Kurs helg og gjennomkjøring

Denne helgen har vi hatt første elitesatsning med Siv Svensen her i Drammen.
Dette var første av tilsammen 3 samlinger vi skal ha fram mot sommeren, som en oppkjøring mot stevnesesongen, og for en helg!! Meget kunnskapsrik og inspirerende instruktør, svært dyktige deltakere, gode hunder og en hyggelig tone i gruppa.. Dette kurset kunne ikke blitt bedre!

Personlig ville jeg benytte helgen til å få tilbakemeldinger på hvor Ember og jeg befinner oss i øyeblikket. Hva som er bra og hva vi må jobbe mer med.
Siden vi skal debutere neste helg stod kl3 programmet og øvelsene her (+ helheten) sentralt, men jeg ønsket også en pekepinn på hva jeg bør ta tak i etter førstkommende helg.

Jeg fikk masse gode tips, flere a-ha opplevelser og ikke minst gode tilbakemeldinger på hva som bør stå i fokus fram mot debuten. Det er godt å ha noen å diskutere med, hva man bør-event ikke bør gjøre fram mot start. Hvordan man bør legge opp treningen etc.

Jeg kjørte gjennom hele kl3 konkurransemessig på Søndagen, og slik gikk det:



Det er mye som er bra og jeg skal bli flinkere til å merke meg alt det positive.
Slik som mange andre har jeg det med å fokusere på alt som kan bli bedre og ikke gi meg selv kred på alt vi faktisk HAR fått til i treningen:

Mange BRA vendinger i FVF
BRA neddekk i innkallingen
BRA utsending til ruta
BRA plassering i ruta
BRA innkalling fra ruta
BRA andre apport over hinder
BRA at han ikke tyvstartet på neseprøven. Han har gått endel på kommandant sitt "send hunden" signal. Det gjorde han ikke denne gang!
BRA søk på neseprøven. Han trengte ikke å søke over resterende pinner når han fant den med min lukt!!
BRA at han tar alle skiftene, hører etter og er konsentrert. Han ser litt usikker ut, men GJØR de fordet. Syntes dette er supert!!
Mange BRA transporter mellom øvelsene!

Ja, når jeg ser det slik var det jo MASSER av bra saker i denne kjeden! :D

Det vi må jobbe mer med mot stevnet:
FVF er noe ukonsentrert, vi må jobbe mer fokus med forstyrrelser i denne.
Han beveger en labb i sitt u marsj, trenger nok å friske opp litt "holde posisjonen" her!
At han velger riktig vei, over hoppehinderet, på hopp apporten. Selv om apporten lander litt "skeivt".
Vi må legge litt mer forventning i metallapporten, i strekken tilbake til meg. Farten er blitt litt dårlig her.
HOLDE FAST neseprøven skikkelig!!
Trygge avstanden, skiftene, gjennom å både momenttrene og sette denne øvelsen inn i slutten på noen kjeder! Det er noe framdrift, bakbena var ikke låst, men dette er finpirk og noe jeg ikke prioriterer fram mot start!

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på disse tingene og starte til helgen! Vi skal gjøre vårt beste, og det får være bra nok!! :D

Treningsstevne

Hele 12stk møtte opp på et treningsstevne i Drammen hundepark lørdag som var!
At vi ble så mange overrasket meg da Renate og jeg fikk ideen på trening kun 5 dager tidligere!

Både kjente- og nye fjes dukket opp. Syntes selv vi var flinke til å simulere konkurransemiljøet til tross for at et stevne med hele 12 ekvipasjer kanskje ikke kan sies å være noe STORT stevne akkurat ;) Vi rigget til ring, satte publikum på to sider ganske kloss inntil ringtauene og satte på radio på full guffe. Radioen ga en slitsom akustikk, slik mye bråk ofte gir på innendørsstevner, og så fikk vi også med oss hva som skjedde på Vikersund ;) (Hopp)

Jeg testet ut å kjøre en svært kort oppvarming, da jeg vet det blir dårlig med plass til oppvarming i Mjøndalshallen, og kjørte deretter gjennom hele kl3 programmet så stevnelikt som mulig, men med belønninger der dette hadde vært mulig på stevne samt en ekstra der jeg hadde lang et planlagt utfordring.

Første belønning kom etter begge fellesøvelsene, etter fullført fellesdekk.
Deretter gikk vi FVF, Sitt under marsj, innkalling med dekk og Ruta- belønnet dybden i ruta.
Her hadde jeg lagt opp til stor vanskelighetsgrad ved å ha en annen hund og publikummere plassert tett-tett opptil bakkanten av ruta. Ruta stod med andre ord kloss inntil ringbåndet. Medhjelper/publikummer hev belønning idet Ember løp over første bånd inn i ruta!
Deretter gikk jeg resten av programmet før jeg la inn en transport og belønnet denne. Jeg ønsket å belønne at han hang på og gikk med fokus og konsentrasjon da dette er en av de tingene vi har jobbet mye med deg seneste tiden.

Programmet gikk stort sett kjempefint og følelsen når jeg gikk kunne omtrent ikke vært bedre! Konsentrasjonen var god, engasjementet var knall, han skiftet fint mellom eksplosivitet og konsentrasjon. Det eneste jeg har å trekke på var 1 stk 0, da han tyvstartet på neseprøven! Dette har han faktisk gjort endel i det siste, vi har tatt tak i det men må tydeligvis jobbe MER med dette!! leit å få en 0 på en ellers fin øvelse pga tyvstart!!

Nå skal det sies at de miljømessige forstyrrelsene ikke var ideelle for oss. Vi gikk tross alt på "hjemmebane", i en hall vi har trent gjennom hele vinteren, og lå/satt i fellesøvelser med en av Ember sine beste hundevenninder. :/
Hadde vi gått et så fint treningsstevne et hvilket som helst annet sted ville jeg nok vært temmelig eplekjekk og høy i hatten, men nå tenker jeg bare at det ble en fin gjennomkjøring og at jeg fremdeles ikke vet NOEN TING om hvordan han vil reagere inne i hallen :/

Av momenter jeg må jobbe med videre, som kunne vært bedre:

Vente på signalet: SØK på neseprøven. Ikke tyvstarte.

Holde fast neseprøven. Han har begynt å tygge.

2 skritt til venstre. OPS. har ikke lært han dette da jeg trodde det kom kun i kl. Elite

Førstkommende helg er det starten på Elitesatsningen med Siv Svensen her i Drammen. GJETT om jeg gleder meg og bedre oppkjøring kunne man vel ikke hatt :D

Stormskritt

Det nærmer seg start med stormskritt. Debuten i kl 3, for både Ember og meg!! Nå skal vi sammen gjøre noe ingen av oss har gjort før! *Skrekkblandet fryd*

Vi har fått trent Greit. Skulle ideelt sett hatt flere treningstimer, men nå har heldigvis de øktene vi har hatt vært av god kvalitet. Gjennomtenkte, strukturerte og målrettet.
Ember har gjennomsnittelig fått 3 dager LP, 1 dag fysisk trening, 1 dag med langtur løs i skogen og 2 "kjede seg" dager i uken.
Den fysiske kondisjonen skal det hvertfall ikke stå på, makan til løpsmaskin skal man lete lenge etter! Det skorter heller ikke på treningslysta, Ember er treningsglad og motivert til 1000.
Vi har hatt hovedfokus på helhet og kjeder den siste tiden, han henger med og jobber på.

Det jeg derimot IKKE har forberedt han på er stevnemiljøet vi skal starte i.
Huff, dette gnager meg faktisk endel. Joa, han har startet 2 UTENDØRS stevner i sitt liv, men aldri engang vært inne i en så stor innendørshall (fylt med andre hunder, agility etc) som Mjøndalshallen. Han er rett og slett ikke forberedt. Faktisk så langt fra det som det GÅR ANN å komme. Det siste halve året har han så og si kun trent inne i den samme hallen, med de samme hundene og forstyrrelsene tilstede. Jeg kjenner at jeg grøsser litt når jeg tenker på det.

For å bøte LITT på dette har jeg tatt initiativet til et treningsstevne nå på lørdag, bedt inn fremmede hunder etc, men stedet erdesverre den samme hallen vi alltid trasker rundt i.
(Ikke lett å finne et annet sted som ikke er blitt rene skøytebanen de siste dagene, eller som ikke er bortleid til kurser etc)
Tanken min er å lage et så likt stenvemiljø som mulig, legge frostyrrelsene strategisk der jeg vil ha dem, for så å belønne det jeg vet innebærer vanskeligheter for Ember.
For å ta et eksempel: Jeg vet det å alene løpe mot menneskemengder og fremmede hunder utgjør en vanskelighet for Ember. Dette ER blitt mye bedre men jeg regner med at det vil kunne utgjøre en barriære for Ember stevnedagen.
Jeg vil derfor legge opp til en konkurransemessig kjede der belønningen kommer nettopp i et moment der han skal jobbe vekk fra meg- inn mot publikum. Jeg kommer til å plassere flere tilskuere- med deres hunder- rett bakenfor ruta og legge belønningen slik at den kommer fra tilskuerene, blir hevet inn i ruta idet Ember krysser det første båndet.

Siden jeg har litt dårlig samvittighet for dette med miljøtrening, noe jeg har vært skikkelig sløv på, så har jeg også en backup plan for startdagen. Virker han tydelig berørt går vi inn i ringen- kjører en øvelse el to og avbryter med stormende jubel. Nå har jeg jo faktisk betalt de pengene, så da skal jeg jammen meg bruke de til noe vettugt også :D

Til helgen står altså kjeder og konkurransetrening på tapeten, fram mot det må jeg få lagt inn noen økter med detaljer. Grunnet mange kjeder med kommandering har vi fått noe småplukk på detaljene, men også plukk som faktisk betyr endel som det å tjuvstarte :/
Hjelper lite om øvelsene er fine dersom vi muller på tjuvstart!

Et Bilde fra debutstevnet vårt i Mai'11. Lite og hyggelig stevne uten de største forstyrrelsene. Denne gang blir det et litt annen senario ;)

Gjennomkjøring

Igår, lørdag, fulgte vi planen til punkt og prikke.
Kjørte gjennom alle kl3 øvelsene for å ta en gjennomkjøring og se hvor vi ligger ann i løypa.
At vi kjørte gjennom nettopp igår var ingen tilfeldighet. Jeg hadde gjort en avtale på facebook, med en vi ikke har trent sammen med tidligere, og benyttet derfor dagen til å "prestere" foran et nytt "publikum". Vedkommende har selv jaktlabbe, jeg hadde selvfølgelig et ønske om å vise oss fra vår beste side, og vips fikk jeg litt den samme nervøsiteten som man får på et stevne ;)

Gjennomkjøringen ble gjort konkurransemessig, men med 2 belønninger underveis.
Første belønning kom på siste etappe av "innkalling med dekk", altså idet hunden kalles videre fra dekk momentet, og den andre kom etter det femte skiftet i avstanden.

Summa summarum gikk det veldig fint, hadde dette vært konkurransedagen føler jeg meg sikker på at det hadde gått veien, men noe småplukk var det selvfølgelig!

Fri ved foten: Faktisk den øvelsen jeg var minst fornøyd med. Vi spurte pent andre som trente i hallen om å sitte med sine hunder langs "ringen" og fungere som publikum. Ember datt ut flere ganger, måtte liksom ha med seg hva som skjedde påutsiden av ringen, noe som blandt annet resulterte i skjeve holdter og dårlige vendinger.
HER MÅ VI FORTSETTE Å TRENE MED FORSTYRRELSER OG TA OPP FOKUSET PÅ KONSENTRASJON!

Sitt under marsj:
Ingen overraskelse her. Tregt nedsitt, i 2 bevegelser. Han reagerer umiddelbart på signalet "sitt", men siger ned de siste cm. Dette er noe jeg ser for meg at vi må jobbe MYE med! Han har satt seg slik siden han var liten valp, så dette blir nok ingen lett bevegelse å bli kvitt. Skal ikke henge meg opp i dette før start, men MÅ snart ta tak i det.

Innkalling med dekk, fra dekk: (Her kom 1 belønning)
Må skape større forventning og forståelse for siste etappe. Denne ligger det rett og slett ikke nok verdi i! Det er mer enn nok fart i momentet når jegkjører det for seg selv. Altså legger ned hunden og kaller han inn fra kort avstand, men når jeg legger til hele øvelsen blir han usikker. Her må jeg tørre å kjøre flere hele øvelser!

Ruta: KNALLFIN! Til tross for at ruta stod plassert langt inn i et hjørne av hallen og selv mer erfarne hunder hadde vanskeligheter med plasseringen! Skal jeg være en skikkelig pirkepinn (noe jeg tross alt ER) kunne innkalligen fra ruta vært bedre. Vi kan jobbe mer med det å finne posisjonen ved foten idet jeg kaller inn!

Apport over hinder: Fin, men noe TRAMP!! i avleveringen. Kommer utelukkende av høy forventning til momentet. Her må jeg jobbe med at han skal sitte heeeeelt stille og IKKE belønne selve avleveringen- hvor som helst ellers i øvelsen. bare ikke avleveringen!!

Metallapport:
Samme som ovenfor!

Neseprøve:
Ufokusert ut :/ Grrrrr... Får med seg alt annet som skjer idet "stevneleder" legger ut neseprøven. Men velger hvertfall rett pinne!

Avstand: (Her kom 2 belønning)
Første skiftet ble feil, ellers KLOKKEREN!!! Den øvelsen jeg var ALLER mest fornøyd med!! Fine skifter selv etter 4 hele øvelser og 4 skifter før belønning. WOW :D

Denne gjennomkjøringen var den siste lille puffen jeg trengte for å få all motivasjon tilbake! Nå er jeg klar som et egg! Her skal det sannelig trenes hardt!!!!!
Skal sette meg ned imorgen og lage en ukeplan, med ukesmål. Slik at jeg virkelig får strukturert treningen!!

Hvordan planlegger forresten dere? Og hvor mange treningsdager, fys. treningsdager, rene turdager og hviledager får deres hunder??
Vær så vennlig å legg igjen kommentarer. Hadde vært svært lærerikt å vite hvordan andre tenker og legger opp sin trening!!

Vinterdvale

Har vært litt lei i det siste. Litt lei det meste, også trening av hund.
Ingen ting skulle egentlig tilsi det, jeg har en super treningsgjeng, flott hund, super innendørs treningsplass og treningen skrider framover. Men likevel har jeg de siste par ukene syntes det har vært tungt å komme seg opp av den varme og deilige sofaen og ut på trening. Selv godt igang med treningen har jeg ikke følt den gleden og iveren som pleier å gjøre seg gjeldende. Nesten så jeg har syntes litt synd på de jeg trener sammen med.. Å se inn i mitt uengasjerte og sløve ansikt har trolig ikke fungert som noen vitamin innsprøytning.

På onsdag snudde det litt.. heldigvis. For det å ta treningsfri, bare ligge og velte i sofa eller foran TV er liksom ikke noe alternativ. Vi er påmeldt et stevne om ikke mange ukene og dersom vi ikke henger i har vi ingen ting der å gjøre.
Og hva var det som fikk meg til å glede meg over hundetreningen igjen? DET Å FÅ LOV TIL Å HJELPE NOEN ANDRE!!
Vi hadde konkurransetrening på hundeklubben Onsdag og her fikk jeg altså lov til å komme med noen råd og vink. Engasjere meg i en annen ekvipasje sine utfordringer og se at de endringene vi gjorde bar frukter. Når det ble min tur til å trene kjente jeg mer «piff» enn på lenge. Tror rett og slett jeg må få «instruert» litt oftere. Hadde helt glemt hvor motiverende og inspirerende det var for egen trening!!!
Nå håper jeg bare motivasjonen og giv’en vil holde seg en stund, slik at vi får til noen strukturerte og gode treningsøkter de neste ukene!!

Siden kurset med Maria har vi jobbet mye med forstyrrelser , det å løpe/jobbe inn mot menneskemengder, naturlige hindre/barrierer og andre hunder. Jeg er positivt overrasket over hvor raskt framover denne treningen er gått. Når jeg først satte fokus på utfordringen, tok den på alvor og ikke minst JOBBET med den har det løsnet ganske greit. Vi har fremdeles en vei å gå, men Mandag for 1 uke siden kunne jeg sende Ember inn i ruta med mennesker og andre hunder stående bare halvmeteren unna bakkanten. Han hadde god fart hele veien og snudde dypt og fint på mitt signal.

Vi har ellers fått gjort MYE med fokuset ut idet noen legger ned neseprøven, kommet mye lengre med avstanden og forflyttningene i FVF. Vi har kjedet noe (men langt ifra nok) og syntes utholdenheten forsåvidt er god, men det dukker stadig opp nye detaljer vi enten må børste støv av eller jobbe mere med.
Momenter som på langt nær er bra nok er selve dekken under innkallingen og sitten under marsjen. Begge må bli raskere, må få mer trøkk. Og så er det farten INN mot meg i siste bit av innkallingen og apporten. Jeg føler alle konsentrasjonsøvelsene fungerer godt nå, men kan det ha seg slik at vi nå en god stund har jobbet så mye med disse «sansede og rolige» momentene at det er gått på galskapen og farten løs??

Jeg har bestemt meg for å få ikke bli manisk i forhold til farten de kommende ukene, stevnemessige forstyrrelser, kleder og konkurranse trening MÅ stå i fokus, men jeg skal ikke slippe det helt! Støtet får derimot settes inn etter debuten!

Apropos konkurransetrening: Fikk en stor AHA opplevelse for en uke siden. JEG KJENNER IKKE GANGEN I KOMMANDERINGENE I 3'ERN OG ELITEN!!! Jeg gikk en konkurransemessig kjede og klarte å hive apporten før kommanderingen "kast apport" hele 3 ganger!!! "Øvelsen starter" betyr tydeligvis ikke at jeg kan dure fram som jeg vil ;)
Gud bedre, her har jeg et godt stykke arbeid foran meg. Jeg HATER å bli kommandert, vil gjerne bestemme selv, og nettopp DERFOR er det på høy tid jeg BLIR kommandert og får kommanderingene inn i skolten. Det er jammen meg mye en skal gjennom ;)

I morgen skal jeg kjøre gjennom alle øvelsene i 3’ern og ut ifra det sette meg ned og skrive detaljerte ukesmål, så får jeg kanskje litt overblikk og system på treningen framover!!

GOD HELG ALLE SAMMEN!!!

Plan famover

Oioioioi... gjett om vi har mye å trene på fram til kl3 debut!!
Vi fikk masser av input på kurset og slik ser planen ut framover:

Da stevnet går innendørs MÅ jeg prioritere mye leke- og deretter moment øvelser inn mot menneskemengde! Dette må vi få til, på en eller annen måte, hver trening. Er vi få på trening, og derfor ikke får til en skikkelig "mengde" får vi strø sekker og annet treningsutstyr utover, slik at det uansett blir en slags "barriære" han må jobbe inn mot!

Fellesøvelser:
Felles sitt- 1 min.
Øke tiden. Sikre trygghet.

Felles dekk- 3 min
Øke tiden og sikkre trygghet. Han kan ligge 3 min, men her skader det ikke å øverdrive tid.

Fri ved fot
I sideforsluttninger og vendinger på stedet vil jeg at han raskere skal finne posisjonen sin. Føler det som oµ han må tenke seg om for mye!
I bakoverforflyttninger må rumpa holdes inne, denne detter ofte ut.
I alle høyrevendinger, og helt om vendinger, ser jeg nå en tendens til at skulderen skyter ut- slik at han ikke vender "trangt nok" (Holder seg i riktig posisjon) Tror ikke jeg kommer til å gjøre noe "stort" ut av dette foreløpig, men prøve å belønningsplassere disse vendingene bedre!

Sitt under marsj
Selve sitt-momentet kan bli raskere- eller jevnere. Ember reagerer godt på signalet, men rumpa siger liksom ned de siste cm. Fikk gode innspill på dette under kurset og skal prøve å belønningsplassere dette momentet bedre. Belønne opp i "bamse", slik at tyngden virkelig er på rompa når belønningen kommer.
Må også innføre det at jeg kan gå bak.

Innkalling med dekk
Dekk- momentet KAn bli raskere. Skal jobbe litt med dette, men først og fremst med det å klare å stoppe han ved markør! Farten skal vi bibeholde, jobbe litt med intensitet og trykk i siste etappe, men ikke henge oss helt opp i dette.

Ruta
Fortsette med å jobbe han dypt nok inn i ruta. Det vi MÅ prioritere her er snusing. Han har altfor lite forventning når han har lagt seg i ruta, dette er blitt et "dødpunkt", og kan derfor finne på å "ta seg en snus" ;)

Apport over hinder
Det er spes i apportøvelsene jeg ser hvordan han senker fart og trykk inn mot menneskemengder. Ligger apportene litt for nære andre hunder eller andre forstyrrelser kan han gripe denne "slurvete"/tvilende. Han har vanligvis et godt og fast grep om apportene, men det er i disse sammenhenger han kan miste de på vei inn.
Han er rett og slett litt for "høflig". Har sett dette under leken også: havner ballen hans litt for nærme en annen hund vil han ikke gå inn i noe han anser som en potensiell konflikt. MÅ trygge han på dette, og her kommer leke-øvelser inn mot forstyrrelser inn i bildet :)

Metall apport
Her gjelder det samme som ovenfor.

Her ser dere det perfekte eksempel på hva jeg mener.

Her har jeg sendt Ember inn i Hopp apport ganske nære "publikum". Vanligvis, uten disse forstyrrelsene, har han et fast og fint opptak. Når mengdene kommer for nærme (her lå det også hunder i "mengden") blir han mer dempet- og opptaket blir dårligere. Her mistet han apporten.

Neseprøve
Jobbe med fokuset ut (slik jeg forklarte i første bloggen etter kurset), fortsette å jobbe trygghet og stabilitet i søket samt innføre det at jeg kan snu meg "helt om" mens han blir sittende i riktig retning!

Avstand
Oj, her må det jobbes steinhardt! Prioritere bakoverdekk. Jeg er litt usikker på om jeg skal begynne å fade "hjelpen"/håndsignalene nå eller om jeg skal prioritere steinhardt det å sette sammen skiftene i en helhet- og få disse ut på avstand og inn i kjede.

Jeg skal være flink til å konsekvent tenke rutiner i momenttreningen- og også innføre disse i øvelsene og kjedingen! MÅ BARE HUSKE DETTE!!! :D
Og så er det jo helheten og kjedetreningen. Jeg SKAL kjede på hver trening framover (trenger ikke være store greiene- bare så vi ikke låser oss fast i samme belønningsrutiner og skaper for store forventninger til spesifikke punkter!!) og trappe opp fokus på helheten ganske kraftig i Februar!

Ja, da er det bare å henge i da! ;)

Status Avstand

Ja, da er det gått ca 2 uker siden vi satte inn støtet på avstanden.
Jeg sa jeg skulle legge ut en video så jeg kunne evaluere treningen.
Her kommer en liten snutt fra momentet stå-dekk-stå.
Jeg har begynt å øke avstanden. (og får da litt bevegelse, men kjøper LITT sålenge han er rolig og er på avstand!) Jeg har også begynt å mikse momentene, men da på nært hold.

JA, jeg ser veldig rar ut med fleece, fleece, fleece, lue og det hele. Men jeg har vært syk brorparten av denne uken, fryser noe vanvittig og har mannet meg opp til litt trening mellom sofaøktene. Sådesså ;)

Fakter og andre rarieteter

Mandag dro jeg på trening med kun en plan: å gi fra meg all kontroll ;)
Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.

Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj

(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)

Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:

Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.

DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)

Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:


Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!

Og her kommer filmen:

Testing

Fy søren, jeg er ikke noe flink til å oppdatere om dagen.
Egentlig litt dumt da det ikke skorter tanker og trening.

Max'en har fått være med på trening og danset litt.. Og jeg har dristet meg til å uttale målet om start i freestyle Mars 2012, her i Drammen. Dette er omtrent ståa:



Ember sin trening har 3 forskjellige fokus om dagen.
Da han er et pubertetsmonster som gjerne skulle sett å snike seg bort til andre hunder under trening har vi innført mye forstyrrelsestrening. I bunn og grunn prøver jeg å legge inn GODT GJENNOMTENKTE forstyrrelser overalt, der dette lar seg gjøre.
Med godt gjennomtenkte mener jeg rett og slett å bruke forstyrrelser han ikke er redd eller som kan føre til ubehagelige opplevelser.
Vi har benyttet annen hund (tispe i disse pubertetstider) rundt omkring ruta. At han må løpe forbi den, nærmest over den for å komme seg ut til ruta. Vi har lagt opptaket av apporten til midt i en klynge andre hunder. etc etc. Men jeg trenger helt klart flere gode innspill til hvordan drive denne treningen da fantasien min rett og slett ikke strekker til!!

Vi jobber videre med monentene til kl3 samt TESTER en hel del.
Med teste mener jeg å tørre puche på. Se hvor det er vi står på det aktuelle tidspunkt. Jeg er blitt mye flinkere til å Ikke bli stående på samme sted, men BARE GJØRE. Ikke bruke mer tid på momenter enn det jeg strengt tatt MÅ.
Kan han dekke i fart mot meg 8 av 10 ganger MÅ jeg gjøre noe anderledes!! Fungerer det når jeg tar treningen opp et hakk, eller må jeg finne en middelvei?

Jeg teste hvor bristene ligger, hva vi MÅ trene mer på, og hva hunden bare gjør! Hva skal vi bruke tid på kontra ikke?
Nå når vi er kommet så "langt" som det vi er har jo Ember allerede tilegnet seg en hel del grunnkunnskaper som gjør at noen momenter kommer nærmest av seg selv.
Han kan jo allerede finne veien over- og tilbake over hinderet, så hva skjer om jeg bare hiver apporten og sender? Vil han velge riktig vei?
Han kan jo allerede dekke på avstand, så hva skjer om jeg bare ber han dekke i ruta, uten at vi har trent noe på akkurat dette?
Det overrasker meg stadig hvor mye han "bare gjør". Hvor mye han har opparbeidet grunnforståelse for!!
Her er en liten snutt. (Den mangler lyd på første del. Jeg kuttet ut denne da Maximus står i bakgrunnen og GAULER hele treningspasset igjennom. Siste gang jeg ikke har med bur til han ;)



Det er artig å se hvor radig treningen går framover når man tør prøve seg litt frem!!
Ikke lenge til vi har en god del ferdige kl3 øvelser!

Ruta er grei, begge apportene, sitt under marsj nærmer seg ferdig, neseprøven har vi endelig lagt til opptaket på- og den fungerer fremdeles fint, innkalling med dekk er snart i boks :D WOW... om jeg får si det selv ;)

Motivert!!!

Jeg digger nyinnlæring, å se det skride framover.
Det blir så tydelig nå når vi har satt igang med en hel HAUG nye momenter!!
Jeg nærmest elsker å se/observere hvorvidt strategien bærer frukter, hvordan man nærmer seg målbildene sakte men sikkert, se hvordan det går opp lys for hunden!
At vi nå holder på med kl3 øvelsene gjør meg så vanvittig motivert. Jeg skulle helst ha holdt på hele dagen!! :)

Vi gjør litt omtrent hver dag, hjemme blir det momenter som kan trenes inne og på trening i Hundeparken blir det momenter som krever avstand, mer bevegelse samt forstyrrelser.
Jeg må ta megselv i nakken for ikke å glemme kjedetreningen, og har derfor satt av mandagen som fast kjede-dag! (Burde helt klart blirr gjort ENDA mer)
Dette passer egentlig ganske perfekt da jeg har vært så heldig å få trene fast med en mandagsgjeng (Renate, Cathrine og Eva) som ikke er redde for å puche meg litt og minne med på at jeg SKAL kjøre kjeder på varierende lengde disse dagene. (Jeg har bedt de PÅSE at jeg ikke lurer meg unna ;)

Jeg må benytte anledningen til å skryte uhemmet av LP miljøet her i Drammen, for til tross for forskjellige måter å trene hund på er man alle opptatt av å bidra til et godt miljø!! Kan ikke huske å tidligere ha sett et miljø der folk trener så forskjellig, men alikevel er positivt innstilt til hverandre, nyskjerrige på nye metoder og opptatt av å motivere hverandre opp - og frem i klassene! Det er en FRYD å komme på trening!!!

Vi jobber med litt av hvert om dagen:
Forflyttninger i FVF. (sideveis og bakover)
Avstanden- parrer skiftene to og to (sitt-stå og dekk-stå)
Mannekengen (Jobber mest med sitt momentet, men er opptatt av at de andre momentene ikke må komme i bakevja)
Innkalling med dekk- dekk momentet i fart. (Fått det ut på avstand, men da uten særlig fart)
Apport over hinder- det å finne veien tilbake dersom apporten lander skrått fra hinderet.
"Morro med Metall": Her jobber vi for å få opp intensiteten på metall apporten, samt legge et godt grunnlag for at denne BARE er artig.
Ruta- det å kunne dekke fra stå på avstand gjør vi separat uten ruta tilstede, vi fortsetter å jobbe med selve sendingene, det å finne ruta fra forskjellige vinkler samt det å få fine og fartsfylte innkallinger vekk fra ruta.

Opptakene av neseprøvepinne og innkomsten med denne MÅ vi sette igang med da søket lenge har vært fint. Og fellesøvelsene må vi ikke glemme!!!!!

OJ det er mye å ta tak i!!!!! Her er en liten snutt av noe av det vi holder på med.

JEG TØR!!!

Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.

Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)

Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/

MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?

Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!

Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.

MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:



Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.

Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)

Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)

Lp-labbe og Rampe-riesen

Vi trener på og jammen går det ikke framover!
Ember storkoser seg med både leksene til Amokk kurset og diverse kl2 og elite øvelser.
Jeg meldte Ember på to stevner i kl1, men da opprykket kom i boks på første tenkte jeg å benytte det andre stevnet til debuten i kl2. Pengene er jo allerede betalt, må bare ta kontakt med stevneleder og høre om det lar seg gjøre å bytte klasse. Dersom dette lar seg gjøre har vi 2mnd på oss, noe som pr. dags dato virker tistrekkelig.

Gjennom "mannekeng" leksen har vi nå både stå- og dekk under marsj, vi har god signalkontroll, momentene er stabile, raske og momentane. Det svakeste momentet i mannekengen er sitt'en, men da det fungerer godt under baklengs marsj er det bare tiden av veien før denne sitter under vanlig marsj.
Stolleken fungerer fint, vi er nå oppe i ca 15-20 meter, og Ember har godt driv både ut og inn. Jeg har forsøkt å slenge inn noen Stå-signaler og dette har fungert over all forventning.
Post-it lappene til neseprøven ligger nå på gulvet, jeg har innført lapper med fremmed lukt (Torgers) og utfordret allerede på dette stadiet med å dra opp Embers stressnivå før han skal diskriminere mellom lappene. Fremmed lukt går greit, men det å gå fra heftig lek til konsentrert søk er ikke liiiiike greit ;) Jeg er derimot svært fornøyd med progresjonen. Når jeg fikk leksen om å inneha frysmarkering på neseprøvepinnene til neste samling hadde jeg mine tvil om dette ville la seg gjøre. Nå er jeg ikke i tvil: KLART VI KAN!

Ved siden av dette jobber vi med hoppehinderet, apportene (både tre og metall) apport dirigering (med skåler) og ruta. OG innkomstene/ utgangsstillingene. Det er nemlig her det brister om dagen, innkomstene er for grunne jevnt over. Da Ember er blitt skikkelig god på den grunne innkomsten, - har fått automatisert denne gjennom ex antall repetisjoner (skammer seg), har jeg like så godt begynt på nytt. Jeg har sett utrolig mange fine innkomster innlært med Eva sin "stolpe" metode og gir derfor denne nå et godt forsøk. Skal bli spennende!!

Merk mine ord: JEG SKAL ALDRI MER BENYTTE KLOSSEN, TIL NOE SOM HELST!!

Og så en liten gjennomgang av kl2 programmet:
Fellesdekk- 2 min skjult fører. MÅ FÅ UT FINGEREN!! IKKE KJØRT MER ENN 1/2 MIN
FVF. OK
Dekk under marsj. OK. (husk bli liggende)
Innkalling fra sitt, med stå. LEGGE PÅ EKSPLOSIV START SISTE ETAPPE. OBS INNKOMST
Stå under marsj. OK. (husk bli stående)
Ruta, ca 10m. FÅ UT FINGEREN!! SÅVIDT BEGYNT!
Apport, tre. FINT OPPTAK, GOD FART, OBS INNKOMST
Hopp over hinder, med sitt. SETTE SAMMEN. OBS INNKOMST
Avstand OK. OVERDRIVE AVSTAND

Og så er det rampe-riesen-gutten da!
Jeg har nå ENDELIG funnet "fred" med at Maxi og jeg ikke kommer til å nå de store neonlysende målsetningene jeg hadde satt for oss. Det har jommen meg tatt tid!
Lenge har jeg sagt det til meg selv, men ikke sloppet håpet og ikke villet innse at det rett og slett ikke ble som jeg hadde tenkt og drømt. Både Maxi og jeg har jo villet så fryktelig gjerne!
Jeg meldte oss til og med på et stevne nå i Juni, i vintres når vi var inne i en god periode. Nesten litt vemmelig å tenke på at egne ambisjoner kan lage så mye trøbbel, for enselv vel og merke. Maxi har ikke blitt trent dersom jeg har vært i den minste tvil om form, men nettopp det å hele tiden evaluere form har skapt hodebry, bekymringer, lange treningsavbrutt og stadig dårligere motivasjon hos meg. For når vi først har trent har jeg ikke kunnet nøye meg med noe som har vært "halvveis". Man trener mot målbilder og disse inneholder klare formeninger om intensitet, fart, eksplosivitet og nøyaktighet.

NÅ har jeg derimot endelig klart å få sinnsro. Maxi er en kjempestor maskott, og en ramp :D
Det passer oss egentlig ganske perfekt. Jeg tror det hadde vært vanskeligere for meg dersom jeg ikke hadde hatt Ember å trene målrettet med, men nå har jeg jo heldigvis det!!
De siste månedene har jeg klart å trene Maxi bare for hygge og kos. Det er ikke så farlig med kriteriene, nøyaktigheten i utførelsen.. Maxi må mer enn gjerne få gjøre sin egen vri. Bare vi har det hyggelig og koser oss er alt vel :D
Vi trikser litt, gjør det han syntes er det desidert artigste her i verden (ved siden av å skremme vel og merke ;), shaper tull og tøys.
Jeg skulle hatt videokamera slik at jeg kunne lagt ut en liten snutt. Han er jo til å spise opp!!

Lekser Amokk

Gjett om det er deilig å kunne legge kl1 bak oss og nå jobbe videre mot de andre klassene.
Da jeg den seneste tiden har prioritert trening fram til stevnestart har jeg ikke fått kommet ordentlig igang med leksene vi fikk til neste Amokk- samling.

Leksene er som følgende:

1. Ember skal henge i halsbåndet mot en leke jeg har kastet
   
2. Vi skal kunne gå en hel manekeng
   
3. Ember skal kunne runde en stol på 15 meter og stoppe på stå
   
4. Inneha frysmarkering på pinner

Status pr. dags dato:

1. Henger i halsbåndet mot leke i fart. Ball som triller eller fille i lufta.
   
2. Innehar stå under marsj, dekk og sitt under baklengs marsj, på signal. Dekk og sitt kan bli raskere.
   
3. Kan runde en stol på 10m. Kan momentet "stå", i bevegelse. Nært meg, når jeg går/ løper bakover. Ikke på lenger avstand fra meg.
   
4. Akkurat gått fra liten lapp til "normal stor" lapp med lukt, på vegg. Den lappen han leter etter er nå like stor som de luktfrie. Noe prøving og feiling, testfase, men det går fremover. Stort sett er søket fint og markeringen tydelig.

Planen denne uken:
En liten økt på hver av leksene, fordelt på 2 treningsstunder ila dagen.Feks:

Morgen: Driv/ Belønningsutvikling (Drag i halsbånd) + Stol/stå-moment

Ettermiddag/kveld: Mannekeng + neseprøve

Driv/belønningsutvikling:
leke- få opp pulsen og intensiteten, vinne leken, hive denne og etterhvert vente til leken ligger død før jeg slipper.
Deretter øke "liggetid" med sekunder. Kriteriet for å få lov til å springe ut/hente leke er drag i halsbånd! Korte økter, høy intensitet. MYE lek!

Stol/stå moment:
Jobbe med momentene hver for seg. Ember må kunne momentet "stå" på avstand fra meg (ikke i bevegelse), i bevegelse mens jeg står stille og i bevegelse på avstand fra meg!
Stolen er så og si i boks, men her skal det jobbes med fart inn til meg som kriterie. Løper han ikke FORT skal han ikke få belønningen, men ertes med denne. Suuper belønning for at han "tar i"!

Mannekeng:
Sette kriteriet på raske neddekker og sitter under baklengs marsj. (frivillige)
Når disse sitter ønsker jeg å kjøre signalkontroll økter under baklengsmarsj, før jeg introduserer momentene i vanlig marsj. Kommer ikke til å kjøre mange øktene med et og samme moment i vanlig marsj men raskt innføre signalkontroll.

Neseprøve:
Søket og markeringen skal bli enda sikrere.
Vil at vi skal ha jobbet oss gjennom testing fasen før jeg legger post'itene på gulvet.

Og så må jeg ikke glemme å ta fram igjen de kl2 momentene vi allerede har jobbet noe med: Apporten og ruta.

Wiiiii så gøy det skal bli å komme igang med nye øvelser og momenter. Det er tross alt momenttreningen jeg syntes er desidert artigst!! :D

Framover

Den som ikke orker skryt på grensen til det kvalmende bes om IKKE å lese videre.
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)

Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D

Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.

Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.

Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)

Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D

Oooptimist. Jeg vet det går bra...

Ja optimisme er virkelig det rette ordet.
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.

Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.

Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!

Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!

Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!

Thursday Afternoon Frisbee from Kar Fyr on Vimeo.

For flere heftige filmsnutter av karin og hundene, Se DETTE innlegget i Karin sin blogg.

Vi fikk gjort en hel masse i ridehuset.
Maxi fikk stegforflyttninger i FVF, innkalling med dekk, sitt under marsj og ruta. I stegforflyttningene har jeg lenge konstatert at det lett kommer lyd, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Vel, jeg har prøvd meg litt fram og har NÅ endelig bestemt meg for strategi!
Det er for så vidt ikke rart det kommer lyd da Maximus har en forventning som ikke likner grisen til disse momentene. Jeg har ikke vært flink til å øke kriteriene men snarere kjørt meg fast i et meget rigid belønnings rituale. Han har lenge fått belønning for hver forflyttning og blir lett frustrert dersom ikke belønningen kommer der han venter den.
For å bøte på dette skal jeg innføre forflyttninger og vendinger på stedet som en ”helt naturlig del” av fri ved foten. Kommer det lyd skal den ikke belønnes, eg avbryter ikke men tar bare med hunden videre i ny vending eller FVF. Jeg ønsker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, bare selvsagt ikke belønne de forflyttningene der det kommer lyd. Erfaringsmessig har jeg nå sett at dersom jeg bare går videre i treningen, går en ny liten strekke og deretter repeterer en forflyttning kommer det som oftest ikke lyd, og disse har jeg derfor bestemt meg for å belønne. MEN jeg kommer til å vokte meg vel for ikke å belønne hver bidige forflyttning eller vending. Jeg ønsker rett og slett å utjevne forventningen, lære Maxi at belønningen likeså godt kan komme i en rett strekke FVF, eller ”transportetappe” ETTER forflyttningene som i selve momentene!
Når det kommer til ruta har jeg tydeligvis ikke vært flink nok med å belønne gjennom ruta/transporten UT den siste tiden, for her stoppet han for tidlig opp. Han stoppet opp heeelt på kanten, med en labb på rutebåndet. Heldigvis lot det hele seg løse raskt med noen belønninger for farten UT. Innkalling med dekk gikk derimot strålende og det samme gjorte dekk under marsj :D

Ember fikk lineføring, fremadsending gjennom ruta, innkalling, stå under baklengs marsj, innkalling og apport. I tillegg kjørte vi vår første ”ordentlige” kjede med:
liten strekke FVF- innkalling - dekk fra holdt.
Og alt dette med andre forstyrrende hunder tilstede! Flinkeste Påsan!! :D
Nå MÅ jeg derimot bare ta meg selv i nakken og bli ferdig med hele ”stå under marsj” øvelsen!!
Vi har trent signalkontroll på selve hopp-ståen i framlengs marsj, noe som fungerer veldig fint, men enda ikke satt på det å holde posisjonen her. (Det at han skal bli stående til tross for at jeg beveger meg virede)
De andre øvelsene er så å si ferdige, ja med unntak av hopp over hinder som jeg ikke har fått trent siden kurset med Thomas i desebmer. Jeg har ikke turt å jobbe med denne øvelsen utendørs da det enten har vært for glatt eller for mye snø til å trene. Innendørs er det for glatt på parketten og i parkeringshuset på Ullevåll stadio’n har jeg ikke vært på lenge.

I morgen er det derimot trening med Kristin i parkeringshuset under Ullevåll stadioen og da SKAL jeg ta med hoppehinderet, om det ikke er fryst fast ute :/

Fortsatt fin helg alle sammen!!

Trening vs håndtering

Ember og jeg var på passeringskurs hos Camilla Lien i helgen. (canis avd. Asker og Bærum + Hønefoss) )
Teorien og treningsmetodikken var ikke ny, men vi hadde noen meget interessante diskusoner jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Først og fremst vil jeg derimot si at Ember var en kjempedyktig gutt. At han er litt usikker i møte med andre hunder skal jeg ikke stikke under en stol, men jeg oppfatter atferden like mye som en oppspilthet eller en fryd over å se en annen firbent. Jeg tror og håper med andre ord ikke det hele stikker så dypt. En skrekkblandet fryd jeg tror vi skal klare å jobbe med, gi han et verktøy for å håndtere!
Nå kan det selvfølgelig tenkes han har en større utrygghet enn hva jeg oppfatter, og det skal derfor bli noen spennende mnd framover. :(

Ila helgen jobbet han både innendørs med annen hund, uten å bry seg nevneverdig om dette, og reagerte/håndterte de isenesatte passeringene med andre hunder på en fin måte.
Nå er det jo slik med passeringskurs at de ikke blir like reelle som hverdagen, ofte går man mot de samme hundene og ofte benytter man samme sted. For å unngå dette så lang det lot seg gjøre fikk Ember forskjellige "statisthunder" hver gang, men området var jo det samme.
Igår møtte vi derimot Ellen med en tispe hun passer, la opp første møtet på "ukjent plass" som en passering og lot de deretter løpe løse på tur sammen. Passeringen gikk supert, Ember holdt seg frivillig til meg, og under turen lekte de så fint atte.

Når det gjelder diskusjonene var det artig å kunne diskutere med Camilla, en dyktig og kunnskapsrik instruktør. Det som slo med, og ble diskutert ila kurset, var hva som var trening vs. håndtering.
Jeg bet meg nemlig merke i at Ember tålte mye mindre når han var i "turmodus" enn når han ble satt- eller selv gikk inn i LP modus.
Jeg har jo praktisert "sitt med omvendt lokking" her hjemme når andre hunder har passert, og dette har fungert tilsynelatende utmerket. Men jeg la på kurset merke til at han ikke taklet de samme situasjonene og avstandene dersom han ikke var under signal/ i fvf eller i en sitt.
Han har altså ikke blitt flinkere til å håndtere møtesituasjonene, men blitt flinkere til å sitte med forstyrrelser!

La meg ta et eksempel fra menneskeverden. La meg si du er redd for å stå foran en forsamling. Du er derimot kjempe flink til å spille et instrument! Tar du med deg instrumentet opp på senen kan du stå foran forsamlingen, nettopp fordi du gjør noe du kan godt. Du kan konsentrere deg om noe annet du mestrer. Neste gang du skal opp foran forsamlingen er det derimot akkurat like guffent, nettopp fordi du ikke har øvd deg på det å stå foran forsamlingen, du er bare øvd deg samt blitt flinkere på å spille instrumentet i ulike settinger!

Når jeg har bedt Ember om å sitte har det altså ikke gjort noe med den egentlige utfordringen vår, det har ikke vært god trening men snarere håndtering- eller en nødløsning. Vi har håndtert utfordringen, men uten at Ember egentlig har lært noe som helst... annet enn å sitte med forstyrrelser!!!

God trening vil være det å lære Ember å håndtere selve situasjonen. Se at det kommer en hund og beholde roen uten at jeg behøver å ty til noen nødløsning!
Jeg fikk virkelig øvet på dette ila kurset og fikk på dag 2 noen skikkelige gode passeringer der JEG klarte å holde Ember i turmodus. Det er ikke rart han selv søker en FVF i slike situasjoner da dette er noe han er god på og håndterer fra før. Når han allerede har søkt en slik posisjon skal jeg la han beholde denne, men forsøke å legge opp treningen slik at det mest mulig likner en vanlig tur!
GOD TRENING vil framover bety å holder meg på den avstanden han enda føler seg trygg og rolig og bedrive en kombinasjon av motbetinging og sladdretrening. Hovedvekten ønsker jeg å legge på motbetingingen¨, nettopp så han ikke skal få så mange belønninger for å oppsøke MEG og gå inn i LP modus, men få belønningene hovedsakelig for å forholde seg rolig ovenfor den møtende hunden!

Jeg skal ha fokus på god trening, og heller bruke sitten/nødløsningen når det oppstår situasjoner jeg vet umulig vil gi god treningsverdi. Jeg føler det er godt å ha en slik nødløsning i bakhånd, men må passe meg for å hvile på laubærene gjennom å benytte denne for mye.

Nei, nå må jeg anslutte, skal ut på TRENINGSTUR med Ember, så kosetur med Maxi og deretter jobb!

Slyngel

Ember har gått fra å være en liten guttevalp til å bli en ordentlig slyngel, en staselig og flott slamp av en Labbe. Han begynte tidlig å løfte på benet, sporadisk ved 5 mnd alder og hver gang han tisset når han var 6mnd, men det er først nå de siste ukene han har gått med et lite smell inn i puberteten ;)

Ja denne puberteten, noen hunder går tilsynelatende upåvirket gjennom denne fasen mens andre kan være en real håndfull mens hormonene raser i kroppen. Da jeg vet det er mange som river seg i håret av denne fasen tenkte jeg å skrive noen linjer om hvordan vi håndterer noen av de "utfordringene" som har dukket opp.

Flere ting har skjedd de siste ukene, enkelte ting har jeg registrert uten å se det som nødvendig å ta tak i mens andre har jeg ønsket å ta tak i med en gang.
Det at Ember enkelte ganger faller inn i sin egen ”pubertets-boble”- konsentrer seg om en ting og lett utelukker andre stimuli i omgivelsene er en ting jeg ikke har vurdert som nødvendig å gjøre noe med. Han skal få lov til å vise alle de unghundnykker han bare vil, såfremt jeg ikke ser at dette potensielt kan medfører det at han etablerer negative mønstre for fremtiden.

Det at han kan være så oppslukt av feks en lukt på bakken at han samtidig har problemer med å legge merke til mine signaler syntes jeg i denne fasen er mindre viktig. Det er bare å la være å mase og la han snuse seg ferdig før vi går videre på tur.
Det jeg derimot har tatt tak i er et høyt stressnivå ute på tur der han helst ville dra meg på slep mellom tisseflekkene, i sikk sakk frem-tilbake og over brøytekantene. Plutselig gikk vi ikke lenger på tur sammen, jeg var glemt der jeg hang i enden av lina.
Og det som har voldet meg mest hodebry: Ember sitt forhold til andre hunder.

Når vi gikk på valpekurs innså jeg med en gang at Ember ikke kunne leke med de ande valpene. Han bøllet noe voldsomt, knøvlet de ned i bakken og var ikke interessert i noen hyggelig lek. Vi har derimot gått tur med voksne stødige hunder, så han har fått god sosialisering, og det hele så ut til løse seg fint. Han har aldri vært av den sorten som har elsket å LEKE med andre hunder, har heller villet snuse og gjøre sine egne greier, men har kunne gå turer og trene med andre hunder uten at dette var noe problem. Etter hvert kunne han også omgås yngre hunder, forholdt seg forholdsvis uinteressert men dog rolig.
Så kom puberteten bankende på døren med all sin kraft. Bare ila noen få dager så jeg en utvikling jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Når han så andre hunder på tur ble han plutselig skyhøy, trakk samt hev seg i båndet for å komme bort. Ofte kom det både lyd i form av pip/hyl og bust selv på mange meters avstand.
Fikk han hilse på andre hunder foregikk det hele heftig og begeistret i hele 3 sek., med snusing der bak-foran og over alt, før han stort sett mistet interessen og ruste videre etter neste ”kick”.. dvs tisseflekk. Enkelte tisper skulle han ri på, men stort sett har han ikke brydd seg om kjønnet på hunden.

Jeg oppfattet hele tur situasjonen som ganske så frenetisk, der Ember jaget etter lukter og hunder. En periode ble han oppglødd bare det kom et menneske i det fjerne, for da KUNNE det jo hende det var en hund med!? Når mennesket kom nærmere og han konstaterte at det denne gang ikke var noen hund var vi igjen tilbake til sikk-sakk mellom brøytekanter, busker og lyktestolper.

Jaja, så hvordan gjøre noe med dette men fremdeles gjøre minst mulig ut av en helt naturlig utviklingsperiode? Han har jo tidligere kunnet gå pent i bånd, vært ”följsam”/hele tiden hatt et øye med meg på tur og egentlig ikke vært så opptatt av hunder.
Jeg vil at han skal kunne lukte på de flekkene han ønsker, men uten å dra meg over ende.
Jeg vil kunne gå avslappende turer, både med hunden løs og i bånd, der han ikke går på konstant tå hev. Møte andre hunder på tur gjør man jo til stadig og derfor ønsker jeg at han skal kunne håndtere dette på en roligere og mer avslappet måte.

På 3 uker syntes jeg vi har kommet langt, tatt et stort skritt i riktig retning. Jeg er nok litt på tå hev, da slike perioder kan bidra til at det bikker den ene- eller andre veien. Som sagt ønsker jeg ikke at han skal danne atferdsmønstre å dra med seg videre.
Det artige er derimot at det ikke skulle så mye til før det hele ble mye bedre.

1. Jeg gikk så mange av turene jeg bare kunne med hundene hver for seg. Slik at den ENE kunne få min fulle oppmerksomhet.

2. Vi tok tak i litt ”silky-leash” trening inne og tok deretter med oss denne treningen ut.
Jeg brukte tørrforet/matrasjonene hans som belønning og brukte godbitsøk etter noen tørrforkuler på bakken som belønningsform. Når vi begynte å gå stoppet vi i starten hyppig og la ned godbitsøk samt gjorde akkurat det samme dersom han dro avgårde i båndet: jeg stoppet opp, ventet til båndet ble slakt- til han vendte seg fra flekken han ville bort til og la igjen ned godbitsøk. Når alle godbitene var blitt funnet gikk vi rolig videre.
Det skulle ikke mange slike turer til før jeg la merke til en helt annen ro i hunden. Etter noen dager kunne vi igjen gå på tur uten at han dro meg overende. Artig det der med forventninger, turen var ikke lenger KUN luktflekker men også matsøk, som ofte virker nedroende i seg selv. På kjøpet fikk jeg tilbake följsamheten

3. Når det gjaldt dette med andre hunder ville jeg ikke at han skulle bli deprivert på den sosiale kontakten og av den grunn bare bli mer motivert for å komme bort til hundemøtene. Av den grunn planla og gjennomførte jeg 3 type turer samt etablerte 2 regler.

· Turer i bånd der vi ikke hilste på møtende hunder
· Turer i bånd der vi ikke møtte andre hunder
· Turer løs med andre hunder der han fikk leke og kose seg.

Når vi går turer i bånd er regelen nå at vi ikke hilser.
Forventningen skal ligge i det at en rolig sitt, rolig og konsentrert sinnsstemning mens de andre går forbi, genererer belønning. Jeg har benyttet meg mye av omvendt lokking her da dette er en øvelse han kan godt fra før.
Da han er en aktiv gutt forsøkte vi oss litt fram på dette og jeg fant ut at det å ha han sittende ga de mer vellykkede repetisjonene. Var han ”oppe og gikk” ved min side var det mye lettere å ”plutselig” bestemme seg for å hilse, hive seg ut i lina. Det å sitte godt med forstyrrelser er en øvelse han har inne fra før og lykkeprosenten har faktisk vært 100% fra dag 1 selv i denne settingen.
Jeg fikk mange hundebekjente (også hunder i nabolaget Ember ikke kjenner) til å møte oss på disse turene, slik at vi kunne dra det enda litt lenger enn hva man kan med fremmede hunder/mennesker man møter på tur. Ember fikk sitte mens de gikk forbi, og deretter gikk vi forbi hverandre noen ganger før vi avsluttet i en ”sitt og bli” ganske nærme hverandre- og deretter gikk videre hvert til vårt.

Vi gikk også turer i bånd på steder der det var liten sannsynlighet for å møte andre hunder. Både fordi jeg ikke ønsket at enhver tur skulle bli trening og fordi jeg ønsket at han skulle kunne slappe av ift det å stadig ”lete etter” hunder på tur.

Og til syvende og sist har vi gått turer med andre hunder der han er løs- og har lov til å hilse og leke. Dette er turer med trygge voksenhunder som sier ifra, på en fin måte, dersom han blir for ivrig- skal opp og ri eller liknende.

I tillegg til dette har han fått være med når jeg holder kurs, men ikke gjort stort annet enn å ligge/sitte i kurven sin og se på de andre hundene trene. Sist på tirsdag var han med på shaping-kurset jeg holder for de dyktige instruktørene ved Antrozoloogisenteret og gjorde ikke stort annet enn å trene passivitet i nærheten av de andre hundene.

På bare noen uker er situasjonen blitt en helt annen.
Han drar ikke på langt nær like mye og like ofte i båndet. Vi går igjen på tur sammen og dersom vi møter andre hunder kan vi nå gå så nærme som ca 10m før eg må stoppe opp og få Ember ned i sitt med omvendt lokking. Når vi begynte måtte dette skje allerede idet han så den andre hunden, ofte på opptil 30-40m avstand. Ember er i tillegg blitt så opptatt av å sitte at han enkelte ganger har satt seg ned direkte idet jeg stopper, før jeg får gitt signalet om dette.

Det største ”cluet” tror jeg lå i det å få ned det generelt høye stresset eller forventningen til turen. Det å få bena på jorden igjen gjennom noe så enkelt som godbitsøk underveis gjorde han igjen ble mer mottakelig for flere stimuli. Ikke BARE tisseflekkene og hundene, men også meg og vårt!

Jeg velger å ta slike ting på alvor, slik at det ikke skal utvikle seg til noe mer, men maler for all del ikke fanden på veggen her. Jeg håper og tror dette skal bli bra og at det bare er en litt utfordrende pubertal periode vi er gjennom.
I helgen har vi i tillegg meldt oss på et passeringskurs for å få eventuell ny input til ting vi kan gjøre annerledes, eller bare få mange fine treningsmuligheter/økter med godt tilpasset vanskelighetsgrad :D

Gleder meg Maximus!

VAR/ER HAN IKKE HELT TIL Å SPISE OPP??

Nei, jeg får virkelig ikke sove i natt. Det KAN hende det har noe med at jeg sov til 12 idag (!!), at det har vært en hektisk kveld på jobb eller det at jeg fikk i meg en diger kopp kaffe før jeg avsluttet skiftet kl 22.. men jeg tror ikke dette er hovedårsaken. Jeg tror det er fordi jeg gleder meg slik!! Jeg har ligget våken i sengen, tenkt på og gledet meg over at Max'en er så frisk og rask. Kjenner meg nærmest litt euforisk! ;D

Han har de siste ukene tålt både lengre turer på ski i moderat tempo, en tempotur der han virkelig fikk gitt jernet i full spurt og våre to første LP økter på lenge!! Det har virkelig vært en fryd å se han i løypene, for ikke å glemme på de treningsøktene han har fått. Jeg vet det blir å menneskeliggjøre, men jeg er SIKKER på at han har savnet det å få være med på "ordentlig". Ikke bare litt, slik det desverre har vært den siste tiden, men FULT OG HELT!
Han har ikke vist tegn til at dette har tatt på overhodet, men er snarere kvikkere enn kvikkest!

Jeg har ligget i sengen og tenkt på hva sommeren nå kan bringe.
Jeg er faktisk ikke snauere enn at jeg har ligget i sengen og planlagt LP- treningene nærmest et halvt år fram i tid ;)
Hvordan vi skal sjekke "ståa" den nærmeste tiden, for så å virkelig ta tak i det som mangler. Å så deilig det er å håpe og drømme! Så deilig det er når alt bare er fryd og gammen!

Etter hva jeg husker, før vi la LP'en på hylla en stund, var vi nemlig ikke så langt unna..

• Fellessitten og fellesdekken var grei. Det skulle forundre meg stort om det lå noen utfordringer her da Max alltid har vært svært trygg på fellesøvelsene.
• I fri ved for må vi jobbe med litt lyd i enkelte vendinger på stedet (ikke bare bare det men)ellers er det bare finplukk for petimeteret (Oui, C'est moi) som genstår
• Sitt under marsj var grei, her gjensto det kun litt. Jeg ønsker at han skal ha fokus fram/ser rett fram når jeg går bak- dette for å forhindre at han vrir seg eller blir sittende i en stilling som ikke er bra for bekkenet (Han har hatt låsninger her tidligere. Bedre å være på den sikre siden)
• Innkalling med dekk. Sist vi sjekket var denne fin-fin
• Ruta. Joda, denne er vel et evighetsprosjekt, men han fant stort sett rett posisjon og ventet på signalet før han la seg. Det gjenstår å kjede inn innkallingen på slutten
• Apport over hinder. Sist jeg sjekket var denne fin. Litt knuff inni meg ved innkomsten. Ellers fin
• Metall apport. Super. Han ga ikke uttrykk for å anse dette som noe annet enn en "vanlig" apport.
• Neseprøve. Her gjenstår det mye. Men vi ER igang. Har jobbet med denne innendørs som aktivisering den siste uken.
• Avstand. Dette har vært mitt HAT-moment lenge, men det ser nå ut til å ha løsnet betraktelig. Dette er faktisk det eneste momentet Max har jobbet jevnt og trut med, det han som oftest har fått bryne seg på når vi har trent litt småtterier innendørs.
  Han trakk tidligere noe voldsomt fram i ALLE bevegelsene (jada Anneli.. jeg innrømmer det NÅ ;) men det ser nå ut til å ha blitt mye bedre. Helt bra er det ikke, men det er såvisst mye bedre enn hva det var!

Ja, så gjenstår det bare å ta det litt sakte men sikkert, børste støver av gamle kunster og se hva som skjer når han igjen får være med å trene. Som i "gode gamle dager" :)

Jeg ser for meg klipp fra Maxi var ca 1 år samt et lite klipp fra i fjor vinter når jeg tenker på hvor artig han syntes det er å få være med. Få være med å trene og få være med å "leke"!
Dere har sikkert sett de før, men jeg syntes de utstråler så godt nettopp den gleden og iveren han har. Nå syntes det ikke så godt på meg, men jeg skal love dere jeg kjenner akkurat den samme gleden der jeg masjerer stivt avgårde!

Kjeding

På trening fredag gikk det opp for meg at momentene til øvelsene i kl1 virkelig begynner å bli bra. Det er rart med det, men hver gang ny valp kommer i hus virker det som om det kommer til å ta en evighet. Nå 6 mnd senere er jeg overrasket over hvor fort det har gått.

Slik er status pr idag:

• Tannvisning: Ember viste tidligere tegn til at han ikke syntes dette var det artigste momentet han kjente til, trakk seg noe unna, så her har vi tatt det varsomt. Idag ser det derimot ut som om han har etablert en god assosiasjon. Når han nå virker trygg og glad i momentet må det generaliseres til flere "dommere" og alle delmomenter- som fungerer greit hver for seg- må dessuten kjedes
• Fellesdekk: Har jobbet med tid og det å innføre andre hunder separat, under frivillige dekker. Nå er det på tide å sette de to sammen. Siden denne treningen har skjedd frivillig har hunden alltid lagt seg i front for meg og vi har aldri avsluttet med sitt opp i posisjon. Nå er det på tide å kjede alle del momentene, da selvsagt uten annet fokus enn dette.
  PS: Ember må først lære å sette seg opp i posisjon! (ved min venstre side)
• Lineføring: Vendingene er OK, han kan trekke noe ut i høyre- og helt om vendinger. Dette må det jobbes mer med. Holdtene er fine og temposkifter fungerer bra.
  Det må jobbes mer med det å kunne sitte i utgangsstilling over litt tid samt jobbes videre med det å strekke strikken/kunne gå lengre strekker.
• Dekk fra holdt: Alle momentene sitter hver for seg og vi har begynt å kjede disse. Ikke uventet må vi jobe oss gjennom det å kunne VENTE på dekk-signal. ;)
• Innkalling: Har kjedet momentene. Fungerer meget bra.
• Stå under marsj: Ember er blitt mye flinkere til å kunne fryse i posisjon. Momentet "det å bli stående" og selve hoppståmomentet fungerer bra hver for seg. Har innført hoppstå under baklengs marsj, også på signal. Veien videre består i å kjede de to del-momentene sammen i baklengsmarsj samt innføre denne i framlengsmarsj.
• Hopp over hinder- Blankt, men har ønsket meg hoppehinder til jul ;)
• Avstand: fungerer fint, også på signal, på kort avstand. Har derimot aldri startet med hunden i utgangsposisjon eller avsluttet med sitt opp ved min venstre side. Han må først lære sitt opp i denne posisjonen og deretter må vi kjede momentene.

Etter å ha skrevet ned denne statusen ser jeg at det nå er på HØY TID å sette delmomentene sammen til hele øvelser. Det spiller ingen rolle om vi feks ikke er oppe på riktig avstand i avstandskommanderingen enda, dette kan vi jobbe med separat.

Jeg kommer til å baklengskjede delmomentene til hele øvelser, men vil også begynne å forlengskjede små konkurransemessige kjeder. Jeg er fullstendig klar over at dette er en av mine svakeste sider som trener, at jeg er så opptatt av detaljene at hunden ikke får den helhetstreningen den burde hatt, så her må jeg nå ta meg i nakkeskinnet. Dette BURDE blitt introdusert for leeenge siden. Egentlig burde jeg innført det å kjede-jobbe over tid- jobbe seg gjennom mer enn en ting før belønning allerede når Ember kunne 2/3 momenter.

DET SPILLER INGEN ROLLE OM DETALJENE ER HEFTIGE DERSOM DET BRISTER I HELHETEN!! Da vil man uansett ikke komme seg gjennom hele programmet helskinnet ;)

Signalkontroll

På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.

Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.

Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

Men, jeg spør meg selv om noe mangler?

Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?

Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.

Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige


Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?

Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.

Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.

Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?

Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?

Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?

Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?

Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.

Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.

Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.