en aktiv fyr og ved litt for høyt aktivitetsnivå kan han plukke feil. Er han derimot tilstrekkelig sanset velger han alltid rett. Jeg ville ha tilbakemeldinger på hvordan jobbe fram et rolig søk, til tross for at han akkurat har gjort andre heftige momenter. feks rett fra en apport til en neseprøve- noe som ikke akkurat legger opp til en sanset og rolig hund.
Etter å ha sett oss i aksjon fikk vi en god og tydelig tilbakemelding: Vi er ikke der enda! Vi bør ikke rote til en fin neseprøve med å gjøre det for vanskelig! En stund framover skal vi alltig påse at han er rolig når han går inn i søket, og alltid belønne denne øvelsen ROLIG. Nettopp for å befeste denne rolige sinnsstemningen ytterligere! Han trenger mer erfaring før vi innfører en slik vanskelighetsgrad som det å gå fra "høy og eksplosiv" til "rolig og sanset" på sekundet!
Siv mente derimot at det var på høy tid å putte denne inn i kjeder, nettopp for å ikke stå på stedet hvil for lenge. Går det bra må man videre! Tørre å ta et hestesteg!

Vi fikk en hel haug andre gode innspill. Blandt annet på sideforflyttningene og "sitt under marsj", men det skal jeg spare til et annet innlegg. Så har dere noe å glede dere til! ;)

Takk alle sammen som bidro til at dette ble et KNALL KURS!!

Fokus og konsentrasjon

Denne helgen har vi tilbragt i Arendal, på siste Amokk samling.
Helgen startet med innendørs teori:

Muskler og kroppsbeherskelse

4 hovedelementer i hundetreningen: Samarbeide, Innlæring, Kjeder og Konkurransetrening.

Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.

Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!

Her er Kjeden:


Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.

Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!

I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/

Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".

NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!

Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.

Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!

Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!

Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!

Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.

Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!

Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!

Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!

Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!

Amokk

Vi har vært på Amokk kurs i helgen, andre samling i elitesatsningen.
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!

Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??

Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!

Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)

Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:



Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!

Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!

Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)

AMOKK

Jeg har gått Amokk i helgen! Gått Amokk på trening av hund, med Siv og Elin samt en helg gjeng heltente deltakere på elitesatsningen!! Siv og Elin sitt motto er at "det skal være gøy å trene hund" og det var det virkelig denne helgen!! Jeg har fått en motivasjonsinnsprøytning av de sjeldne!
Helgen startet med en forelesning om motivasjon, noe jeg trengte sårt. Ikke fordi jeg har vært umotivert, men fordi jeg har en tendens til å ta megselv så altfor alvorlig. Dette har helt klart påvirket meg, påvirket min egen instilling og opplevelse. Mitt nye mantra skal være:

Jeg vil, Jeg kan, Jeg tør....... LEKE MEG, BLI GOD OG DRØMME!!!

Videre fortsatte vi med teori om "Veien til en stabil konkurransehund". Vi pratet mye om hundens spennings/arousal nivå og hvilken funksjon hundens hjertefrekvens har å si for for den generelle innstillingen til treningen, utøvelsen av momentene eller samarbeidet. Har hunden et lavt spenningsnivå, er lite "aroused" over eller under trening, samt innehar en lav puls har den lettere for å få med seg og bry seg om andre impulser. Dette kan være hva som skjer utenvfor ringen, andre hunder eller spennende lukter. Har den derimot et for høyt arousal nivå kan den få vanskeligheter med konsentrasjon, presisjon eller det å få med seg signalene som blir gitt. Det gjelder å hele tiden sørge for en god balanse i treningen, dette være seg

fart vs. presisjon
aktivitet vs. passivitet
samarbeid vs. selvstendighet
driv vs. selvkontroll
detaljer vs. helhet
matbelønninger vs. lekebelønninger

Det ble gitt konkrete forslag og tips til hvordan påse at alle økter starter med riktig puls og arousel nivå, blandt annet gjennom lek, jaktinkallinger og tydelige starter og slutter.

Jeg hadde her flere spørsmål om lekeutvikling da jeg føler jeg ikke har klart å få fram potensialet i leken til Ember. Han leker villig, liker både jaktlek og kamplek, men han mangler ofte "galskapen" i blikket. Leken mangler det lille ekstra, som gjør at han nærmest vil gå i døden for den. Vi ble enige om å se på dette under den praktiske delen av kurset, satte oss deretter i bilene og kjørte ned til Hove Leirsenter på idylliske Tromøya.

Jeg ble ikke akkurat mindre motivert når vi satte igang og jeg raskt fikk klar beskjed om at jeg ikke har klart å etablere en god balanse mellom selvkontroll og galskap/frekkhet/driv og det nettopp er derfor jeg mangler det ekstra i leken med Ember. Jeg har vært så fokusert på regler i leken at jeg rett og slett har drept mye av galskapen. Jeg kjenner jo dette igjen fra menneskeverden. Når de voksne blir for dominerende i leken, men regler og bestemmelser, og leken ikke lenger foregår på barnas premisser bryter leken sammen. Lek skal være humor og pur glede, ikke voksenstyrt trening!!
Gud det er så artig når man får en slik opplevelse av å se en utfordring og ikke minst løsningen på en ny og klinkende klar måte! Alt virket plutselig så selvsagt!Når jeg fortsatte å jobbe lekeutvikling, med dette for øyet, fikk jeg nesten vondt av å se hvor kontrollert leken var. Ember kan ikke slenge seg i ekstase over en leke, men står og venter på et "Ta den" eller "værsegod". Istedenfor å få et uttrykk av glede i ansiktet når leken kommer fram får han et uttrykk av konsentrasjon. Ja for i hans øyne er han sikker på at det nå dreier seg om omvendt lokking.
Her har jeg en jobb å gjøre og arbeidet er allerede startet. Målet er at Ember skal bli så frekk at han kan stjele leker ut av hendene på meg, rive og slite i kobbel/halsbånd for å komme seg fortest mulig bort til lekebelønninger og utstråle ren galskap når leken kommer fram!

Helgen fortsatte med motivasjonsinnsprøytning etter motivasjonsinnsprøytning, var lagt opp slik at vi gikk systematisk til verks med eliteøvelsene og jobbet ut ifra hver og enkelt sitt nivå ift disse.
For en genial ide!! For det første var det utrolig givende og motiverende å jobbe med nye øvelser, for det andre er jo disse øvelsene bygget opp slik at du får de andre momentene- i de lavere klassene- med på kjøpet!! Kan hunden din gå mannekengen kan den jo også både stå, dekke og sitte under marsj!! Kan den apportere metall over hinder kan den både apportere, apportere metall og hoppe hinder!
Nei dette var utrolig artig praktisk trening! DET VAR GØY Å TRENE HUND! ;D
Vi jobbet med lekeutvikling, fellesøvelsene, fri ved fot, mannekeng, innkalling m. stå og dekk, ruta, hoppehinderet neseprøven og avstanden.
Ved siden av dette gikk vi alle flere kjeder og jeg fikk konkurransetrent da debuten i LP1 nærmer seg med stormskritt.

Vi fikk alle en påminnelse om å gå kjeder, belønne i kjedene når hunden MINST venter det (men fremdeles jobber på) og variere rekkefølgen på øvelsene. For å skape stor forventning gjennom hele kjeden eller programmet er det viktig å ikke låse seg fast, dette være seg i antall øvelser eller rekkefølgen på disse. Dette var en helt nødvendig påminnelse for egen del da jeg den senere tid har kjørt mange lengre kjeder, ofte med samme rekkefølge, og på denne måten skapt svært liten forventning til de par første øvelsene i kjeden, til transportene samt til flere av momentene!

Vi har fått godt med hjemmelekser og med den motivasjonen jeg nå innehar skal det bli en FRYD å gå igang med disse! Ember og jeg skal:
Kunne gå en hel mannekeng. (Den med beste mannekeng "oppvisning" neste samling får premie!)
Kunne runde stol på 15 meter OG kunne momentet "stå" på veien tilbake.
Kunne frysmarkere på riktig neseprøvepinne
OG IKKE MINST skal Ember være så "lekefrekk" at han henger i halsbåndet under "værsegod-lek"!!

Nei dette var virkelig en helg av de sjeldne! Et utrolig godt kurs med dyktige instruktører, et supert kurskonsept, meget hyggelig reisefølge (Mette/ Pippi og Kjersti/ Gøye) samt andre engasjerte og dyktige deltakere gjorde helgen komplett. Jeg fikk hilst på gamle kjente (les Simen og Oliver), møtt "internettvenner" (les Kari Anne og Emil) samt stiftet nye hyggelige bekjentskaper. Dette kurset var MER enn verdt pengene og jeg vil gå sålangt som til å si at alle hundefrelste, med ambisjoner, som vil være litt gode med seg selv bør unne seg et elitesatsningskurs hos Amokk!!

Da jeg ikke har kamera selv fikk jeg ikke tatt bilder, men jeg håper å få tilsendt noen bilder Simen tok av Ember og meg. Legges ut så snart jeg har fått klørne i disse!!

Eva Bodfäldt kurs

Kurset med Eva denne helgen ga, akkurat slik jeg hadde håpet på, mye påfyll og nye tanker å ta stilling til. Det å gå kurser for en slik dyktig og erfaren instruktør, som ikke tenker helt som en selv samt ikke er redd for å utfordrer deg, er givende men også svært slitsomt.

Jeg var helt kjørt i hodet søndag ettermiddag av å fundere, ta stilling til tilbakemeldinger og "re-organisere" egne standpunkter og treningssystemer.

Før jeg går videre MÅ jeg få lov til å skryte uhemmet av Ember. Jeg var svært spendt på hvordan det ville gå i helgen, i forhold til de andre hundene, nå som vi endelig har fått skikk på passeringer og hundemøter i hverdagen. Ville det systemet/de rammene vi har etablert 0og den jobben vi har lagt ned på en arena ha påvirkning på en annen arena, denne kurs- settingen?

Ville han bli stresset/høy og ha problemer med å konsentrere seg?
Svaret er et rungende: HAN VAR EKSEMPLARISK!!
Det var MASSER av fremmede hunder, vi knøvlet oss alle opp i et lite hjørne av ridehuset der hundene sto og lå tett. Han måtte passere andre hunder jevnt og trutt, bare cm ifra, samt fikk masser av forstyrrende hunder under treningen... og dette var virkelig nema problema :)

Bare DET hadde vært verdt hele kurset!!

Ember under forstyrrelsestrening.

Det ble etterhvert ganske så store forstyrrelser, men

det viste seg VIRKELIG ikke å være noe som helst problem.

Slik jeg var inne på tidligere fikk vi derimot masser av andre tilbakespill og tanker, så kurset var så absolutt en inner 10'er også når det gjaldt å få nye tanker og ideer.

En av Eva sine kjepphester er å ikke kjøre mer enn 1-2 vellykkede repetisjoner før man gjør om på et eller annet. Jeg kjenner jo i og for seg igjenn dette, men har tydeligvis ikke klart å inkorperere dette godt nok i treningen!
Både for å unngå statisk trening, men også for å øke graden av diskriminering og generalisering skal jeg uten tvil bli dyktigere på dette. Benytte fantasien mer ift hva det er jeg kan forandre. Dette kan være kriteriet, type belønning, belønningsplassering, forstyrrelser av alle mulige slag eller noe så enkelt som å forandre posisjon eller sted.
Det ble ganske klart at jeg har etablert veldig rigide belønningsritualer, noe som i enkelte tilfeller og øvelser er vel og bra men som i andre hindrer diskrimineringen. Med belønningsplassering bak har Ember feks store vanskeligheter med å tenke noe annet enn stå.. så har har jeg et stykke arbeid å legge ned.

En annen ting Eva er opptatt av er å ikke kjøre for mange repetisjoner av en og samme ting etter hverandre. At man skal stoppe i tide. Tanken hennes er at mange like repetisjoner etter hverandre ofte er svært lite matnyttige, hvorfor gjøre om noe som allerede er bra, og i værste fall kan skape usikkerhet hos hunden.
Da jeg helt klart foretrekker å shape og fange atferder og deretter legge på signal er jeg avhengig av en viss form for flyt for å få dette til. Jeg har derimot helt klart et stort forbedringspotensiale når det kommer til å vurdere hver enkel treningsøkt. Jeg må ikke være så opptatt av x antall repetisjoner, snarere hvorvidt hunden med letthet påbegynner den atferden jeg ønsker etter endt belønning. Hvor mange repetisjoner er strengt tatt nødvendig for å få til det jeg ønsker?!
Enkelte ganger mener jeg det er helt nødvendig med flere repetisjoner for å få fram en automatisering av bevegelser, som feks pososjonsskifter i avstanden, eller en viss intensitet i momentet, som opptaket av en apportbukk, men også her kan det være lurt å ha et bevisst forhold til hvor mange jeg kjører. Jeg blir lett altfor statisk- og faller inn i et mønster om jeg kjører for mange. Jeg ser det derfor som utelukkende positivt å ta en tenkepause for å gjøre om på NOE (som nevnt ovenfor) før vi fortsetter!!
Når det kommer til konsentrasjonsoppgaver, nye utfordringer og signalkontroll-øvelser ser jeg derimot helt klart at det kan ødelegge mer enn det gagner å kjøre for mange repetisjoner etter hverandre. Her har jeg bomma flere ganger og gjorde det også på kurset. Med nye utfordringer mener jeg ikke bare utfordringer for hunden, også JEG skal klare å holde tunga rett i munnen, noe jeg ikke var flink nok til i helgen. Hadde jeg tatt en pause, latt det ligge, hadde det kanskje sunket bedre inn hos både hund og eier!

To flotte golden frøkner på kurset.

De to øverste bildene er av kari Anne og Emma.

De to nederste er av Line og Humla

Ved siden av mange andre nyttige tips, som det å jobbe sideveis forflyttninger i Fvf før man innfører framlengs marsj (for posisjonen sin del) og fortsette arbeidet med å utvikle de sosiale belønningene var det jeg trengte mest tid på å fordøye FØLELSER.

Det å skape visse følelser knyttet til visse moment i treningen er forsåvidt ikke nytt, dette er noe jeg har jobbet med lenge. Skape eksplosive assosiasjoner til "ta i" øvelser og rolige assosiasjoner til de jeg ønsker at han virkelig skal konsentrere på.

Det jeg derimot ikke har vært bevisst er mine egne følelser i treningen, mine egne følelser i momentene/øvelsene.
Når dette kom opp tenkte jeg først "Gud bedre, hva er dette??", men når jeg nå har fått tenkt meg litt om er det helt klart at dette kan påvirke treningen.

Den mest destruktive følelsen vi kan ha når vi trener er irritasjon og frustrasjon, og det er helt klart hundene snapper opp dette!! DET har jeg personlig opplevd mer enn en gang!

Og hva med leken, er det ikke ofte slik at man ikke får samme effekt av denne dersom man ikke har en positiv og leken innstilling selv?

En liten digresjon, men likevel føler jeg den er relevant: Det er vel ikke for ingen ting at Marit Bjørgen ser for seg en tiger i sitt indre når hun konkurrerer, eller at Therese Johaug ser for seg en diamant og snøleopard. Hvem er jeg til å påstå at følelsene vi har ikke påvirker relasjonen til hunden og måten vi gjennomfører momentene på! Nei dette skal jeg virkelig gi et realt forsøk!

Jeg skal øve meg gjennom å skape mer dynamikk i leken, gjennom å spille på flere følelser her. Da jeg har en hund med mye lekelyst har jeg hvilt på laubærene her. Nå blir det skikkelig skuespill framover :)

Jeg skal dessuten jobbe med å bli mer obs på de følelsene jeg selv har til momenter. Om jeg ikke føler jeg har noen skal de jammen meg manes fram!!

En annen svært spennende side ved følelser er hvordan vi kan hjelpe hunden med å skifte til den følelsen vi ønsker. Joda, vi kan fortsette med å betinge en viss forventning og et visst aktivitetsnivå til øvelsene. Men som nok et redskap kan vi benytte oss av rutiner for berøring! Eva pratet mye om Oxytocin, også kalt kjærlighets hormonet.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Det får deg til å føles avslappet og harmonisk. "- Av oxytocin får du ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere" sier Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og var den som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har.

Eva er opptatt av hvordan vi kan benytte oss av denne berøringen, og gjennom dette oxytocinet , i treningen og hundeholdet generelt. I hverdagen kan vi skape en sterkere tilknytning hund og eier imellom og i treningen vi kan også benytte oss strategisk av dette for å skape riktig følelse framfor visse øvelser som krever ro og konsentrasjon. Rett og slett lære hunden at en viss form for berøring er deilig og nedroende. Lære hunden at denne berøringen er som å hviske hunden i øret at "gud som jeg beundrer deg vowsen. Du er det mest fantastiske på denne jord".

Jeg og Ember har jo ofte denne sinnsstemningen når vi ligger på sofaen sammen om kvelden. Når han ligger på brystet mitt og strykes forsiktig nedover siden.

Jeg skal gjøre et realt forsøk på å jobbe dette inn litt mer systematisk, for det hadde jo vært genialt å kunne benytte seg av dette under trening og start! Kunne benytte seg av et virkemiddel som roer og betrygger oss begge!

Nei det ble mye å førdøye denne helgen. Spesielt er det dette med FØLELSER jeg ønsker å dykke ekstra godt ned i. Kanskje fordi jeg i utgangspunktet ikke har vært så bevisst disse og ikke viet det en tanke at mine følelser kan spille en rolle for treningen.

Avslutter dette innlegget med bilde av Timmy til Ida og

Kjersti og Gøye!
ALLE BILDENE I DETTE INNLEGGET ER TATT AV KARI ANNE LIER HANSEN!!

TAKK FOR SUPERT KURS ALLE SAMMEN!

Kurs i Drammen

Vi var på kurs i Drammen, for Thomas Stokke, helgen som var.
Da jeg står på veien ut døren for å holde kurs får jeg ikke skrevet så mye, annet enn at
kurset som vanlig var knallbra, Ember var/er en liten prins og jeg nå må se meg ut noen stevner på vårparten, slik at jeg har en fast dato- eller deadline om du vil- å forholde meg til.

Skrekkblandet fryd.. Vi begynner å nærme oss! :D

Signalkontroll på fri/på plass
Ember skal holde posisjon til RIKTIG signal gis

Frivillig Hoppstå- Etterhvert også i utgangsposisjon
(Det syntes bare ikke på bildene ;)

En UTROLIG trivelig gjeng. Alle "gamle" kjente

Gøye håper på en liten vaffelbit

En bit til Kjersti- og en bit til Gøye ;)

Vakkreste Sirkushunden Jippi, Som jublet over svenske kjøttboller ;D
Ja belønningskvaliteten skal man ikke kjimse over

Hedda og Anja suser avgårde mot start i Kl 3
Her er det neseprøven som står for tur



Helgens blinkskudd
Mette og Pipp's koser seg med triks etter en laaang helg på kurs

Kurs i Fjugesta

Ember og jeg har vært på kurs i helgen.
Vi pakket snippsekken og reiste til Fjugesta fredag kveld, for å gå kurs hos Klickerklok lørdag og søndag. Thomas og Fanny er "gamle kjenninger", to dyktige instruktører som alltid har mange gode tanker og nyttige innspill!
Jeg setter pris på at vi kan ha en åpen dialog, at de er dønn ærlige og ikke minst at de er dyktige på å se den enkelte hund/fører sine sterke og svake sider.
Jeg dro for å få et nytt syn, nye innspill, på min og Ember sin trening.. noe jeg så absolutt fikk!

Først og fremst må jeg IGJEN få skryte hemmningsløst av min lille gule, han er virkelig et lite gullkorn! For et funn!
Han er en fryd å ha med seg, er tross sitt hormonelle lille hode helt fokusert på oppgavene han blir gitt og har en arbeidskapasitet jeg ikke har opplevd makan til. Han er min egen lille duracellkanin :D

Fanny nevnte flere ganger ika kurset at han likner mye på hennes gamle BC Missy, noe jeg både tar som et kompliment men også et signal om at jeg må holde tunga rett i munnen når vi trener. Ember er en hund som vil så FRYKTELIG MYE, han gir 200%, noe som ofte gjør seg utslag i at han "overarbeider" momenter. Et godt eksempel er Fri ved foten og venstre vendingene.
Han overdriver travet, slik at det ser ut som en mindre god blanding av passage, halting og sprett samt overdriver bakpartskontrollen.
Min lille skrue, et skikkelig arbeidsjern som ikke ser seg fornøyd dersom han ikke "tråkker til". ;)

Det var hyggelig å høre at han er godt grunntrent, og det kom ikke som noe sjokk at vi MÅ ta skikkelig tak i stadgaen- det å holde posisjoner over lengre tid. Jeg fikk klar beskjed om å tørre å utfordre Ember og la han gjøre feil da han virket å respondere veldig godt på dette kurset gjennom. Jeg er kanskje rett og slett dum men ser ikke på passiviteten/stadgaen som noe stort problem. Vi kom langt bare på noen få økter ila kurset og tar jeg bare tak i dette har jeg tro på at dette vil løsne rimelig fort. Jeg var flink til å trene stadga en stund, til det begynte å bli bra, og så lot jeg meg rive med i Ember sin entusiasme over aktive atferder/momenter. Nå MÅ vi ta tak i det som virkelig er vår svakeste side for tiden og ikke kun leke oss med det vi er gode på ;)
Grunnet Ember sin entusiastiske innstilling fikk vi også beskjed om å jobbe mye med signalkontroll. dette er en hund som i sin iver på å GJØRE fort kan glemme å høre etter signalene som gis og bare "GUTSE".

Hovedfokus for kurset var for meg"fri ved foten". Jeg ønsket nye øyne og hjelp til å takle det uryddige travet. Jeg fikk mye god hjelp og enden på visa er at travet nå skal byttes ut med ganglaget skritt. Han bibeholder her fremdeles et godt engasjement og fokus, men i motsetning til i travet trår han godt ned på alle ben og momentet blir seende mye ryddigere ut.
Jeg syntes først dette var litt trist da en fri ved fot i skritt ikke blir like "flaschy", men ble fort korrigert av instruktørene og de andre deltakerene: det traven vi viste fram så nemlig langt ifra flaschy ut (ergo trav er ikke nødvendigvis det beste) og dessuten har Ember mer enn nok av heftige bevegelser han får vist fram under andre øvelser.
Vi skal altså trene FVF i skritt, fokusere på helt om/ høyrevendinger så han ikke får "overdrevet" venstrevendingene i like stor grad ogf ellers ikke glemme å utfordre også i dette momentet.

Ved siden av dette skal vi jobbe videre med å generalisere sitt, dekk og stå, både på avstand, i fri bevegelse, i baklengsmarsj og i utgangsstilling. Dette ønsker jeg å ta tak i snarest, både fordi det har stått på tapeten en god stund og fordi jeg ønsker å virkelig ta tak i momentene

• Stå under marsj
• innkalling med stå
• Signalkontroll på de alle tre i bevegense- type mannekeng

Vi fikk ellers forsøkt oss på litt hoppteknikk, noe de fleste kanskje ikke assosierer med konkurranselydighet men snarere agility.Ember har derimot vist seg å ofte lande MIDT oppi LP hinderet, selv om det er lavt, og jeg ønsket derfor tilbakemeldinger på dette. Fanny mener at også LP hunder har godt av å lære teknikk ift hoppet, noe jeg ble fort enig i da vi fikk se Ember sin teknikk under en økt med fokus på nettopp dette. Hoppteknikk viste seg i tillegg å være KJEMPEARTIG så dette skal vi så absolutt gjøre mer av! vi fikk gode tips på både øvelser og hunderkombinasjoner!

Ember og jeg har storkost oss ila helgen, både med trening, hyggelige samtaler, godt vertskap og nye bekjentskaper. Ember var ikke spes interessert i Fanny og thomas sine små valper men falt ganske pladask for Marlene sine huskydamer. Vi syntes tydeligvis begge to at det er hyggelig med nye bekjentskaper ;)

Takk alle sammen for en super og svært produktiv helg

Ember vel hjemme, men ikke HELT ENIG i at den artige langhelgen
er over allerede.

Ringlets valpetreff

Denne helgen har stått i labradorens tegn.
Fredag satte Ember og jeg nesa mot Sverige, for å delta på Kennel Ringlets valpetreff.
Flertallet av hunder og eiere fra de to siste kullene møttes for en innføring i retrieverjaktens verden, trening av hund, utveksling av kunnskap/tanker og sist men ikke minst for å bli kjent med hverandre. Wow hvilken helg det har vært!!

Kerstin "kennelmamma" startet helgens aktiviteter på lørdag med å innføre begrepet "kurs-dum" og understreket med dette hennes ønske om et treff der alle skulle delta med egne tanker og erfaringer. De aller fleste kjenner seg kanskje litt igjen i dette, vi har vel alle vært der en eller annen gang: har i utgangspunktet mange tanker rundt trening av hund, men idet man entrer kursplassen er disse som blåst bort. Man gjør som man blir fortalt, følger strømmen og alle egne tanker om hva som er bra (eller ikke) for seg selv og sin hund er som blåst bort. PLUTSELIG fungerer ingen av filtrene og man tar seg selv i å gjøre ting man ellers hadde trengt tid til å tenke på.

Jeg syntes det er befriende å ha en oppdretter som setter konstruktive diskusjoner og menings utveksling høyt, som hele tiden er ute etter nye og spennende tanker å gripe fatt i og som faktisk klarer å skape en så positiv stemning at slike diskusjoner beriker hele treffet!!

Vi hadde flere fine diskusjoner og selv sitter jeg igjen med mange nye tanker. I alle hovedtrekk går disse ut på at Jaktentusiaster helt klart har noe å lære av Lp fantastene, men også at vi har mye å lære av de som driver med jakt.

Selv om jeg har gått i den gode tro at jeg har jobbet med stadga og passivitet hos Ember ser jeg etter helgens treff at dette er laaaangt fra tilfellet!
Joda, i LP momentene har jeg tilsynelatende fått fram det å holde posisjon og ha et rolig ytre, men innenfor det rent observerbare tror jeg Ember er langt ifra rolig og behersket. Det skal nemlig ingen ting til før han vippes av pinnen. Det å finne roen i situasjoner der det skjer noe rundt han eller potensielt kan skje noe spennende er utrolig vanskelig.
Han er en aktiv krabat og kombinasjonen medfødte egenskaper og min trening har fremelsket den aktive siden, latt den få blomstre mens den rolige og avbalanserte har gått for lut og kaldt vann. Joda, jeg er den FØRSTE til å innrømme at jeg elsker det heftige og eksplosive. Det kommer ikke som noe sjokk at jeg ikke har fått balansert godt nok med ro og passivitet.

Ember ligger tilsynelatende stille og rolig, tror derimot ikke

det ytre gjenspeiler det indre her nei ;)

Vi har nok litt av et prosjekt framfor oss, først og fremst må Ember lære seg å slappe godt av i situasjoner i hverdagslivet.. utenfor hjemmets 4 vegger. Han slapper godt av hjemme, men denne totale avslappningen må også flyttes ut!!

Kerstin er i den tro at det er en viktig grunnkunnskap, ET MÅSTE, å finne roen når ingen ting skjer, eller lære han at aktivitetene i det fjerne ikke nødvendigvis angår han. Dette må være i boks før vi introduserer vanskeligere situasjoner med aktiv- passivitet der han bl.a. skal se andre jobbe, holde konsentrasjonen men ikke jobbe aktivt selv. Jeg kjøper den fult ut!!
Å forvente at Ember skal finne ro i situasjoner der mye skjer, når han ikke engang finner god ro uten større forstyrrelser er helt bak mål!
Jeg er motivert for å ta tak i dette, ikke bare pga jakttreningen, men også fordi det gjør hverdagen med Ember enklere OG fordi jeg tror en slik enve til ro også vil gagne lydigheten.
Jeg kommer altså til å benytte meg av mange gode tanker rundt passivitet, hvordan å systematisk jobbe med denne, men kommer også til å dra med meg mange tanker rundt fokusøvelser. Jeg vil at Ember skal bli like god på å fokusere ut- og "inn" på meg!

Når det gjelder hva jaktfolket kan lære av Lp'erne er dette momenttrening, det å legge opp til godt generaliserte øvelser og gjennom dette også diskriminans.
Et eksempel vi diskuterte var hvordan på best mulig måte trene linjetak. Ofte trenes dette langs stier med naturlige retningsangivere eller ved at hunden ser en dummy bli lagt ut, og deretter sendes til denne. Men lærer den her virkelig at tegnet for linjetak betyr "løp rett ut" og ikke "løp langs sien" eller "løp ut og hent dummyen"? Morro med diskusjoner.
Jeg skal jammen meg lære inn linjetak etter en egen tanke, som har modnet i hodet over helgen. Skal bli morro om jeg kan vise stolt fram under neste treff..... eller: konkludere i at det IKKE var noen god ide ;)

Jeg gleder meg over å gjennkjenne mange av Kerstins kjepphester

• Finne strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden. Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne?
• Hvordan er VI som førere? Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv? Hva er våre styrker og svakheter? Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det?
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne: hva er dens styrker og svakheter. Hvilke egenskaper trenger du styrke?

Av praktisk trening var vi innom fokusøvelser, nærsøk, små markeringer, apportering og ikke minst VILDT!! :) Ember hev seg over kråka, men ville helst ikke komme inn med den ;)

Det var flott å se hvor jevne kullingene til Ember er, utrolig flotte hunder med alle de egenskaper man ønsker seg hos en god jakt/LP hund! Det MÅ ha vært en sann fryd for oppdretter å se igjen disse hundene... jeg syntes hvertfall det var utrolig artig! Sist men ikke minst var det også veldig hyggelig å gjøre mange nye bekjentskaper, håper det ikke blir så lenge til man sees igjen!

Det ble tatt noen bilder, men da jeg ikke har eget kamera får jeg fint vente til jeg blir tilsendt noen av disse.. *smøre seg med tolmodighet*

Eva Bodfäldt

Jeg har vært så heldig å få gå kurs med Eva Bodfäldt denne helgen.
For å hoppe uti det med en gang: ila dette kurset har jeg kommet til den erkjennelsen at jeg ikke lenger vil sette meg selv i bås med hensyn til hva jeg kaller meg selv som hundetrener.
Fokus på hundens eget initiativ og frivillige atferder vil fremdeles bestå som helt grunnleggende i min treningsfilosofi, men jeg ønsker ikke å sette så klarer rammer for megselv, slik jeg har gjort tidligere. Disse faste rammene for "Does and dont's" tror jeg til syvende og sist kun setter en effektiv stopper for utvikle seg videre. Faren for å gå glipp av en hel del meget spennende "tenk" rundt trening av hund blir stor. Jeg mener for all del ikke at jeg skal gape over alt, grunnfilosofien om positiv trening og hundens eget initiativ står fremdeles grunnsolid, men jeg ønsker herved å ta inn nye impulser og prøve ut nye tankerekker.. til tross for at disse i første øyensyn ikke virker "klikkerske" ;)
Jeg ønsker å lage min EGEN tanke, mitt eget tenkesett. Gjøre treningen MIN i motsetning til kun en oppskrift lånt av andre.

Foto tatt av Ellen Christensen: Gjør MIN egen tanke ;)

Ja, dette var nok det aller viktigste som skjedde denne helgen. Og denne erkjennelsen er jeg ikke så rent lite stolt av heller, selv om det sikkert høres litt flåsete ut. Tror det først er når man begynner å bli trygg på egne ferdigheter og egne tanker at man endelig tør å slippe oppskriftene man har "lånt av andre" og gjøre/modifisere disse til ens egne! :)

Tre aspekter ved Eva's filosofi jeg har lyst til å dra med meg videre var hennes tanker rundt variere belønninger, det å ikke falle inn i steriotype mønstre, sosiale belønninger/bus og passivitet.
For de av dere som har tolket det jeg har skrevet ovenfor som om Evas tanker ikke passer innenfor "klickertenket" vil desverre bli litt skuffet nå. Alle de tankene jeg har lyst til å dra med meg videre vil passe meget godt inn hos flere av de som trener etter disse prinsippene,men ikke hos alle.

Eva fokuserer MYE på å dra inn forstyrrelser i treningen fra starten, alledere før atferden er på flyt. Har hunden gjentatt atferden to ganger i repetisjon skal NOE forandre seg, dette være seg type belønning eller miljømessige faktorer. Evas tanke er at valpen/hunden skal allerede fra starten bli vandt til at atferden gjelder uansett, at den ikke skal bli fastlåst i visse betingelser for å kunne utføre den. Når de ytre faktorene hele veien forandrer seg, men atferden og etterhvert signalet forblir det samme sikrer dette både diskriminering og generalisering.

Det første hun innfører som en forstyrrelser (og leker seg litt med) er type belønninger. Dette er positive forstyrrelser som unngår å legge for stort press på hunden. Man kan variere hvor man holder den/legger den, men også hvorvidt det presenteres mat- sosial- eller lekebelønning. Avstandsbelønninger på forskjellige måter var hun en stor tilhenger av, både som forstyrrelser og som hjelpemiddel for å snu fokus på "utoverrettede" hunder inn på eier.
På spørsmål om hva hun da syntes om 80% regelen svarte hun at det kom ann på hvordan man definerer denne.: Hun bygger heller ikke atferden videre dersom den ikke er kommet opp på rundt 80%, men forstyrrelser/endringer i miljøet legger hun på med en gang hunden repeterer 2 vellykkede repetisjon etter hverandre.

Jeg er den første til å innrømme at mine måter å belønne på lenge har vært preget av faste, nærmest rigite mønstre. Veldig ofte har treningen vært fokusert på antall repetisjoner og prosentvis mestring, med svært liten variasjon i både belønning og rammer rundt treningen. Hvertfall tidlig i innlæringsfasen, når den har kommet et lite stykke lenger har jeg vært flinkere. Kanskje kan dette være årsaken til at diskrimineringen av signalene av og til har tatt lenger tid enn ventet??

Sosiale belønninger er også en av kjepphestene til Eva. Hun benytter både "bus", et belønningsord hun har innført i sitt treningssystem på lik linje med "fri" og "værsegod", men også kos og klapp uten signal.
"Bus" betyr lek og morro rundt meg, omtrendt som "fri" , men med den forskjell at "bus" kan være både lek med gjenstand, dynamisk lek med fører uten andre hjelpemidler og lek/hopp/sprett etter godbit.
Jeg har lenge gått i den tro at rene sosiale belønninger ofte fører til skuffelser hos hundene, at det medfører å "snyte de" for noe bedre de forventer. Dette så jeg på kurset at var LANGT ifra tilfellet. Noen av de høytempererte hundene fikk "jording" av førers kos og klapp og de sosiale labbene på kurset ble jo YR av ren glede når mor satt igang med bus- pluddret, lå på alle fire eller hoppet rundt.
Det som slo meg var at vi helt har glemt dette aspektet ved treningen. Førers egne dynamikk, den høylytte jubelbrusen og de rolige kjærlighetsærklæringene, som vi tidligere brukte aktivt når vi jobbet mer "tradisjonelt"..... De har nå blitt ansett som gammeldags!! Jeg kommer til å benytte meg MYE mer av dette, mest med Ember men også noe med Maximus. Det ER uten tvil lettere å innføre sosiale belønninger på hunder der det sosiale med fører allerede har en viss verdi, men kos og taktil berøring fungerte SVÆRT godt på å roe Max'en noe ned i forflyttningene i fri ved foten!

Bilder av Max'en og meg, tatt av Ellen Christense

Det siste aspektet jeg bet meg spesielt merke i var passivitet som en helt naturlig del av treningen/hundeholdet. Vi kjenner jo alle selvfølgelig dette igjen, men Eva drar dette hakket lenger enn jeg er vandt med fra tidligere. Det står mye om dette i den nye utgaven av boken hennes "kontaktkontraktet", så jeg skal ikke skrive mye.. dette innlegget er blitt langt nok som det er ;)

Det jeg derimot vil si er at det tiltaler meg ENORMT å ikke sette hunden inn i bilen mellom hver økt, men at den skal kunne ligge sammen med meg mens vi pauser- eller på plassen mens andre trener videre. Det at det i tillegg er mange positive treningseffekter (blandt annet MEGET god stadga ;) ved dette taler bare som et ekstra pluss.
Ember og jeg begynte treningen med passivitetsøvelsen "ryggsekken" allerede denne helgen, og med Eva sin tanke om å RASKT innføre forstyrrelser gikk det utrolig fort. Jeg ble flere ganger overrasket over hvor fort hun gikk fram, men jammen fungerte det ikke utrolig godt. Lærdommen jeg tok av dette er at jeg ofte går ALTFOR sakte fram ;)

Diverse bilder, IKKE fra passivitetstreningen. Tatt av Ellen Christensen

TUSEN TAKK til Eva for en fantastisk helg, og TUSEN TAKK til alle deltakere som bidro til å gjøre denne helgen til en utrolig hyggelig affære ;)

EVA BODFÄLDT

EDIT 15.07: KURSET ER NÅ FULT

EVA BODFÄLDT

FORFATTER AV "KONTAKT KONTRAKTET"

KOMMER TIL OSLO FOR Å HOLDE LYDIGHETSKURS 4-5 SEPTEMBER.

DET ER FREMDELES NOEN LEDIGE PLASSER!!

PRIS: 2500,-

TA KONTAKT SNAREST DERSOM DU ØNSKER PLASS.

AV ERFARING BLIR SLIKE KURS FORT FULLE!!

Ta kontakt med meg på: nibiei@hotmail.com

eLLer på tlf: 93496890

Ikke på latsiden!

Først må jeg få klappe Ellen og megselv på skulderen .... igjen ;)
Makan for noen effektive damer vi er.
Ikke engang snø, regn og sterk båst... og ISKALDE fingre.. setter en stopper for treningen! ;)
Vi møttes igår til en kald og guffen, men effektiv trening. Maximus virket tilbake i slaget etter en ukes treningsfri. Fortsetter han å "holde denne formen" tror jeg kanskje ikke det spøker for kl2 nå i Mai alikevel :)

Men aller først: NAFO seminar 2010 here I come :) Drar imorgen tidlig og er tilbake søndag!

Det står selvsagt flere spennende forelesninger og seminarer på tapeten, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg STORT.

Se bare på disse forelseningene:

Bruk av ekstinksjon i behandling, med et grundig eksempel (Børge Holden)
Relasjoner til klienten, et stebarn i atferdsanalysen? (Børge Holden)
Etablering av betingede forsterkere. En sammenlikningsstudie av to ulike prosedyrer for etablering av betingede forsterkere, en klassisk betingingsprosedyre og en SD-prosedyre. (Janne Mari Akselsen Sørensen)

Symposium: Det enkle er ofte det beste: Keep it simple. (Lyder kjent dere? ;)
Symposium: Kvalitetssikring av atferdsanalytiske tiltak.

Skinner’s Thery of Contingency Selection. (Ernest Vargas fra Skinner Foundation)

Og mange mange mange fler... Yippiiiii, jeg bare ELSKER faglig påfyll!! :)

Maria Weekend

Nok en gang har vi vært så heldige å få en weekend i hundens tegn med Maria Hagström.

For egen del begynner det å bli noen kurs med denne damen, dette var nr 4 i rekken på halvannet år, men mye vil så absolutt ha MER!
Som alltid sitter jeg igjen med masser av ny motivasjon, tanker og funderinger samt nyerverved kunnskap å benytte i treningen. Det har med andre ord vært en svært inspirerende helg og jeg håper det blir fler av disse!!

Lørdagen benyttet vi til diskusjon rundt "helhets-tenkning", det å komme seg videre fra grunntreningen og moment-treningen.
Dette er vel de fleste klikkertreneres store last. Vi er finke til å planlegge ned på detaljnivå hva vi ønsker i de forskjellige momentene, vi lar oss begeistre av heftige bevegelser og kan jobbe i nærmest det uendelige med disse uten at vi kommer oss over til å se disse i en større helhet!
I konkurranse sammenheng kan momentene være hvor bra som helst, dette spiller derimot ingen rolle hvis man ikke har en god helhet, klarer å gå et helt programm med bieholdt engasjement og fokus fra hunden sin side! For å få dette til MÅ vi ha trent godt på nettopp dette, OG ikke se oss blind på småfeil som eventuelt dukker opp. Vi må klare å slippe gjennom noe dersom vi skal komme oss videre!

De fleste klikkertrenere har et enormt forbedringspotensiale her, meg inkludert.
De som kjenner meg godt VET at jeg er en belønnings-junkie, har en lei tendens til å ligge altfor lenge på momenttreningen med en skyhøy belønningsfrekvens, uten å komme meg videre i treningen. Det værste er jo at men VET dette, men tydeligvis trenger et tupp bak med jevne mellomrom.

Jeg viste fram noen del-momenter jeg har kviet meg med å sette sammen da jeg ikke har følt de har fungert OPTIMALT (bl.a. delmomentene til hoppehinderet), og fikk både latter og tenners gnissel som svar fra både med-deltakere og Maria. Det finnes ingen anledning til å ikke begynne kjedetreningen, momentene sitter tilstrekkelig godt og engasjementet er fint.
Nå gjelder det å ta seg selv i nakkeskinnet og virkelig få helhetstenkningen i ryggmargen!

Ellers tok jeg tak i lineføringen, det er lenge siden vi har trent strukturert på denne, hoppehinderet, apporten, innkomstene og ruta. Det begynner å bli bra og jeg begynner å øyne lys i andre siden av tunellen. Tilbakemelding nr 1 denne helgen var vel nettopp det å begynne å kjede, sette momentene sammen og tenke helhet!
Jeg syntes uten tvil dette ER vanskelig, men heldigvis har jeg en meget dyktig treningsmakker som ikke redd for å skrike ut og riste meg litt dersom dette trengs! ;)

Dette har vært en fantastisk helg. Jeg må igjen få takke Maria for at hun tok seg tid til å komme til Oslo, og så må jeg få takke alle kursdeltakere for at de gjorde dette mulig!
Det var dessuten meget hyggelig å stifte et par nye bekjentskaper!
Det var- som sist- et høyt nivå på deltakerene, noe som gjør det spesielt givende å diskutere og følge med på hverandre gjennom hele helgen, samt en hel haug av heftige hunder!!

Takker og bukker til Ellen og Frikk, Kristin og Maya, Charlotte og Sokrates, Anne Gry og Udda, Mikkel og Vida, Tove og Christine!!! Det skal bli SKIKKELIG artig å følge dere alle videre! :)
(Takk og pris for dette "hundefolk-fenomenet" med blogger og hjemmesider. Så får man både stilt sin egen nyskjerrighet og holdt seg oppdatert på andres trening, gjøren og laden ;)

Legger ved noen bilder tatt av Ellen ila helgen.
Anne Gry tok også noen skikkelig fine bilder jeg håper å få fingrene mine i om ikke lenge :)

Anne Gry og Udda

Ellen og Frikk

Charlotte og Sokrates

Meg og Maxi-Taxi

Maria og den skjønneste bamsen! :)

Kosestund med min øyensten :)

Jävlar vilket kurs!!

Helt siden i høst har jeg gledet meg til kurset som gikk av stabelen nå i helgen.

Jeg har tidligere gått to kurser for Maria Hagström i regi av Klickerklok, har fått virkelig sansen for denne damen og ble sjeleglad da hun takket ja til Oslo besøk.

For de som enda ikke har fått sjansen til å gå kurs for Maria vil anbefale dette på det sterkeste.

Hun er en dedikert, utrolig kunnskapsrik og dyktig hundetrener med en meget gjennomtenkt filosofi eller tanke bak det hun gjør/ønsker seg av treningen. I tillegg til dette er hun en god pedagog og ikke minst et meget imøtekommende, upretensiøst og tvers gjennom trivelig dame!! Hvert eneste kurs jeg har gått for Maria har gitt a-ha opplevelser i fleng, mengder med ny input og stor motivasjon for å ta tak i den videre treningen!

Nå, etter kurset, sitter jeg faktisk igjen med en herlig "halleluja" følelse.

Som om det ikke var nok med en fantastisk insirerende instruktør var gruppen deltakere er gjeng helt for seg selv, venner og mer eller mindre bekjente med stor interesse og kunnskap om hundetrening.

Jeg vil få takke alle som var med på kurset, for å gjøre det så utrolig hyggelig å stå i et ridehus i 10-15 minusgrader, flere timer og to dager i strekk. Jeg både kom og dro med et stort smil om munnen! :)

Da både Anneli, Anja, Mette og Charlotte allerede har skrevet gode referat fra helgen tenkte jeg å holde dette innlegget kort og godt.... hvis jeg klarer ;)

(Tipper det kanskje etterhvert også vil legges ut noe på Ellen, Kristin og Christine sine blogger?)

Da flere av deltakerene har gått kurs for Maria tidligere var kurset lagt opp med vekt på praktisk trening. Deltakerene hadde selv ansvaret for å velge ut øvelser/momenter eller aspekter ved treningen de trengte tilbakemeldinger på/hjelp med.

Selv valgte jeg ruta, innkalling med stå, innkomster og apporten.

Jeg syntes vi er godt i gang med ruta,har trøkk ut i strak linje og en hund som jobber godt i midten av ruta. For nærmere beskrivelse av momentene vi jobbet med i denne øvelsen les Fanny sin blogg om Squid's rute. Nytt for meg var momentet å ha hunden i bevegelse inne i ruten, men jeg ser helt klart fordelene ved dette.

Å ha hunden i bevegelse tar både fokus og belønningshistorie vekk fra det å STOPPE OPP , det gjør hunden mer bevisst på stedet/området mellom kjeglene samt former en mer aktiv hund som vil fortsette å lete etter dette området dersom signal om å stå uteblir under prøve/konkurranse.

Jeg har forsåvidt syntes at selve stå-momentet under inkallingen har vært greit, men ønsket at det skulle være en anelse mer TRØKK. Jeg syntes han løper i god fart inn mot meg og lurt på om jeg måtte "kjøpe" et litt senere ståmoment med en så stor hund.

Maria sitt svar var definitivt NEI, det måtte jeg aldeles ikke. Kan de svinge raskt i lek med andre hunder skal de også kunne gjøre samme bevegelse i LP programmet!

Med økt trening på- og etterhvert også mer trøkk i "værsegod øvelser" vil vi kunne nå målet om en heftig og momentan bråstopp, også på min store hund!

Da vi har trent mye på FART FART FART inn til fører, mente Maria han også måtte få modnes i å tenke at det GÅR ann å stoppe selv om man er på vei inn til mor i full fart! Jeg skal legge et godt grunnlag med "værsegod-øvelsene" og derigjennom også finslipe grunnferdigheten "snu raskt og med et satans trøkk 180 grader rundt" før jeg putter dette inn i noe som likner en innkalling!

Innkomsten har jeg hatt problemer med leeeenge, men ikke helt visst hvordan jeg skulle gripe den ann. Slik som veldig mange andre hunder som har lært innkomsten med klosse-metoden snur Maximus ALTFOR grunt. Noe som resulterer i at han nærmest bruker meg som brems. I Karlstad mistet vi mange poeng på nettopp dette, og innkomster blir det ikke akkurat færre av oppover i klassene.

Jeg har TRODD at jeg har jobbet med strategisk belønningsplassering, men ser nå at denne isåfall har vært en vits. Jeg har hevet ball bak meg i hunden sin retning, idet hunden nærmer seg, noe som egentlig bare har vært å unngå problemet eller i værste fall luring av hunden. Han har virkelig ikke lært en døyt av dette.

Maria viste oss hva strategisk belønningsplassering er i denne øvelsen, og ga råd om å gripe dette ann fra flere vinkler. Vi skal både benytte belønningsplassering, men også økter med target bak som han MÅ tråkke på før han kommer inn i utgangsstillingen. Jeg må være soleklar på kriteriene, også stå like klart på disse når target fjernes, og sløyfe alle utgangsstillinger i treningen (om vi ikke trener på dette vel og merke) intill disse sitter!

Apporten var den øvelsen jeg grudde meg mest til å ta opp, men dette viste seg heldigvis til å bli en skikkelig opptur. Maximus griper fint og plukker mer enn gjerne opp apporten, men syntes det blir litt trykkende dersom jeg holder den mellom hendene og ønsker "hold fast".

Løsningen på dette blir å fortsette slik vi har holdt på, jobbe videre med å øke apportbukk-interessen og gradvis bygge "trykk og galskap" ;) Det var uendelig godt å få bekreftet at vi var på riktig vei, på vår egen måte!

Ellers fikk jeg flere gode tips jeg skal ta fatt i med en eneste gang:

• Ikke glemme kjedene selv om det nå er MANGE nye momenter som skal inn. Jeg bør gjøre kjeder hvertfall annenhver trening for å holde utholdenheten god!
• Starte på eliteøvelsene. Det er et STORT sprang fra de to nederste klassene til de to øverste. For at ikke overgangen skal bli så stor og ta så fryktelig lang tid bør man starte på disse momentene jo før jo bedre! Vi skal allerede i kveld ta fatt på avstandskommanderingen og neseprøven.
• Oppsøk stevner og observer de høyere klassene. Jeg må VITE hva det forventes, kjenne utfordringene og ha målsetningene for treningen helt klare for å kunne trene mest mulig effektivt!
• Ta med meg Maximus på utfordrende plasser for å ha det artig. Han ER noe miljøberørt, lar seg trykke i bråkete omgivelser, noe jeg må ta fatt på.
  

Jeg fikk som sagt flere A-ha opplevelser på dette kurset, men tenkte jeg ikke skulle pøse ut med alle på en og samme tid. Jeg tror jeg holder noen litt inntil brystet enn sålenge, så har jeg noe å skrive om senere ;)

Legger ved litt bilder:

KONSE KONSE på ny mekanisk ferdighet:

Strategisk belønningsplassering i innkomst.

Fra høyre hånd bak ryggen idet hunden kommer inn.

Bildene over er tatt av Kristin Forså. Bildene under av Anja Hiller