Vanligvis blir jeg i godt humør av trening. Idag dro jeg derimot hjem irritert og i generelt dårlig humør. Skikkelig dårlig humør!
Hvorfor? Fordi folk får seg til å gjøre de mest utrolige ting.
Hva de gjør med egne hunder får være deres sak, men å korrigere fremmede hunder? MIN HUND, nei et sted for skygarden stå!!!
Jeg sitter vanligvis rett foran buret til Ember når han har pause, fordi det på fellestreninger ofte er mange hunder i hallen og ikke alle som har like god kontroll på sine. Det hender rett som det er at en løs hund kan ruse bort til hunder som står bindt eller ligger i bur. Jeg ønsker ikke at en hund nærmest skal løpe inn i buret til Ember, og derfor holder jeg oppsikt.
Idag hadde jeg derimot meg meg begge hundene og var ute en liten snartur, kun for å legge Maximus i bilen, da jeg kommer tilbake og ser et menneske som står utenfor buret og korrigerer/ skjenner på Ember.
Når jeg reagerer svarer vedkommende at: "Men han lå i buret og knurret, den kan ikke få lov til det!" 1 meter lenger bort står det en langhåret vorster el Münsterlander, samme type hund som Ember barket sammen med på julaften (min far sin hannhund)
Selvfølgelig følte han seg utrygg, noe en fremmed ikke kunne vite og derfor ikke skulle blandet seg borti!
Jeg blir så eitrende forbannet over slikt at jeg ikke KUNNE trene mer. Måtte bare pakke sakene og reise hjem for å ikke eksplodere. Hva får folk til å gjøre slikt?
Er det mange som gjør slikt??
Jeg har heldigvis vært heldig med treningsmiljø og ville ikke i mine villeste fantasier engang tenke på å korrigere andres hunder!!! Rope på eieren: JA, men å ta saken i egne hender: ALDRI! Jeg VET at mine treningsmakkere heller ikke ville tenkt den tanken.
Som sagt: andres hunder er ikke min sak, sålenge man ikke blir SPURT om å hjelpe til, blir fortalt hva man skal gjøre eller ber om råd!
Nei nå skal jeg riste av meg det dårlige humøret, men lærdom skal jeg ta. IKKE gå ifra hunden på noe tidspunkt dersom det er fremmede mennesker tilstede!
Viser innlegg med etiketten Hverdag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hverdag. Vis alle innlegg
onsdag 18. januar 2012
onsdag 24. august 2011
Krokstadelva
Tiden har jammen fløyet avsted!
Kanskje ikke så rart med nytt hus, ny jobb.. Ja det meste har vært- og er fremdeles ganske nytt!
Litt nervøst var det å flytte fra alt det kjente, men vel i havn må jeg si vi STORTRIVES!!
Kunne ikke vært mer fornøyd! Dette føles bare supert!!
Vi har fått et deilig stort hus, hadde til og med plass til 60 års lag forrige lørdag!
Hundene har slått seg godt til rette og Maxi har nesten gått i barndommen med all denne plassen å bevege seg på. Han tar løpefart fra den ene siden av huset, kommer dundrende gjennom gangen og spisestuen, før han avslutter det hele med hopp og sprett inne i stuen.
Han forsøker stadig å få med seg lillebroren sin på "hyss"- og lykkes som oftest med det.
Jeg både flirer og gremmer meg. Har måttet teppelegge omtrent alle overflater så ikke to gale gutter skal spinne opp hele parketten. Ser litt "anderledes" ut når 3 store tepper danner et digert lappeteppe på stuegulvet, men nå liker jeg heldigvis det meste som er litt anderledes!
Ellers ligger Max'en stort sett på verandaen og betrakter verden, han elsker verandaen, når han ikke utforsker nabolaget og skogene i området vel og merke!
Ember og jeg har gjort oss litt kjent med hundemiljøet i nærheten, vi har stilt til trening og meldt oss inn i Drammen Brukshundklubb samt Hokksund og Omegn hundeklubb.
Vi er blitt tatt godt imot begge steder av imøtekommende og aktive hundegale! Og for en LUKSUS det er å ha innendørs treningshall høsten og vinteren igjennom!!
Drammen Brukshundklubb leier hallen til Drammen Hundepark hele 4 timer, 2 dager i uken!!!!
Dette er ren lykke for min del! Jeg gleder meg til å komme ordentlig igang med treningen etter at denne er blitt nedprioritert en stund.
Det har tatt tid og energi å komme seg litt på plass, både i huset og i den nye jobben, men nå kjenner jeg igjen at treningsiveren har meldt seg!
Litt dumt at jeg ikke har fått trent nevneverdig siden siste Amokk samling. Førstkommende helg går nemlig siste samling av stabelen. Meeen, velger jeg å se det fra den positive siden vil jeg få en pangstart på høst- og vintertreningen!!
Når jeg tenker godt etter tror jeg dessuten neppe dette blir siste samlingen heller, som i punktum finale. Denne kursrekken vil jeg gå igjen, når lommeboken tillater det!!
Nå skal jeg ta meg litt i nakkeskinnet, kjøpe videokamera for neste lønning, og bli flinkere til å blogge!! Syntes det har vært kjedelig å stadig legge ut innlegg uten bilder eller snutter, men regner med at et nytt videokamera vil gjøre susten for blogg motivasjonen!!
Og så alle venner: dere er hjertelig velkommen når det skulle være! Avstand er nå ingen hindring, dere kan overnatte hos oss!!! :D
Kanskje ikke så rart med nytt hus, ny jobb.. Ja det meste har vært- og er fremdeles ganske nytt!
Litt nervøst var det å flytte fra alt det kjente, men vel i havn må jeg si vi STORTRIVES!!
Kunne ikke vært mer fornøyd! Dette føles bare supert!!
Vi har fått et deilig stort hus, hadde til og med plass til 60 års lag forrige lørdag!
Hundene har slått seg godt til rette og Maxi har nesten gått i barndommen med all denne plassen å bevege seg på. Han tar løpefart fra den ene siden av huset, kommer dundrende gjennom gangen og spisestuen, før han avslutter det hele med hopp og sprett inne i stuen.
Han forsøker stadig å få med seg lillebroren sin på "hyss"- og lykkes som oftest med det.
Jeg både flirer og gremmer meg. Har måttet teppelegge omtrent alle overflater så ikke to gale gutter skal spinne opp hele parketten. Ser litt "anderledes" ut når 3 store tepper danner et digert lappeteppe på stuegulvet, men nå liker jeg heldigvis det meste som er litt anderledes!
Ellers ligger Max'en stort sett på verandaen og betrakter verden, han elsker verandaen, når han ikke utforsker nabolaget og skogene i området vel og merke!
Ember og jeg har gjort oss litt kjent med hundemiljøet i nærheten, vi har stilt til trening og meldt oss inn i Drammen Brukshundklubb samt Hokksund og Omegn hundeklubb.
Vi er blitt tatt godt imot begge steder av imøtekommende og aktive hundegale! Og for en LUKSUS det er å ha innendørs treningshall høsten og vinteren igjennom!!
Drammen Brukshundklubb leier hallen til Drammen Hundepark hele 4 timer, 2 dager i uken!!!!
Dette er ren lykke for min del! Jeg gleder meg til å komme ordentlig igang med treningen etter at denne er blitt nedprioritert en stund.
Det har tatt tid og energi å komme seg litt på plass, både i huset og i den nye jobben, men nå kjenner jeg igjen at treningsiveren har meldt seg!
Litt dumt at jeg ikke har fått trent nevneverdig siden siste Amokk samling. Førstkommende helg går nemlig siste samling av stabelen. Meeen, velger jeg å se det fra den positive siden vil jeg få en pangstart på høst- og vintertreningen!!
Når jeg tenker godt etter tror jeg dessuten neppe dette blir siste samlingen heller, som i punktum finale. Denne kursrekken vil jeg gå igjen, når lommeboken tillater det!!
Nå skal jeg ta meg litt i nakkeskinnet, kjøpe videokamera for neste lønning, og bli flinkere til å blogge!! Syntes det har vært kjedelig å stadig legge ut innlegg uten bilder eller snutter, men regner med at et nytt videokamera vil gjøre susten for blogg motivasjonen!!
Og så alle venner: dere er hjertelig velkommen når det skulle være! Avstand er nå ingen hindring, dere kan overnatte hos oss!!! :D
lørdag 26. mars 2011
Flyttetid
Det er ikke lenge siden vi flyttet sist, men nå er vi altså på flyttefot igjen.
Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!
Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!
Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.
Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...
Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!
Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!
Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!
Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.
Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...
Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!
lørdag 5. februar 2011
Framover
Den som ikke orker skryt på grensen til det kvalmende bes om IKKE å lese videre.
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)
Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D
Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.
Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.
Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)
Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)
Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D
Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.
Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.
Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)
Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D
fredag 21. januar 2011
Slyngel
Ember har gått fra å være en liten guttevalp til å bli en ordentlig slyngel, en staselig og flott slamp av en Labbe. Han begynte tidlig å løfte på benet, sporadisk ved 5 mnd alder og hver gang han tisset når han var 6mnd, men det er først nå de siste ukene han har gått med et lite smell inn i puberteten ;)
Ja denne puberteten, noen hunder går tilsynelatende upåvirket gjennom denne fasen mens andre kan være en real håndfull mens hormonene raser i kroppen. Da jeg vet det er mange som river seg i håret av denne fasen tenkte jeg å skrive noen linjer om hvordan vi håndterer noen av de "utfordringene" som har dukket opp.
Flere ting har skjedd de siste ukene, enkelte ting har jeg registrert uten å se det som nødvendig å ta tak i mens andre har jeg ønsket å ta tak i med en gang.
Det at Ember enkelte ganger faller inn i sin egen ”pubertets-boble”- konsentrer seg om en ting og lett utelukker andre stimuli i omgivelsene er en ting jeg ikke har vurdert som nødvendig å gjøre noe med. Han skal få lov til å vise alle de unghundnykker han bare vil, såfremt jeg ikke ser at dette potensielt kan medfører det at han etablerer negative mønstre for fremtiden.
Det at han kan være så oppslukt av feks en lukt på bakken at han samtidig har problemer med å legge merke til mine signaler syntes jeg i denne fasen er mindre viktig. Det er bare å la være å mase og la han snuse seg ferdig før vi går videre på tur.
Det jeg derimot har tatt tak i er et høyt stressnivå ute på tur der han helst ville dra meg på slep mellom tisseflekkene, i sikk sakk frem-tilbake og over brøytekantene. Plutselig gikk vi ikke lenger på tur sammen, jeg var glemt der jeg hang i enden av lina.
Og det som har voldet meg mest hodebry: Ember sitt forhold til andre hunder.
Når vi gikk på valpekurs innså jeg med en gang at Ember ikke kunne leke med de ande valpene. Han bøllet noe voldsomt, knøvlet de ned i bakken og var ikke interessert i noen hyggelig lek. Vi har derimot gått tur med voksne stødige hunder, så han har fått god sosialisering, og det hele så ut til løse seg fint. Han har aldri vært av den sorten som har elsket å LEKE med andre hunder, har heller villet snuse og gjøre sine egne greier, men har kunne gå turer og trene med andre hunder uten at dette var noe problem. Etter hvert kunne han også omgås yngre hunder, forholdt seg forholdsvis uinteressert men dog rolig.
Så kom puberteten bankende på døren med all sin kraft. Bare ila noen få dager så jeg en utvikling jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Når han så andre hunder på tur ble han plutselig skyhøy, trakk samt hev seg i båndet for å komme bort. Ofte kom det både lyd i form av pip/hyl og bust selv på mange meters avstand.
Fikk han hilse på andre hunder foregikk det hele heftig og begeistret i hele 3 sek., med snusing der bak-foran og over alt, før han stort sett mistet interessen og ruste videre etter neste ”kick”.. dvs tisseflekk. Enkelte tisper skulle han ri på, men stort sett har han ikke brydd seg om kjønnet på hunden.
Jeg oppfattet hele tur situasjonen som ganske så frenetisk, der Ember jaget etter lukter og hunder. En periode ble han oppglødd bare det kom et menneske i det fjerne, for da KUNNE det jo hende det var en hund med!? Når mennesket kom nærmere og han konstaterte at det denne gang ikke var noen hund var vi igjen tilbake til sikk-sakk mellom brøytekanter, busker og lyktestolper.
Jaja, så hvordan gjøre noe med dette men fremdeles gjøre minst mulig ut av en helt naturlig utviklingsperiode? Han har jo tidligere kunnet gå pent i bånd, vært ”följsam”/hele tiden hatt et øye med meg på tur og egentlig ikke vært så opptatt av hunder.
Jeg vil at han skal kunne lukte på de flekkene han ønsker, men uten å dra meg over ende.
Jeg vil kunne gå avslappende turer, både med hunden løs og i bånd, der han ikke går på konstant tå hev. Møte andre hunder på tur gjør man jo til stadig og derfor ønsker jeg at han skal kunne håndtere dette på en roligere og mer avslappet måte.
På 3 uker syntes jeg vi har kommet langt, tatt et stort skritt i riktig retning. Jeg er nok litt på tå hev, da slike perioder kan bidra til at det bikker den ene- eller andre veien. Som sagt ønsker jeg ikke at han skal danne atferdsmønstre å dra med seg videre.
Det artige er derimot at det ikke skulle så mye til før det hele ble mye bedre.
1. Jeg gikk så mange av turene jeg bare kunne med hundene hver for seg. Slik at den ENE kunne få min fulle oppmerksomhet.
2. Vi tok tak i litt ”silky-leash” trening inne og tok deretter med oss denne treningen ut.
Jeg brukte tørrforet/matrasjonene hans som belønning og brukte godbitsøk etter noen tørrforkuler på bakken som belønningsform. Når vi begynte å gå stoppet vi i starten hyppig og la ned godbitsøk samt gjorde akkurat det samme dersom han dro avgårde i båndet: jeg stoppet opp, ventet til båndet ble slakt- til han vendte seg fra flekken han ville bort til og la igjen ned godbitsøk. Når alle godbitene var blitt funnet gikk vi rolig videre.
Det skulle ikke mange slike turer til før jeg la merke til en helt annen ro i hunden. Etter noen dager kunne vi igjen gå på tur uten at han dro meg overende. Artig det der med forventninger, turen var ikke lenger KUN luktflekker men også matsøk, som ofte virker nedroende i seg selv. På kjøpet fikk jeg tilbake följsamheten
3. Når det gjaldt dette med andre hunder ville jeg ikke at han skulle bli deprivert på den sosiale kontakten og av den grunn bare bli mer motivert for å komme bort til hundemøtene. Av den grunn planla og gjennomførte jeg 3 type turer samt etablerte 2 regler.
· Turer i bånd der vi ikke hilste på møtende hunder
· Turer i bånd der vi ikke møtte andre hunder
· Turer løs med andre hunder der han fikk leke og kose seg.
Når vi går turer i bånd er regelen nå at vi ikke hilser.
Forventningen skal ligge i det at en rolig sitt, rolig og konsentrert sinnsstemning mens de andre går forbi, genererer belønning. Jeg har benyttet meg mye av omvendt lokking her da dette er en øvelse han kan godt fra før.
Da han er en aktiv gutt forsøkte vi oss litt fram på dette og jeg fant ut at det å ha han sittende ga de mer vellykkede repetisjonene. Var han ”oppe og gikk” ved min side var det mye lettere å ”plutselig” bestemme seg for å hilse, hive seg ut i lina. Det å sitte godt med forstyrrelser er en øvelse han har inne fra før og lykkeprosenten har faktisk vært 100% fra dag 1 selv i denne settingen.
Jeg fikk mange hundebekjente (også hunder i nabolaget Ember ikke kjenner) til å møte oss på disse turene, slik at vi kunne dra det enda litt lenger enn hva man kan med fremmede hunder/mennesker man møter på tur. Ember fikk sitte mens de gikk forbi, og deretter gikk vi forbi hverandre noen ganger før vi avsluttet i en ”sitt og bli” ganske nærme hverandre- og deretter gikk videre hvert til vårt.
Vi gikk også turer i bånd på steder der det var liten sannsynlighet for å møte andre hunder. Både fordi jeg ikke ønsket at enhver tur skulle bli trening og fordi jeg ønsket at han skulle kunne slappe av ift det å stadig ”lete etter” hunder på tur.
Og til syvende og sist har vi gått turer med andre hunder der han er løs- og har lov til å hilse og leke. Dette er turer med trygge voksenhunder som sier ifra, på en fin måte, dersom han blir for ivrig- skal opp og ri eller liknende.
I tillegg til dette har han fått være med når jeg holder kurs, men ikke gjort stort annet enn å ligge/sitte i kurven sin og se på de andre hundene trene. Sist på tirsdag var han med på shaping-kurset jeg holder for de dyktige instruktørene ved Antrozoloogisenteret og gjorde ikke stort annet enn å trene passivitet i nærheten av de andre hundene.
På bare noen uker er situasjonen blitt en helt annen.
Han drar ikke på langt nær like mye og like ofte i båndet. Vi går igjen på tur sammen og dersom vi møter andre hunder kan vi nå gå så nærme som ca 10m før eg må stoppe opp og få Ember ned i sitt med omvendt lokking. Når vi begynte måtte dette skje allerede idet han så den andre hunden, ofte på opptil 30-40m avstand. Ember er i tillegg blitt så opptatt av å sitte at han enkelte ganger har satt seg ned direkte idet jeg stopper, før jeg får gitt signalet om dette.
Det største ”cluet” tror jeg lå i det å få ned det generelt høye stresset eller forventningen til turen. Det å få bena på jorden igjen gjennom noe så enkelt som godbitsøk underveis gjorde han igjen ble mer mottakelig for flere stimuli. Ikke BARE tisseflekkene og hundene, men også meg og vårt!
Jeg velger å ta slike ting på alvor, slik at det ikke skal utvikle seg til noe mer, men maler for all del ikke fanden på veggen her. Jeg håper og tror dette skal bli bra og at det bare er en litt utfordrende pubertal periode vi er gjennom.
I helgen har vi i tillegg meldt oss på et passeringskurs for å få eventuell ny input til ting vi kan gjøre annerledes, eller bare få mange fine treningsmuligheter/økter med godt tilpasset vanskelighetsgrad :D
Ja denne puberteten, noen hunder går tilsynelatende upåvirket gjennom denne fasen mens andre kan være en real håndfull mens hormonene raser i kroppen. Da jeg vet det er mange som river seg i håret av denne fasen tenkte jeg å skrive noen linjer om hvordan vi håndterer noen av de "utfordringene" som har dukket opp.
Flere ting har skjedd de siste ukene, enkelte ting har jeg registrert uten å se det som nødvendig å ta tak i mens andre har jeg ønsket å ta tak i med en gang.
Det at Ember enkelte ganger faller inn i sin egen ”pubertets-boble”- konsentrer seg om en ting og lett utelukker andre stimuli i omgivelsene er en ting jeg ikke har vurdert som nødvendig å gjøre noe med. Han skal få lov til å vise alle de unghundnykker han bare vil, såfremt jeg ikke ser at dette potensielt kan medfører det at han etablerer negative mønstre for fremtiden.
Det at han kan være så oppslukt av feks en lukt på bakken at han samtidig har problemer med å legge merke til mine signaler syntes jeg i denne fasen er mindre viktig. Det er bare å la være å mase og la han snuse seg ferdig før vi går videre på tur.
Det jeg derimot har tatt tak i er et høyt stressnivå ute på tur der han helst ville dra meg på slep mellom tisseflekkene, i sikk sakk frem-tilbake og over brøytekantene. Plutselig gikk vi ikke lenger på tur sammen, jeg var glemt der jeg hang i enden av lina.
Og det som har voldet meg mest hodebry: Ember sitt forhold til andre hunder.
Når vi gikk på valpekurs innså jeg med en gang at Ember ikke kunne leke med de ande valpene. Han bøllet noe voldsomt, knøvlet de ned i bakken og var ikke interessert i noen hyggelig lek. Vi har derimot gått tur med voksne stødige hunder, så han har fått god sosialisering, og det hele så ut til løse seg fint. Han har aldri vært av den sorten som har elsket å LEKE med andre hunder, har heller villet snuse og gjøre sine egne greier, men har kunne gå turer og trene med andre hunder uten at dette var noe problem. Etter hvert kunne han også omgås yngre hunder, forholdt seg forholdsvis uinteressert men dog rolig.
Så kom puberteten bankende på døren med all sin kraft. Bare ila noen få dager så jeg en utvikling jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Når han så andre hunder på tur ble han plutselig skyhøy, trakk samt hev seg i båndet for å komme bort. Ofte kom det både lyd i form av pip/hyl og bust selv på mange meters avstand.
Fikk han hilse på andre hunder foregikk det hele heftig og begeistret i hele 3 sek., med snusing der bak-foran og over alt, før han stort sett mistet interessen og ruste videre etter neste ”kick”.. dvs tisseflekk. Enkelte tisper skulle han ri på, men stort sett har han ikke brydd seg om kjønnet på hunden.
Jeg oppfattet hele tur situasjonen som ganske så frenetisk, der Ember jaget etter lukter og hunder. En periode ble han oppglødd bare det kom et menneske i det fjerne, for da KUNNE det jo hende det var en hund med!? Når mennesket kom nærmere og han konstaterte at det denne gang ikke var noen hund var vi igjen tilbake til sikk-sakk mellom brøytekanter, busker og lyktestolper.
Jaja, så hvordan gjøre noe med dette men fremdeles gjøre minst mulig ut av en helt naturlig utviklingsperiode? Han har jo tidligere kunnet gå pent i bånd, vært ”följsam”/hele tiden hatt et øye med meg på tur og egentlig ikke vært så opptatt av hunder.
Jeg vil at han skal kunne lukte på de flekkene han ønsker, men uten å dra meg over ende.
Jeg vil kunne gå avslappende turer, både med hunden løs og i bånd, der han ikke går på konstant tå hev. Møte andre hunder på tur gjør man jo til stadig og derfor ønsker jeg at han skal kunne håndtere dette på en roligere og mer avslappet måte.
På 3 uker syntes jeg vi har kommet langt, tatt et stort skritt i riktig retning. Jeg er nok litt på tå hev, da slike perioder kan bidra til at det bikker den ene- eller andre veien. Som sagt ønsker jeg ikke at han skal danne atferdsmønstre å dra med seg videre.
Det artige er derimot at det ikke skulle så mye til før det hele ble mye bedre.
1. Jeg gikk så mange av turene jeg bare kunne med hundene hver for seg. Slik at den ENE kunne få min fulle oppmerksomhet.
2. Vi tok tak i litt ”silky-leash” trening inne og tok deretter med oss denne treningen ut.
Jeg brukte tørrforet/matrasjonene hans som belønning og brukte godbitsøk etter noen tørrforkuler på bakken som belønningsform. Når vi begynte å gå stoppet vi i starten hyppig og la ned godbitsøk samt gjorde akkurat det samme dersom han dro avgårde i båndet: jeg stoppet opp, ventet til båndet ble slakt- til han vendte seg fra flekken han ville bort til og la igjen ned godbitsøk. Når alle godbitene var blitt funnet gikk vi rolig videre.
Det skulle ikke mange slike turer til før jeg la merke til en helt annen ro i hunden. Etter noen dager kunne vi igjen gå på tur uten at han dro meg overende. Artig det der med forventninger, turen var ikke lenger KUN luktflekker men også matsøk, som ofte virker nedroende i seg selv. På kjøpet fikk jeg tilbake följsamheten
3. Når det gjaldt dette med andre hunder ville jeg ikke at han skulle bli deprivert på den sosiale kontakten og av den grunn bare bli mer motivert for å komme bort til hundemøtene. Av den grunn planla og gjennomførte jeg 3 type turer samt etablerte 2 regler.
· Turer i bånd der vi ikke hilste på møtende hunder
· Turer i bånd der vi ikke møtte andre hunder
· Turer løs med andre hunder der han fikk leke og kose seg.
Når vi går turer i bånd er regelen nå at vi ikke hilser.
Forventningen skal ligge i det at en rolig sitt, rolig og konsentrert sinnsstemning mens de andre går forbi, genererer belønning. Jeg har benyttet meg mye av omvendt lokking her da dette er en øvelse han kan godt fra før.
Da han er en aktiv gutt forsøkte vi oss litt fram på dette og jeg fant ut at det å ha han sittende ga de mer vellykkede repetisjonene. Var han ”oppe og gikk” ved min side var det mye lettere å ”plutselig” bestemme seg for å hilse, hive seg ut i lina. Det å sitte godt med forstyrrelser er en øvelse han har inne fra før og lykkeprosenten har faktisk vært 100% fra dag 1 selv i denne settingen.
Jeg fikk mange hundebekjente (også hunder i nabolaget Ember ikke kjenner) til å møte oss på disse turene, slik at vi kunne dra det enda litt lenger enn hva man kan med fremmede hunder/mennesker man møter på tur. Ember fikk sitte mens de gikk forbi, og deretter gikk vi forbi hverandre noen ganger før vi avsluttet i en ”sitt og bli” ganske nærme hverandre- og deretter gikk videre hvert til vårt.
Vi gikk også turer i bånd på steder der det var liten sannsynlighet for å møte andre hunder. Både fordi jeg ikke ønsket at enhver tur skulle bli trening og fordi jeg ønsket at han skulle kunne slappe av ift det å stadig ”lete etter” hunder på tur.
Og til syvende og sist har vi gått turer med andre hunder der han er løs- og har lov til å hilse og leke. Dette er turer med trygge voksenhunder som sier ifra, på en fin måte, dersom han blir for ivrig- skal opp og ri eller liknende.
I tillegg til dette har han fått være med når jeg holder kurs, men ikke gjort stort annet enn å ligge/sitte i kurven sin og se på de andre hundene trene. Sist på tirsdag var han med på shaping-kurset jeg holder for de dyktige instruktørene ved Antrozoloogisenteret og gjorde ikke stort annet enn å trene passivitet i nærheten av de andre hundene.
På bare noen uker er situasjonen blitt en helt annen.
Han drar ikke på langt nær like mye og like ofte i båndet. Vi går igjen på tur sammen og dersom vi møter andre hunder kan vi nå gå så nærme som ca 10m før eg må stoppe opp og få Ember ned i sitt med omvendt lokking. Når vi begynte måtte dette skje allerede idet han så den andre hunden, ofte på opptil 30-40m avstand. Ember er i tillegg blitt så opptatt av å sitte at han enkelte ganger har satt seg ned direkte idet jeg stopper, før jeg får gitt signalet om dette.
Det største ”cluet” tror jeg lå i det å få ned det generelt høye stresset eller forventningen til turen. Det å få bena på jorden igjen gjennom noe så enkelt som godbitsøk underveis gjorde han igjen ble mer mottakelig for flere stimuli. Ikke BARE tisseflekkene og hundene, men også meg og vårt!
Jeg velger å ta slike ting på alvor, slik at det ikke skal utvikle seg til noe mer, men maler for all del ikke fanden på veggen her. Jeg håper og tror dette skal bli bra og at det bare er en litt utfordrende pubertal periode vi er gjennom.
I helgen har vi i tillegg meldt oss på et passeringskurs for å få eventuell ny input til ting vi kan gjøre annerledes, eller bare få mange fine treningsmuligheter/økter med godt tilpasset vanskelighetsgrad :D
mandag 10. januar 2011
Bilde på ryggen etc
Jeg har sett flere har bilde av hundene sine på ryggen av treningsvesten og ikke klart å besteme meg for om dette er kult eller ikke.
Hva syntes dere??
Uansett har jeg lekt meg med tanken å ha bilde av de kjekke gutta mine et eller annet sted.. Jeg prøvde meg på bilde-redigeringsprogrammer, men uten hell.
Heldigvis har jeg kreative venner og er super imponert over hva Ingrid Stang har klart å få til med et par bilder jeg sendte over mail!
Hva syntes dere??
Uansett har jeg lekt meg med tanken å ha bilde av de kjekke gutta mine et eller annet sted.. Jeg prøvde meg på bilde-redigeringsprogrammer, men uten hell.
Heldigvis har jeg kreative venner og er super imponert over hva Ingrid Stang har klart å få til med et par bilder jeg sendte over mail!
Ellers føler jeg vi er i startgropa på en god trend for det nye året. Jeg har klart å prioritere andre ting enn hund, men fremdeles fått trent og aktivisert gutta godt!
Vi har
- Trent i kløftahallen sammen med Anne Gry og Udda
Alltid like hyggelig å trene samt diskutere med denne kyndige damen! Hun er dessuten mitt store forbilde når det gjelder å bare "hive seg ut i det", noe dere sikkert skjønner om dere tar en titt på hva disse to sammen har klart å gjennomføre i 2010! - Trent på Ullevåll sammen med Kristin og Christine
Supert Supert Supert med gode og dyktige treningsvenninder! Det artige er at vi alle tre har unghunder på samme alder og jobber med mye av den samme grunntreningen og moment trening. Det er spesielt spennende å følge andre unghunders utvikling når du har unghund selv! - Påbegynt "neseprøve" her hjemme i stuen.
Etter "post-it" metoden. Jobbet i utgangspunktet ikke etter denne med maximus, men når vi først er igang Ember og jeg syntes jeg det var like greit å inkludere max'en!
Utrolig artig å se samt sammenlikne hvordan de to hundene jobber - Gått to deilige skiturer
Og hvilke fine hunder jeg har med på tur! Ember som passer seg i skilypa som om han ikke skulle gjort annet og Max'en som durer på i et vilt tempo. Den riesenschnauzeren er ikke riktig klok, får et voldsomt kick ut av det å dra, og min eneste oppgave blir det å holde seg på beina idet vi farer gjennom løypene! Han er heldigvis blitt flink til "forbikjøringer" og skjønner nå at man må bytte fil, ikke bare løpe ned menneskene foran oss i sporet ;)
Ved siden av dette har jeg blitt flink til å gå med hundene på tur hver for seg. Dette grunnet den sjarmerende perioden Ember er kommet inn i. Han er rimelig pubertal for å si det mildt og har oppdaget at tisper har en bakende samt at det MÅ tisses på alt som står opp fra bakken.
Jeg har virkelig måttet ta tak i det å "gå pent i bånd" samt passere andre hunder på tur.
Han skal ha med seg alle dufter, vil fort fram og ser han en annen hund vil han bort og hilse/leke/herje. Ikke noe unaturlig i dette, men det å ha meg hengende på slep er ingen god løsning for noen av oss.Vi går turer løs med andre hunder et par- tre ganger i uken, så han får lekt og herjet, men går vi på tur i bånd vil jeg kunne passere med hunden ved min side, uten at den trekker/hiver seg i båndet for å komme bort. Ja, så her har vi et stykke jobb foran oss ;)
fredag 31. desember 2010
Året som har gått- drømmer og målsetninger for det som kommer
Akkurat nå sitter jeg og storkoser meg i sofaen, klar for å møte det nye året med gutta-krutt.
Da dette er Ember sin første nyttårsaften ønsker jeg å tilbringe kvelden hjemme, kose meg med å tenke tilbake på det året som har vært samt tillate meg å drømme litt om det som kommer.
Maximus har vært på skitur med pappa'n sin og Ember har vært med meg, Mai og Mira, Marianne og Ronja samt Mariannes søster samt barn med deres to hunder (phu.. det var mange) på buss- og t-bane tur ned til Oslo Sentrum. Her gikk vi fra Oslo S opp til Nationaltheateret før vi tok akkurat den samme kollektivreisen hjem.
Deilig å ha fornøyde hunder og kunne nyter kvelden med et glass vin. Vet virkelig å slå ut håret hva? ;)
Det som slår meg når jeg titter tilbake på det året som har vært er at det har vært fylt av kontraster. Oppturer, nedturer, gleder og sorger. Men slik er vel kanskje de 12 mnd'ene som utgjør et år for de aller fleste.
For kommende år har jeg både mål og drømmer.
Konkrete mål for Maximus er blandt annet å
Da dette er Ember sin første nyttårsaften ønsker jeg å tilbringe kvelden hjemme, kose meg med å tenke tilbake på det året som har vært samt tillate meg å drømme litt om det som kommer.
Maximus har vært på skitur med pappa'n sin og Ember har vært med meg, Mai og Mira, Marianne og Ronja samt Mariannes søster samt barn med deres to hunder (phu.. det var mange) på buss- og t-bane tur ned til Oslo Sentrum. Her gikk vi fra Oslo S opp til Nationaltheateret før vi tok akkurat den samme kollektivreisen hjem.
Deilig å ha fornøyde hunder og kunne nyter kvelden med et glass vin. Vet virkelig å slå ut håret hva? ;)
Det som slår meg når jeg titter tilbake på det året som har vært er at det har vært fylt av kontraster. Oppturer, nedturer, gleder og sorger. Men slik er vel kanskje de 12 mnd'ene som utgjør et år for de aller fleste.
I Januar gikk Maximus og jeg Mariakurs i 10-15 minusgrader, flere timer og to dager i strekk i et uisolert ridehus.. Jeg både kom og dro med et stort smil om munnen, hva betyr vel litt friskt vær når en får instruksjon av et av sine største forbilder?
Mariakurs ble det også i Mars, litt varmere denne gangen men ellers akkurat like inspirerende!
I Aprli gjennomførte Maximus en MH på Hauerseter og beviste virkelig hvilken stødig og selvsikker flott gutt han er. Samme mnd, bare en uke senere, fikk han derimot sin første kollaps og skremte virkelig livet av oss. Vi var redd dette skulle medføre slutten, men heldigvis gjorde det ikke det!
Maximus kom seg tilsynelatende raskt og i Mai startet vi LP2 i Forshaga, dro iland 184 poeng og fikk dermed opprykk til kl3
Samme mnd, samme dagen vi fikk opprykket faktisk, kom Ember i hus. Dette må sies å ha vært årets hundehøydepunkt, for oss tobeinte men også for Maximus. Gutta fant tonen med En gang og storkoser seg fremdeles i hverandres selskap!
Det varte derimot ikke lenge før Maximus igjen viste tegn til å ikke være helt i form og i Juni fant fantastiske Kristin Halle ut av det flere veterinærer hadde forsøkt å finne svaret på i over et år, Maximus fikk diagnosen Anaplasma og Myastenia Gravis.
Juli gikk bort i valpetid og ferie, men allerede i August var jeg og de to gutta på treningsbesøk til Thomas Stokke i Fjugesta.
I September var vi så heldige å få gå kurs for utrolig dyktige Eva Bodfäldt for deretter å helgen etter å delta på Kennel Ringlets sitt valpetreff.
Vi har vært mye i Sverige, Ember og jeg, for i November var vi tilbake i Fjugesta for å gå konkurranselydighetskurs for Fanny Gott og Thomas Stokke.
I Desember var tanken at Maximus skulle få gå konkurranselydighetskurs for Thomas i Drammen, men da han han stort sett hadde fått tatt det med ro i hele juli,august, september og november ble det Ember som fikk være med på dette også. Torger har derimot drevet gradvis opptrening av Max'en og til vår store glede kan vi konstatere at han idag tåler mye mer enn i sommer, ikke bærer preg av fysiske belastninger som det å trekke på ski samt generelt virker mye friskere og raskere! Vi har enda ikke måttet benytte oss av medikamentet Mestinon, som vi fikk på resept i Oktober!
For kommende år har jeg både mål og drømmer.
Konkrete mål for Maximus er blandt annet å
- Delta på kurs igjen sammen, bare han og jeg!
- Starte freestyle ila året! Vise alle hvor artig vi har det sammen og at en Norsk riesengutt også kan danse! ;)
Freestylen har vist seg å være super trening for Maximus. Vi har plukket ut og trent momenter med Maximus sin kropp i tankene. Ingen belastende bevegelser eller positurer, bare momenter og øvelser han har lett for samt fungerer løsgjørende!
Jeg drømmer om at han vil fortsette å holde denne formtoppen, for gjør han dette vil jeg etterhvert kunne håpe på at Myastenia'en har gått i remisjon, slik enkelte forskere mener at den kan. Holder han formen vil jeg i tillegg kunne begynne å tenke på å gjennoppta lydigheten, som både han og jeg syntes er rasende festlig, men viktigst av alt er selvfølgelig det at Maxen har det bra, er frisk og rask!!
Mål for Ember:
- Starte LP kl1 ila våren/sommeren
- Få opprykket til LP kl2
- Være startklar til LP kl2 ila året
Og så er det meg da,, jeg har så mange mål at det nesten gjør vondt. Utfordre meg selv mer. Gå kurs for instruktører jeg ikke har gått for tidligere. Prioritere andre ting enn hund høyere. Reise. SLUTTE Å RØYKE.. Nei huff, jeg har så mange mål, både hunderelaterte og ikke hunderelaterte, at det ikke får plass her på bloggen. De får forbli i mitt hode, og i hundenes treningslogger ;)
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!
Jeg ønsker dere kun det aller beste i det nye året!
torsdag 30. desember 2010
Vintergleder!
Mad-Max'en har idag prøvd seg som sledehund!
Torger, min samboer, har vært kjempeflink og benyttet maximus sin gode form den siste tiden til systematisk opptrening.
De har jogget, gått på ski og hadde sist uke sin første ordentlige skitur der Max fikk gjøre det han elsker mest: dra som han har fanden hakk i hel!
Han trekker like mye oppover som bortover, og i nedoverbakkene.... ja jeg trenger vel ikke si annet enn at det var i en nedoverbakke jeg brakk skiene i fjor vinter. :/
Da han ikke reagerte negativt fysisk, på denne turen i lysløypa med Torger, tok vi idag turen til Anne Carlsen for å prøve hennes nye leketøy: hundesleden!
Har man en hund som liker å dra, som finner indre motivasjon i det å virkelig legge seg i selen, så vet jeg nå at den ikke bryr seg spesielt om å ha en slede hengende bak seg og ei heller det å ha to deilige riesen-damer rett i helene. Skal den FREM når den kjenner det butter imot i selen, ja så spiller forstyrrelser ikke spesielt stor rolle! Selv ikke en liten gul råtte som svirrer løs fram og tilbake over veien.
Wow... dette var KJEMPEKULT og uten tvil gjøres flere ganger!.
Jeg gleder meg til å ta ibruk de nye fjellskiene jeg fikk til jul og kanskje jeg skal kjøpe meg en slik "spark" til vår/sommer og høsthalvåret?
Bildene nedenfor ble tatt før vi satte hundene foran sleden. Desverre gikk kameraet i stykker når vi først hadde satt avgårde, så jeg fikk ikke tatt bilder av skjegg-spannet over isen.
Eller kanskje det ikke var så dumt at det gikk istykker, for da MÅ man jo ha nytt ;)
Er han ikke den flotteste Riesen gutten i HELE VERDEN!?? ;)
Torger, min samboer, har vært kjempeflink og benyttet maximus sin gode form den siste tiden til systematisk opptrening.
De har jogget, gått på ski og hadde sist uke sin første ordentlige skitur der Max fikk gjøre det han elsker mest: dra som han har fanden hakk i hel!
Han trekker like mye oppover som bortover, og i nedoverbakkene.... ja jeg trenger vel ikke si annet enn at det var i en nedoverbakke jeg brakk skiene i fjor vinter. :/
Da han ikke reagerte negativt fysisk, på denne turen i lysløypa med Torger, tok vi idag turen til Anne Carlsen for å prøve hennes nye leketøy: hundesleden!
Har man en hund som liker å dra, som finner indre motivasjon i det å virkelig legge seg i selen, så vet jeg nå at den ikke bryr seg spesielt om å ha en slede hengende bak seg og ei heller det å ha to deilige riesen-damer rett i helene. Skal den FREM når den kjenner det butter imot i selen, ja så spiller forstyrrelser ikke spesielt stor rolle! Selv ikke en liten gul råtte som svirrer løs fram og tilbake over veien.
Wow... dette var KJEMPEKULT og uten tvil gjøres flere ganger!.
Jeg gleder meg til å ta ibruk de nye fjellskiene jeg fikk til jul og kanskje jeg skal kjøpe meg en slik "spark" til vår/sommer og høsthalvåret?
Bildene nedenfor ble tatt før vi satte hundene foran sleden. Desverre gikk kameraet i stykker når vi først hadde satt avgårde, så jeg fikk ikke tatt bilder av skjegg-spannet over isen.
Eller kanskje det ikke var så dumt at det gikk istykker, for da MÅ man jo ha nytt ;)
Er han ikke den flotteste Riesen gutten i HELE VERDEN!?? ;)
torsdag 7. oktober 2010
kommende helg
Det har ikke blitt så mye trening den siste tiden.
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)
Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!
MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.
Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!
Ønsker alle en fin helg!!
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)
Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!
MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.
Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!
Ønsker alle en fin helg!!
søndag 25. juli 2010
Motpoler
Jeg har det utrolig artig med treningen om dagen, prøver meg fram, lærer masse og føler jeg stadig utvikler meg selv. Gjett om dette gir motivasjon!!
På mange måter er Maximus og Ember to motpoler, noe som gjør at jeg hele tiden får nye erfaringer, må omstille meg samt være mye mer konsekvent i forhold til planlegging og gjennomføringen av treningsøktene. Føler jeg har det som plommen i egget!!
Vi har hatt en kjempe fin helg, trent med Ellen på lørdag og gått tur med Ida og Timmy idag.
Med Max er det nå kl 3 momenter som gjelder.
Lørdag var det innkalling m dekk, avstand, forflyttninger under FVF og neseprøve som stod for tur. Han begynner å få en god forståelse for avstanden, men trekker noe fram. Må bestemme meg for hvor mye vekt jeg skal legge ned i dette. Burde jo EGENTLIG kjørt Svart/hvitt kriterier på framdrift, men vet ikke om jeg gidder :/ Det er ikke MYE framdrift og attityden er jo så fin :)
Med Ember er det Rooooo som er det store stikkordet. Han fikk en økt stimilikontroll på stitt, men med belønninger også for å kunne stå passivt å vente på signal. Etter dette hadde vi en økt med frivillig dekk, som fikk Ellen til å knekke sammen av latter.. ja han ER jo en liten klovn denne lille. Han hadde liksom ikke HELT tiden til å legge seg HELE VEIEN ned, noe som resulterte i at dekken liknet mer på et bukk ;) For det er jo så gøy å sprette opp, hoppe litt og danse litt også syntes Ember :) (har nok av gammel vane belønnet litt for aktivt her ja!)
Etter dette fikk han en økt stollek (løpe rundt stol) og følge meg med forstyrrelser. Det ER ikke lett for en liten valp som syntes verden er FULL av fristelser å følge mor når pølsetanten hans frister med ball og koseprat!
Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen små film snutter av treningen vår en av de nærmeste dagene... hvis jeg finner kameraet da..
Inntill neste gang: håper dere alle har hatt en fin helg, og ønsker dere en fin fin uke!!
På mange måter er Maximus og Ember to motpoler, noe som gjør at jeg hele tiden får nye erfaringer, må omstille meg samt være mye mer konsekvent i forhold til planlegging og gjennomføringen av treningsøktene. Føler jeg har det som plommen i egget!!
Vi har hatt en kjempe fin helg, trent med Ellen på lørdag og gått tur med Ida og Timmy idag.
Med Max er det nå kl 3 momenter som gjelder.
Lørdag var det innkalling m dekk, avstand, forflyttninger under FVF og neseprøve som stod for tur. Han begynner å få en god forståelse for avstanden, men trekker noe fram. Må bestemme meg for hvor mye vekt jeg skal legge ned i dette. Burde jo EGENTLIG kjørt Svart/hvitt kriterier på framdrift, men vet ikke om jeg gidder :/ Det er ikke MYE framdrift og attityden er jo så fin :)
Med Ember er det Rooooo som er det store stikkordet. Han fikk en økt stimilikontroll på stitt, men med belønninger også for å kunne stå passivt å vente på signal. Etter dette hadde vi en økt med frivillig dekk, som fikk Ellen til å knekke sammen av latter.. ja han ER jo en liten klovn denne lille. Han hadde liksom ikke HELT tiden til å legge seg HELE VEIEN ned, noe som resulterte i at dekken liknet mer på et bukk ;) For det er jo så gøy å sprette opp, hoppe litt og danse litt også syntes Ember :) (har nok av gammel vane belønnet litt for aktivt her ja!)
Etter dette fikk han en økt stollek (løpe rundt stol) og følge meg med forstyrrelser. Det ER ikke lett for en liten valp som syntes verden er FULL av fristelser å følge mor når pølsetanten hans frister med ball og koseprat!
Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen små film snutter av treningen vår en av de nærmeste dagene... hvis jeg finner kameraet da..
Inntill neste gang: håper dere alle har hatt en fin helg, og ønsker dere en fin fin uke!!
søndag 18. juli 2010
BYTUR
Ember og jeg har vært alene i helgen.
Torger og Maximus dro på fjelltur og vi ble pent værende i heimen da Ember ikke har vært helt god i magen de siste dagene.
Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å holde han litt i ro, men DET er ikke lett for en liten Labbe-gutt med MYE spring i beina. Så, for å få litt mental stimuli tok vi en bytur med Ellen lørdag. Jeg vet ikke om jeg skal si heldigvis...men hun tok nå hvertfall med seg kamera og fikk tatt noen bilder av både Ember og meg.
Ember er selvsagt, i mor sine øyne, noe av det vakkreste som finnes... Jeg "poserer" så godt jeg kan foran fotografen, men det hele ender selvsagt med bare tull og tøys, latterkrampe og bare ENDA teitere poseringer og ansiktsuttrykk. Vel, hvis en god latter forlenger livet fikk jeg igår HVERTFALL to-tre år ekstra!!
Torger og Maximus dro på fjelltur og vi ble pent værende i heimen da Ember ikke har vært helt god i magen de siste dagene.
Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å holde han litt i ro, men DET er ikke lett for en liten Labbe-gutt med MYE spring i beina. Så, for å få litt mental stimuli tok vi en bytur med Ellen lørdag. Jeg vet ikke om jeg skal si heldigvis...men hun tok nå hvertfall med seg kamera og fikk tatt noen bilder av både Ember og meg.
Ember er selvsagt, i mor sine øyne, noe av det vakkreste som finnes... Jeg "poserer" så godt jeg kan foran fotografen, men det hele ender selvsagt med bare tull og tøys, latterkrampe og bare ENDA teitere poseringer og ansiktsuttrykk. Vel, hvis en god latter forlenger livet fikk jeg igår HVERTFALL to-tre år ekstra!!
mandag 14. juni 2010
Valpelykke
Når overskriften heter "Valpelykke" betyr det slett ikke at Maximus er glemt.
Mange tror visst at Maximus er lagt på hylla og helt glemt av, men det er ikke tilfellet.
Mye, men samtidig svært lite er forandret for han sin del.
Han har jo denne nye lille saken i hus, som han nå forguder, men bortsett fra det går ting sin vandte gang. Han får både turene sine og treningen sin, med og uten valp, men der han vanligvis lå og snorket i sofaen etter endt aktivitet koser han seg nå glugg ihjel med Ember.
Kroppen hans hadde en reaksjon etter skogstur på Lørdag, men etter noen dager på Rimadyl ser det hele lysere ut igjen og vi kan på nytt starte momenttrening på mindre belastende momenter.
Jeg vil IKKE gå igang med "fart og futt" momenter før Kristin Halle har fått tatt en kikk igjen, og så har vi kontroll time hos Trond Bergsjø om 2 uker.
Med Valpelykke mener jeg rett og slett at alle her i huset ser ut til å være så blide og glade med lille Ember i hus.
Hundene er som Knoll og Tott, Torger har fått den kosegrisen han har drømt om så lenge og jeg har fått noe annet enn Maximus sin helse å tenke på.
Og ER DET IKKE hærlig hvor stolt man blir av den minste lille ting en valp gjør??
Det er ikke mye jeg gjør med valpen enda (sett bort ifra miljøtrening etc), men vi har da startet så smått. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hastverk med den lille, fokusere på god grunntrening og ellers kose meg med valpetiden.
Fokus ligger for det meste på
- videre utvikling av leken
det å kunne veksle mellom godbiter og lek i økten og hive seg i filla med liv og lyst.
Byttelek, det å komme tilbake med leker som hives. - Søke meg for å starte treningsleken og skape verdi for meg i forskjellige miljøer og settinger. Også med små forstyrrelser
- Skape god forståelse av "fri" og "værsegod".
- Trene burleker for senere å kunne "lade" fart og intensitet med tak i halsbåndet.
- Shaping for forståelse av "klikkerreglene" samt for å få en hund som tåler frustrasjon samt ikke er redd for å "feile".
- Selvkontroll. (Omvendt lokking, fri og værsegod)
Vi har blandt annet vært innom rygging, snurr, kloss, hoppstå , håndtarget og baklengsmarsj, samt sitt, dekk og stå. Ovendt lokking har han blitt en racer på, både i aktivitet og passivitet.
Det aller morsomste med å trene valp er hvor lite det skal til før man blir skyhøy på stolthet. Det skal liksom INGEN TING til før valpen er et unikum, en kommende lydighetsstjærne ;) En liten bakbensbevegelse når den står på klossen er nok til at hjertet renner over av varme følelser og glede, "the sky is the limit"!! ;)
Men hvorfor er det slik?? Burde man ikke også kunne glede seg over de mest minimale ting med den voksne hunden?? Tar vi tingene mer for gitt med en gang hunden har lært seg et visst reportoar, og glemmer de små tingene?
Nei, herved SKAL jeg tilstrebe samme følelse med Maximus, som har en hel HAUG av nye ferdigheter å lære nå når kl3 står for tur!!
God uke alle sammen! Gled dere over selv de minste ting! ;)
onsdag 9. juni 2010
HURRAMEGRUNDT
Her går det hurramegrundt, hæla i taket og tenna i tapeten ;)
Jeg finner liksom ikke tiden til å blogge. Det skjer MYE om dagen syntes jeg.
Jeg finner liksom ikke tiden til å blogge. Det skjer MYE om dagen syntes jeg.
Jeg holdt sporkurs i helgen, og Ember var derfor hos "Filleonkel Morten". En kjempefin erfaring for den lille, men til tross for at jeg visste han ikke KUNNE hatt det bedre var han savnet her hjemme. Rart hvor fort man blir vandt, uten Ember ble det nesten litt FOR stille og rolig i heimen. Maximus fikk derimot litt tid for seg selv, en sykkeltur på Lørdag og to spor på Søndag!
Vi har tatt små ekskusjoner hver dag. Vært på stranden og løpt i fjæra med små barn. Tittet på det hektiske bylivet, spist på utecafe, tittet på trikken og hilst på mange rare mennesker. Vi har hilst på hest, boltret oss i skogen og fortsatt på valpekurset.
Treningen skrider framover, pr. idag kan Ember tilby sitt, dekk, hoppstå, rygge og frambeina opp på klossen. Han følger flott etter i baklengs marsj, har stiftet bekjentskap med omvendt lokking og reagerer momentant med SPRUT på fri-signal. :)
Maximus har fått noen økter med kl 3 momenter i FVF, dekkmomentet til innkallingen, metallapport og forflyttninger til avstanden. Sidelengs bevegelsene til FVF'en ble shapet på 2 økter og igjen ble jeg super imponert over hvor fort disse klikkerhundene "løser koden". Det er til å bli lykkelig av!
Jeg må ta meg selv i nakken og lage litt struktur på treningen, det er mye som skal inn og nå for tiden syntes jeg den treningen som gjennomføres er svært lite planlagt. Trener litt histen og pisten, BARE på kos og uten en større tanke bar øktene, dette gjelder begge hundene. Nei, nå skal jeg ta meg sammen!! ;)
Hjemmealene treningen går på skinner, idag har Max og Ember vært "alene" 2 timer, mens jeg gjemte med på soverommet med en god bok. Hørte ikke et knyst.
Nå er det derimot tid for Action igjen. Tenkte å ta en tur ned på stranden så Maximus får strokket litt på beina og Ember får lekt i vannet. Hva ER det med små barn og vann egentlig ;)
tirsdag 1. juni 2010
For god....
Noen ganger lurer jeg på om denne valpen er for god til å være sann.
Ja dette VET jeg hørtes UTROLIG ekkelt ut, men ingen ting har liksom vært noe problem.
Jaja, det vil helt sikkert oppstå utfordringer etterhvert, så jeg får vel bare nyte tilværelsen slik den er nå enn sålenge ;)
Ember har vært med på litt av hvert de siste dagene. Han har vært på tur til hundebutikken, på besøk hos en småbarnsfamilie, gått tur på Ekeberg (sett på hest og sau) og vært på "bytur" ned til Kolbotn sentrum.
"Hjemme alene" treningen har for alvor begynt. Jeg har delt av stuen og kjøkkenet slik at de har vært sitt område når jeg er borte, dette fordi leken KAN gå litt hett for seg noen ganger.
Den ene er ikke snauere enn den andre, de er KJEMPE flinke til å dra hverandre opp, og jeg tør derfor ikke ha de løse sammen om jeg ikke er tilstede for å avbryte og roe ned.
Vi er oppe i 40 min allerede, på kun 2 dager, da Ember tar dette med knusende stor ro.
(BANK I BORDET!!!!)
Vi har møtt Kristin, Maja og lille Thriller til trening og startet igår kurskarriæren med valpekurs hos Din Beste Venn. Alise Larsen var med, og tipper hun nå har et meget klart og tydelig bilde av min tanngard da jeg ikke gjorde annet enn å smile stort og gang på gang utbryte:
"neimen seeee Alise... er han ikke en liten stjerne!!"
Rett og slett til å bli litt kvalm av, men min gode venninde spilte med, smilte tilbake og måtte flere ganger svare at "joda, han er så flink atte". ;)
Vi tar treningen "easy" da jeg har to hunder som begge skal ha sitt, tiden strekker rett og slett ikke til!
Maximus må desverre finne seg i at han ikke får LIKE mye som vanlig disse dagene, men han får da litt trening han også.. samt en lang tur i skogen om dagen, UTEN valp!!
Det ER krevende i startfasen med to hunder, men dette skal bli så fint atte :)
Ja dette VET jeg hørtes UTROLIG ekkelt ut, men ingen ting har liksom vært noe problem.
Jaja, det vil helt sikkert oppstå utfordringer etterhvert, så jeg får vel bare nyte tilværelsen slik den er nå enn sålenge ;)
Ember har vært med på litt av hvert de siste dagene. Han har vært på tur til hundebutikken, på besøk hos en småbarnsfamilie, gått tur på Ekeberg (sett på hest og sau) og vært på "bytur" ned til Kolbotn sentrum.
"Hjemme alene" treningen har for alvor begynt. Jeg har delt av stuen og kjøkkenet slik at de har vært sitt område når jeg er borte, dette fordi leken KAN gå litt hett for seg noen ganger.
Den ene er ikke snauere enn den andre, de er KJEMPE flinke til å dra hverandre opp, og jeg tør derfor ikke ha de løse sammen om jeg ikke er tilstede for å avbryte og roe ned.
Vi er oppe i 40 min allerede, på kun 2 dager, da Ember tar dette med knusende stor ro.
(BANK I BORDET!!!!)
Vi har møtt Kristin, Maja og lille Thriller til trening og startet igår kurskarriæren med valpekurs hos Din Beste Venn. Alise Larsen var med, og tipper hun nå har et meget klart og tydelig bilde av min tanngard da jeg ikke gjorde annet enn å smile stort og gang på gang utbryte:
"neimen seeee Alise... er han ikke en liten stjerne!!"
Rett og slett til å bli litt kvalm av, men min gode venninde spilte med, smilte tilbake og måtte flere ganger svare at "joda, han er så flink atte". ;)
Vi tar treningen "easy" da jeg har to hunder som begge skal ha sitt, tiden strekker rett og slett ikke til!
Maximus må desverre finne seg i at han ikke får LIKE mye som vanlig disse dagene, men han får da litt trening han også.. samt en lang tur i skogen om dagen, UTEN valp!!
Det ER krevende i startfasen med to hunder, men dette skal bli så fint atte :)
Bilde fra igår, tatt av Alise larsen med mobiltelefon :)
søndag 30. mai 2010
EUREKA!!
Poletten har ramlet ned for den lille!
Pr. idag rygger han fire skritt, tilbyr "hoppstå", gå opp på klossen, tråkker på musematte og støter nesa inn i håndtargeten! Når det først gikk opp et lys gikk det nemlig Fort i svingene ;)
Maximus er godt igang med kl3 øvelsene. Avstanden begynner å likne på noe, dekk i fart er påbegynt og metallapporten apporterer han faktisk bedre enn den av tre!
FLINKESTE GUTTA :)
Maximus har fått en deilig tur i Skogen med Anne Carlsen sin gjeng idag, mens Ember har drevet sosialisering i Ås idag.
Norsk Freestyle Forening hadde sitt første stevne i Norge EVER, og VI ville være en del av begivenheten!
Suuuper sosialisering ble det. Ember fikk høre masser av rare lyder, hilst på mange nye menneskevenner han kommer til å se myyye mer av i livet samt lekt med både voksne hunder samt en aldeles skjønn tollervalp!
Legger et bilde tatt av Merete A. Huser , det øverste, og noen bilder tatt av Anniken Svensson, av valpeleken. Åhåå så glad jeg er for å ha så mange fine venner og bekjente som tar fine bilder, og har yst til å ta av OSS :) Det er unektelig veldig hyggelig å ha fine bilder av hundene også mens de er små!
Pr. idag rygger han fire skritt, tilbyr "hoppstå", gå opp på klossen, tråkker på musematte og støter nesa inn i håndtargeten! Når det først gikk opp et lys gikk det nemlig Fort i svingene ;)
Maximus er godt igang med kl3 øvelsene. Avstanden begynner å likne på noe, dekk i fart er påbegynt og metallapporten apporterer han faktisk bedre enn den av tre!
FLINKESTE GUTTA :)
Maximus har fått en deilig tur i Skogen med Anne Carlsen sin gjeng idag, mens Ember har drevet sosialisering i Ås idag.
Norsk Freestyle Forening hadde sitt første stevne i Norge EVER, og VI ville være en del av begivenheten!
Suuuper sosialisering ble det. Ember fikk høre masser av rare lyder, hilst på mange nye menneskevenner han kommer til å se myyye mer av i livet samt lekt med både voksne hunder samt en aldeles skjønn tollervalp!
Legger et bilde tatt av Merete A. Huser , det øverste, og noen bilder tatt av Anniken Svensson, av valpeleken. Åhåå så glad jeg er for å ha så mange fine venner og bekjente som tar fine bilder, og har yst til å ta av OSS :) Det er unektelig veldig hyggelig å ha fine bilder av hundene også mens de er små!
fredag 28. mai 2010
Ember
Ja det er kanskje på tide å skrive noen linjer om det nyeste tilskuddet til flokken :)
Tja, vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne.
Ember er en aldeles skjønn skapning. Han er på alle måter, hittil i alle fall, en ukomplisert og særdeles "veloppdragen" fyr.
Etter Maximus som valp var jeg forberedt på fler "rampestreker", men denne valpen biter ikke i hender eller buksebein, han raserer og leker med lekene sine- og det er det, han slapper av når vi slapper av og sover når jeg sliten og trøtt setter meg ned for å ta en hvil.
Han sover natten igjennom, har kun hatt to "uhell" inne, men viktigst av alt virker han å være en avslappet og avbalansert hund uten store redsler i livet.
Han er nyskjerrig i miljøet, elsker mennesker og blir fort varm i trøya med andre hunder.
Han tar nyheter med stor ro. Bilkjøring var ikke noe å la seg affisere av og en tur inn i matbutikken med meg var bare kjempespennende, halen sto høyt i sky og svinget lykkelig fra side til side! Idag skal vi fortsette å utforske verden, med blandt annet en tur til hundebutikken.
Ember er altså en trygg og uredd valp, men er samtidig mye "mykere" enn hva Maximus var på den alderen. Dersom han rolig og vennlig dyttes unna feks en ledning HOLDER han seg faktisk borte fra denne. (??)
Litt uvandt egentlig, Maximus tok dette som en lek og dersom han ble "holdt borte" fra noe, ja så skulle han HVERTFALL ha det!! Dette gjaldt også våre ben, en periode så det ut som om jeg hadde vasset i en dam med piraya!
Ember leker derimot med liv og lyst, noe Maximus aldrig gjorde som valp... ikke som voksen heller for den saks skyld.
Han syntes det er kjempespennende med jaktlek, løper etter filla med stjerner i blikket og griper- samt kamper tidvis veldig godt med denne. Han Eeeeelsker tennisballen, og da aller mest det å komme tilbake med den for å vise det fiiiineste han har fanget!! I motsetning til Maximus reagerer han også meget godt på verbal ros/pludring!
Til felles har de derimot det faktum at de er matMonstere begge to :)
Ember, som den veloppdragne lille valpen han er, var allerede KJEMPE god på å sitte... og det tolmodig samt heeeeelt musestille.. når vi fikk han i hus på søndag. Idet det rasler i en bolle eller er mat tilstede er hans første innskytelse å klaske rumpa ned, og bli sittende ;)
Vel, det er vi selvfølgelig i ferd med å avlære :)
De små treningsøktene vi har gjennomført har hatt fokus på AKTIVITET og skøyerstreker.
De første øktene var belønning for ALT annet enn å sitte, noe han gjør skjeldnere og skjeldnere. Sitten kommer derimot fremdeles dersom han blir usikker. Pga dette har vi superkorte og intensive økter med meget høy belønningsfrekvens, dersom han sitter ned under et pass uteblir belønningen helt til han gjør NOE SOM HELST annet!!
Vi har såvidt begynt med rygging, burleker, muse- og hånd target.
(Ved siden av hverdagslige ting som innkalling og båndtrening)
Ryggingen og burlekene er blitt favoritter allerede ;)
Selvfølgelig har jeg en slagplan ;) Nemlig det å få opp aktivitetsnivået og forståelsen av klikker-lekens "regler" før jeg innfører noe som helst som er passivt.
Missforstå meg rett nå, Ember er en livlig og kvikk valp i alle andre situasjoner men har nok fått endel belønninger i passivitet (sitte og vente med kontakt)
Fri signal trener vi i sammenheng med burlekene da jeg vil ha en god forståelse av dette allerede før jeg drar det inn i den omvendte lokkingen!
Vi jobber også med å leke i hvert pass, noe som ikke er like lett for en matglad wow's som har skjønt det er godbiter å høste. Inngangsporten til det å fortsette økten er derimot lek, noe han såvidt har begynt å skjønne tegningen av.
Nei dette skal bli spennende dere, en treningsmessig utfordring å omstille meg ganske kraftig.
Der det var regler og selvkontroll som gjaldt når Max'en var liten er det nå utfoldelse og stimulere til "rampestreker" som gjelder. Tror derimot dette skal gå kjempe greit da Ember er en glad og utadrettet gutt med jevnt over mye futt og krutt ellers i hverdagen :)
Ellers er det utrolig deilig å se at de to favorittgutta mine kommer så godt overens!
Jeg ser på fortsettelsen med trygghet om at dette skal bli helt ukomplisert å håndtere i hverdagen og spenning...
Ja det skal bli spennende å se hva man klarer å "skrive ned" på Embers "blanke ark" ;)
Tja, vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne.
Ember er en aldeles skjønn skapning. Han er på alle måter, hittil i alle fall, en ukomplisert og særdeles "veloppdragen" fyr.
Etter Maximus som valp var jeg forberedt på fler "rampestreker", men denne valpen biter ikke i hender eller buksebein, han raserer og leker med lekene sine- og det er det, han slapper av når vi slapper av og sover når jeg sliten og trøtt setter meg ned for å ta en hvil.
Han sover natten igjennom, har kun hatt to "uhell" inne, men viktigst av alt virker han å være en avslappet og avbalansert hund uten store redsler i livet.
Han er nyskjerrig i miljøet, elsker mennesker og blir fort varm i trøya med andre hunder.
Han tar nyheter med stor ro. Bilkjøring var ikke noe å la seg affisere av og en tur inn i matbutikken med meg var bare kjempespennende, halen sto høyt i sky og svinget lykkelig fra side til side! Idag skal vi fortsette å utforske verden, med blandt annet en tur til hundebutikken.
Ember er altså en trygg og uredd valp, men er samtidig mye "mykere" enn hva Maximus var på den alderen. Dersom han rolig og vennlig dyttes unna feks en ledning HOLDER han seg faktisk borte fra denne. (??)
Litt uvandt egentlig, Maximus tok dette som en lek og dersom han ble "holdt borte" fra noe, ja så skulle han HVERTFALL ha det!! Dette gjaldt også våre ben, en periode så det ut som om jeg hadde vasset i en dam med piraya!
Ember leker derimot med liv og lyst, noe Maximus aldrig gjorde som valp... ikke som voksen heller for den saks skyld.
Han syntes det er kjempespennende med jaktlek, løper etter filla med stjerner i blikket og griper- samt kamper tidvis veldig godt med denne. Han Eeeeelsker tennisballen, og da aller mest det å komme tilbake med den for å vise det fiiiineste han har fanget!! I motsetning til Maximus reagerer han også meget godt på verbal ros/pludring!
Til felles har de derimot det faktum at de er matMonstere begge to :)
Ember, som den veloppdragne lille valpen han er, var allerede KJEMPE god på å sitte... og det tolmodig samt heeeeelt musestille.. når vi fikk han i hus på søndag. Idet det rasler i en bolle eller er mat tilstede er hans første innskytelse å klaske rumpa ned, og bli sittende ;)
Vel, det er vi selvfølgelig i ferd med å avlære :)
De små treningsøktene vi har gjennomført har hatt fokus på AKTIVITET og skøyerstreker.
De første øktene var belønning for ALT annet enn å sitte, noe han gjør skjeldnere og skjeldnere. Sitten kommer derimot fremdeles dersom han blir usikker. Pga dette har vi superkorte og intensive økter med meget høy belønningsfrekvens, dersom han sitter ned under et pass uteblir belønningen helt til han gjør NOE SOM HELST annet!!
Vi har såvidt begynt med rygging, burleker, muse- og hånd target.
(Ved siden av hverdagslige ting som innkalling og båndtrening)
Ryggingen og burlekene er blitt favoritter allerede ;)
Selvfølgelig har jeg en slagplan ;) Nemlig det å få opp aktivitetsnivået og forståelsen av klikker-lekens "regler" før jeg innfører noe som helst som er passivt.
Missforstå meg rett nå, Ember er en livlig og kvikk valp i alle andre situasjoner men har nok fått endel belønninger i passivitet (sitte og vente med kontakt)
Fri signal trener vi i sammenheng med burlekene da jeg vil ha en god forståelse av dette allerede før jeg drar det inn i den omvendte lokkingen!
Vi jobber også med å leke i hvert pass, noe som ikke er like lett for en matglad wow's som har skjønt det er godbiter å høste. Inngangsporten til det å fortsette økten er derimot lek, noe han såvidt har begynt å skjønne tegningen av.
Nei dette skal bli spennende dere, en treningsmessig utfordring å omstille meg ganske kraftig.
Der det var regler og selvkontroll som gjaldt når Max'en var liten er det nå utfoldelse og stimulere til "rampestreker" som gjelder. Tror derimot dette skal gå kjempe greit da Ember er en glad og utadrettet gutt med jevnt over mye futt og krutt ellers i hverdagen :)
Ellers er det utrolig deilig å se at de to favorittgutta mine kommer så godt overens!
Jeg ser på fortsettelsen med trygghet om at dette skal bli helt ukomplisert å håndtere i hverdagen og spenning...
Ja det skal bli spennende å se hva man klarer å "skrive ned" på Embers "blanke ark" ;)
onsdag 19. mai 2010
I disse dager....
Det er i disse dager ALT skal skje.
Torger skal ha eksamen imorgen, og deretter levere masteroppgave ila kort tid.
Max'en og jeg skal starte kl 2 på søndag, og deretter hente hjem lille Ember samme dag.
De tobeinte går med konstant hjertebank, er suuper spent begge to, mens den firbente fremdeles tar livet med ro! Det skal bli spennende å se hva han syntes om den nye tilværelsen når valpen kommer i hus :)
Ember har allerede fått eget bilde med info på siden, leiligheten er "klargjort" og innkjøp er gjort!
Jeg har tatt meg i å bli litt sentimental når jeg tenker på de hunder som har kommet- og gått i livet. Jeg kjente dette spesielt godt når jeg var på besøk hos kerstin og Bengt, og hilste på deres nydelige elde Curly dame. Hadde luni vært med oss idag hadde hun vært 8 år!! Som tiden flyr!
Legger ved noen bilder av Niki, den nydelige Curly damen fra Ringlets..
Og noen bilder av Luni... det er noe HELT spesielt med Curlyen!!!
Torger skal ha eksamen imorgen, og deretter levere masteroppgave ila kort tid.
Max'en og jeg skal starte kl 2 på søndag, og deretter hente hjem lille Ember samme dag.
De tobeinte går med konstant hjertebank, er suuper spent begge to, mens den firbente fremdeles tar livet med ro! Det skal bli spennende å se hva han syntes om den nye tilværelsen når valpen kommer i hus :)
Ember har allerede fått eget bilde med info på siden, leiligheten er "klargjort" og innkjøp er gjort!
Jeg har tatt meg i å bli litt sentimental når jeg tenker på de hunder som har kommet- og gått i livet. Jeg kjente dette spesielt godt når jeg var på besøk hos kerstin og Bengt, og hilste på deres nydelige elde Curly dame. Hadde luni vært med oss idag hadde hun vært 8 år!! Som tiden flyr!
Legger ved noen bilder av Niki, den nydelige Curly damen fra Ringlets..
Og noen bilder av Luni... det er noe HELT spesielt med Curlyen!!!
LUNI
søndag 28. februar 2010
Litt av kvart
Det har ikke blitt så god kontinuitet i treningen den siste tiden.
Maximus viser igjen episoder med denne ubestemmelige "vondt'en" og har i tillegg til dette hatt kennelhoste den siste uken.
MEN, den treningen vi har fått inn har tydeligvis vært av god kvalitet. Mye har skjedd på kort tid. Det Svenske kl II programmet er så og si i boks, alt vi nå trenger å gjøre er å sette ting i system!
Der jeg tidligere har holdt Maximus i halsbåndet før hoppehinderet, ruta eller apporten - for å "lade han opp" til godt engasjement/drag utover- må han nå lære å sitte og vente på signal. Og DET er ikke lett vil Maximus gjerne fortelle dere! ;)
Jeg vil driste meg til å si at alle momentene i øvelsene er ferdige, nå gjelder det bare å fokusere på å sette de sammen til hele øvelser og deretter et program.
Da moment-treningen har gått så greit, uten at vi har støtt på større utfordringer, er jeg spendt på hva som skjer når vi nå begynner arbeidet med å sette disse sammen.
Skal bli artig å se hvor godt momentene EGENTLIG sitter, om noen av de faller i fisk eller hvorvidt jeg klarer å opprettholde alle delene i kjedene slik jeg ønsker.
Dette skal bli morro!! :)
For å ta tak i helsa til Maximus (det er tross alt ikke noe artig hverken å trene en hund som en tror KAN ha vondt eller hele tiden måtte ta stadige treningsavbrudd) skal vi i morgen til Kristin Halle. Det blir mildt sagt nervepirrende å høre hva hun har å si.
Maximus hadde stor glede av de kiropraktiske behandlingene han fikk i fjor sommer, men jeg tror nå er på tide med en ny omgang. Håper bare det ikke er SÅ ille som sist, at jeg har klart å se tidligtegnene og at han derfor ikke må ha total ro og treningsfri i en lengre periode.
Isåfall blir det desverre nok en plass ledig på Maria-kurset om to uker :(
Jaja, en skal da ikke ta sorgene på forskudd!
Da skal jeg på jobb... ha en fortsatt fin helg alle sammen.
Maximus viser igjen episoder med denne ubestemmelige "vondt'en" og har i tillegg til dette hatt kennelhoste den siste uken.
MEN, den treningen vi har fått inn har tydeligvis vært av god kvalitet. Mye har skjedd på kort tid. Det Svenske kl II programmet er så og si i boks, alt vi nå trenger å gjøre er å sette ting i system!
Der jeg tidligere har holdt Maximus i halsbåndet før hoppehinderet, ruta eller apporten - for å "lade han opp" til godt engasjement/drag utover- må han nå lære å sitte og vente på signal. Og DET er ikke lett vil Maximus gjerne fortelle dere! ;)
Jeg vil driste meg til å si at alle momentene i øvelsene er ferdige, nå gjelder det bare å fokusere på å sette de sammen til hele øvelser og deretter et program.
Da moment-treningen har gått så greit, uten at vi har støtt på større utfordringer, er jeg spendt på hva som skjer når vi nå begynner arbeidet med å sette disse sammen.
Skal bli artig å se hvor godt momentene EGENTLIG sitter, om noen av de faller i fisk eller hvorvidt jeg klarer å opprettholde alle delene i kjedene slik jeg ønsker.
Dette skal bli morro!! :)
For å ta tak i helsa til Maximus (det er tross alt ikke noe artig hverken å trene en hund som en tror KAN ha vondt eller hele tiden måtte ta stadige treningsavbrudd) skal vi i morgen til Kristin Halle. Det blir mildt sagt nervepirrende å høre hva hun har å si.
Maximus hadde stor glede av de kiropraktiske behandlingene han fikk i fjor sommer, men jeg tror nå er på tide med en ny omgang. Håper bare det ikke er SÅ ille som sist, at jeg har klart å se tidligtegnene og at han derfor ikke må ha total ro og treningsfri i en lengre periode.
Isåfall blir det desverre nok en plass ledig på Maria-kurset om to uker :(
Jaja, en skal da ikke ta sorgene på forskudd!
Da skal jeg på jobb... ha en fortsatt fin helg alle sammen.
fredag 1. januar 2010
Fantastisk!!
Jeg har gått å gruet meg enormt for HD og AD resultatene... Hvertfall da Trond Bergsjø mente han kunne se noen "knupper" av forkalkninger i den ene albuen.
Men idag fikk jeg en mail fra en meget hyggelig riesen oppdretter som gratulerte med A på både Hofter og Albuer.
HÆ tenkte jeg, jeg har jo ikke fått tilsendt svarene selv enda. Gikk deretter inn og sjekket på Dogweb og tror dere ikke det stemte!!! INGEN ANMERKNINGER hverken foran eller bak!! Yippiiiii!!! :) Jeg kunne ikke vært mer happy!!
Da er det bare å fortsette treningen og jeg gleder meg allerede over framtidige skiturer med Maxitaxi i selen foran! Når jeg bare får kjøpt nye ski vel og merke.
Vi var nemlig på skitur i går, og Maximus er et UVÆR i sporet.
Han ELSKER å trekke, blir yr av glede når han kjenner det henger noen bak i strikken og flyr avgårde så vi har det svare strevet med å holde oss på beina i svinger og nedover bakker. For tror dere han kan ordet "ROOOOOOLIG" enda??
Han fikk faktisk løpe løs de første 6km igår, for å brenne av det værste kruttet, men dette hjalp svært lite for en hund som ELSKER fart og spenning samt er i god form! Han SKAL ligge foran, koste hva det koste vil.
Gjett om dette er artig, det bærer innover skiløypene i en intensitet jeg ikke har sett makan til. Selv i oppoverbakker drar han på så godt han bare kan!
Denne iveren og ønske om å ligge foran gir derimot visse utfordringer for mor og far i nedoverbakker. Når vi tar inn strikken for å få litt bedre kontroll, og dermed gjør avstanden til Maxi mindre, så setter Maxen bare farten opp ytterligere for å komme på "riktig avstand". Hahaha.. og SÅNN brakk jeg altså skia mi igår. ;)
Jeg satte meg ned på rompa i en nedoverbakke, da febrilsk ploging ikke fungerte, og ble dratt enda noen meter før reisen stoppet i et sammensurium av hund, menneske, strikk og brekte ski ;) Haha, nei det er nok best å tørrtrene på "roolig" først uten ski på beina ;)
Ønsker alle et fortsatt godt nytt år. Vårt fikk hvertfall en real god start, og jeg satser på at denne trenden holder seg :)
Men idag fikk jeg en mail fra en meget hyggelig riesen oppdretter som gratulerte med A på både Hofter og Albuer.
HÆ tenkte jeg, jeg har jo ikke fått tilsendt svarene selv enda. Gikk deretter inn og sjekket på Dogweb og tror dere ikke det stemte!!! INGEN ANMERKNINGER hverken foran eller bak!! Yippiiiii!!! :) Jeg kunne ikke vært mer happy!!
Da er det bare å fortsette treningen og jeg gleder meg allerede over framtidige skiturer med Maxitaxi i selen foran! Når jeg bare får kjøpt nye ski vel og merke.
Vi var nemlig på skitur i går, og Maximus er et UVÆR i sporet.
Han ELSKER å trekke, blir yr av glede når han kjenner det henger noen bak i strikken og flyr avgårde så vi har det svare strevet med å holde oss på beina i svinger og nedover bakker. For tror dere han kan ordet "ROOOOOOLIG" enda??
Han fikk faktisk løpe løs de første 6km igår, for å brenne av det værste kruttet, men dette hjalp svært lite for en hund som ELSKER fart og spenning samt er i god form! Han SKAL ligge foran, koste hva det koste vil.
Gjett om dette er artig, det bærer innover skiløypene i en intensitet jeg ikke har sett makan til. Selv i oppoverbakker drar han på så godt han bare kan!
Denne iveren og ønske om å ligge foran gir derimot visse utfordringer for mor og far i nedoverbakker. Når vi tar inn strikken for å få litt bedre kontroll, og dermed gjør avstanden til Maxi mindre, så setter Maxen bare farten opp ytterligere for å komme på "riktig avstand". Hahaha.. og SÅNN brakk jeg altså skia mi igår. ;)
Jeg satte meg ned på rompa i en nedoverbakke, da febrilsk ploging ikke fungerte, og ble dratt enda noen meter før reisen stoppet i et sammensurium av hund, menneske, strikk og brekte ski ;) Haha, nei det er nok best å tørrtrene på "roolig" først uten ski på beina ;)
Ønsker alle et fortsatt godt nytt år. Vårt fikk hvertfall en real god start, og jeg satser på at denne trenden holder seg :)
fredag 11. desember 2009
Tålmodighet
Da var det bare å smøre seg med tålmodighet. Er det noen der ute som vet hvor jeg får tak i en hel tube?? Her må det nemlig flere tykke lag til!
Maximus er blitt HD og AD røntget idag, og jeg er fryktelig spent på resultatet.
ANspent er kanskje et mer korrekt ord i denne sammenheng, jeg kommer til å ha rimelig høye skuldre når ventetiden er over. Hele 2 uker, det er menneskeplageri! ;)
Jeg spurte selvfølgelig veterinæren om han kunne se på bildene før de ble sendt avgårde til avlesning, men tydeligvis er det kommet nye regler på dette. Veterinærene har ikke lenger lov til å avlese eller uttale seg om bildene før det endelige NKK-resultatet foreligger.
Jeg kunne ikke vært mer ambivalent til hvorvidt jeg ønsker at dette skal gi oss svaret på den periodvise haltheten og rare "strekkingen Maximus har framvist fra han var ca 7mnd gammel. Han har ikke vært halt eller urein i gangen på leeenge, men har hatt et par episoder med "strekking" siden sommeren.
Joa, tålmodighet er sikkert en fin dyd det, men for å sitere Shakespear:
"Aldri var der en filosof som tålmodig kunne tåle tannverk".
Ikke det at jeg er en filosof, men for meg er denne ventingen så absolutt på høyde med skikkelig tannverk!!
Maximus er blitt HD og AD røntget idag, og jeg er fryktelig spent på resultatet.
ANspent er kanskje et mer korrekt ord i denne sammenheng, jeg kommer til å ha rimelig høye skuldre når ventetiden er over. Hele 2 uker, det er menneskeplageri! ;)
Jeg spurte selvfølgelig veterinæren om han kunne se på bildene før de ble sendt avgårde til avlesning, men tydeligvis er det kommet nye regler på dette. Veterinærene har ikke lenger lov til å avlese eller uttale seg om bildene før det endelige NKK-resultatet foreligger.
Jeg kunne ikke vært mer ambivalent til hvorvidt jeg ønsker at dette skal gi oss svaret på den periodvise haltheten og rare "strekkingen Maximus har framvist fra han var ca 7mnd gammel. Han har ikke vært halt eller urein i gangen på leeenge, men har hatt et par episoder med "strekking" siden sommeren.
Joa, tålmodighet er sikkert en fin dyd det, men for å sitere Shakespear:
"Aldri var der en filosof som tålmodig kunne tåle tannverk".
Ikke det at jeg er en filosof, men for meg er denne ventingen så absolutt på høyde med skikkelig tannverk!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)