2011/ 2012

For et par uker tilbake minnet Mette meg på hvor mye som egentlig har skjedd dette året!
Vi var på trening i Hundeparken da hun nevnte, nærmest i en bisetning, kurset vi var på med Thomas Stokke, i desember 2010. Det ble avholdt nettopp i Hundeparken.
Det fikk ballen til å rulle og den siste uka har jeg tenkt endel på hvor mye som har hendt siden da!!

Jeg husker det kurset godt. Ember var 9mnd, vi hadde jobbet mye med grunntreningen men hadde ikke inne et eneste helt moment. Vi hadde nærmest ikke signal på noe som helst, kun "Fri", "værsegod" og "sitt".
Jeg husker alt virket så "langt borte". Når jeg rett etter kurset satte meg ned for å skrive målsetningene våre for 2011 ville jeg sette realistiske mål. Realistiske var de, men kanskje litt lite vågale?! Man må jo ha noe å strekke seg etter!

Målene til Ember for 2011 var å starte LP kl1 ila våren/sommeren, få opprykket til LP kl2 og være startklar til LP kl2 ila året.
Vi har helt klart nådd målene! Jeg blir egentlig ganske stolt av å tenke på hva vi har utrettet dette året. Tenke seg til at vi nå jobber med kl3 og elite øvelsene! Jeg blir nærmest litt høy på megselv her jeg sitter ;)

Med denne litt selvgode stemningen i mente skal jeg med målene for 2012 være litt mer vågal.
I 2012 skal vi starte kl3, få opprykk til Eliten og ta en 1premie også der!
(Grøss... tok jeg i litt nå?) I tillegg til dette skal vi begynne å trene litt jakt i 2012 :)
Jeg syntes det er for galt at jeg har en jaktlabbe og ikke ofret jakttrening en eneste tanke.
Vi har ikke store visjoner og målsetninger her, men må da en eller annen gang i fremtiden klare å dra iland en 1premie i nybegynner. Ikke i 2012, men en gang i fremtiden, og da må jeg jo få ut fingeren og begynne å trene!!!
Jeg tror dessuten Ember har svært godt av litt avveksling fra LP treningen. Ikke fordi han ser ut til å behøve dette på det nåværende tidspunkt, men fordi jeg tror vi alle har godt av avveksling!

Målene til Maximus står det verre til med. Vi skulle delta på kurs igjen, bare han og jeg, samt starte freestyle ila året.
Det har ikke blitt et eneste kurs og vi er ikke kommet et eneste hakk videre i freestyletreningen . Han er med og trener her hjemme, men er sjeldent med på treninger i hundeklubben. Jeg syntes det er lettere å kun ha en hund å konsentrere meg om. Da vi har tillagt oss en rutine på at han får et griseøre når Ember og jeg reiser syntes han det er helt greit å bli igjen hjemme. Han er jo dessuten sammen med pappa'en sin! Et par ganger i uken får han joggetur når Ember og jeg trener, så det er forsåvidt ikke noe synd på han. Bare jeg som får dårlig samvittighet. :/

Når det kommer til drømmen om at han skulle holde seg frisk gjennom dette året har det derimot gått bedre! Han er kvikk og rask, blid og glad!
Til tross for dette kommer vi ikke til å ta opp trening i større grad. Jeg har nok med aktiv LP trening av 1 hund, men jeg skal helt klart fortsette å aktivisere han!

Mål for Maximus i 2012 er derfor 1 nytt triks hver mnd. Han elsker å shapes, jeg får god trening og han blir fornøyd. Bedre målsetning finnes vel ikke??
Har dere gode tips til triks dere syntes vi bør gyve løs på er det bare å komme med forslag!!

Og så til syvende og sist var det Mine mål da.
Et av målene for 2011 var å utfordre meg selv mer. Jeg syntes jeg har turt mer, men har helt klart fremdeles et stykke å gå.
Det blir jo litt bakvendt dette med mål, skal jeg nå målene med Ember og Maximus er det jo kun opp til meg. Målene våre virker på hverandre.
Skal Max lære 12 triks ila året og Ember premieres i Elite er det kun opp til meg om vi lykkes.

I den sammenheng har jeg MASSER av ting å ta tak i!
Mitt overordnede mål det kommende året er å Jobbe hardt for at Ember og jeg skal bli en stabil konkurranse ekvipasje!
Jeg har nå innsett hvor mye som ligger på MEG, hvis vi skal få dette til!
Vi må helt klart ha gode momenter og en fin helhet, trene jevnt og trutt samt jobbe med det som kan gjøre det vanskelig for oss på stevne. Nå mener jeg ikke å være guffen, men jeg tror ikke hovedutfordringen vår ligger her. Jeg tror den ligger på MEG!

Jeg ønsker meg større trygghet, ro og selvsikkerhet.
Hvordan jeg skal få dette til er ikke HELT klart for meg enda, men jeg kan tenke meg flere aspekter virker inn.
Blandt disse er det jeg vet jeg er lite god på og derfor må fortsette meg: tørre å utfordre megselv! Jeg skal i tillegg gjøre kjede- og konkurransetreningen til en ENDA mer naturlig del av treningen, gå ut og "prestere" på nye steder og med nye mennesker tilstede, jobbe med at dette føles vanskelig og guffent. Og sist men ikke minst skal vi starte mer!! For hvordan skal jeg og Ember få rutine og bli trygge dersom jeg ikke utsetter oss for selve stevnesettingen?
Jeg har foreløpig sett meg ut 10-11.03 her i Drammen/Mjøndalshallen, 21.4 i Horten, Stovner Hundeklubb 26.05 og kanskje til og med NKK Drammen 02.03.06!?

I tillegg til dette har jeg et ønske om å lære mer om min egen mentale innstilling, eller tankevirksomhet. Mer enn jeg aner ligger sikkert her! Derfor er "Lyckas på tävling" Niina Svartberg nå på ønskelista til jul :D

Noen bilder fra året 2011:



JEG GLEDER MEG TIL Å SE HVA 2012 HAR Å BY PÅ :D

Status Avstand

Ja, da er det gått ca 2 uker siden vi satte inn støtet på avstanden.
Jeg sa jeg skulle legge ut en video så jeg kunne evaluere treningen.
Her kommer en liten snutt fra momentet stå-dekk-stå.
Jeg har begynt å øke avstanden. (og får da litt bevegelse, men kjøper LITT sålenge han er rolig og er på avstand!) Jeg har også begynt å mikse momentene, men da på nært hold.

JA, jeg ser veldig rar ut med fleece, fleece, fleece, lue og det hele. Men jeg har vært syk brorparten av denne uken, fryser noe vanvittig og har mannet meg opp til litt trening mellom sofaøktene. Sådesså ;)

Parketten

Jeg har ligget syk noen dager og gjort en oppdagelse!

Vanligvis er hundene stort sett stille og fredelige når vi er hjemme.... men etter 2 dager hjemme vet jeg hva de bedriver på dagtid og hvor alle ripene i parketten kommer fra!

Se for noen svinepelser ;)

Fakter og andre rarieteter

Mandag dro jeg på trening med kun en plan: å gi fra meg all kontroll ;)
Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.

Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj

(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)

Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:

Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.

DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)

Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:


Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!

Og her kommer filmen:

Prosjekt avstand

For en helg!
Drammen brukshundklubb arrangerte LP Konkurransekurs, med Amokk-jentene som instruktører, og jeg var så heldig å få en plass!!
Jeg får virkelig ikke fullrost disse to instruktørene nok. Nå har jeg gått en elitesatsning og et weekendkurs, men har langt ifra fått "metta" mi!! Heldigvis blir det 3 elitesamlinger til på vårparten!!
For de som ønsker en skikkelig opptur i hundetreningen, mange nye tanker, aha-opplevelser og motivasjon i bøttevis, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs med Amokk. Jeg vet det fremdeles finnes ledige plasser både på elitesatsningene deres i lydighet- og i bruks, så ikke nøl... disse kursene er MER enn verdt pengene!!!!!

Når jeg nå skal blogge om helgens kurs vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Før helgen brukte jeg en god del tid på å vurdere HVA det var jeg ønsket å fokusere på gjennom kurset. Det var ikke lett da det alltids er et eller annet i nesten hver øvelse man kan gjøre bedre. Jeg falt derimot på "Avstanden", "Ruta", "Neseprøven" og "FVF"- da spes sideforflyttningene.

Avstanden er virkelig et kapittel for seg.
Ikke det at det går dårlig, det går stadig framover, men jeg fikk så mange nye innspill ila helgen at jeg nå må holde tunga rett i munnen. Gud bedre så vanskelig det er å fokusere på flere ting samtidig!! Og nettopp DERFOR må jeg roe ned aktivitetsnivået til Ember betraktelig! Han klarer heller ikke å holde styr på riktig tanke og alle muskelbevegelsene jeg ønsker om det skjer for raskt!
Han er av den typen som får det ganske så travelt med å utføre momentene når han først tror han har skjønt poenget. Problemet blir bare da at det går så altfor fort og at det derfor ofte blir løftet på en baklabb i skiftene, eller skjer framdrift.
Vi har altså litt av en jobb framfor oss begge to! Jeg må få ned aktiviteten betraktelig, få han til å fatte poenger med at dette er momenter som nesten skal skje i en slags zen- tilstand og framelske den riktige bakover-tanken. For å få dette til må jeg belønne svært rolig selv, være flink til å observere og gangske raskt bli beinhard på kriteriet. Jeg skriver "ganske raskt" da jeg akkurat for øyeblikket kommer til å slippe igjennom noe flytt på bakben DERSOM han er roooolig og sanset slik jeg vil ha han!! Men IKKE lenge altå. Her er det snakk om kun få treningstilfeller!!
Heldigvis fikk jeg flere økter med dette ila helgen, for det var sannelig ikke lett!
Og midt oppi alt dette må man ikke glemme å "pushe på". Jeg skal ikke bli stående på stedet hvil, men raskt se hva- og om jeg kan forandre på noe. Mindre hjelp? Mer avstand?
Siv har skrevet en god blogg om dette: Den kan leses her.

TAKK OG pris for at jeg filmen flere av avstandsøktene ila helgen. Da har jeg noe å gå tilbake til dersom jeg skulle bli i tvil! Nedenunder følger en liten snutt som viser hvilken vei vi har å gå på bakoverdekken... Dette skal vi jobbe mye med framover. Vi begynte med en hund som hoppet og spratt mer enn den stod og lå stille, så jeg syntes vi kom et godt stykke allerede ila helgen!
Kanskje jeg skal legge ut en ny snutt ila noen uker og se om det er noen framgang å spore??



Når det kommer til "ruta" har jeg følt det som litt opp til tilfeldighetene hvorvidt han ender rett. På første forsøk- altså første gangen jeg sender til en ny rute- har jeg svært sjeldent klart å stoppe han i tide. Han har hatt stooor fart ut, det har vært vanskelig for meg å beregne hvor signalet skal gis og han har som oftest endt med bakbena på utsiden av ringbåndet.
Kanskje ikke så rart tenker jeg nå etter kurset. Han har sikkert fått 10 000 belønninger for å løpe rett igjennom ruta, men kun snaue 100 for å finne "rette punkt"!
Nå må forventningen fordeles litt jevnere utover!
Jeg skal i tillegg jobbe mer med å sende fra kjegle. Generalisere bedre ved å flytte ruta, ha mennesker/forstyrrelser både på veien ut- og bak ruta!

På "neseprøven" gjelder litt det samme som ved avstandsdirigeringen. Ember er og blir en aktiv fyr og ved litt for høyt aktivitetsnivå kan han plukke feil. Er han derimot tilstrekkelig sanset velger han alltid rett. Jeg ville ha tilbakemeldinger på hvordan jobbe fram et rolig søk, til tross for at han akkurat har gjort andre heftige momenter. feks rett fra en apport til en neseprøve- noe som ikke akkurat legger opp til en sanset og rolig hund.
Etter å ha sett oss i aksjon fikk vi en god og tydelig tilbakemelding: Vi er ikke der enda! Vi bør ikke rote til en fin neseprøve med å gjøre det for vanskelig! En stund framover skal vi alltig påse at han er rolig når han går inn i søket, og alltid belønne denne øvelsen ROLIG. Nettopp for å befeste denne rolige sinnsstemningen ytterligere! Han trenger mer erfaring før vi innfører en slik vanskelighetsgrad som det å gå fra "høy og eksplosiv" til "rolig og sanset" på sekundet!
Siv mente derimot at det var på høy tid å putte denne inn i kjeder, nettopp for å ikke stå på stedet hvil for lenge. Går det bra må man videre! Tørre å ta et hestesteg!

Vi fikk en hel haug andre gode innspill. Blandt annet på sideforflyttningene og "sitt under marsj", men det skal jeg spare til et annet innlegg. Så har dere noe å glede dere til! ;)

Takk alle sammen som bidro til at dette ble et KNALL KURS!!

Litt div

Torger sier ofte at jeg ikke har hund som hobby, at det ikke engang kan karakteriseres som en lidenskap, at det er mer som en mani.
Den siste tiden har jeg følt litt på at han kanskje har rett.

Etter opprykket til kl 3 har jeg STORKOST meg med treningen. Nye øvelser og nye målsetninger har kickstartet dette vinterhalvåret og jeg skulle helst ha sett å trent HELE TIDEN. To ganger i Hundeparken og hjemme 2-3 ganger hjemme ila en uke er simpelten langt ifra nok!!

Nå har jeg heldigvis en spennende jobb på dagtid, der jeg stortrives, så jeg får tenkt og gjort noe annet. (til tross for at mye dreier seg om momentinnlæring og treningsprosedyrer også her. ;) les Descrete trails)
Jeg har også en fantastisk sambo som holder meg litt i øra, men ellers blir mye tid brukt til planlegging, trening av hund og evaluering. Er det sykt å tenke trening av hund også i søvne?? ;)

Jeg ser virkelig fram mot 2012 og håper å ha kommet et godt stykke på vei innen 1 halvår.
Det skal hvertfall ikke skorte på god veiledning da jeg har vært så heldig å få plass på Maria Brandel kurs i januar og februar, samt plass på elitesatsning med Siv Svensen i Mars, April og Mai.

Jeg har ganske store drømmer og målsetninger for dette året, 2012. Ikke nødvendigvis i form av så fantastiske resultater, men i form av en bratt læringskurve for egen del.
Ember er tross alt den første hunden jeg får mulighet til å starte de 2 øverste klassende med!!
Jeg har tidligere ofte følt meg som den evige kl1- og 2 deltaker da jeg har hatt hunder som enten har reist til de evige jaktmarker eller blitt "pensjonert" etter at vi har startet kl2. Ember er den TREDJE hunden jeg har startet nettopp disse klassene med. Men NÅ har jeg tro på at det skal bli anderledes! At vi skal komme oss hakket videre! Ember er sunn og frisk og har treningskapasiteten jeg lenge bare har drømt om hos en hund!! Å som jeg gleder meg!!

Denne helgen blir benyttet til "dugnadsarbeide" i Drammen hundeklubb, (Og riving/oppussing av kjelleren- men DET er ikke et relevant tema i denne bloggen ) hvorpå jeg selv har skreket meg til å skrive for kl3 og Eliten. Idag gikk kl 3 av stabelen og jeg blir ikke akkurat mindre motivert av å se andre starte denne klassen!!

Grunnet få stevner her på Østlandet etter jul får vi ikke debutert kl3 før i Mars. Med så god tid skal vi være godt rustet!! Jeg føler vi er godt på vei, må jobbe endel med neseprøven og avstanden men har ellers kun "småplukk" igjen på de resterende øvelsene :)
Jeg må se å få laget meg en "kl3 Statusrapport" her på bloggen en av de nærmeste dagene. Er så greit å virkelig gå gjennom øvelsene moment for moment og se hva vi må gripe tak i!! Hva som funker og ikke.

Ellers vil jeg ønske TVI TVI til alle kjente som skal starte kl 2- og elite her i Drammen imorgen! Gleder meg til å se dere alle gå... og få nok en motivasjonsinnsprøytning..... Æhæ: for det kan ikke bli for MYE av det gode, kan det vel?? ;)

Nyskjerrig

Jeg koser meg tidvis fælt med denne bloggen, og så er det faktisk noen som gidder å bruke tid på å lese den!! Fantastisk spør du meg!!
Helt klart finnes det flere hundeidioter som meg der ute, som koser seg med andres hundeblogger og kanskje bruker kveldene i sofaen på å lete etter nye interessante, morsomme eller bare hyggelige hundeblogger ;)

Noen ganger blir jeg bare så utrolig nyskjerrig. Hvem det er som er innom vår blogg??
Jeg har ikke noen vanvittig leser statistikk å skryte av. Noen hundeblogger har godt over 250 innom hver dag, jeg har i gjennomsnitt ca 300 innom hver uke.
Jeg vet hvem noen av disse er da de legger igjen kommentarer i ny og ne (BENYTTER ANNLEDNINGEN TIL Å TAKKE SÅ MYYYE FOR DET!!!) eller sier de har vært innom når vi møtes, men hvem er de andre som er innom?
Jeg er som sagt fryktelig nyskjerrig ;)

Kan dere ikke være så snille å legge igjen en kommentar. Kanskje flere av dere har egne blogger jeg "går glipp av" da jeg ikke vet hvem dere er.
Jeg tror faktisk ikke man trenger Google- konto lenger engang, for å legge igjen kommentarer. Er det ikke slik at hvis man velger "anonym" så kan man legge igjen kommentar uten?
Og ikke trenger dere legge igjen noen lang avhandling. Bare et lite pip så jeg får tilfredsstilt denne nyskjerrigheta! ;)

COME ON!! GI ET PIP! :D

Testing

Fy søren, jeg er ikke noe flink til å oppdatere om dagen.
Egentlig litt dumt da det ikke skorter tanker og trening.

Max'en har fått være med på trening og danset litt.. Og jeg har dristet meg til å uttale målet om start i freestyle Mars 2012, her i Drammen. Dette er omtrent ståa:



Ember sin trening har 3 forskjellige fokus om dagen.
Da han er et pubertetsmonster som gjerne skulle sett å snike seg bort til andre hunder under trening har vi innført mye forstyrrelsestrening. I bunn og grunn prøver jeg å legge inn GODT GJENNOMTENKTE forstyrrelser overalt, der dette lar seg gjøre.
Med godt gjennomtenkte mener jeg rett og slett å bruke forstyrrelser han ikke er redd eller som kan føre til ubehagelige opplevelser.
Vi har benyttet annen hund (tispe i disse pubertetstider) rundt omkring ruta. At han må løpe forbi den, nærmest over den for å komme seg ut til ruta. Vi har lagt opptaket av apporten til midt i en klynge andre hunder. etc etc. Men jeg trenger helt klart flere gode innspill til hvordan drive denne treningen da fantasien min rett og slett ikke strekker til!!

Vi jobber videre med monentene til kl3 samt TESTER en hel del.
Med teste mener jeg å tørre puche på. Se hvor det er vi står på det aktuelle tidspunkt. Jeg er blitt mye flinkere til å Ikke bli stående på samme sted, men BARE GJØRE. Ikke bruke mer tid på momenter enn det jeg strengt tatt MÅ.
Kan han dekke i fart mot meg 8 av 10 ganger MÅ jeg gjøre noe anderledes!! Fungerer det når jeg tar treningen opp et hakk, eller må jeg finne en middelvei?

Jeg teste hvor bristene ligger, hva vi MÅ trene mer på, og hva hunden bare gjør! Hva skal vi bruke tid på kontra ikke?
Nå når vi er kommet så "langt" som det vi er har jo Ember allerede tilegnet seg en hel del grunnkunnskaper som gjør at noen momenter kommer nærmest av seg selv.
Han kan jo allerede finne veien over- og tilbake over hinderet, så hva skjer om jeg bare hiver apporten og sender? Vil han velge riktig vei?
Han kan jo allerede dekke på avstand, så hva skjer om jeg bare ber han dekke i ruta, uten at vi har trent noe på akkurat dette?
Det overrasker meg stadig hvor mye han "bare gjør". Hvor mye han har opparbeidet grunnforståelse for!!
Her er en liten snutt. (Den mangler lyd på første del. Jeg kuttet ut denne da Maximus står i bakgrunnen og GAULER hele treningspasset igjennom. Siste gang jeg ikke har med bur til han ;)



Det er artig å se hvor radig treningen går framover når man tør prøve seg litt frem!!
Ikke lenge til vi har en god del ferdige kl3 øvelser!

Ruta er grei, begge apportene, sitt under marsj nærmer seg ferdig, neseprøven har vi endelig lagt til opptaket på- og den fungerer fremdeles fint, innkalling med dekk er snart i boks :D WOW... om jeg får si det selv ;)

Motivert!!!

Jeg digger nyinnlæring, å se det skride framover.
Det blir så tydelig nå når vi har satt igang med en hel HAUG nye momenter!!
Jeg nærmest elsker å se/observere hvorvidt strategien bærer frukter, hvordan man nærmer seg målbildene sakte men sikkert, se hvordan det går opp lys for hunden!
At vi nå holder på med kl3 øvelsene gjør meg så vanvittig motivert. Jeg skulle helst ha holdt på hele dagen!! :)

Vi gjør litt omtrent hver dag, hjemme blir det momenter som kan trenes inne og på trening i Hundeparken blir det momenter som krever avstand, mer bevegelse samt forstyrrelser.
Jeg må ta megselv i nakken for ikke å glemme kjedetreningen, og har derfor satt av mandagen som fast kjede-dag! (Burde helt klart blirr gjort ENDA mer)
Dette passer egentlig ganske perfekt da jeg har vært så heldig å få trene fast med en mandagsgjeng (Renate, Cathrine og Eva) som ikke er redde for å puche meg litt og minne med på at jeg SKAL kjøre kjeder på varierende lengde disse dagene. (Jeg har bedt de PÅSE at jeg ikke lurer meg unna ;)

Jeg må benytte anledningen til å skryte uhemmet av LP miljøet her i Drammen, for til tross for forskjellige måter å trene hund på er man alle opptatt av å bidra til et godt miljø!! Kan ikke huske å tidligere ha sett et miljø der folk trener så forskjellig, men alikevel er positivt innstilt til hverandre, nyskjerrige på nye metoder og opptatt av å motivere hverandre opp - og frem i klassene! Det er en FRYD å komme på trening!!!

Vi jobber med litt av hvert om dagen:
Forflyttninger i FVF. (sideveis og bakover)
Avstanden- parrer skiftene to og to (sitt-stå og dekk-stå)
Mannekengen (Jobber mest med sitt momentet, men er opptatt av at de andre momentene ikke må komme i bakevja)
Innkalling med dekk- dekk momentet i fart. (Fått det ut på avstand, men da uten særlig fart)
Apport over hinder- det å finne veien tilbake dersom apporten lander skrått fra hinderet.
"Morro med Metall": Her jobber vi for å få opp intensiteten på metall apporten, samt legge et godt grunnlag for at denne BARE er artig.
Ruta- det å kunne dekke fra stå på avstand gjør vi separat uten ruta tilstede, vi fortsetter å jobbe med selve sendingene, det å finne ruta fra forskjellige vinkler samt det å få fine og fartsfylte innkallinger vekk fra ruta.

Opptakene av neseprøvepinne og innkomsten med denne MÅ vi sette igang med da søket lenge har vært fint. Og fellesøvelsene må vi ikke glemme!!!!!

OJ det er mye å ta tak i!!!!! Her er en liten snutt av noe av det vi holder på med.

Ember KL2

Da har vi startet KL2, og takk og pris for at Kari Anne var så hyggelig å stille som filmer! Filmen har i dette tilfelle vært en STOR hjelp for meg, og gitt meg en skikkelig oppvekker!!

Ember har nemlig vært svært så pubertal den seneste tiden. Luktflekker har vært stor stas og han har til og med gått så langt som til å stikke av under trening for å snuse/ hilse på hunder på sidelinja.
Jeg stilte derfor med en litt blandet følelse, stolte ikke like mye på han som sist vi startet.

Vi hadde litt av en start på morgenen. Jeg sov over hos Siv og fant plutselig ikke nøkklene til bilen idet vi skulle reise. Etter mye leting hev vi til slutt Ember inn i bilen til Siv. Inne i bilen lå også Kry, med løpetid.

Vel framme tok jeg en skyhøy Ember ut av bilen og varmet opp. Det ble en litt annen oppvarming enn det jeg hadde tenkt, rett og slett pga sinnsstemningen hans.

Da det ble vår tur til å gå var jeg enda ikke helt sikker på hvordan dette skulle gå, og når han "fjernet ut" i slutten av fri ved fot (som første moment) grunnet en spennende lukt på sidelinja beholdt jeg på denne usikkre følelsen gjennom resten av programmet.

Da jeg kom ut av ringen kommer Siv og sier at dette gikk riktig så fint, at jeg ikke skal henge meg opp i poengene for her var det MYE BRA!
Jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men etter å ha sett på filmen forstod jeg dette så altfor godt!!

FY SKAM på meg, for når jeg titter gjennom filmen av programmet jobber han jo unektelig VELDIG GODT! Han henger på og gjør stort sett det han skal.
Vi får trekk for episoden i FVF, det at JEG gir en SABLA stor greie ut av "dekk under marsj" og det at han setter seg i ruta, men ellers er helheten i programmet veldig god! Jeg lar meg faktisk imponere STORT over Ember!! Han ER en prins ;)

Når jeg ser gjennom filmen er faktisk det momentet jeg er minst fornøyd med Apporten. Og dette er en øvelse vi fikk 9 på!!

Hahahaha.... Jeg har MYE å lære!!!

Her er filmen tatt av Kari Anne, nedenunder ligger poengene:



Fellesdekk: 9
Fri ved fot: 7
Dekk under marsj: 6
Innkalling med stå: 9
Stå under marsj: 9,5
Ruta: 7
Apport: 9
Hopp over hinder: 10
Avstand: 8,5
Helhet: 9,5

Det ble tilsammen 166,5 poeng. 1premie og opprykk til kl3!!! :)

JEG TØR!!!

Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.

Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)

Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/

MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?

Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!

Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.

MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:



Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.

Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)

Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)

Fokus og konsentrasjon

Denne helgen har vi tilbragt i Arendal, på siste Amokk samling.
Helgen startet med innendørs teori:

Muskler og kroppsbeherskelse

4 hovedelementer i hundetreningen: Samarbeide, Innlæring, Kjeder og Konkurransetrening.

Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.

Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!

Her er Kjeden:


Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.

Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!

I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/

Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".

NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!

Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.

Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!

Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!

Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!

Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.

Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!

Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!

Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!

Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!

Krokstadelva

Tiden har jammen fløyet avsted!
Kanskje ikke så rart med nytt hus, ny jobb.. Ja det meste har vært- og er fremdeles ganske nytt!
Litt nervøst var det å flytte fra alt det kjente, men vel i havn må jeg si vi STORTRIVES!!
Kunne ikke vært mer fornøyd! Dette føles bare supert!!



Vi har fått et deilig stort hus, hadde til og med plass til 60 års lag forrige lørdag!
Hundene har slått seg godt til rette og Maxi har nesten gått i barndommen med all denne plassen å bevege seg på. Han tar løpefart fra den ene siden av huset, kommer dundrende gjennom gangen og spisestuen, før han avslutter det hele med hopp og sprett inne i stuen.
Han forsøker stadig å få med seg lillebroren sin på "hyss"- og lykkes som oftest med det.
Jeg både flirer og gremmer meg. Har måttet teppelegge omtrent alle overflater så ikke to gale gutter skal spinne opp hele parketten. Ser litt "anderledes" ut når 3 store tepper danner et digert lappeteppe på stuegulvet, men nå liker jeg heldigvis det meste som er litt anderledes!
Ellers ligger Max'en stort sett på verandaen og betrakter verden, han elsker verandaen, når han ikke utforsker nabolaget og skogene i området vel og merke!
Ember og jeg har gjort oss litt kjent med hundemiljøet i nærheten, vi har stilt til trening og meldt oss inn i Drammen Brukshundklubb samt Hokksund og Omegn hundeklubb.
Vi er blitt tatt godt imot begge steder av imøtekommende og aktive hundegale! Og for en LUKSUS det er å ha innendørs treningshall høsten og vinteren igjennom!!
Drammen Brukshundklubb leier hallen til Drammen Hundepark hele 4 timer, 2 dager i uken!!!!
Dette er ren lykke for min del! Jeg gleder meg til å komme ordentlig igang med treningen etter at denne er blitt nedprioritert en stund.
Det har tatt tid og energi å komme seg litt på plass, både i huset og i den nye jobben, men nå kjenner jeg igjen at treningsiveren har meldt seg!

Litt dumt at jeg ikke har fått trent nevneverdig siden siste Amokk samling. Førstkommende helg går nemlig siste samling av stabelen. Meeen, velger jeg å se det fra den positive siden vil jeg få en pangstart på høst- og vintertreningen!!
Når jeg tenker godt etter tror jeg dessuten neppe dette blir siste samlingen heller, som i punktum finale. Denne kursrekken vil jeg gå igjen, når lommeboken tillater det!!

Nå skal jeg ta meg litt i nakkeskinnet, kjøpe videokamera for neste lønning, og bli flinkere til å blogge!! Syntes det har vært kjedelig å stadig legge ut innlegg uten bilder eller snutter, men regner med at et nytt videokamera vil gjøre susten for blogg motivasjonen!!

Og så alle venner: dere er hjertelig velkommen når det skulle være! Avstand er nå ingen hindring, dere kan overnatte hos oss!!! :D

Amokk

Vi har vært på Amokk kurs i helgen, andre samling i elitesatsningen.
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!

Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??

Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!

Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)

Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:



Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!

Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!

Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)

Lp-labbe og Rampe-riesen

Vi trener på og jammen går det ikke framover!
Ember storkoser seg med både leksene til Amokk kurset og diverse kl2 og elite øvelser.
Jeg meldte Ember på to stevner i kl1, men da opprykket kom i boks på første tenkte jeg å benytte det andre stevnet til debuten i kl2. Pengene er jo allerede betalt, må bare ta kontakt med stevneleder og høre om det lar seg gjøre å bytte klasse. Dersom dette lar seg gjøre har vi 2mnd på oss, noe som pr. dags dato virker tistrekkelig.

Gjennom "mannekeng" leksen har vi nå både stå- og dekk under marsj, vi har god signalkontroll, momentene er stabile, raske og momentane. Det svakeste momentet i mannekengen er sitt'en, men da det fungerer godt under baklengs marsj er det bare tiden av veien før denne sitter under vanlig marsj.
Stolleken fungerer fint, vi er nå oppe i ca 15-20 meter, og Ember har godt driv både ut og inn. Jeg har forsøkt å slenge inn noen Stå-signaler og dette har fungert over all forventning.
Post-it lappene til neseprøven ligger nå på gulvet, jeg har innført lapper med fremmed lukt (Torgers) og utfordret allerede på dette stadiet med å dra opp Embers stressnivå før han skal diskriminere mellom lappene. Fremmed lukt går greit, men det å gå fra heftig lek til konsentrert søk er ikke liiiiike greit ;) Jeg er derimot svært fornøyd med progresjonen. Når jeg fikk leksen om å inneha frysmarkering på neseprøvepinnene til neste samling hadde jeg mine tvil om dette ville la seg gjøre. Nå er jeg ikke i tvil: KLART VI KAN!

Ved siden av dette jobber vi med hoppehinderet, apportene (både tre og metall) apport dirigering (med skåler) og ruta. OG innkomstene/ utgangsstillingene. Det er nemlig her det brister om dagen, innkomstene er for grunne jevnt over. Da Ember er blitt skikkelig god på den grunne innkomsten, - har fått automatisert denne gjennom ex antall repetisjoner (skammer seg), har jeg like så godt begynt på nytt. Jeg har sett utrolig mange fine innkomster innlært med Eva sin "stolpe" metode og gir derfor denne nå et godt forsøk. Skal bli spennende!!

Merk mine ord: JEG SKAL ALDRI MER BENYTTE KLOSSEN, TIL NOE SOM HELST!!

Og så en liten gjennomgang av kl2 programmet:
Fellesdekk- 2 min skjult fører. MÅ FÅ UT FINGEREN!! IKKE KJØRT MER ENN 1/2 MIN
FVF. OK
Dekk under marsj. OK. (husk bli liggende)
Innkalling fra sitt, med stå. LEGGE PÅ EKSPLOSIV START SISTE ETAPPE. OBS INNKOMST
Stå under marsj. OK. (husk bli stående)
Ruta, ca 10m. FÅ UT FINGEREN!! SÅVIDT BEGYNT!
Apport, tre. FINT OPPTAK, GOD FART, OBS INNKOMST
Hopp over hinder, med sitt. SETTE SAMMEN. OBS INNKOMST
Avstand OK. OVERDRIVE AVSTAND

Og så er det rampe-riesen-gutten da!
Jeg har nå ENDELIG funnet "fred" med at Maxi og jeg ikke kommer til å nå de store neonlysende målsetningene jeg hadde satt for oss. Det har jommen meg tatt tid!
Lenge har jeg sagt det til meg selv, men ikke sloppet håpet og ikke villet innse at det rett og slett ikke ble som jeg hadde tenkt og drømt. Både Maxi og jeg har jo villet så fryktelig gjerne!
Jeg meldte oss til og med på et stevne nå i Juni, i vintres når vi var inne i en god periode. Nesten litt vemmelig å tenke på at egne ambisjoner kan lage så mye trøbbel, for enselv vel og merke. Maxi har ikke blitt trent dersom jeg har vært i den minste tvil om form, men nettopp det å hele tiden evaluere form har skapt hodebry, bekymringer, lange treningsavbrutt og stadig dårligere motivasjon hos meg. For når vi først har trent har jeg ikke kunnet nøye meg med noe som har vært "halvveis". Man trener mot målbilder og disse inneholder klare formeninger om intensitet, fart, eksplosivitet og nøyaktighet.

NÅ har jeg derimot endelig klart å få sinnsro. Maxi er en kjempestor maskott, og en ramp :D
Det passer oss egentlig ganske perfekt. Jeg tror det hadde vært vanskeligere for meg dersom jeg ikke hadde hatt Ember å trene målrettet med, men nå har jeg jo heldigvis det!!
De siste månedene har jeg klart å trene Maxi bare for hygge og kos. Det er ikke så farlig med kriteriene, nøyaktigheten i utførelsen.. Maxi må mer enn gjerne få gjøre sin egen vri. Bare vi har det hyggelig og koser oss er alt vel :D
Vi trikser litt, gjør det han syntes er det desidert artigste her i verden (ved siden av å skremme vel og merke ;), shaper tull og tøys.
Jeg skulle hatt videokamera slik at jeg kunne lagt ut en liten snutt. Han er jo til å spise opp!!

Lekser Amokk

Gjett om det er deilig å kunne legge kl1 bak oss og nå jobbe videre mot de andre klassene.
Da jeg den seneste tiden har prioritert trening fram til stevnestart har jeg ikke fått kommet ordentlig igang med leksene vi fikk til neste Amokk- samling.

Leksene er som følgende:

1. Ember skal henge i halsbåndet mot en leke jeg har kastet
   
2. Vi skal kunne gå en hel manekeng
   
3. Ember skal kunne runde en stol på 15 meter og stoppe på stå
   
4. Inneha frysmarkering på pinner

Status pr. dags dato:

1. Henger i halsbåndet mot leke i fart. Ball som triller eller fille i lufta.
   
2. Innehar stå under marsj, dekk og sitt under baklengs marsj, på signal. Dekk og sitt kan bli raskere.
   
3. Kan runde en stol på 10m. Kan momentet "stå", i bevegelse. Nært meg, når jeg går/ løper bakover. Ikke på lenger avstand fra meg.
   
4. Akkurat gått fra liten lapp til "normal stor" lapp med lukt, på vegg. Den lappen han leter etter er nå like stor som de luktfrie. Noe prøving og feiling, testfase, men det går fremover. Stort sett er søket fint og markeringen tydelig.

Planen denne uken:
En liten økt på hver av leksene, fordelt på 2 treningsstunder ila dagen.Feks:

Morgen: Driv/ Belønningsutvikling (Drag i halsbånd) + Stol/stå-moment

Ettermiddag/kveld: Mannekeng + neseprøve

Driv/belønningsutvikling:
leke- få opp pulsen og intensiteten, vinne leken, hive denne og etterhvert vente til leken ligger død før jeg slipper.
Deretter øke "liggetid" med sekunder. Kriteriet for å få lov til å springe ut/hente leke er drag i halsbånd! Korte økter, høy intensitet. MYE lek!

Stol/stå moment:
Jobbe med momentene hver for seg. Ember må kunne momentet "stå" på avstand fra meg (ikke i bevegelse), i bevegelse mens jeg står stille og i bevegelse på avstand fra meg!
Stolen er så og si i boks, men her skal det jobbes med fart inn til meg som kriterie. Løper han ikke FORT skal han ikke få belønningen, men ertes med denne. Suuper belønning for at han "tar i"!

Mannekeng:
Sette kriteriet på raske neddekker og sitter under baklengs marsj. (frivillige)
Når disse sitter ønsker jeg å kjøre signalkontroll økter under baklengsmarsj, før jeg introduserer momentene i vanlig marsj. Kommer ikke til å kjøre mange øktene med et og samme moment i vanlig marsj men raskt innføre signalkontroll.

Neseprøve:
Søket og markeringen skal bli enda sikrere.
Vil at vi skal ha jobbet oss gjennom testing fasen før jeg legger post'itene på gulvet.

Og så må jeg ikke glemme å ta fram igjen de kl2 momentene vi allerede har jobbet noe med: Apporten og ruta.

Wiiiii så gøy det skal bli å komme igang med nye øvelser og momenter. Det er tross alt momenttreningen jeg syntes er desidert artigst!! :D

Embers LP debut

Da har Ember debutert i LP ringen!
Jeg prikket ut et stevne i februar, et middels stort stevne i Moss hundeklubb da jeg har hørt bare godord om dette, og igår var dagen altså kommet.

Jeg var svært spendt, for å si det mildt. Oppkjøringen den siste uken ble ikke ideell da Ember tråkket over i sin ville ferd ut av bilen fredagen uken før, ble halt noen dager, og dermed måtte holdes i ro fram til 2 dager før stevnestart. I tillegg til dette skulle det bli spennende å se hvordan han taklet stevnemiljø, med alle de forstyrrelser og inntrykk dette innebærer.

Heldigvis fikk jeg fort følelsen av at dette kom til å gå veien. Ember var klar til å jobbe idet han kom ut av bilen og brydde seg lite om forstyrrelsene på plassen.
Jeg var så heldig å ha med meg min egen Coach, nemlig Ellen, som holdt meg i ørene. Minte meg på slagplanen, type oppvarming etc, og påså at jeg ikke begynte med tull i siste sekund (som å terpe på øvelser når nervøsiteten meldte seg).
Vi gikk en lang tur i området og etter flere timers venting, vi var start nr 25, ble det endelig vår tur.


Dommer var Elisabeth Isaksen og slik ble karakterene:

Visning av tenner: 10
Fellesdekk: 10
Til tross for at hunden ved siden av reiste seg og fikk en av de andre hundene med på "jaktlek" rundt i ringen!!
Lineføring: 8,5
Her sier dommer at "det er trist at en så fin fri ved fot skal ødelegges av fører".
Får trekk for at jeg "gjør for mye" av temposkiftene. Visste ikke at man trakk for dette tidligere, men nå vet jeg det. En erfaring rikere!
Dekk fra holdt: 10
Innkalling fra sitt:9,5
Trekk for at jeg går ifra hunden når den sitter skjevt! Nok en ny og fin erfaring å ha med seg. Visste ikke at man trakk for dette heller. Må etablere rutiner for å påse at hunden sitter rett!
Stå under marsj: 10
Fritt hopp over hinder: 9,5
Grunn/ noe skjev innsitt
Kontroll av hunden på avstand: 10
Helhet: 10
Og her fikk vi dagens tilbakemelding: Dommer sa at vi ga henne gåsehud på ryggen og dermed fortjente en soleklar 10 på helhet :) Den kommentaren vil jeg kunne leve på et halvt år frem i tid!!!

Poengsummen ble til slutt 193,5 poeng, noe som holdt til både opprykk og vinner av klassen.

Nei dette var artig.
Det beste ved hele opplevelsen var følelsen jeg fikk i ringen. En god balanse mellom detaljer og helhet på treningen den siste tiden har ført til at det har blitt mindre nervøst for MEG å gå kjeder. Jeg følte meg trygg på at han ville holde. Og Ember jobbet på han, som en liten helt. Han var med, hadde fult fokus på vårt, fra start til slutt. Nå er det bare opp til meg å klare å opprettholde dette, forvalte den flotte hunden jeg har på best mulig måte!!

Ember og jeg poserer for fotografen. Først med Caps'en vi vant, men som jeg ikke følte meg helt komf i, og deretter uten. Uten er mer oss!!

Bilder

Trening fredag 22.04
Bildene tatt av kjeden vi gikk denne dagen

Og så var det Frikk sin tur.
Jeg er så heldig at jeg får trent litt med han også av og til.
UTROLIG artig hund!!


Bildene tatt av Ellen

Filmsnutt og trening

Først en liten snutt tatt av Rute-treningen på elitesatsningen
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!



Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.

Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)

Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.

Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.

Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)

Bildene er også tatt av Kari Anne

AMOKK

Jeg har gått Amokk i helgen! Gått Amokk på trening av hund, med Siv og Elin samt en helg gjeng heltente deltakere på elitesatsningen!! Siv og Elin sitt motto er at "det skal være gøy å trene hund" og det var det virkelig denne helgen!! Jeg har fått en motivasjonsinnsprøytning av de sjeldne!
Helgen startet med en forelesning om motivasjon, noe jeg trengte sårt. Ikke fordi jeg har vært umotivert, men fordi jeg har en tendens til å ta megselv så altfor alvorlig. Dette har helt klart påvirket meg, påvirket min egen instilling og opplevelse. Mitt nye mantra skal være:

Jeg vil, Jeg kan, Jeg tør....... LEKE MEG, BLI GOD OG DRØMME!!!

Videre fortsatte vi med teori om "Veien til en stabil konkurransehund". Vi pratet mye om hundens spennings/arousal nivå og hvilken funksjon hundens hjertefrekvens har å si for for den generelle innstillingen til treningen, utøvelsen av momentene eller samarbeidet. Har hunden et lavt spenningsnivå, er lite "aroused" over eller under trening, samt innehar en lav puls har den lettere for å få med seg og bry seg om andre impulser. Dette kan være hva som skjer utenvfor ringen, andre hunder eller spennende lukter. Har den derimot et for høyt arousal nivå kan den få vanskeligheter med konsentrasjon, presisjon eller det å få med seg signalene som blir gitt. Det gjelder å hele tiden sørge for en god balanse i treningen, dette være seg

fart vs. presisjon
aktivitet vs. passivitet
samarbeid vs. selvstendighet
driv vs. selvkontroll
detaljer vs. helhet
matbelønninger vs. lekebelønninger

Det ble gitt konkrete forslag og tips til hvordan påse at alle økter starter med riktig puls og arousel nivå, blandt annet gjennom lek, jaktinkallinger og tydelige starter og slutter.

Jeg hadde her flere spørsmål om lekeutvikling da jeg føler jeg ikke har klart å få fram potensialet i leken til Ember. Han leker villig, liker både jaktlek og kamplek, men han mangler ofte "galskapen" i blikket. Leken mangler det lille ekstra, som gjør at han nærmest vil gå i døden for den. Vi ble enige om å se på dette under den praktiske delen av kurset, satte oss deretter i bilene og kjørte ned til Hove Leirsenter på idylliske Tromøya.

Jeg ble ikke akkurat mindre motivert når vi satte igang og jeg raskt fikk klar beskjed om at jeg ikke har klart å etablere en god balanse mellom selvkontroll og galskap/frekkhet/driv og det nettopp er derfor jeg mangler det ekstra i leken med Ember. Jeg har vært så fokusert på regler i leken at jeg rett og slett har drept mye av galskapen. Jeg kjenner jo dette igjen fra menneskeverden. Når de voksne blir for dominerende i leken, men regler og bestemmelser, og leken ikke lenger foregår på barnas premisser bryter leken sammen. Lek skal være humor og pur glede, ikke voksenstyrt trening!!
Gud det er så artig når man får en slik opplevelse av å se en utfordring og ikke minst løsningen på en ny og klinkende klar måte! Alt virket plutselig så selvsagt!Når jeg fortsatte å jobbe lekeutvikling, med dette for øyet, fikk jeg nesten vondt av å se hvor kontrollert leken var. Ember kan ikke slenge seg i ekstase over en leke, men står og venter på et "Ta den" eller "værsegod". Istedenfor å få et uttrykk av glede i ansiktet når leken kommer fram får han et uttrykk av konsentrasjon. Ja for i hans øyne er han sikker på at det nå dreier seg om omvendt lokking.
Her har jeg en jobb å gjøre og arbeidet er allerede startet. Målet er at Ember skal bli så frekk at han kan stjele leker ut av hendene på meg, rive og slite i kobbel/halsbånd for å komme seg fortest mulig bort til lekebelønninger og utstråle ren galskap når leken kommer fram!

Helgen fortsatte med motivasjonsinnsprøytning etter motivasjonsinnsprøytning, var lagt opp slik at vi gikk systematisk til verks med eliteøvelsene og jobbet ut ifra hver og enkelt sitt nivå ift disse.
For en genial ide!! For det første var det utrolig givende og motiverende å jobbe med nye øvelser, for det andre er jo disse øvelsene bygget opp slik at du får de andre momentene- i de lavere klassene- med på kjøpet!! Kan hunden din gå mannekengen kan den jo også både stå, dekke og sitte under marsj!! Kan den apportere metall over hinder kan den både apportere, apportere metall og hoppe hinder!
Nei dette var utrolig artig praktisk trening! DET VAR GØY Å TRENE HUND! ;D
Vi jobbet med lekeutvikling, fellesøvelsene, fri ved fot, mannekeng, innkalling m. stå og dekk, ruta, hoppehinderet neseprøven og avstanden.
Ved siden av dette gikk vi alle flere kjeder og jeg fikk konkurransetrent da debuten i LP1 nærmer seg med stormskritt.

Vi fikk alle en påminnelse om å gå kjeder, belønne i kjedene når hunden MINST venter det (men fremdeles jobber på) og variere rekkefølgen på øvelsene. For å skape stor forventning gjennom hele kjeden eller programmet er det viktig å ikke låse seg fast, dette være seg i antall øvelser eller rekkefølgen på disse. Dette var en helt nødvendig påminnelse for egen del da jeg den senere tid har kjørt mange lengre kjeder, ofte med samme rekkefølge, og på denne måten skapt svært liten forventning til de par første øvelsene i kjeden, til transportene samt til flere av momentene!

Vi har fått godt med hjemmelekser og med den motivasjonen jeg nå innehar skal det bli en FRYD å gå igang med disse! Ember og jeg skal:
Kunne gå en hel mannekeng. (Den med beste mannekeng "oppvisning" neste samling får premie!)
Kunne runde stol på 15 meter OG kunne momentet "stå" på veien tilbake.
Kunne frysmarkere på riktig neseprøvepinne
OG IKKE MINST skal Ember være så "lekefrekk" at han henger i halsbåndet under "værsegod-lek"!!

Nei dette var virkelig en helg av de sjeldne! Et utrolig godt kurs med dyktige instruktører, et supert kurskonsept, meget hyggelig reisefølge (Mette/ Pippi og Kjersti/ Gøye) samt andre engasjerte og dyktige deltakere gjorde helgen komplett. Jeg fikk hilst på gamle kjente (les Simen og Oliver), møtt "internettvenner" (les Kari Anne og Emil) samt stiftet nye hyggelige bekjentskaper. Dette kurset var MER enn verdt pengene og jeg vil gå sålangt som til å si at alle hundefrelste, med ambisjoner, som vil være litt gode med seg selv bør unne seg et elitesatsningskurs hos Amokk!!

Da jeg ikke har kamera selv fikk jeg ikke tatt bilder, men jeg håper å få tilsendt noen bilder Simen tok av Ember og meg. Legges ut så snart jeg har fått klørne i disse!!

Flyttetid

Det er ikke lenge siden vi flyttet sist, men nå er vi altså på flyttefot igjen.

Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!

Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!

Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.

Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...

Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!

Og dette bildet da....

Når mamma ikke følger med gjør jeg mine egne fine ting..... ;)

Eva Bodfäldt kurs

Kurset med Eva denne helgen ga, akkurat slik jeg hadde håpet på, mye påfyll og nye tanker å ta stilling til. Det å gå kurser for en slik dyktig og erfaren instruktør, som ikke tenker helt som en selv samt ikke er redd for å utfordrer deg, er givende men også svært slitsomt.

Jeg var helt kjørt i hodet søndag ettermiddag av å fundere, ta stilling til tilbakemeldinger og "re-organisere" egne standpunkter og treningssystemer.

Før jeg går videre MÅ jeg få lov til å skryte uhemmet av Ember. Jeg var svært spendt på hvordan det ville gå i helgen, i forhold til de andre hundene, nå som vi endelig har fått skikk på passeringer og hundemøter i hverdagen. Ville det systemet/de rammene vi har etablert 0og den jobben vi har lagt ned på en arena ha påvirkning på en annen arena, denne kurs- settingen?

Ville han bli stresset/høy og ha problemer med å konsentrere seg?
Svaret er et rungende: HAN VAR EKSEMPLARISK!!
Det var MASSER av fremmede hunder, vi knøvlet oss alle opp i et lite hjørne av ridehuset der hundene sto og lå tett. Han måtte passere andre hunder jevnt og trutt, bare cm ifra, samt fikk masser av forstyrrende hunder under treningen... og dette var virkelig nema problema :)

Bare DET hadde vært verdt hele kurset!!

Ember under forstyrrelsestrening.

Det ble etterhvert ganske så store forstyrrelser, men

det viste seg VIRKELIG ikke å være noe som helst problem.

Slik jeg var inne på tidligere fikk vi derimot masser av andre tilbakespill og tanker, så kurset var så absolutt en inner 10'er også når det gjaldt å få nye tanker og ideer.

En av Eva sine kjepphester er å ikke kjøre mer enn 1-2 vellykkede repetisjoner før man gjør om på et eller annet. Jeg kjenner jo i og for seg igjenn dette, men har tydeligvis ikke klart å inkorperere dette godt nok i treningen!
Både for å unngå statisk trening, men også for å øke graden av diskriminering og generalisering skal jeg uten tvil bli dyktigere på dette. Benytte fantasien mer ift hva det er jeg kan forandre. Dette kan være kriteriet, type belønning, belønningsplassering, forstyrrelser av alle mulige slag eller noe så enkelt som å forandre posisjon eller sted.
Det ble ganske klart at jeg har etablert veldig rigide belønningsritualer, noe som i enkelte tilfeller og øvelser er vel og bra men som i andre hindrer diskrimineringen. Med belønningsplassering bak har Ember feks store vanskeligheter med å tenke noe annet enn stå.. så har har jeg et stykke arbeid å legge ned.

En annen ting Eva er opptatt av er å ikke kjøre for mange repetisjoner av en og samme ting etter hverandre. At man skal stoppe i tide. Tanken hennes er at mange like repetisjoner etter hverandre ofte er svært lite matnyttige, hvorfor gjøre om noe som allerede er bra, og i værste fall kan skape usikkerhet hos hunden.
Da jeg helt klart foretrekker å shape og fange atferder og deretter legge på signal er jeg avhengig av en viss form for flyt for å få dette til. Jeg har derimot helt klart et stort forbedringspotensiale når det kommer til å vurdere hver enkel treningsøkt. Jeg må ikke være så opptatt av x antall repetisjoner, snarere hvorvidt hunden med letthet påbegynner den atferden jeg ønsker etter endt belønning. Hvor mange repetisjoner er strengt tatt nødvendig for å få til det jeg ønsker?!
Enkelte ganger mener jeg det er helt nødvendig med flere repetisjoner for å få fram en automatisering av bevegelser, som feks pososjonsskifter i avstanden, eller en viss intensitet i momentet, som opptaket av en apportbukk, men også her kan det være lurt å ha et bevisst forhold til hvor mange jeg kjører. Jeg blir lett altfor statisk- og faller inn i et mønster om jeg kjører for mange. Jeg ser det derfor som utelukkende positivt å ta en tenkepause for å gjøre om på NOE (som nevnt ovenfor) før vi fortsetter!!
Når det kommer til konsentrasjonsoppgaver, nye utfordringer og signalkontroll-øvelser ser jeg derimot helt klart at det kan ødelegge mer enn det gagner å kjøre for mange repetisjoner etter hverandre. Her har jeg bomma flere ganger og gjorde det også på kurset. Med nye utfordringer mener jeg ikke bare utfordringer for hunden, også JEG skal klare å holde tunga rett i munnen, noe jeg ikke var flink nok til i helgen. Hadde jeg tatt en pause, latt det ligge, hadde det kanskje sunket bedre inn hos både hund og eier!

To flotte golden frøkner på kurset.

De to øverste bildene er av kari Anne og Emma.

De to nederste er av Line og Humla

Ved siden av mange andre nyttige tips, som det å jobbe sideveis forflyttninger i Fvf før man innfører framlengs marsj (for posisjonen sin del) og fortsette arbeidet med å utvikle de sosiale belønningene var det jeg trengte mest tid på å fordøye FØLELSER.

Det å skape visse følelser knyttet til visse moment i treningen er forsåvidt ikke nytt, dette er noe jeg har jobbet med lenge. Skape eksplosive assosiasjoner til "ta i" øvelser og rolige assosiasjoner til de jeg ønsker at han virkelig skal konsentrere på.

Det jeg derimot ikke har vært bevisst er mine egne følelser i treningen, mine egne følelser i momentene/øvelsene.
Når dette kom opp tenkte jeg først "Gud bedre, hva er dette??", men når jeg nå har fått tenkt meg litt om er det helt klart at dette kan påvirke treningen.

Den mest destruktive følelsen vi kan ha når vi trener er irritasjon og frustrasjon, og det er helt klart hundene snapper opp dette!! DET har jeg personlig opplevd mer enn en gang!

Og hva med leken, er det ikke ofte slik at man ikke får samme effekt av denne dersom man ikke har en positiv og leken innstilling selv?

En liten digresjon, men likevel føler jeg den er relevant: Det er vel ikke for ingen ting at Marit Bjørgen ser for seg en tiger i sitt indre når hun konkurrerer, eller at Therese Johaug ser for seg en diamant og snøleopard. Hvem er jeg til å påstå at følelsene vi har ikke påvirker relasjonen til hunden og måten vi gjennomfører momentene på! Nei dette skal jeg virkelig gi et realt forsøk!

Jeg skal øve meg gjennom å skape mer dynamikk i leken, gjennom å spille på flere følelser her. Da jeg har en hund med mye lekelyst har jeg hvilt på laubærene her. Nå blir det skikkelig skuespill framover :)

Jeg skal dessuten jobbe med å bli mer obs på de følelsene jeg selv har til momenter. Om jeg ikke føler jeg har noen skal de jammen meg manes fram!!

En annen svært spennende side ved følelser er hvordan vi kan hjelpe hunden med å skifte til den følelsen vi ønsker. Joda, vi kan fortsette med å betinge en viss forventning og et visst aktivitetsnivå til øvelsene. Men som nok et redskap kan vi benytte oss av rutiner for berøring! Eva pratet mye om Oxytocin, også kalt kjærlighets hormonet.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Det får deg til å føles avslappet og harmonisk. "- Av oxytocin får du ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere" sier Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og var den som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har.

Eva er opptatt av hvordan vi kan benytte oss av denne berøringen, og gjennom dette oxytocinet , i treningen og hundeholdet generelt. I hverdagen kan vi skape en sterkere tilknytning hund og eier imellom og i treningen vi kan også benytte oss strategisk av dette for å skape riktig følelse framfor visse øvelser som krever ro og konsentrasjon. Rett og slett lære hunden at en viss form for berøring er deilig og nedroende. Lære hunden at denne berøringen er som å hviske hunden i øret at "gud som jeg beundrer deg vowsen. Du er det mest fantastiske på denne jord".

Jeg og Ember har jo ofte denne sinnsstemningen når vi ligger på sofaen sammen om kvelden. Når han ligger på brystet mitt og strykes forsiktig nedover siden.

Jeg skal gjøre et realt forsøk på å jobbe dette inn litt mer systematisk, for det hadde jo vært genialt å kunne benytte seg av dette under trening og start! Kunne benytte seg av et virkemiddel som roer og betrygger oss begge!

Nei det ble mye å førdøye denne helgen. Spesielt er det dette med FØLELSER jeg ønsker å dykke ekstra godt ned i. Kanskje fordi jeg i utgangspunktet ikke har vært så bevisst disse og ikke viet det en tanke at mine følelser kan spille en rolle for treningen.

Avslutter dette innlegget med bilde av Timmy til Ida og

Kjersti og Gøye!
ALLE BILDENE I DETTE INNLEGGET ER TATT AV KARI ANNE LIER HANSEN!!

TAKK FOR SUPERT KURS ALLE SAMMEN!

Firkanta

Det er gått en stund siden siste oppdatering. Ikke fordi det har skjedd lite, snarere tvert imot, men fordi jeg har vært i tenkeboksen.
Konklusjonen av siste ukers funderinger er at jeg syntes det er skummelt og synd hvordan vi kan sette oss selv slik i bås, bli så firkantet, at det til de grader begrenser våre muligheter!

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg regner med at det er flere som havner inne i denne kategorien hvis de tenker godt etter. Er man kommet dit at man ikke kan benytte seg av muligheter fordi de er ”lite klikkerske” eller ikke tør å prøve seg fram i frykt for å havne utenfor ”båsen” burde man kanskje jobbe litt med å bli kvitt disse begrensningene. Det er ikke slik at enkeltmiljøet besitter ”den eneste sannhet”.

Jeg mener for all del ikke at man ikke skal være kritiske og tenke selv, men nettopp dette med å tenke selv er det veldig mange som ikke gjør når man har satt seg selv i en viss ramme!!

I løpet av de siste ukene har jeg fått smake på dette selv. Jeg begynte å tenke så det knaket når jeg observerte at passeringstreningen med Ember ikke gikk framover. Hvorfor gjorde den ikke det? Hvorfor skal slik trening være så annerledes annen trening der man avbryter og planlegger på nytt dersom man ikke har en økt grad av mestring etter få økter?
Joda, jeg har hørt mange forklaringer på dette, blant annet at motbetinging tar tid osv. Men hvor lang tid skal det egentlig ta og er det nødvendigvis slik at motbetinging alltid vil være det beste?

Som en liten digresjon kan man jo ta en liten titt på dette klippet: rart hvor raskt motbetingingen går her!


Tilbake til saken. Etter en god periode men passeringstrening syntes jeg plutselig vi var tilbake på null. . Jeg syntes Ember var mer oppjaget, hadde lettere for å reagere og bare stresset seg opp over måten jeg trente på. Det ble helt klart for meg at her måtte jeg tenke nytt. Tenke utenfor boksen. Det jeg gjorde fungerte jo slett ikke.

Det er ikke lenge siden jeg la igjen kommentarer på en blogg der jeg hardnakket påsto man kunne behandle og kurere ALLE problem med utelukkende positive metoder. Vel, i etterpåklokskapens ånd må jeg få beklage.. for Jeg har ikke klart det. Denne passeringstreningen med Ember var hvertfall ikke effektiv, det hadde jeg ingen problemer med å se, og nå var jeg gått tom for ideer.

Jeg endte opp med å kontakte hundetrenere jeg vet tenker anderledes enn meg selv og hundetrenere jeg har meget stor respekt for. Jeg ringte oppdretter, Eva Bodfäldt og Maria Brandel, og fant ut at de ikke begrenset seg selv i sin tankegang! Det var nettopp dette jeg trengte for selv å tenke nytt.

Etter alle gode samtaler og diskusjoner endte jeg opp med en ny slagplan. Den innebar innlæring av alternativ atferd, Eva sin ”Berlinmur” og bruken av… tja jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke her.. dominans, korrigeringer, positiv straff.. upopulært barn har også mange navn.

Jeg lærte nå hvertfall Ember å gå ”hverdagsfot” på høyre side, selvsagt med bruk av positiv forsterkning, noe som etter hvert innebar lengre turer i denne posisjonen der han ikke fikk snuse etter tisse/gjøre fra seg før mitt ”værsegod”. Noe senere innførte jeg større forstyrrelser (hev baller etc over på motsatt side) og etter hvert også korrigeringer om han skulle hive seg etter forstyrrelsene eller ruse ut av posisjonen. Korrigeringene bestod i å blokkere veien hans med min egen kropp, bruke meg selv som en berlinmur, og på denne måten påse at han ikke fikk tak i dem. Jeg fikk han nøytralt og bestemt inn i posisjonen igjen og vi forsøkte på nytt. Tanken var å innføre korrigeringene i situasjoner utenfor passeringene slik at disse ikke knyttet til andre hunder eller mennesker, men til posisjonen. For at de BLE oppfattet som korrigeringer av Ember er det ingen tvil om, til tross for at de var små innebar disse et ubehag for hunden.

Når hverdagsfoten fungerte bra på tur med innlagte forstyrrelser begynte vi å benytte denne i møte med andre hunder. Han trakk fram og ut av pisisjon de første par gangene, men etter å ha gjentatt prosedyren med berlinmuren, som han allerede var blitt kjent med, har vi hatt de hyggeligste turene og de mest vellykkede passeringene siden han bare var valpen! Han går på høyre side, holder posisjonen, har ikke gitt lyd fra seg og har vært roligere enn jeg har sett han på svært lenge. Busten blir mindre og mindre og interessen likeså.
Tidligere var han så høy at jeg ikke tror sladderen og motbetingingen hadde den største effekten, men i denne rolige sinnsstemningen kunne vi sikkert tatt dette opp igjen og fått en helt annen effekt.

Det var 2 ting jeg var redd for. Det ene var at han skulle forbinde ubehaget av en eventuell korrigering med de andre hundene, og dermed fått forsterket usikkerheten, og at disse korrigeringene skulle gå utover treningen ellers.
Hittil syntes jeg derimot han virker tryggere i møte med andre hunder enn han har gjort på svært lenge (fordi han er sikrere på hva det er han skal gjøre i disse situasjonene?!) og noen negativ effekt på LP-treningen har overhodet ikke meldt seg. Ember skiller helt klart på høyrefoten/ hverdagen og trening ellers.

Det er viktig for meg å presisere at jeg ikke sier dette er den riktige metoden å velge for alle hunder. Jeg syntes også man må ha gått kurs og fått opplæring i metoder før man benytter seg av disse. Heldigvis var jeg så heldig å ha en ”utfordrende hund” i kursgruppa sist Eva var i Oslo og holdt kurs, slik at vi fikk demonstrert samt diskutert denne ”Berlinmuren”. Det er også viktig for meg å understreke at aggressjon eller sinne ikke hører med i denne type trening. Eva sa så fint når jeg ringte at det ikke er korrigeringer som skaper problemer for hund og eier, det er måten disse blir utført på, aggresjon og sinne.

Jeg hadde nok godt av en slik påminnelse av at man har noe å lære av alle miljøer rundt ”hunderiet” og ikke opphøye verken den ene eller den andre filosofien. At det å sette seg selv i bås faktisk hemmer og begrenser en selv i det å bli en god hundetrener! Skal man bli en god snekker må man kunne håndtere flere verktøy! Jeg har lært en god lekse jeg ikke kommer til å glemme med det første.