Året som har gått- drømmer og målsetninger for det som kommer

Akkurat nå sitter jeg og storkoser meg i sofaen, klar for å møte det nye året med gutta-krutt.
Da dette er Ember sin første nyttårsaften ønsker jeg å tilbringe kvelden hjemme, kose meg med å tenke tilbake på det året som har vært samt tillate meg å drømme litt om det som kommer.

Maximus har vært på skitur med pappa'n sin og Ember har vært med meg, Mai og Mira, Marianne og Ronja samt Mariannes søster samt barn med deres to hunder (phu.. det var mange) på buss- og t-bane tur ned til Oslo Sentrum. Her gikk vi fra Oslo S opp til Nationaltheateret før vi tok akkurat den samme kollektivreisen hjem.
Deilig å ha fornøyde hunder og kunne nyter kvelden med et glass vin. Vet virkelig å slå ut håret hva? ;)

Det som slår meg når jeg titter tilbake på det året som har vært er at det har vært fylt av kontraster. Oppturer, nedturer, gleder og sorger. Men slik er vel kanskje de 12 mnd'ene som utgjør et år for de aller fleste.

I Januar gikk Maximus og jeg Mariakurs i 10-15 minusgrader, flere timer og to dager i strekk i et uisolert ridehus.. Jeg både kom og dro med et stort smil om munnen, hva betyr vel litt friskt vær når en får instruksjon av et av sine største forbilder?
Mariakurs ble det også i Mars, litt varmere denne gangen men ellers akkurat like inspirerende!
I Aprli gjennomførte Maximus en MH på Hauerseter og beviste virkelig hvilken stødig og selvsikker flott gutt han er. Samme mnd, bare en uke senere, fikk han derimot sin første kollaps og skremte virkelig livet av oss. Vi var redd dette skulle medføre slutten, men heldigvis gjorde det ikke det!
Maximus kom seg tilsynelatende raskt og i Mai startet vi LP2 i Forshaga, dro iland 184 poeng og fikk dermed opprykk til kl3
Samme mnd, samme dagen vi fikk opprykket faktisk, kom Ember i hus. Dette må sies å ha vært årets hundehøydepunkt, for oss tobeinte men også for Maximus. Gutta fant tonen med En gang og storkoser seg fremdeles i hverandres selskap!
Det varte derimot ikke lenge før Maximus igjen viste tegn til å ikke være helt i form og i Juni fant fantastiske Kristin Halle ut av det flere veterinærer hadde forsøkt å finne svaret på i over et år, Maximus fikk diagnosen Anaplasma og Myastenia Gravis.
Juli gikk bort i valpetid og ferie, men allerede i August var jeg og de to gutta på treningsbesøk til Thomas Stokke i Fjugesta.
I September var vi så heldige å få gå kurs for utrolig dyktige Eva Bodfäldt for deretter å helgen etter å delta på Kennel Ringlets sitt valpetreff.
Vi har vært mye i Sverige, Ember og jeg, for i November var vi tilbake i Fjugesta for å gå konkurranselydighetskurs for Fanny Gott og Thomas Stokke.
I Desember var tanken at Maximus skulle få gå konkurranselydighetskurs for Thomas i Drammen, men da han han stort sett hadde fått tatt det med ro i hele juli,august, september og november ble det Ember som fikk være med på dette også. Torger har derimot drevet gradvis opptrening av Max'en og til vår store glede kan vi konstatere at han idag tåler mye mer enn i sommer, ikke bærer preg av fysiske belastninger som det å trekke på ski samt generelt virker mye friskere og raskere! Vi har enda ikke måttet benytte oss av medikamentet Mestinon, som vi fikk på resept i Oktober!

For kommende år har jeg både mål og drømmer.
Konkrete mål for Maximus er blandt annet å

1. Delta på kurs igjen sammen, bare han og jeg!
2. Starte freestyle ila året! Vise alle hvor artig vi har det sammen og at en Norsk riesengutt også kan danse! ;)

Freestylen har vist seg å være super trening for Maximus. Vi har plukket ut og trent momenter med Maximus sin kropp i tankene. Ingen belastende bevegelser eller positurer, bare momenter og øvelser han har lett for samt fungerer løsgjørende!

Jeg drømmer om at han vil fortsette å holde denne formtoppen, for gjør han dette vil jeg etterhvert kunne håpe på at Myastenia'en har gått i remisjon, slik enkelte forskere mener at den kan. Holder han formen vil jeg i tillegg kunne begynne å tenke på å gjennoppta lydigheten, som både han og jeg syntes er rasende festlig, men viktigst av alt er selvfølgelig det at Maxen har det bra, er frisk og rask!!

Mål for Ember:

1. Starte LP kl1 ila våren/sommeren
2. Få opprykket til LP kl2
3. Være startklar til LP kl2 ila året

Og så er det meg da,, jeg har så mange mål at det nesten gjør vondt. Utfordre meg selv mer. Gå kurs for instruktører jeg ikke har gått for tidligere. Prioritere andre ting enn hund høyere. Reise. SLUTTE Å RØYKE.. Nei huff, jeg har så mange mål, både hunderelaterte og ikke hunderelaterte, at det ikke får plass her på bloggen. De får forbli i mitt hode, og i hundenes treningslogger ;)

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!!

Jeg ønsker dere kun det aller beste i det nye året!

Vintergleder!

Mad-Max'en har idag prøvd seg som sledehund!

Torger, min samboer, har vært kjempeflink og benyttet maximus sin gode form den siste tiden til systematisk opptrening.
De har jogget, gått på ski og hadde sist uke sin første ordentlige skitur der Max fikk gjøre det han elsker mest: dra som han har fanden hakk i hel!
Han trekker like mye oppover som bortover, og i nedoverbakkene.... ja jeg trenger vel ikke si annet enn at det var i en nedoverbakke jeg brakk skiene i fjor vinter. :/

Da han ikke reagerte negativt fysisk, på denne turen i lysløypa med Torger, tok vi idag turen til Anne Carlsen for å prøve hennes nye leketøy: hundesleden!
Har man en hund som liker å dra, som finner indre motivasjon i det å virkelig legge seg i selen, så vet jeg nå at den ikke bryr seg spesielt om å ha en slede hengende bak seg og ei heller det å ha to deilige riesen-damer rett i helene. Skal den FREM når den kjenner det butter imot i selen, ja så spiller forstyrrelser ikke spesielt stor rolle! Selv ikke en liten gul råtte som svirrer løs fram og tilbake over veien.

Wow... dette var KJEMPEKULT og uten tvil gjøres flere ganger!.
Jeg gleder meg til å ta ibruk de nye fjellskiene jeg fikk til jul og kanskje jeg skal kjøpe meg en slik "spark" til vår/sommer og høsthalvåret?

Bildene nedenfor ble tatt før vi satte hundene foran sleden. Desverre gikk kameraet i stykker når vi først hadde satt avgårde, så jeg fikk ikke tatt bilder av skjegg-spannet over isen.
Eller kanskje det ikke var så dumt at det gikk istykker, for da MÅ man jo ha nytt ;)

Er han ikke den flotteste Riesen gutten i HELE VERDEN!?? ;)

Hvorfor Klikkertrening

Regner med at de aller fleste hundemennesker ikke kan ha unngått det Ceasar-Sirkuset som har preget romjulen i hunde-Norge/ Sverige.

På Facebook og webben generelt florerer det med innlegg om denne mannen og hans treningsmetoder som tema. Jeg har lest mange meget godt skrevet innlegg og vil blandt annet vise til hjemmesiden No Ceasar Millan der flere dyktige trenere og kompetansepersoner har skrevet sitt svar på diskusjonene rundt denne mannen.

Ellers er det flere andre flotte innlegg som kan sees "samlet" på canis-bloggen, og jeg må si jeg er hjertens enig i hva disse skriver om denne kontroversielle mannen og hans besøk til skandinavia.

MEN.. det er flere bloggere som har skrevet innlegg om hvorfor nettopp DE driver med klikkeertrening vs tradisjonell trening, som en vidreførelse av diskusjonene rundt treningsmetoder. Jeg har lest bloggene, funnet de interessante, men stusset litt ved noen av punktene.

Jeg har 100 blogg tanker i hodet om dagen, skulle gjerne hatt fri i MINST en uke slik at jeg fikk skrevet ned alle tankene jeg har i hodet om dagen, men jeg har faktisk lyst til å prioritere å skrive noen linjer om nettopp dette. Mange traditionelle trenere irriterer seg grønne over oss klikkertrenere, og noen ganger forstår jeg det faktisk veldig godt.

Det er tilsammen 4 punkter, fordelt på to blogger, jeg reagerer litt på.

1) At vedkommende benytter seg av klikkertrening da de ikke ønsker å utsette hundene for ubehageligheter og/eller vold under trening.

2) De ønsker å ha det artig under treningen

3) At hundene også skal synes det er moro å trene.

(Treningen skal være til glede for begge parter)

4) At man ønsker en grunnfilosofi/tanke bak treningen som er vitenskapelig basert.

Jeg syntes nemlig ikke dette er "gode grunner" hvis formålet er å trekke ut forskjeller på tradisjonell trening vs. Klikkertrening.

En annen ting er at jeg syntes det er trist at disse to "leirene" hele tiden skal trekke ut forskjeller, og på denne måten skape større avstand til hverandre enn hva som strengt tatt er tilfelle. Jeg syntes ikke det er rart at kløften mellom "leirene" noen ganger virker enorm da vi ALLE bidrar til å skape en forestilling av at vi befinner oss milvis fra hverandre og er to VIDT forskjellige ting.

Nå må jeg understreke at de bloggere jeg henviser til i de 4 punkter ovenfor også har MANGE ANDRE grunner jeg syntes er supre- og ikke kunne sagt meg mer enig i. Jeg skal selvsagt også nevne noen av disse, men først gjøre greie for hvorfor jeg ikke helt holder med i de ovenfor.

Jeg har sikkert vært veldig heldig og "havnet rett" fra den spede begynnelsen av min hundeinteresse, men av de 14 år jeg har trent hund er det kun de siste 5 årene jeg virkelig kan si å har vært 100% "klikkersk" (om jeg slipper unna med å bruke et så dumt ord)

I all hovedsak har jeg altså vært å betrakte som "tradisjonell" i de resterende 9, men uten at jeg av den grunn har benyttet meg av ubehageligheter, vold, tvang eller makt i mitt hundehold.

Jeg mener sterkt at det blir direkte feil å sidestille båsen "tradisjonell trening" med bruk av aversiver i treningen!

Jeg kan med hånden på hjertet si jeg kjenner mange svært dyktige hundetrenere, som benytter seg av lokking og luring men IKKE av aversiver eller vold, tvang og makt! Jeg syntes det nærmest blir en fordumming av denne gruppe trenere å påstå de ikke har oppdatert kompetanse på konsekvenser/negative effekter av denne form for virkemiddler kun fordi de lokker og lurer!

Det blir altfor stort fokus på korrigering når man benytter seg av det løssluppne begrepet "tradisjonell trening". Man KAN selvfølgelig være svært så kyndig til tross for at man ikke har valgt å benytte seg av klikkertreningen!

Det at både eier og hund skal ha det artig i/under treningen syntes jeg desverre også blir helt feil. Spør man de ALLER FLESTE som driver med hund som hobby svarer de nettopp at de gjør dette fordi det er gøy! Jeg leser mellom linjene (men kan tenkes det er feil) at dette kanskje er myntet på de trenere som virker tydelig irritert på trening, som mener hunden gir de fingeren etc. Men også DISSE må tydeligvis syntes det er såpass artig at de fortsetter!

Alle kjenner vel til at sålenge man opplever mestring, og DET gjør sikkert også disse trenerene, så tåler man noe motgang. Slik er det vel også for de som tilsynelatende er mye irriterte og frustrerte. Man hadde ikke trent hund om man syntes det var PYTON, ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at man syntes det er gøy om man trener etter den ene eller andre tanken!

Og hundene da? Syntes DE det er artig å trene med sine tradisjonelle trenere? Jeg vil tørre påstå at flertallet av hunder i Norge som syntes det er gøy å trene faktisk trenes av tradisjonelle trenere. Nå mener jeg SELVSAGT ikke at klikkerhundene ikke syntes det er like gøy, men mener å stadfeste det ufravikelige faktum at majoriteten av norske hundetrenere enda ikke trener etter "klikkertanken". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært rundt på forskjellige klubber og treninger der det kun benyttes lokking og luring og sett hunder som fryder seg under treningen. Hunder som VIL jobbe og hunder som løst og ledig jobber uten tanke på avstraffning.

Nå skal det også sies at jeg har sett min del ubehageligheter, men dette har heller vært unntaket som har bekreftet regelen. Jeg VET at dersom hunden skal kunne lære noe som helst må det benyttes forsterkning og det med LEKEN som forsterker har faktisk den mer "tradisjonelle treneren" lenge vært dyktigere på!! Nå er leken på frammarsj også innenfor klikkertreningen, men vi har helt klart noe å lære av andre miljøer når det kommer til denne!

Sist men ikke minst, når vi først er inne på begreper, blir det feil å si at klikkertreningen er vitenskapelig basert og dermed legger i kortene at den tradisjonelle treningen ikke er dette. Uansett metode benytter man seg av læringsmessige prinsipper, hadde man ikke gjort dette ville ikke hunden ha lært!

Med mange år som tradisjonell trener i ryggen vil jeg minne alle klikkertrenere på at det er den SAMME LÆRINGSTEORIEN vi benytter oss av. Det er ikke så fundamentalt anderledes som mange vil ha det til! Forsterkning for å øke sannsyneligheten for en viss atferd, lære hunden noe nytt eller bibeholde det den allerede kan, og straff for å minske sannsyneligheten for en viss atferd OM man ønsker å benytte seg av dette.

At straff fungerer er et vitenskapelig ufravikelig faktum, men om vi ønsker å benytte oss av den er en annen sak! Læringsteorien og atferdsanalysen belyser en hel del fenomener og begreper vi ikke ønsker å benytte oss av i treningen av våre hunder, men de ER vitenskapelig baserte!

Jeg hadde faktisk en veldig artig opplevelse rett før jul.

Jeg holdt en teorileksjon for en meget dyktig gjeng hundetrenere- og instruktører, som hadde lyst til å lære mer om shaping, da en av kursdeltakerene påpekte hvor likte våre tenkesett i bunn og grunn var! Som om det kom som en kjempeoverraskelse, som om vedkommende hadde trodd vi kom fra to forskjellige verdner.
Hadde man i tankene klikkertreningens "varedeklarasjon" og innlæringsveien fra start til mål var det egentlig kun et punkt som virkelig skillte seg ut, nemlig at klikkertreningen bygger treningen på repertoar av atferder som hunden tilbyr frivillig (uten kommando)

Disse trenerene jobbet belønningsbasert, benyttet seg av belønningsmarkør, splittet øvelsene opp i momenter og hadde ellers mange fine tanker som liknet de klikkertrenere jobber etter, men de lokket og lurte.

Grunnen til at JEG valgte klikkertrening etter mange år som "tradisjonell trener" har nettopp med dette å gjøre, grad av hundens egenINITIATIV.

Jeg valgte IKKE klikkertreningen fordi jeg ville ha det gøy, fordi jeg ville at hunden skulle ha det gøy eller fordi jeg ikke ønsket å benytte med av straffeprosedyrer i treningen.

Jeg hadde det allerede gøy når jeg trente, hunden hadde det artig og jeg påførte ikke hunden hverken ubehag eller vold.

JEG VALGTE KLIKKERTRENING FORDI JEG OPPDAGET AT HUNDENS EGENINITIATIV FØRTE TIL FLERE POSITIVE TING:

• Lærer hunden å ta egne initiativ
• Hunden lærer å ta ansvar for treningen, ta ansvar for leken gjennom engasjement!
• Hunden ble mindre hjelpeavhengig
• Når den ble mer aktiv i treningen erfarte jeg et større potensiale for læring. Den lærte fortere samt at læringen satt bedre. Treningen ble mer effektiv.
• Hunden fikk lettere for å generalisere atferder som ble lært inn med få hjelpestimuli
• Atferden satt plutselig bedre og det ble mindre nødvendig med stadig reperasjonstrening.

For meg handler det altså om effektivitet i treningen.

Og så vil jeg gjerne "stjele" noen av de punktene til de bloggerene jeg har henvist til over, de punktene jeg holder helt med om:

• Jeg ønsker en treningsform der vi utgår fra det synlige og observerbare
• Jeg vil at treningen skal være så effektiv som mulig.
• Jag ønsker å hele tiden utvikles og utfordres i mitt tenkesett. Og nettopp DERFOR oppsøker jeg også miljøer som ikke tenker HELT som meg selv. Det er alltids noe å lære av dyktige trenere som ikke betegner seg selv som klikkertrenere. Ofte er visse aspekter av treningen mer lik enn man skulle tro!

GOD JUL

GOOOD JUL OG GODT NYTT ÅR

ALLE SAMMEN!!

Kurs i Drammen

Vi var på kurs i Drammen, for Thomas Stokke, helgen som var.
Da jeg står på veien ut døren for å holde kurs får jeg ikke skrevet så mye, annet enn at
kurset som vanlig var knallbra, Ember var/er en liten prins og jeg nå må se meg ut noen stevner på vårparten, slik at jeg har en fast dato- eller deadline om du vil- å forholde meg til.

Skrekkblandet fryd.. Vi begynner å nærme oss! :D

Signalkontroll på fri/på plass
Ember skal holde posisjon til RIKTIG signal gis

Frivillig Hoppstå- Etterhvert også i utgangsposisjon
(Det syntes bare ikke på bildene ;)

En UTROLIG trivelig gjeng. Alle "gamle" kjente

Gøye håper på en liten vaffelbit

En bit til Kjersti- og en bit til Gøye ;)

Vakkreste Sirkushunden Jippi, Som jublet over svenske kjøttboller ;D
Ja belønningskvaliteten skal man ikke kjimse over

Hedda og Anja suser avgårde mot start i Kl 3
Her er det neseprøven som står for tur



Helgens blinkskudd
Mette og Pipp's koser seg med triks etter en laaang helg på kurs

Kjeding

På trening fredag gikk det opp for meg at momentene til øvelsene i kl1 virkelig begynner å bli bra. Det er rart med det, men hver gang ny valp kommer i hus virker det som om det kommer til å ta en evighet. Nå 6 mnd senere er jeg overrasket over hvor fort det har gått.

Slik er status pr idag:

• Tannvisning: Ember viste tidligere tegn til at han ikke syntes dette var det artigste momentet han kjente til, trakk seg noe unna, så her har vi tatt det varsomt. Idag ser det derimot ut som om han har etablert en god assosiasjon. Når han nå virker trygg og glad i momentet må det generaliseres til flere "dommere" og alle delmomenter- som fungerer greit hver for seg- må dessuten kjedes
• Fellesdekk: Har jobbet med tid og det å innføre andre hunder separat, under frivillige dekker. Nå er det på tide å sette de to sammen. Siden denne treningen har skjedd frivillig har hunden alltid lagt seg i front for meg og vi har aldri avsluttet med sitt opp i posisjon. Nå er det på tide å kjede alle del momentene, da selvsagt uten annet fokus enn dette.
  PS: Ember må først lære å sette seg opp i posisjon! (ved min venstre side)
• Lineføring: Vendingene er OK, han kan trekke noe ut i høyre- og helt om vendinger. Dette må det jobbes mer med. Holdtene er fine og temposkifter fungerer bra.
  Det må jobbes mer med det å kunne sitte i utgangsstilling over litt tid samt jobbes videre med det å strekke strikken/kunne gå lengre strekker.
• Dekk fra holdt: Alle momentene sitter hver for seg og vi har begynt å kjede disse. Ikke uventet må vi jobe oss gjennom det å kunne VENTE på dekk-signal. ;)
• Innkalling: Har kjedet momentene. Fungerer meget bra.
• Stå under marsj: Ember er blitt mye flinkere til å kunne fryse i posisjon. Momentet "det å bli stående" og selve hoppståmomentet fungerer bra hver for seg. Har innført hoppstå under baklengs marsj, også på signal. Veien videre består i å kjede de to del-momentene sammen i baklengsmarsj samt innføre denne i framlengsmarsj.
• Hopp over hinder- Blankt, men har ønsket meg hoppehinder til jul ;)
• Avstand: fungerer fint, også på signal, på kort avstand. Har derimot aldri startet med hunden i utgangsposisjon eller avsluttet med sitt opp ved min venstre side. Han må først lære sitt opp i denne posisjonen og deretter må vi kjede momentene.

Etter å ha skrevet ned denne statusen ser jeg at det nå er på HØY TID å sette delmomentene sammen til hele øvelser. Det spiller ingen rolle om vi feks ikke er oppe på riktig avstand i avstandskommanderingen enda, dette kan vi jobbe med separat.

Jeg kommer til å baklengskjede delmomentene til hele øvelser, men vil også begynne å forlengskjede små konkurransemessige kjeder. Jeg er fullstendig klar over at dette er en av mine svakeste sider som trener, at jeg er så opptatt av detaljene at hunden ikke får den helhetstreningen den burde hatt, så her må jeg nå ta meg i nakkeskinnet. Dette BURDE blitt introdusert for leeenge siden. Egentlig burde jeg innført det å kjede-jobbe over tid- jobbe seg gjennom mer enn en ting før belønning allerede når Ember kunne 2/3 momenter.

DET SPILLER INGEN ROLLE OM DETALJENE ER HEFTIGE DERSOM DET BRISTER I HELHETEN!! Da vil man uansett ikke komme seg gjennom hele programmet helskinnet ;)

Signalkontroll

På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.

Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.

Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

Men, jeg spør meg selv om noe mangler?

Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?

Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.

Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige


Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?

Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.

Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.

Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?

Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?

Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?

Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?

Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.

Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.

Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.

Liten oppdatering

Den seneste tiden har vi vært pokker så produktive.
Da jeg har hatt fri hele uken har jeg fått trent et par økter daglig her hjemme og møtt Ellen til trening på kveldstid, både på Ullevåll og i treningslokale/drivhuset til Drammen Hundepark.
Søndag dro vi som heiagjeng/tilskuere til freestyle arrangementet i Drammen og jeg må få benytte anledningen til å skryte uhemmet av Ellen og Frikk, trampeklappet i publikum var en god indikator på at de virkelig fikk "showet" og vist sitt flotte program!
GRATULERER SÅ MYE MED SEIER OG OPPRYKKET ELLEN!!
Jeg og Ember fikk "stevneplass" erfaring og verdifull passivitetstrening!
For å toppe det hele reiste vi idag avgårde til kløftahallen og møtte Anne Gry og Udda til trening.
For det første har jeg den siste uken lykkelig lagt merke til at Ember er en miljøsterk liten gutt. Trening på nye steder samt trening i stevnemiljø utgjør ikke noen stor utfordring for fokus og treningsiveren, til tross for at han befinner seg midt i 1 pubertet.
Når han IKKE er på jobb er han derimot et pubertetslus uten sidestykke og passivitetstreningen på Søndag var langt ifra noen lett affære. Han roet seg fint etter hvert, men det ble i vanskeligste laget å sitte inni en relativt liten hall med mange andre hunder som bjeffet og danset i en salig blanding. Vi er med andre ord enda ikke kommet så langt at jeg kan forvente meg suksess i en slik setting, så her må vi rygge tilbake noen steg.

Hjemme har vi jobbet mye med det å holde posisjon, tatt stadgaen ut an selve hoppstå-momentet, og kun fokusert på det å holde posisjon mens jeg er i bevegelse. Hovedfokuset har vært på å fjerne den omvendte lokkingen.
Hjemme, i kjent miljø, kan Ember nå stå til tross for at jeg beveget meg rundt, løper fram og tilbake- også forbi han. I tillegg har vi begynt å shape endel triks, noe som alltid er like artig da det å være aktiv er hans desidert sterkeste side. Det er morsomt å se hvordan han løser oppgavene med god konsentrasjon

Også "Ute på trening" har fokuset i stor grad stått på våre utfordringer med ro i posisjon.
Treningen har bestått i det å holde posisjon etter frivillig dekk- eller hoppstå, først i front og deretter under baklengs marsj. Det er enda ikke snakk om lange tiden, men jeg syntes unekltelig treningen har gått framover.

Det jeg derimot bet meg smertelig merke til idag, på trening i Kløftahallen, var hvor utrolig dårlig stimuluskontrollen var blitt!! Vi har kun kjørt økter på frivillige atferder den seneste tiden, og DET har virkelig båret frukter... men jeg ser utvilsomt at jeg må balansere dette.
Det slo meg var dessuten: Har jeg noen gang kjørt økter m stimuluskontroll andre steder enn i hjemmemiljø?

Vel, uansett, Ember har som sagt jobbet mye med Frivillige hoppståer den seneste tiden og dette var tydeligvis det som stod i hodet på han idag.
Han hoppet og hoppet og hoppet, hadde store vanskeligheter med å vente på signal og når dette gikk fint hoppet han bare enda høyere til signalet sitt og dekk :/
Jeg måtte gå laaangt tilbake, til kun dekk signal i sammenheng med "værsegod" til avstandsbelønning før han ble sanset nok til å kunne skille mellom kun dekk og sitt.
Jeg ville ikke dra inn hoppstå signalet da det i bunn og grunn er dette han kan dårligst. At han repeterte denne atferden gang på gang tror jeg utelukkende kommer av at den er forsterket opp gjentatte ganger ila de siste dagene.

Vel, jeg fikk meg litt av en oppvekker, det er ikke lenge siden jeg skrøt av fin signalkontroll på kurset til Thomas og Fanny :(
Jeg ser at jeg

1. MÅ fokuseres mer hyppig på signalene. Det er et MUST for en lydighetshund å ha GOD signalkontroll, hvertfall på stå-sitt og dekk. Det sies at signalkontroll er ferskvare, og da er det jeg- ene og alene- som er ansvarlig for at disse ikke går ut på dato!
2. MÅ jobbe mer med å kunne vente på signal- også i situasjoner der han ikke er like rolig som inne i stua/utpå kvelden.
3. Må være flinkere til å drive generalisering, selvfølgelig 1 og 1 signal- men også det å kunne skille flere fra hverandre i samme økt!
   Jeg ser at jeg utvilsomt har syndet endel med generaliseringen av signalene, så turer framover vil absolutt bli benyttet til dette. Men signalkontrolløkter må også flyttes utenfor stueveggen. Det er kun 2 uker siden vi hadde noen økter her hjemme der Ember skilte veldig fint på flere signaler i samme økt, men på treningsplassen idag var det altså vanskelig med kun 2!
4. Vi må få flere atferder på signal, slik at vi har flere å jobbe med!

Og SÅ må jeg jo også få dra fram noe av det som virkelig begynner å bli bra. Tannvisningen er så og si i boks. Fri ved foten begynner virkelig å likne på noe! Innkallingen er knallfin! Dekk fra holdt er rask og momentan og apporten har god fart ut-og inn og godt grep inne hos meg, her må vi derimot jobbe litt mer med opptaket.

Og så er det skjønneste danse-Maxen da. Han skal få sitt eget innlegg om ikke lenge!! :D

Tips til ønskelista

Drømmen er å ha 22 000 NOK til rådighet, hvorpå rubbel og bit skal brukes på hele Chicken Camp rekken til House of Learning, men blir nok en liten stund til for å si det slik.

Denne DVD'en vil derimot helt klart fungert som et lite plaster på såret :)
Blir den ferdig før jul står den høyt opp på min ønskeliste!!

Kurs i Fjugesta

Ember og jeg har vært på kurs i helgen.
Vi pakket snippsekken og reiste til Fjugesta fredag kveld, for å gå kurs hos Klickerklok lørdag og søndag. Thomas og Fanny er "gamle kjenninger", to dyktige instruktører som alltid har mange gode tanker og nyttige innspill!
Jeg setter pris på at vi kan ha en åpen dialog, at de er dønn ærlige og ikke minst at de er dyktige på å se den enkelte hund/fører sine sterke og svake sider.
Jeg dro for å få et nytt syn, nye innspill, på min og Ember sin trening.. noe jeg så absolutt fikk!

Først og fremst må jeg IGJEN få skryte hemmningsløst av min lille gule, han er virkelig et lite gullkorn! For et funn!
Han er en fryd å ha med seg, er tross sitt hormonelle lille hode helt fokusert på oppgavene han blir gitt og har en arbeidskapasitet jeg ikke har opplevd makan til. Han er min egen lille duracellkanin :D

Fanny nevnte flere ganger ika kurset at han likner mye på hennes gamle BC Missy, noe jeg både tar som et kompliment men også et signal om at jeg må holde tunga rett i munnen når vi trener. Ember er en hund som vil så FRYKTELIG MYE, han gir 200%, noe som ofte gjør seg utslag i at han "overarbeider" momenter. Et godt eksempel er Fri ved foten og venstre vendingene.
Han overdriver travet, slik at det ser ut som en mindre god blanding av passage, halting og sprett samt overdriver bakpartskontrollen.
Min lille skrue, et skikkelig arbeidsjern som ikke ser seg fornøyd dersom han ikke "tråkker til". ;)

Det var hyggelig å høre at han er godt grunntrent, og det kom ikke som noe sjokk at vi MÅ ta skikkelig tak i stadgaen- det å holde posisjoner over lengre tid. Jeg fikk klar beskjed om å tørre å utfordre Ember og la han gjøre feil da han virket å respondere veldig godt på dette kurset gjennom. Jeg er kanskje rett og slett dum men ser ikke på passiviteten/stadgaen som noe stort problem. Vi kom langt bare på noen få økter ila kurset og tar jeg bare tak i dette har jeg tro på at dette vil løsne rimelig fort. Jeg var flink til å trene stadga en stund, til det begynte å bli bra, og så lot jeg meg rive med i Ember sin entusiasme over aktive atferder/momenter. Nå MÅ vi ta tak i det som virkelig er vår svakeste side for tiden og ikke kun leke oss med det vi er gode på ;)
Grunnet Ember sin entusiastiske innstilling fikk vi også beskjed om å jobbe mye med signalkontroll. dette er en hund som i sin iver på å GJØRE fort kan glemme å høre etter signalene som gis og bare "GUTSE".

Hovedfokus for kurset var for meg"fri ved foten". Jeg ønsket nye øyne og hjelp til å takle det uryddige travet. Jeg fikk mye god hjelp og enden på visa er at travet nå skal byttes ut med ganglaget skritt. Han bibeholder her fremdeles et godt engasjement og fokus, men i motsetning til i travet trår han godt ned på alle ben og momentet blir seende mye ryddigere ut.
Jeg syntes først dette var litt trist da en fri ved fot i skritt ikke blir like "flaschy", men ble fort korrigert av instruktørene og de andre deltakerene: det traven vi viste fram så nemlig langt ifra flaschy ut (ergo trav er ikke nødvendigvis det beste) og dessuten har Ember mer enn nok av heftige bevegelser han får vist fram under andre øvelser.
Vi skal altså trene FVF i skritt, fokusere på helt om/ høyrevendinger så han ikke får "overdrevet" venstrevendingene i like stor grad ogf ellers ikke glemme å utfordre også i dette momentet.

Ved siden av dette skal vi jobbe videre med å generalisere sitt, dekk og stå, både på avstand, i fri bevegelse, i baklengsmarsj og i utgangsstilling. Dette ønsker jeg å ta tak i snarest, både fordi det har stått på tapeten en god stund og fordi jeg ønsker å virkelig ta tak i momentene

• Stå under marsj
• innkalling med stå
• Signalkontroll på de alle tre i bevegense- type mannekeng

Vi fikk ellers forsøkt oss på litt hoppteknikk, noe de fleste kanskje ikke assosierer med konkurranselydighet men snarere agility.Ember har derimot vist seg å ofte lande MIDT oppi LP hinderet, selv om det er lavt, og jeg ønsket derfor tilbakemeldinger på dette. Fanny mener at også LP hunder har godt av å lære teknikk ift hoppet, noe jeg ble fort enig i da vi fikk se Ember sin teknikk under en økt med fokus på nettopp dette. Hoppteknikk viste seg i tillegg å være KJEMPEARTIG så dette skal vi så absolutt gjøre mer av! vi fikk gode tips på både øvelser og hunderkombinasjoner!

Ember og jeg har storkost oss ila helgen, både med trening, hyggelige samtaler, godt vertskap og nye bekjentskaper. Ember var ikke spes interessert i Fanny og thomas sine små valper men falt ganske pladask for Marlene sine huskydamer. Vi syntes tydeligvis begge to at det er hyggelig med nye bekjentskaper ;)

Takk alle sammen for en super og svært produktiv helg

Ember vel hjemme, men ikke HELT ENIG i at den artige langhelgen
er over allerede.

Fokus og balanse

Her om dagen skrev Lone et innlegget "kurskveld nr5", der en av de tingene hun skriver om er momentet "dekk og hold posisjon".
Eine, Lones hund, er i slekt med Ember og begge er de hunder med mye liv og lyst.
Jeg anbefalte Lone å bruke litt omvendt lokking i begynnelsen for å få Eine til å fryse i posisjon, ligge i ro, og på Lones spm om det ikke var vanskelig å fjerne denne igjen uttrykkte jeg at "Nei det er lett som en plett".
Jeg benyttet meg av dette på Ember i akkurat samme situasjon, han ble fort flink til å ligge musestille over lengre perioder og den omvendte lokkingen ble fort borte.

Veeel, NÅ tror jeg derimot vi har et lite prosjekt framfor oss. Jeg syntes utelukkende det er artig med en hund som vil MYE, men det bringer selvsagt også med seg nye utfordringer, slik som det å hele tiden ha fokus på stadgan: det å kunne holde en posisjon. Det å holde roen og "cool'en" vil mest sannsynlig være et livslangt fokus på denne lille ivrige skapningen.
Desverre er jeg enda ikke helt blitt vandt til dette og tar megselv i å "missligholde" dette fokuset. Jeg burde skamme meg. Legg blandt annet merke til begynnelsen på begge disse filmene jeg legger ved. Jeg LOVET megselv for en stund siden at jeg ikke skulle sette igang med selve treningen før Ember klarte å stå i ro, ha dette som en slags "igangsetter" av meg. Jeg var flink en liten periode, men se nå: Han står ikke stille et eneste sekund men tramper uavbrutt eller hopper og spretter rundt meg. Huff.... skjerpings!!

Vi har den senere tid jobbet med de frivillige posisjonsskiftene dekk- og sitt opp, noe som for Ember innebærer mye aktivitet og intensitet. Ember har svært lett for aktivitet og det å shape fram nye aktive atferder er sjelden noen utfordring, det som i hans tilfelle krever endel trening er det å sette disse i system og på signal ;)
Igår hadde i vår første økt med det å vente på signal. Jeg hadde planlagt å legge endel verdi ned i det å bare holde posisjonen mellom skiftene, men at fokuset ila øketene skulle bli nærmest bare dette hadde jeg ikke ventet. Jeg har trent både det å holde posisjonene dekk og sitt på trening, uten å blande inn posisjonsskiftene, og dette har gått veldig bra.
Nå er det slett ikke rart at han koblet disse øktene med skifter da disse er shapet inn på det samme teppet vi trente på under disse øktene, men uansett: Fokus kommer til å ha følgende prioritering framover

1. Holde posisjon- det skal legges mye verdi i dette
2. Fjerne den omvendte lokkingen- og dette tror jeg ikke vil bli like enkelt som når Ember holdt posisjonen i dekk, og enda ikke hadde lært et skifte. ;)
3. Skiftene.... som jeg for all del tror blir kjempe fine til slutt :D

Og så skal vi kjøre mange frivillige dekker- og sitter uten skifter!!

Vi kjørte også en liten økt med det å holde fast apportbukken, nå i utgangsstilling.
Det er egentlig bare selve innkomsten som gjenstår da han har fin fart og intensitet ut og griper apportbukken med et godt grep. Jeg ønsker å ha på plass et godt grep i utgangsstillingen før vi begynner å kjører frivillige innkomster med apporten. Vi har fjernet den omvendte lokkingen når han holder fast i front, men ser at jeg heller ganske ubevisst bruker denne når han skal holde fast i utgangsposisjon. Hmmmmm... dettemå fjernes sporenstreks ;)



Pipingen i bakgrunn er MaxiTaxi som også vil være med... han fikk en økt m stimuluskontroll på snurr og frivillig løfting av labber på avstand til slutt :D

Stollek

Kjersti og jeg leste begge referater fra Maria kurs i Hønefoss helgen 23-24okt. Gjengen på kurset fikk i lekse å lære hunden å runde en stol/gjenstand fram til neste samling. Dette er en flott "ta i" øvelse bort fra fører samt at det er en genial måte å få hunden i fart mot deg om du trener innkalling m stå eller dekk.
Jeg påbegynte dette med Ember allerede for flere mnd siden, men så var det dette med de gode hensiktene da. Hjelper ikke om man ikke gjør noe med de!! Etter 1 økt ble det hele glemt.

Motivert av blandt annet Christine sin blogg ble enige om å utfordre hverandre. Ikke kan VI være noe dårligere enn deltakerene på Mariakurset ;)
På 3 uker skulle vi lære Gøye og Ember å runde en stol på 10meters avstand.
Imorgen har det gått 3 uker siden utfordringen ble gitt og status er følgende:

Ember kan runde Stolen om han først sendes på kortere avstand.
Om jeg hadde sendt fra 10m på 1 forsøk tror jeg ikke han ville klart det..... pr. idag.
Han har suuper fart på kortere avstand, men blir nok litt usikker når vi øker opp til 10. Her blir farten ut noe redusert. Ikke så rart med tanke på hvor lite vi har fått gjort dette.... Ønsker meg innendørs treningshall med GODT underlag hundene ikke spinner avgårde på!!!

Jaja.. har vi klart det da kjersti? Gjalt utfordringen på 1 forsøk?

Litt film:

Superhunden, Personlige egenskaper

Ember er nå blitt 8mnd og er alt jeg noen gang har ønsket meg i en hund. Jeg vet dette kan høres blærete ut, men det er overhodet ikke ment på den måten. Jeg mener ikke å være en skrytepave, snarere å uttrykke min glede og begeistring over denne lille gule skapningen!
Det er tross alt ikke min fortjeneste at han innehar et knippe personlige egenskaper som gjør han til en fryd å trene. Den æren får jeg gi oppdretter, foreldrenedyrene og ellers naturens gang :) Det er derimot et faktum at jeg nå for første gang får kjenne på akkurat hvor mye hundens iboende egenskaper og personlighet har å si for trening.

Jeg har flere ganger hørt folk uttale at "hundens motor er helt avgjørende for hvor langt man vil nå i treningen". Da jeg tidligere ikke har hatt hunder med Ember sin "drivkraft" har jeg misslikt dette utsagnet. Fremdeles syntes jeg det blir svært feilaktig å tilskrives hundens motivasjon dens generelle energinivå eller temprament, hundens motivasjon påvirkes av en mengde ulike faktorer, men gud hvor mye lettere det er å jobbe med en hund som innehar et visst sett iboende egenskaper.

Man skal være varsom med å bruke termer som "motor" og "drivkraft" da hundemiljøet og fagmiljøer enda ikke har kommet fram til definisjoner av disse, eller termer å enes om når man fokuserer på slike fenomener. Ofte har jeg hørt "mye motor" brukt på hunder jeg rett og slett har oppfattet som fryktelig stresset.
En ting som derimot er helt sikkert er at Ember innehar en personlighet med mye energi, et allment høyt energinivå, som utløses lett. Han er en rolig hund innendørs, men ute på tur eller i treningssammenheng er han som en V8 motor, tråkker man på gassen brøler motoren ;) Det å løpe innehar en indre motivasjon, det er belønning nok i seg selv å få strekke på beina og suse gjennom terrenget, noe som også påvirker treningen i positiv retning!
I tillegg til dette har en genetisk konstruksjon med en årvåkenhet, lydhørhet og et humør som gjør at han møter nye utfordringer og situasjoner med en positiv innstilling. Han er så glad at det gnistrer av han!!
Ofte assosieres "reaktivitet" med noe negativt, dette er et begrep vi ofte setter i sammenheng med problemhundproblematikk. Etter at Ember kom i hus har jeg derimot fått oppleve at dette også kan være svært positivt. Ember reagerer med en intensitet i treningssituasjoner jeg tidligere har har jobber hardt mot og drømt om, og dette kommer helt naturlig! Han "trykker til" med fart, intensitet og raske bevegelser uten at jeg egentlig har lagt noe vekt på dette!

Uansett hva man syntes om begreper som "motor", "drivkraft" etc er det ikke å komme utenom at jeg har fått en liten oppvåkning. Jeg skjønner nå hva folk har henvist til i samtaler rundt disse termene og ikke minst hvor stor påvirkning hundens egenskaper har på treningen eller resultatet av denne. Ember har en kombinasjon av medfødte egenskaper som gjør at jeg nærmest kjenner et press. Hos den riktige føreren er jeg sikker på at han hadde kunnet nå hvor langt som helst.. Om jeg klarer å føre han dit vet jeg neimen ikke, men jeg skal gjøre så godt jeg kan ;)

Hinki Pinki

Nei, ingen av hundene halter. Overskriften henviser denne gang (takk og lov) ikke til helsemessige plager eller skader, men til Ember sin nye fri ved fot.

Man får det man forsterker, det skal være sikkert og visst, og noen ganger forsterker man helt ubevisst fram bevegelser man egentlig ikke vil ha.
Jeg har belønner høye benløft den seneste tiden, syntes jo dette er flott å se på, men har nok ikke klart å formidle til Ember at dette gjelder BEGGE framben og at han skal ha like mye ”tyngde” i begge ben når han setter de ned igjen! Jeg ønsket å få fram en "flashy" men jevn og balansert fri ved fot. Vel, shame on me!
Ember er en liten krabat som vil FRYKTEKLIG mye, han er glad i fart og spenning, er en runner som helst vil galloppere- og det FORT. Når jeg nå har belønnet litt for mye ”armer og bein” har dette bare ballet på seg. Hans nye fri ved fot ser nå mer ut som halting enn høye benløft med swung og spenst.

Jeg tror ikke det finnes noe lett svar på hvorfor det har blitt som det har blitt, men Ember sin iver/ attityd i treningen, min timing- og mine belønningsritualer samt mitt feilslåtte forsøk på å sette han inn i den mentale sinnsstemning jeg ønsket har nok alle hatt innflytelse. Uansett må jeg bite i det sure eple og konstatere at vår FVF ikke lenger er like ryddig.
Jeg har selvfølgelig forsikret meg om at dette ikke er noen reell halting pga smerter el ubehag. Han halter ikke i baklengs marsj, ikke på tur, ikke når jeg mønstrer han og ikke i noen andre gangarter, kun under FVF.

Jeg oppdaget først denne ”haltepinke” gangen Torsdag forrige uke, og har siden det diskutert bevegelsesmønsteret med flere dyktige instruktører/ hundetrenere
Noen mener jeg ikke bør fokusere nevneverdig på dette, at han med tid og modning mest sannsynlig vil legge av seg denne gangen selv og at dette er helt typisk for retrievere med mye motor og glede i treningen.
Andre mener man bør ta tak i dette med en gang slik at det ikke fastner til å bli et permanent bevegelsesmønster. One time is a fluke, two times is a trend, three times is a habit!!Selv heller jeg kraftig mot det siste, jeg vil ikke ha dette i fremtiden og er overbevist om at det mest sannsynlig vil bli et automatisert bevegelsesmønster dersom jeg lar det skure og gå!
Ofte er det slik at vi "kjøper" enkelte bristende momenter for å sikre en god helhet, men dette bevegelsesmønsteret er i MINE øyne ikke et bristende moment, for å sette det på spisser er det nesten hele helheten!! En særdeles viktig ferdighet da denne går gjennom hele programmet og ofte gir dommeren et viktig førsteintrykk av ekvipasjen. Nei jeg vil ikke at det skal se uryddig ut!!

En liten snutt av Ember sin nye fri ved fot, tatt den dagen jeg først bet meg merke i dette:


Ja så hva gjør man da? Neimen om jeg vet, har jo aldri vært borti denne problematikken tidligere. Planen er derimot å

• Kutte ut klikkeren: Det er lett å belønne litt for presist IDET han løfter "hinke beinet". Ember har i tillegg til dette en veldig fin respons på klikkeren, men den jobber litt mot oss akkurat her. Han hopper/ spretter ofte til, og ergo får han ofte godbiten servert rett etter at beina har vært i luften- ikke i bakken.
• Legge om belønningsform og plassering: Jeg skal heretter påse at han står med begge frambein godt plassert, med "tyngde og balanse", når godbiten serveres. Dette skal jeg gjøre både gjennom omvendt lokking og gjennom det å belønningsplassere langt ned. (Ember må legge tyngde på begge framben for å få tak i godbiten)
• Legge om mentale innstillingen: Da Ember er en hund med MYE futt og fart vil det ikke være dumt å legge om forventningen til intensitet i denne øvelsen, fra INTENS -til jevn og balansert. Jeg kan ikke se annet enn at han uansett vil ha god attityd og et godt engasjement. Det skal ikke trenes FVF i begynnelsen av et pass, ingen flere "kaste el. jakte på belønninger" og ingen flere belønninger for "armer og bein". Kanskje ville det være positivt å innføre selvkontroll-momenter i FVF, slik at han må konsentrere seg mer og dermed går ned i intensitet? feks. leke synlig i hånden men at han må overse denne? Her kan vi jo bygge på i det uendelige og dessuten er det god kvalitetssikring.
• Jeg skal forsøke en periode å enten gå saktere- eller raskere enn vanlig. Bevegelsesmønsteret er på sitt værste når jeg går "vanlig", han har da "tid" til å løfte frambenet høyt. (blir mer oppover enn framover bevegelse) Rolig gange ønsker jeg å gå for å få tyngde i steget. Raskere gange for å forsøke å forhindre at han får løftet det like høyt, men heller framover for å holde følge.

Noen som har noen gode tips er de hjertelig velkommen!!!!

NÅ skal jeg!!

NÅ skal jeg!
Inspirert av alle flinke freestylere, og det faktum at jeg skal holde et shaping kurs rundt juletider, SKAL jeg lage et freestyleprogram med Maximus! Nå skal vi kose oss med å shape fram masse kule momenter...
En av tingene jeg har i tankene er en form for "Spanish walk". Vi har jo det å løfte et bein HØYT på plass allerede, dette blir vel en HELT NATURLIG påbyggning ;) Hadde ikke det vært kult?



Jeg har stor repekt for de som driver med freestyle, de er ofte svært flinke hundetrenere, systematiske og kreative. Nå skal jeg ogå prøve meg :D

Planen er å shape fram noe nytt

• Løfte begge framlabbene, kanskje i en form for "spanish walk"?
• Hoppe over meg på et eller annet vis
• Mellom bena
• Trave/ løpe rundt meg
• Jobbe vendt vekk fra meg

Men også børste støv av de "gamle" triksene vi shapet fram en gang for leeenge siden. Dette blir bl.a. rygging, bukke, slalom og snurre. Dessuten har vi jo endel rene LP ferdigheter vi kan benytte os av, bl.a. sideveis forflyttninger, fremadsending

Meeen, å helprofft som dette blir det nok ikke! ;) Legg merke til at Tina Humphrey her har lært hunden gallppbytter. Wow, er det rart man lar seg imponere??!!!!

Passivitet og mental trening

Har den seneste tid fokusert MYE mer på Ember sin evne til passivitet.
I tråd med Kerstins tanker om å ha på plass den passive passiviteten først (det å finne ro når ingen ting skjer- Type det å kunne legge seg/sette seg ned i situasjoner der hunden ikke blir utsatt for større forstyrrelser/ påvirkninger ) har vi den senete tiden oppsøkt situasjoner i hverdagslivet der målet har vært å tilstrebe samme ro som vi har hjemme når menneskene er opptatt med sitt.

Vi har gått turer i skogen med stolsekken på ryggen og tatt pause underveis.
I begynnelsen hadde jeg kun med Ember, satte han mellom bena eller hadde han på fanget, slik at jeg kunne kjenne kroppen hans og hvordan han etterhvert ble tyngre/mer avslappet. Dette er noe Eva Bodfäldt introduserte meg for når hun var her i sommer, og som jeg virkelig har fått sansen for. Med hunden nær kan jeg kjenne hvordan kroppen etterhvert blir tyngre, pulsen etterhvert faller samt høre hvordan pusten blir roligere!
I begynnelsen ble vi ikke sittende lenge, kun til Ember hadde funnet en god og avslappet sinnsstemning, før jeg rolig reiste meg opp, kopplet løs hunden og gikk videre. Jeg ønsket ikke at han skulle begynne å "kjede seg", pipe og ville videre, snarere finne ut at det lønner seg å slappe av. Det er DA vi går videre.
Etter noen repetisjoner meg dette økte jeg etterhvert tiden til jeg kunne sette meg ned på sekken, ta en røyk og prate litt i tlf før vi gikk videre. Fokuset var da ikke like mye på Ember, jeg holdt på med mitt mens han var med. Da vi kunne sitte i 15 minutter og Ember fant samme roen tok jeg etterhver med Maximus. Med begge hundene kopplet tok vi pause på turen, noe jeg faktisk bare syntes har vært utrolig deilig.. Litt meditasjon har aldri skadet noen ;)

Første økt med passivitet mens det SKJER NOE hadde vi på lørdag. Målet var å finne en situasjon der det skjedde NOE, men der dette ikke angikk Ember eller var FOR forstyrrende. Og hva var vel ikke bedre enn å ta han med mens Maximus fikk litt pelsstell!!? Det ble en fantastisk fin situasjon. Det skjedde noe oppe på bordet med Maximus, men dette var svært lite spennende og Ember syntes ikke det angikk han overhodet. Mens jeg og Anne Carlsen skravlet i vei la Ember seg etterhvert ned og tok en liten høneblund! :D
Idag møtte vi opp på en treningsgruppe i nærheten, gikk en tur alene før vi satte oss på stolen et lite stykke unna de som trente. Jeg hadde igjen Ember på fanget, slik at jeg kunne kjenne på kroppen hvordan han reagerte på de økte forstyrrelsene. Plutselig var det jo mye å holde øye på. Når jeg kjente han ble mindre spendt og tyngre i kroppen ventet jeg en liten stund, før jeg rolig reiste meg og gikk en liten tur med han. Dette gjennomførte vi 3 ganger ila kvelden. til slutt kunne Ember sitte og se på de andre hundene leke med eierene sine mens han tittet på, men satt TUNGT OG GODT på fanget til mamsen! FLOTT! :) Jeg var redd det skulle være å sikte litt i høyeste laget, men dette gikk bare kjempe fint.
Nå blir det bare å fortsette i samme dur, være flink til å ha han med i forskjellige situasjoner i hverdagen, ha han ute i pausene når vi selv trener og ha han med på treninger der vi bare er bivånere fram til jeg setter han i situasjoner med mer aktiv passivitet. I disse situasjonene SKAL han følge med- det kan angå han- men han skal fremdeles holde roen.
Skal skrive mer om dette senere.

Det er egentlig ganske artig å kun se på andre trene hund, slik jeg gjorde idag.
Det som slo meg aller mest var det faktum at folk svært sjelden virker være bevisst den sinnsstemningen de ønsker å skape i hunden . Enten i det enkele momentet, i øvelsen eller forbundet med en spesiell gjenstand.
For all del, jeg vet det er mange som er svært opptatt av dette, slik som mine trenings- og internett venner. Men ute i hundeverden forøvrig syntes dette å være en rimelig ny tanke. Jeg syntes det er rart. Når hunden min ser apporten vil jeg at den skal tenke "Yess Yess Yess, DEN VIL JEG HA!!" jeg vil at den skal syntes det er en løsgjørende og artig øvelse. Jeg vil at den skal springe fort, gripe fort, ha et godt grep.. ja rett og slett være intens i sin oppgave.
Når jeg har så klare tanker om dette er det mitt ansvar å påse at hunden har den riktige innstillingen, eller får denne, når vi trener momentene. Det er mitt ansvar å legge opp treningen slik at jeg får fram akkurat det jeg vil ha hos hunden, dens mentale innstilling.
Idag så jeg derimot mange eksempler på hvordan eiere lærer hundene sine at apporten er en guffen og ekkel sak, noe som kun skaper treghet, dårlige opptak, løse grep og alt i alt en lite frigjørende øvelse.
Jeg har ofte tenkt at jeg og Ember "henger litt etter" i forhold til ferdigheter jeg hadde ønsket vi skulle hatt inne på dette tidspunkt, men når jeg ser hvor fort andre går fram samt ser hundens klare reaksjoner på dette er jeg glad vi har tatt oss god tid og langt ned mye tid i grunntreningen!

Jeg føler et visst behov for å minne på noen kjepphester. I tilfelle noen som ikke har vært seg bevisst dette tidligere skulle dumpe innom boggen og lese dette innlegget

• Finn strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden.
  Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne? Dette er ditt ansvar som fører!!
• Hvordan er VI som førere?
  Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv?
  Hva er våre styrker og svakheter? Blir du fort frustrert og irritert eller holder du hodet kaldt og analytisk? Er du flink til å trene momenter eller går du ofte for fort fram. Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det? Lag en plan og jobb ikke bare med hunden, men også med deg selv. Det er utrolig hvor mye det ligger å hente i dette!
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne. Forsøk å være så objektiv som overhodet mulig!! Hva er dens styrker og svakheter som INDIVID, uavhengig av rase eller linjer. Hvilke egenskaper trenger du styrke? Dette er ditt ansvar!!

Bloggen

Jeg beundrer bloggere som støtt har noe interessant å meddele, dette være seg filmer, treningstanker, tips og råd eller bare referat fra spennende kurser etc.
Selv kan jeg ikke akkurat skryte på meg det. Jeg glimter vel til en gang i blant, men i alle hovedtrekk har vel denne bloggen fungert mest som ”lett underholdning”.
Venner og bekjente har stukket innom for å si hei samt lese seg til hva vi har bedrevet tiden med de siste dagene. Men er det ikke nok slike blogger på webben??

Jeg funderer på å legge ned hele bloggen. Det finnes så mange gode blogger der ute og jeg føler derfor det bare blir trist å skrive mine rader om Maximus sin helse eller rimelig platte innlegg om trening av hund. Har man ikke noe spennende å fortelle, som andre faktisk drar nytte av, kan man vel kanskje likeså godt la være å skrive?

Joda vi trener på vi, og treningen skrider framover.
Ember er en liten solstråle, frisk og rask, gir 120% og er med på ALT han introduseres for.
Maxi er med på turer og småtrener for kosen sin skyld, men han har i all hovedsak fått gått av med førtidspensjon.
Meeen… dette kan det umulig være interessant å lese om!!

Jeg skal la bloggen ligge slik den er en liten stund, og se om lysten kommer seg. Om motivasjonen for å skrive mine platte innlegg kommer seg etter litt dautid.
Inntill videre ønsker jeg alle en fortsatt strålende høst!! :D

Bilder fra valpetreffet

Bildet tatt av Sandra Jonsson:

Kerstin Andersson, kennelmamma ;)

Bildene under er tatt av Vendela Forsman:

Bengt Gustafsson, kennelpappa ;)

Lille krut-Rut. Vendelas lille stjærne (ca 4mnd)
Veeeldig spennende den der posen. Lukter litt rart.

Krut-Rut finner ut at fugl bare er kjempe stas!


Silje og Fenja (ca 4mnd)


Fenja leker seg med fugl. Ikke la deg lure av dådyrblikket
til denne lille hunden, hun er et skikkelig råskinn!!

Kerstin (oppdretter) sin Emmet.
Kullsøster til Ember

Kerstin og Emmet

Ember syntes det var FRYKTELIG stas med fulg
My Precious.....


Men kom inn etter en hel del overtalelse ;)

Ringlets valpetreff

Denne helgen har stått i labradorens tegn.
Fredag satte Ember og jeg nesa mot Sverige, for å delta på Kennel Ringlets valpetreff.
Flertallet av hunder og eiere fra de to siste kullene møttes for en innføring i retrieverjaktens verden, trening av hund, utveksling av kunnskap/tanker og sist men ikke minst for å bli kjent med hverandre. Wow hvilken helg det har vært!!

Kerstin "kennelmamma" startet helgens aktiviteter på lørdag med å innføre begrepet "kurs-dum" og understreket med dette hennes ønske om et treff der alle skulle delta med egne tanker og erfaringer. De aller fleste kjenner seg kanskje litt igjen i dette, vi har vel alle vært der en eller annen gang: har i utgangspunktet mange tanker rundt trening av hund, men idet man entrer kursplassen er disse som blåst bort. Man gjør som man blir fortalt, følger strømmen og alle egne tanker om hva som er bra (eller ikke) for seg selv og sin hund er som blåst bort. PLUTSELIG fungerer ingen av filtrene og man tar seg selv i å gjøre ting man ellers hadde trengt tid til å tenke på.

Jeg syntes det er befriende å ha en oppdretter som setter konstruktive diskusjoner og menings utveksling høyt, som hele tiden er ute etter nye og spennende tanker å gripe fatt i og som faktisk klarer å skape en så positiv stemning at slike diskusjoner beriker hele treffet!!

Vi hadde flere fine diskusjoner og selv sitter jeg igjen med mange nye tanker. I alle hovedtrekk går disse ut på at Jaktentusiaster helt klart har noe å lære av Lp fantastene, men også at vi har mye å lære av de som driver med jakt.

Selv om jeg har gått i den gode tro at jeg har jobbet med stadga og passivitet hos Ember ser jeg etter helgens treff at dette er laaaangt fra tilfellet!
Joda, i LP momentene har jeg tilsynelatende fått fram det å holde posisjon og ha et rolig ytre, men innenfor det rent observerbare tror jeg Ember er langt ifra rolig og behersket. Det skal nemlig ingen ting til før han vippes av pinnen. Det å finne roen i situasjoner der det skjer noe rundt han eller potensielt kan skje noe spennende er utrolig vanskelig.
Han er en aktiv krabat og kombinasjonen medfødte egenskaper og min trening har fremelsket den aktive siden, latt den få blomstre mens den rolige og avbalanserte har gått for lut og kaldt vann. Joda, jeg er den FØRSTE til å innrømme at jeg elsker det heftige og eksplosive. Det kommer ikke som noe sjokk at jeg ikke har fått balansert godt nok med ro og passivitet.

Ember ligger tilsynelatende stille og rolig, tror derimot ikke

det ytre gjenspeiler det indre her nei ;)

Vi har nok litt av et prosjekt framfor oss, først og fremst må Ember lære seg å slappe godt av i situasjoner i hverdagslivet.. utenfor hjemmets 4 vegger. Han slapper godt av hjemme, men denne totale avslappningen må også flyttes ut!!

Kerstin er i den tro at det er en viktig grunnkunnskap, ET MÅSTE, å finne roen når ingen ting skjer, eller lære han at aktivitetene i det fjerne ikke nødvendigvis angår han. Dette må være i boks før vi introduserer vanskeligere situasjoner med aktiv- passivitet der han bl.a. skal se andre jobbe, holde konsentrasjonen men ikke jobbe aktivt selv. Jeg kjøper den fult ut!!
Å forvente at Ember skal finne ro i situasjoner der mye skjer, når han ikke engang finner god ro uten større forstyrrelser er helt bak mål!
Jeg er motivert for å ta tak i dette, ikke bare pga jakttreningen, men også fordi det gjør hverdagen med Ember enklere OG fordi jeg tror en slik enve til ro også vil gagne lydigheten.
Jeg kommer altså til å benytte meg av mange gode tanker rundt passivitet, hvordan å systematisk jobbe med denne, men kommer også til å dra med meg mange tanker rundt fokusøvelser. Jeg vil at Ember skal bli like god på å fokusere ut- og "inn" på meg!

Når det gjelder hva jaktfolket kan lære av Lp'erne er dette momenttrening, det å legge opp til godt generaliserte øvelser og gjennom dette også diskriminans.
Et eksempel vi diskuterte var hvordan på best mulig måte trene linjetak. Ofte trenes dette langs stier med naturlige retningsangivere eller ved at hunden ser en dummy bli lagt ut, og deretter sendes til denne. Men lærer den her virkelig at tegnet for linjetak betyr "løp rett ut" og ikke "løp langs sien" eller "løp ut og hent dummyen"? Morro med diskusjoner.
Jeg skal jammen meg lære inn linjetak etter en egen tanke, som har modnet i hodet over helgen. Skal bli morro om jeg kan vise stolt fram under neste treff..... eller: konkludere i at det IKKE var noen god ide ;)

Jeg gleder meg over å gjennkjenne mange av Kerstins kjepphester

• Finne strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden. Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne?
• Hvordan er VI som førere? Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv? Hva er våre styrker og svakheter? Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det?
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne: hva er dens styrker og svakheter. Hvilke egenskaper trenger du styrke?

Av praktisk trening var vi innom fokusøvelser, nærsøk, små markeringer, apportering og ikke minst VILDT!! :) Ember hev seg over kråka, men ville helst ikke komme inn med den ;)

Det var flott å se hvor jevne kullingene til Ember er, utrolig flotte hunder med alle de egenskaper man ønsker seg hos en god jakt/LP hund! Det MÅ ha vært en sann fryd for oppdretter å se igjen disse hundene... jeg syntes hvertfall det var utrolig artig! Sist men ikke minst var det også veldig hyggelig å gjøre mange nye bekjentskaper, håper det ikke blir så lenge til man sees igjen!

Det ble tatt noen bilder, men da jeg ikke har eget kamera får jeg fint vente til jeg blir tilsendt noen av disse.. *smøre seg med tolmodighet*

kommende helg

Det har ikke blitt så mye trening den siste tiden.
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)

Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!

MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.

Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!

Ønsker alle en fin helg!!

Schnufser tid

Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem fra jobb, tur og deretter Kristin Halle igår.
Dette innlegget skal ikke handle om helse og sykdom, men jeg kan jo nevne at Maximus har blitt satt på ny antibiotika kur som skal vare i 60 dager. Han får trene LP som normalt, sikkert for å bibeholde muskelmasse, men får ikke lov til å herje på tur en stund framover.

Vel, det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å legge meg. Følte så absolutt ikke for å trene hund. Meeen, da jeg våknet 2 timer senere var ståa en litt annen.
Jeg hadde ikke lyst til å trene alene og klokken var mye, så jeg pakket sammen treningsrasket og satte nesa mot Ås.

Follo Brukshundklubb har nemlig konkurranselydighets treninger i Ås på Torsdager, kl 1900. Til vinteren flytter de inn i en plasthall i Ski.
Treningene er delt inn i grupper, alt etter hvilken klasse man konkurrerer i, men kriteriet for å delta på disse treningene er at hunden er over 8mnd og har alle bronsjemerkeøvelsene inne.
Vel, der falt jo Ember av lasset, noe jeg først syntes var fryktelig synd. Når jeg derimot fikk tenkt meg litt om har Maxi og jeg godt av en trening i uka som BARE er vår. Litt kvalitetstid!! Som i "gamle dager" ;)

Og gjett om Maxi satte pris på denne kvalitetstiden! Han strålte som en sol hele kvelden!
Vi hadde det rett og slett kjempe hyggelig!
For min egen del var det trivelig å se gamle kjente, men også stifte nye bekjentskaper.
For Maxi sin del så det ut som om han syntes det var FANTASTISK å få all treningstiden helt for seg selv og slippe å ha den lille råtta på slep ;)
Jeg har bestemt meg for å fortsette å sette av en kveld i uka til BARE Maximus. Når vi "småtrener" her hjemme er det lett for å bli slik at Ember får mest.
Det burde jo ikke være slik, burde kanskje gå i tenkeboksen på hvorfor det ofte ender sånn, men på denne måten sikrer jeg hvertfall en skikkelig Maxi trening i uka!

Det geniale ved disse treningene var dessuten at en LP dommer var tilstede og fungerte som koordinator samt ga råd i forhold til hva HAN så etter i øvelsene. Etter oppvarming hadde vi først fellesøvelsene, for de som ønsket det, før vi trente sammen to og to. Ila treningen fikk vi alle 10 min hos dommeren, slik at han kunne gi tilbakemeldinger på de øvelsene/momentene vi ønsket at han skulle se på! Kjempe fine greier, det er ikke hver dag man får diskutert øvelser og momenter med "en av det slaget" som til syvende og sist skal dømme deg i LP ringen!
Nei dette var et flott tilbud jeg skal benytte meg mer av!

Ved siden av fellesøvelsene "Felles sitt" og "felles dekk" fikk vi trent på forflyttninger i fri ved fot, innkalling med dekk og ENDELIG fikk vi påbegynt apport over hinder!
Både Maxi og jeg kom hjem meget fornøyde med kvelden! ;)

Ember, status og plan

Som den sysyematiker jeg er :/ føler jeg et visst behov for å strukturere meg litt.
Det HAR blitt endel trening på Ember, men jeg er ikke flink nok til å trene målrettet. Jeg gjør litt av hvert, fordi jeg syntes det er artig og fordi jeg har en vag følelse av at det er det riktige å ta tak i på det daværende tidspunkt. Jeg har IKKE vært flink nok til å hverken planlegge øktene med konkrete mål eller evaluere treningene i etterkant.
Vel, det første steget må vel være å få oversikt over hvor vi står idag og deretter konkretisere målsetninger for tiden framover. Ikke bare trene i hytt og gevær uten mål og mening ;)

Status Ember pr. 16.09

• Belønninger- både jaktlek, kamplek og godbiter er stas
• Signalkontroll på Fri / Værsegod
• God innkalling i div. miljø med div. forstyrrelser
• God fart på jaktinnkallinger
• Signalkontroll på sitt og dekk
  (kan fortsatt "gutse" enkelte ganger, når de presenteres i en og samme signalkontroll økt, men fungerer stort sett bra.)
• Holde posisjonen i sitt og dekk med og uten forstyrrelser, over en liten periode
• Avlevere leke/ andre gjenstander i hånden (valpe apport)
• God bakpartskontroll
• Fri ved fot en liten strekke med god attityd (et fåtall meter) Holder fin posisjon, enn sålenge ;)
• Forståelse på å velge bort forstyrrelser
• Forståelse på å jobbe for avstandsbelønninger.
• Flyt på stå i front (hoppstå)
• Flyt på utgangsstillinger
• Flyt og godt grep om apport
• Kan holde apporten muse stille med omvendt lokking.
• Begynnende forståelse for holdter
• Høyre forflyttning på planke (skal bli høyte forflyttning i fri ved fot)

Føler tiden er inne til å sette mange av disse del-momentene mer i system og innføre mer "formelle" rammer. Jeg fikk dette tipset av Thomas allerede tidlig i august, men uten klare målsetninger for treningen har jeg latt dette seile sin egen sjø. Nå er det på tide å ta seg selv i nakkeskinnet!

MÅLSETNINGER FOR TRENINGEN 2 UKER FRAM I TID

• Skape forståelse for "bus" og verdi for mer sosiale belønninger
• Sette signal på "hoppstå" og "utgangsstilling".
• Legge på mer formelle rammer på "holde posisjon" i sitt og dekk.
  Jeg skal kunne gå inntil hunden i frivillig posisjon (slik at den ender på venstre side), gå ifra og bli stående her i 15sek før belønning.
  Innføre "tannvisning"- men forstyrrelser som gjøres av treningsmakker. Makker skal bl.a kunne prøve å "lure" den ut av posisjon og deretter ta på hunden mens den fremdeles holder sin posisjon. Først med omvendt tlokking, så uten.
• Jeg skal jobbe med forflyttninger til høyre (få disse også av planken) og jobbe med rygge-forflyttninger. Dette for å skape ytterligere forståelse for posisjon.

Dette tror jeg er mer enn nok for de neste to ukene. :/

Andre mål som vil være prioritert i tiden framover er:

• Fortsette å utvikle leken, dette blandt annet for å få opp fart og intensitet i de momentene Ember til nå har måttet "tenke litt etter". Dette gjelder spes. sitt og dekk til nå.... men sikkert også stå og utgangsstillingen når vi innfører signal på disse.
  Vi har jobbet endel med signalkontrollen den seneste tiden, noe som har gjort at Ember har lagt inn en liten tenkepause før momentet. Det er vel og bra at han konsentrerer seg og tenker etter, men nå er vi altså tilbake til flyt for å få opp hurtigheten og intensiteten i momentet. Flere og raske repetisjoner av samme atferd, belønnet med heftig lek.
• Jobbe med eksplosive starter, og etterhvert kjede disse inn i en inngang til utgangsstilling.
• Jobbe med å utvikle "stadgan". Kunne holde denne over lengre perioder.
• Jobbe med å generalisere sitt- dekk og stå. Blandt annet kunne innføre dette i baklengs marsj. Forlengs på stå?
• Jobbe videre med stegforflyttninger.
  (2-3 steg til siden, både høyre og venstre, samt bakover) Jeg vil ha gode forflyttninger før jeg begynner å øke strekken fvf.
• Jobbe videre med den formelle apporten.
• Avstandsdirigering.
  Først og fremst MÅ jeg innføre frivillige sitter-dekker og stå også på avstand. Har gjort meg selv den bjørnetjenesten å ikke generalisere disse atferdene godt nok.
  Deretter med signal, signalene skal gjelde også på avstand. Samtidig med dette skal det jobbes med frivillige posisjons skifter. Disse skal fanges og fåes på flyt. Vil prioritere "sitt opp" og stå fra dekk da Ember allerede tilbyr en fin bakoversitt.
• OG SIST MEN IKKE MINST: Innføre små kjeder!

Takk og pris at jeg har bestilt fine treningsdagbøker til gutta, slik at jeg får muligheten til å holde god oversikt på alt dette! :) Jeg skal bli kjempeflink til å benytte meg av bøkene når de først kommer i posten. Bare se så fine de er: