For et arrangement Drammen Brukshundklubb klarte å stelle istand denne helgen!
Jeg er rett og slett rå imponert!! Når det er sagt var det litt av en kl3 debut for Ember og meg, innendørs i en diger hall med både valpeshow, rally, agility og lydighet. Hektisk var vel bare fornavnet!
Jeg må si jeg er kjempeimponert over Ember. 1 premie og opprykk BEGGE DAGER!!! WOW!!Det er så lett å glemme at han bare for noen få dager siden fylte 2år. Miljøet var vanskelig og vi har fremdeles et stykke å gå hva gjelder trening med forstyrrelser og stevnelikheter. Dette kom tydelig fram i helgen. Men det var MASSE bra begge dager og han henger på! Utholdenheten er det ingen ting å si på!
På lørdagen gjorde jeg en kjempebommert på fellesdekken. Ember la seg på sidemannens neddekk signal så jeg tok han opp av dekken og la han på nytt, noe som resulterte i en stor og fet 0! Jaja, så nå har jeg lært det på den tungvindte måten.
Vi reddet det derimot inn ved at Ember ga jernet i det resterende programmet, og vips så var opprykket i boks. Nesten ikke til å tro.
Poengene lørdag ble poengene 263,5 (Med 0 på fellesdekken!!) og Søndag ble det 278.
Her kommer film av lørdagens program:
Som jeg nevnte tidligere gjorde han MASSE bra i helgen. Nei vent, VI gjorde masse bra! :D
Jeg har skrevet side opp og side ned i treningsdagboken om alle de BRA tingene. (Øver meg fremdeles på å ta tak i alt det bra og på den måten klappe meg selv litt på skulderen for alt det vi HAR fått til!!)
Skal jeg derimot trekke ut 3 ting vi må jobbe knallhardt på videre er dette
1) Innkomstene. Disse brøt helt sammen i helgen. Jeg klarer ikke å sette fingeren på det men jeg HAR en følelse av at jeg har sett tendensene til dette på trening, men ikke brydd meg da de fremdeles har vært greie. Nå i helgen slo det derimot ut i full blomst. Ikke en eneste innkomst var slik den burde være.
2) Forstyrrelsene. Jeg syntes det gikk helt greit med forstyrrelsene i form av andre hunder og publikum pålørdag, men på søndagen hang han seg helt opp i hundene i fellesdekken i ringen ved siden av. Disse utgjorde en så stor vanskelighet at det gikk drastisk ut over "fri ved foten". Han kviet seg VELDIG for å følge etter idet vi skulle bevege oss mot disse hundene. Jeg så forresten på filmen fra søndagen at det er 1 stk border som ligge å ni-gjeter på han, så det er sikkert dette han har bitt seg merke i. Men dog, han må føle seg bedre i slike settinger!
3) Snusing!! Fyttikatta så mye snusing! Vi har hatt endel på trening, men på stevnet ble det MYE!! Dette må vi jobbe knallhardt med!
Nå gleder jeg meg til å ta tak i disse tingene og så dette til å funke SKIKKELIG BRA på neste stevne!! BARE VENT! (Kan si det nå som jeg er litt kjepphøy etter helgen :P
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
søndag 11. mars 2012
mandag 5. mars 2012
Kurs helg og gjennomkjøring
Denne helgen har vi hatt første elitesatsning med Siv Svensen her i Drammen.
Dette var første av tilsammen 3 samlinger vi skal ha fram mot sommeren, som en oppkjøring mot stevnesesongen, og for en helg!! Meget kunnskapsrik og inspirerende instruktør, svært dyktige deltakere, gode hunder og en hyggelig tone i gruppa.. Dette kurset kunne ikke blitt bedre!
Personlig ville jeg benytte helgen til å få tilbakemeldinger på hvor Ember og jeg befinner oss i øyeblikket. Hva som er bra og hva vi må jobbe mer med.
Siden vi skal debutere neste helg stod kl3 programmet og øvelsene her (+ helheten) sentralt, men jeg ønsket også en pekepinn på hva jeg bør ta tak i etter førstkommende helg.
Jeg fikk masse gode tips, flere a-ha opplevelser og ikke minst gode tilbakemeldinger på hva som bør stå i fokus fram mot debuten. Det er godt å ha noen å diskutere med, hva man bør-event ikke bør gjøre fram mot start. Hvordan man bør legge opp treningen etc.
Jeg kjørte gjennom hele kl3 konkurransemessig på Søndagen, og slik gikk det:
Det er mye som er bra og jeg skal bli flinkere til å merke meg alt det positive.
Slik som mange andre har jeg det med å fokusere på alt som kan bli bedre og ikke gi meg selv kred på alt vi faktisk HAR fått til i treningen:
Mange BRA vendinger i FVF
BRA neddekk i innkallingen
BRA utsending til ruta
BRA plassering i ruta
BRA innkalling fra ruta
BRA andre apport over hinder
BRA at han ikke tyvstartet på neseprøven. Han har gått endel på kommandant sitt "send hunden" signal. Det gjorde han ikke denne gang!
BRA søk på neseprøven. Han trengte ikke å søke over resterende pinner når han fant den med min lukt!!
BRA at han tar alle skiftene, hører etter og er konsentrert. Han ser litt usikker ut, men GJØR de fordet. Syntes dette er supert!!
Mange BRA transporter mellom øvelsene!
Ja, når jeg ser det slik var det jo MASSER av bra saker i denne kjeden! :D
Det vi må jobbe mer med mot stevnet:
FVF er noe ukonsentrert, vi må jobbe mer fokus med forstyrrelser i denne.
Han beveger en labb i sitt u marsj, trenger nok å friske opp litt "holde posisjonen" her!
At han velger riktig vei, over hoppehinderet, på hopp apporten. Selv om apporten lander litt "skeivt".
Vi må legge litt mer forventning i metallapporten, i strekken tilbake til meg. Farten er blitt litt dårlig her.
HOLDE FAST neseprøven skikkelig!!
Trygge avstanden, skiftene, gjennom å både momenttrene og sette denne øvelsen inn i slutten på noen kjeder! Det er noe framdrift, bakbena var ikke låst, men dette er finpirk og noe jeg ikke prioriterer fram mot start!
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på disse tingene og starte til helgen! Vi skal gjøre vårt beste, og det får være bra nok!! :D
Dette var første av tilsammen 3 samlinger vi skal ha fram mot sommeren, som en oppkjøring mot stevnesesongen, og for en helg!! Meget kunnskapsrik og inspirerende instruktør, svært dyktige deltakere, gode hunder og en hyggelig tone i gruppa.. Dette kurset kunne ikke blitt bedre!
Personlig ville jeg benytte helgen til å få tilbakemeldinger på hvor Ember og jeg befinner oss i øyeblikket. Hva som er bra og hva vi må jobbe mer med.
Siden vi skal debutere neste helg stod kl3 programmet og øvelsene her (+ helheten) sentralt, men jeg ønsket også en pekepinn på hva jeg bør ta tak i etter førstkommende helg.
Jeg fikk masse gode tips, flere a-ha opplevelser og ikke minst gode tilbakemeldinger på hva som bør stå i fokus fram mot debuten. Det er godt å ha noen å diskutere med, hva man bør-event ikke bør gjøre fram mot start. Hvordan man bør legge opp treningen etc.
Jeg kjørte gjennom hele kl3 konkurransemessig på Søndagen, og slik gikk det:
Det er mye som er bra og jeg skal bli flinkere til å merke meg alt det positive.
Slik som mange andre har jeg det med å fokusere på alt som kan bli bedre og ikke gi meg selv kred på alt vi faktisk HAR fått til i treningen:
Mange BRA vendinger i FVF
BRA neddekk i innkallingen
BRA utsending til ruta
BRA plassering i ruta
BRA innkalling fra ruta
BRA andre apport over hinder
BRA at han ikke tyvstartet på neseprøven. Han har gått endel på kommandant sitt "send hunden" signal. Det gjorde han ikke denne gang!
BRA søk på neseprøven. Han trengte ikke å søke over resterende pinner når han fant den med min lukt!!
BRA at han tar alle skiftene, hører etter og er konsentrert. Han ser litt usikker ut, men GJØR de fordet. Syntes dette er supert!!
Mange BRA transporter mellom øvelsene!
Ja, når jeg ser det slik var det jo MASSER av bra saker i denne kjeden! :D
Det vi må jobbe mer med mot stevnet:
FVF er noe ukonsentrert, vi må jobbe mer fokus med forstyrrelser i denne.
Han beveger en labb i sitt u marsj, trenger nok å friske opp litt "holde posisjonen" her!
At han velger riktig vei, over hoppehinderet, på hopp apporten. Selv om apporten lander litt "skeivt".
Vi må legge litt mer forventning i metallapporten, i strekken tilbake til meg. Farten er blitt litt dårlig her.
HOLDE FAST neseprøven skikkelig!!
Trygge avstanden, skiftene, gjennom å både momenttrene og sette denne øvelsen inn i slutten på noen kjeder! Det er noe framdrift, bakbena var ikke låst, men dette er finpirk og noe jeg ikke prioriterer fram mot start!
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på disse tingene og starte til helgen! Vi skal gjøre vårt beste, og det får være bra nok!! :D
torsdag 8. desember 2011
Status Avstand
Ja, da er det gått ca 2 uker siden vi satte inn støtet på avstanden.
Jeg sa jeg skulle legge ut en video så jeg kunne evaluere treningen.
Her kommer en liten snutt fra momentet stå-dekk-stå.
Jeg har begynt å øke avstanden. (og får da litt bevegelse, men kjøper LITT sålenge han er rolig og er på avstand!) Jeg har også begynt å mikse momentene, men da på nært hold.
JA, jeg ser veldig rar ut med fleece, fleece, fleece, lue og det hele. Men jeg har vært syk brorparten av denne uken, fryser noe vanvittig og har mannet meg opp til litt trening mellom sofaøktene. Sådesså ;)
Jeg sa jeg skulle legge ut en video så jeg kunne evaluere treningen.
Her kommer en liten snutt fra momentet stå-dekk-stå.
Jeg har begynt å øke avstanden. (og får da litt bevegelse, men kjøper LITT sålenge han er rolig og er på avstand!) Jeg har også begynt å mikse momentene, men da på nært hold.
JA, jeg ser veldig rar ut med fleece, fleece, fleece, lue og det hele. Men jeg har vært syk brorparten av denne uken, fryser noe vanvittig og har mannet meg opp til litt trening mellom sofaøktene. Sådesså ;)
onsdag 7. desember 2011
Parketten
Jeg har ligget syk noen dager og gjort en oppdagelse!
Vanligvis er hundene stort sett stille og fredelige når vi er hjemme.... men etter 2 dager hjemme vet jeg hva de bedriver på dagtid og hvor alle ripene i parketten kommer fra!
Se for noen svinepelser ;)
Vanligvis er hundene stort sett stille og fredelige når vi er hjemme.... men etter 2 dager hjemme vet jeg hva de bedriver på dagtid og hvor alle ripene i parketten kommer fra!
Se for noen svinepelser ;)
tirsdag 6. desember 2011
Fakter og andre rarieteter
Mandag dro jeg på trening med kun en plan: å gi fra meg all kontroll ;)
Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.
Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj
(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)
Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:
Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.
DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)
Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:
Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!
Og her kommer filmen:
Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.
Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj
(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)
Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:
Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.
DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)
Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:
Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!
Og her kommer filmen:
onsdag 23. november 2011
mandag 21. november 2011
For en helg!
Drammen brukshundklubb arrangerte LP Konkurransekurs, med Amokk-jentene som instruktører, og jeg var så heldig å få en plass!!
Jeg får virkelig ikke fullrost disse to instruktørene nok. Nå har jeg gått en elitesatsning og et weekendkurs, men har langt ifra fått "metta" mi!! Heldigvis blir det 3 elitesamlinger til på vårparten!!
For de som ønsker en skikkelig opptur i hundetreningen, mange nye tanker, aha-opplevelser og motivasjon i bøttevis, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs med Amokk. Jeg vet det fremdeles finnes ledige plasser både på elitesatsningene deres i lydighet- og i bruks, så ikke nøl... disse kursene er MER enn verdt pengene!!!!!
Når jeg nå skal blogge om helgens kurs vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Før helgen brukte jeg en god del tid på å vurdere HVA det var jeg ønsket å fokusere på gjennom kurset. Det var ikke lett da det alltids er et eller annet i nesten hver øvelse man kan gjøre bedre. Jeg falt derimot på "Avstanden", "Ruta", "Neseprøven" og "FVF"- da spes sideforflyttningene.
Avstanden er virkelig et kapittel for seg.
Ikke det at det går dårlig, det går stadig framover, men jeg fikk så mange nye innspill ila helgen at jeg nå må holde tunga rett i munnen. Gud bedre så vanskelig det er å fokusere på flere ting samtidig!! Og nettopp DERFOR må jeg roe ned aktivitetsnivået til Ember betraktelig! Han klarer heller ikke å holde styr på riktig tanke og alle muskelbevegelsene jeg ønsker om det skjer for raskt!
Han er av den typen som får det ganske så travelt med å utføre momentene når han først tror han har skjønt poenget. Problemet blir bare da at det går så altfor fort og at det derfor ofte blir løftet på en baklabb i skiftene, eller skjer framdrift.
Vi har altså litt av en jobb framfor oss begge to! Jeg må få ned aktiviteten betraktelig, få han til å fatte poenger med at dette er momenter som nesten skal skje i en slags zen- tilstand og framelske den riktige bakover-tanken. For å få dette til må jeg belønne svært rolig selv, være flink til å observere og gangske raskt bli beinhard på kriteriet. Jeg skriver "ganske raskt" da jeg akkurat for øyeblikket kommer til å slippe igjennom noe flytt på bakben DERSOM han er roooolig og sanset slik jeg vil ha han!! Men IKKE lenge altå. Her er det snakk om kun få treningstilfeller!!
Heldigvis fikk jeg flere økter med dette ila helgen, for det var sannelig ikke lett!
Og midt oppi alt dette må man ikke glemme å "pushe på". Jeg skal ikke bli stående på stedet hvil, men raskt se hva- og om jeg kan forandre på noe. Mindre hjelp? Mer avstand?
Siv har skrevet en god blogg om dette: Den kan leses her.
TAKK OG pris for at jeg filmen flere av avstandsøktene ila helgen. Da har jeg noe å gå tilbake til dersom jeg skulle bli i tvil! Nedenunder følger en liten snutt som viser hvilken vei vi har å gå på bakoverdekken... Dette skal vi jobbe mye med framover. Vi begynte med en hund som hoppet og spratt mer enn den stod og lå stille, så jeg syntes vi kom et godt stykke allerede ila helgen!
Kanskje jeg skal legge ut en ny snutt ila noen uker og se om det er noen framgang å spore??
Når det kommer til "ruta" har jeg følt det som litt opp til tilfeldighetene hvorvidt han ender rett. På første forsøk- altså første gangen jeg sender til en ny rute- har jeg svært sjeldent klart å stoppe han i tide. Han har hatt stooor fart ut, det har vært vanskelig for meg å beregne hvor signalet skal gis og han har som oftest endt med bakbena på utsiden av ringbåndet.
Kanskje ikke så rart tenker jeg nå etter kurset. Han har sikkert fått 10 000 belønninger for å løpe rett igjennom ruta, men kun snaue 100 for å finne "rette punkt"!
Nå må forventningen fordeles litt jevnere utover!
Jeg skal i tillegg jobbe mer med å sende fra kjegle. Generalisere bedre ved å flytte ruta, ha mennesker/forstyrrelser både på veien ut- og bak ruta!
På "neseprøven" gjelder litt det samme som ved avstandsdirigeringen. Ember er og blir en aktiv fyr og ved litt for høyt aktivitetsnivå kan han plukke feil. Er han derimot tilstrekkelig sanset velger han alltid rett. Jeg ville ha tilbakemeldinger på hvordan jobbe fram et rolig søk, til tross for at han akkurat har gjort andre heftige momenter. feks rett fra en apport til en neseprøve- noe som ikke akkurat legger opp til en sanset og rolig hund.
Etter å ha sett oss i aksjon fikk vi en god og tydelig tilbakemelding: Vi er ikke der enda! Vi bør ikke rote til en fin neseprøve med å gjøre det for vanskelig! En stund framover skal vi alltig påse at han er rolig når han går inn i søket, og alltid belønne denne øvelsen ROLIG. Nettopp for å befeste denne rolige sinnsstemningen ytterligere! Han trenger mer erfaring før vi innfører en slik vanskelighetsgrad som det å gå fra "høy og eksplosiv" til "rolig og sanset" på sekundet!
Siv mente derimot at det var på høy tid å putte denne inn i kjeder, nettopp for å ikke stå på stedet hvil for lenge. Går det bra må man videre! Tørre å ta et hestesteg!
Vi fikk en hel haug andre gode innspill. Blandt annet på sideforflyttningene og "sitt under marsj", men det skal jeg spare til et annet innlegg. Så har dere noe å glede dere til! ;)
Takk alle sammen som bidro til at dette ble et KNALL KURS!!
Drammen brukshundklubb arrangerte LP Konkurransekurs, med Amokk-jentene som instruktører, og jeg var så heldig å få en plass!!
Jeg får virkelig ikke fullrost disse to instruktørene nok. Nå har jeg gått en elitesatsning og et weekendkurs, men har langt ifra fått "metta" mi!! Heldigvis blir det 3 elitesamlinger til på vårparten!!
For de som ønsker en skikkelig opptur i hundetreningen, mange nye tanker, aha-opplevelser og motivasjon i bøttevis, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs med Amokk. Jeg vet det fremdeles finnes ledige plasser både på elitesatsningene deres i lydighet- og i bruks, så ikke nøl... disse kursene er MER enn verdt pengene!!!!!
Når jeg nå skal blogge om helgens kurs vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne.
Før helgen brukte jeg en god del tid på å vurdere HVA det var jeg ønsket å fokusere på gjennom kurset. Det var ikke lett da det alltids er et eller annet i nesten hver øvelse man kan gjøre bedre. Jeg falt derimot på "Avstanden", "Ruta", "Neseprøven" og "FVF"- da spes sideforflyttningene.
Avstanden er virkelig et kapittel for seg.
Ikke det at det går dårlig, det går stadig framover, men jeg fikk så mange nye innspill ila helgen at jeg nå må holde tunga rett i munnen. Gud bedre så vanskelig det er å fokusere på flere ting samtidig!! Og nettopp DERFOR må jeg roe ned aktivitetsnivået til Ember betraktelig! Han klarer heller ikke å holde styr på riktig tanke og alle muskelbevegelsene jeg ønsker om det skjer for raskt!
Han er av den typen som får det ganske så travelt med å utføre momentene når han først tror han har skjønt poenget. Problemet blir bare da at det går så altfor fort og at det derfor ofte blir løftet på en baklabb i skiftene, eller skjer framdrift.
Vi har altså litt av en jobb framfor oss begge to! Jeg må få ned aktiviteten betraktelig, få han til å fatte poenger med at dette er momenter som nesten skal skje i en slags zen- tilstand og framelske den riktige bakover-tanken. For å få dette til må jeg belønne svært rolig selv, være flink til å observere og gangske raskt bli beinhard på kriteriet. Jeg skriver "ganske raskt" da jeg akkurat for øyeblikket kommer til å slippe igjennom noe flytt på bakben DERSOM han er roooolig og sanset slik jeg vil ha han!! Men IKKE lenge altå. Her er det snakk om kun få treningstilfeller!!
Heldigvis fikk jeg flere økter med dette ila helgen, for det var sannelig ikke lett!
Og midt oppi alt dette må man ikke glemme å "pushe på". Jeg skal ikke bli stående på stedet hvil, men raskt se hva- og om jeg kan forandre på noe. Mindre hjelp? Mer avstand?
Siv har skrevet en god blogg om dette: Den kan leses her.
TAKK OG pris for at jeg filmen flere av avstandsøktene ila helgen. Da har jeg noe å gå tilbake til dersom jeg skulle bli i tvil! Nedenunder følger en liten snutt som viser hvilken vei vi har å gå på bakoverdekken... Dette skal vi jobbe mye med framover. Vi begynte med en hund som hoppet og spratt mer enn den stod og lå stille, så jeg syntes vi kom et godt stykke allerede ila helgen!
Kanskje jeg skal legge ut en ny snutt ila noen uker og se om det er noen framgang å spore??
Når det kommer til "ruta" har jeg følt det som litt opp til tilfeldighetene hvorvidt han ender rett. På første forsøk- altså første gangen jeg sender til en ny rute- har jeg svært sjeldent klart å stoppe han i tide. Han har hatt stooor fart ut, det har vært vanskelig for meg å beregne hvor signalet skal gis og han har som oftest endt med bakbena på utsiden av ringbåndet.
Kanskje ikke så rart tenker jeg nå etter kurset. Han har sikkert fått 10 000 belønninger for å løpe rett igjennom ruta, men kun snaue 100 for å finne "rette punkt"!
Nå må forventningen fordeles litt jevnere utover!
Jeg skal i tillegg jobbe mer med å sende fra kjegle. Generalisere bedre ved å flytte ruta, ha mennesker/forstyrrelser både på veien ut- og bak ruta!
På "neseprøven" gjelder litt det samme som ved avstandsdirigeringen. Ember er og blir en aktiv fyr og ved litt for høyt aktivitetsnivå kan han plukke feil. Er han derimot tilstrekkelig sanset velger han alltid rett. Jeg ville ha tilbakemeldinger på hvordan jobbe fram et rolig søk, til tross for at han akkurat har gjort andre heftige momenter. feks rett fra en apport til en neseprøve- noe som ikke akkurat legger opp til en sanset og rolig hund.
Etter å ha sett oss i aksjon fikk vi en god og tydelig tilbakemelding: Vi er ikke der enda! Vi bør ikke rote til en fin neseprøve med å gjøre det for vanskelig! En stund framover skal vi alltig påse at han er rolig når han går inn i søket, og alltid belønne denne øvelsen ROLIG. Nettopp for å befeste denne rolige sinnsstemningen ytterligere! Han trenger mer erfaring før vi innfører en slik vanskelighetsgrad som det å gå fra "høy og eksplosiv" til "rolig og sanset" på sekundet!
Siv mente derimot at det var på høy tid å putte denne inn i kjeder, nettopp for å ikke stå på stedet hvil for lenge. Går det bra må man videre! Tørre å ta et hestesteg!
Vi fikk en hel haug andre gode innspill. Blandt annet på sideforflyttningene og "sitt under marsj", men det skal jeg spare til et annet innlegg. Så har dere noe å glede dere til! ;)
Takk alle sammen som bidro til at dette ble et KNALL KURS!!
søndag 23. oktober 2011
Testing
Fy søren, jeg er ikke noe flink til å oppdatere om dagen.
Egentlig litt dumt da det ikke skorter tanker og trening.
Max'en har fått være med på trening og danset litt.. Og jeg har dristet meg til å uttale målet om start i freestyle Mars 2012, her i Drammen. Dette er omtrent ståa:
Ember sin trening har 3 forskjellige fokus om dagen.
Da han er et pubertetsmonster som gjerne skulle sett å snike seg bort til andre hunder under trening har vi innført mye forstyrrelsestrening. I bunn og grunn prøver jeg å legge inn GODT GJENNOMTENKTE forstyrrelser overalt, der dette lar seg gjøre.
Med godt gjennomtenkte mener jeg rett og slett å bruke forstyrrelser han ikke er redd eller som kan føre til ubehagelige opplevelser.
Vi har benyttet annen hund (tispe i disse pubertetstider) rundt omkring ruta. At han må løpe forbi den, nærmest over den for å komme seg ut til ruta. Vi har lagt opptaket av apporten til midt i en klynge andre hunder. etc etc. Men jeg trenger helt klart flere gode innspill til hvordan drive denne treningen da fantasien min rett og slett ikke strekker til!!
Vi jobber videre med monentene til kl3 samt TESTER en hel del.
Med teste mener jeg å tørre puche på. Se hvor det er vi står på det aktuelle tidspunkt. Jeg er blitt mye flinkere til å Ikke bli stående på samme sted, men BARE GJØRE. Ikke bruke mer tid på momenter enn det jeg strengt tatt MÅ.
Kan han dekke i fart mot meg 8 av 10 ganger MÅ jeg gjøre noe anderledes!! Fungerer det når jeg tar treningen opp et hakk, eller må jeg finne en middelvei?
Jeg teste hvor bristene ligger, hva vi MÅ trene mer på, og hva hunden bare gjør! Hva skal vi bruke tid på kontra ikke?
Nå når vi er kommet så "langt" som det vi er har jo Ember allerede tilegnet seg en hel del grunnkunnskaper som gjør at noen momenter kommer nærmest av seg selv.
Han kan jo allerede finne veien over- og tilbake over hinderet, så hva skjer om jeg bare hiver apporten og sender? Vil han velge riktig vei?
Han kan jo allerede dekke på avstand, så hva skjer om jeg bare ber han dekke i ruta, uten at vi har trent noe på akkurat dette?
Det overrasker meg stadig hvor mye han "bare gjør". Hvor mye han har opparbeidet grunnforståelse for!!
Her er en liten snutt. (Den mangler lyd på første del. Jeg kuttet ut denne da Maximus står i bakgrunnen og GAULER hele treningspasset igjennom. Siste gang jeg ikke har med bur til han ;)
Det er artig å se hvor radig treningen går framover når man tør prøve seg litt frem!!
Ikke lenge til vi har en god del ferdige kl3 øvelser!
Ruta er grei, begge apportene, sitt under marsj nærmer seg ferdig, neseprøven har vi endelig lagt til opptaket på- og den fungerer fremdeles fint, innkalling med dekk er snart i boks :D WOW... om jeg får si det selv ;)
Egentlig litt dumt da det ikke skorter tanker og trening.
Max'en har fått være med på trening og danset litt.. Og jeg har dristet meg til å uttale målet om start i freestyle Mars 2012, her i Drammen. Dette er omtrent ståa:
Ember sin trening har 3 forskjellige fokus om dagen.
Da han er et pubertetsmonster som gjerne skulle sett å snike seg bort til andre hunder under trening har vi innført mye forstyrrelsestrening. I bunn og grunn prøver jeg å legge inn GODT GJENNOMTENKTE forstyrrelser overalt, der dette lar seg gjøre.
Med godt gjennomtenkte mener jeg rett og slett å bruke forstyrrelser han ikke er redd eller som kan føre til ubehagelige opplevelser.
Vi har benyttet annen hund (tispe i disse pubertetstider) rundt omkring ruta. At han må løpe forbi den, nærmest over den for å komme seg ut til ruta. Vi har lagt opptaket av apporten til midt i en klynge andre hunder. etc etc. Men jeg trenger helt klart flere gode innspill til hvordan drive denne treningen da fantasien min rett og slett ikke strekker til!!
Vi jobber videre med monentene til kl3 samt TESTER en hel del.
Med teste mener jeg å tørre puche på. Se hvor det er vi står på det aktuelle tidspunkt. Jeg er blitt mye flinkere til å Ikke bli stående på samme sted, men BARE GJØRE. Ikke bruke mer tid på momenter enn det jeg strengt tatt MÅ.
Kan han dekke i fart mot meg 8 av 10 ganger MÅ jeg gjøre noe anderledes!! Fungerer det når jeg tar treningen opp et hakk, eller må jeg finne en middelvei?
Jeg teste hvor bristene ligger, hva vi MÅ trene mer på, og hva hunden bare gjør! Hva skal vi bruke tid på kontra ikke?
Nå når vi er kommet så "langt" som det vi er har jo Ember allerede tilegnet seg en hel del grunnkunnskaper som gjør at noen momenter kommer nærmest av seg selv.
Han kan jo allerede finne veien over- og tilbake over hinderet, så hva skjer om jeg bare hiver apporten og sender? Vil han velge riktig vei?
Han kan jo allerede dekke på avstand, så hva skjer om jeg bare ber han dekke i ruta, uten at vi har trent noe på akkurat dette?
Det overrasker meg stadig hvor mye han "bare gjør". Hvor mye han har opparbeidet grunnforståelse for!!
Her er en liten snutt. (Den mangler lyd på første del. Jeg kuttet ut denne da Maximus står i bakgrunnen og GAULER hele treningspasset igjennom. Siste gang jeg ikke har med bur til han ;)
Det er artig å se hvor radig treningen går framover når man tør prøve seg litt frem!!
Ikke lenge til vi har en god del ferdige kl3 øvelser!
Ruta er grei, begge apportene, sitt under marsj nærmer seg ferdig, neseprøven har vi endelig lagt til opptaket på- og den fungerer fremdeles fint, innkalling med dekk er snart i boks :D WOW... om jeg får si det selv ;)
tirsdag 11. oktober 2011
Motivert!!!
Jeg digger nyinnlæring, å se det skride framover.
Det blir så tydelig nå når vi har satt igang med en hel HAUG nye momenter!!
Jeg nærmest elsker å se/observere hvorvidt strategien bærer frukter, hvordan man nærmer seg målbildene sakte men sikkert, se hvordan det går opp lys for hunden!
At vi nå holder på med kl3 øvelsene gjør meg så vanvittig motivert. Jeg skulle helst ha holdt på hele dagen!! :)
Vi gjør litt omtrent hver dag, hjemme blir det momenter som kan trenes inne og på trening i Hundeparken blir det momenter som krever avstand, mer bevegelse samt forstyrrelser.
Jeg må ta megselv i nakken for ikke å glemme kjedetreningen, og har derfor satt av mandagen som fast kjede-dag! (Burde helt klart blirr gjort ENDA mer)
Dette passer egentlig ganske perfekt da jeg har vært så heldig å få trene fast med en mandagsgjeng (Renate, Cathrine og Eva) som ikke er redde for å puche meg litt og minne med på at jeg SKAL kjøre kjeder på varierende lengde disse dagene. (Jeg har bedt de PÅSE at jeg ikke lurer meg unna ;)
Jeg må benytte anledningen til å skryte uhemmet av LP miljøet her i Drammen, for til tross for forskjellige måter å trene hund på er man alle opptatt av å bidra til et godt miljø!! Kan ikke huske å tidligere ha sett et miljø der folk trener så forskjellig, men alikevel er positivt innstilt til hverandre, nyskjerrige på nye metoder og opptatt av å motivere hverandre opp - og frem i klassene! Det er en FRYD å komme på trening!!!
Vi jobber med litt av hvert om dagen:
Forflyttninger i FVF. (sideveis og bakover)
Avstanden- parrer skiftene to og to (sitt-stå og dekk-stå)
Mannekengen (Jobber mest med sitt momentet, men er opptatt av at de andre momentene ikke må komme i bakevja)
Innkalling med dekk- dekk momentet i fart. (Fått det ut på avstand, men da uten særlig fart)
Apport over hinder- det å finne veien tilbake dersom apporten lander skrått fra hinderet.
"Morro med Metall": Her jobber vi for å få opp intensiteten på metall apporten, samt legge et godt grunnlag for at denne BARE er artig.
Ruta- det å kunne dekke fra stå på avstand gjør vi separat uten ruta tilstede, vi fortsetter å jobbe med selve sendingene, det å finne ruta fra forskjellige vinkler samt det å få fine og fartsfylte innkallinger vekk fra ruta.
Opptakene av neseprøvepinne og innkomsten med denne MÅ vi sette igang med da søket lenge har vært fint. Og fellesøvelsene må vi ikke glemme!!!!!
OJ det er mye å ta tak i!!!!! Her er en liten snutt av noe av det vi holder på med.
Det blir så tydelig nå når vi har satt igang med en hel HAUG nye momenter!!
Jeg nærmest elsker å se/observere hvorvidt strategien bærer frukter, hvordan man nærmer seg målbildene sakte men sikkert, se hvordan det går opp lys for hunden!
At vi nå holder på med kl3 øvelsene gjør meg så vanvittig motivert. Jeg skulle helst ha holdt på hele dagen!! :)
Vi gjør litt omtrent hver dag, hjemme blir det momenter som kan trenes inne og på trening i Hundeparken blir det momenter som krever avstand, mer bevegelse samt forstyrrelser.
Jeg må ta megselv i nakken for ikke å glemme kjedetreningen, og har derfor satt av mandagen som fast kjede-dag! (Burde helt klart blirr gjort ENDA mer)
Dette passer egentlig ganske perfekt da jeg har vært så heldig å få trene fast med en mandagsgjeng (Renate, Cathrine og Eva) som ikke er redde for å puche meg litt og minne med på at jeg SKAL kjøre kjeder på varierende lengde disse dagene. (Jeg har bedt de PÅSE at jeg ikke lurer meg unna ;)
Jeg må benytte anledningen til å skryte uhemmet av LP miljøet her i Drammen, for til tross for forskjellige måter å trene hund på er man alle opptatt av å bidra til et godt miljø!! Kan ikke huske å tidligere ha sett et miljø der folk trener så forskjellig, men alikevel er positivt innstilt til hverandre, nyskjerrige på nye metoder og opptatt av å motivere hverandre opp - og frem i klassene! Det er en FRYD å komme på trening!!!
Vi jobber med litt av hvert om dagen:
Forflyttninger i FVF. (sideveis og bakover)
Avstanden- parrer skiftene to og to (sitt-stå og dekk-stå)
Mannekengen (Jobber mest med sitt momentet, men er opptatt av at de andre momentene ikke må komme i bakevja)
Innkalling med dekk- dekk momentet i fart. (Fått det ut på avstand, men da uten særlig fart)
Apport over hinder- det å finne veien tilbake dersom apporten lander skrått fra hinderet.
"Morro med Metall": Her jobber vi for å få opp intensiteten på metall apporten, samt legge et godt grunnlag for at denne BARE er artig.
Ruta- det å kunne dekke fra stå på avstand gjør vi separat uten ruta tilstede, vi fortsetter å jobbe med selve sendingene, det å finne ruta fra forskjellige vinkler samt det å få fine og fartsfylte innkallinger vekk fra ruta.
Opptakene av neseprøvepinne og innkomsten med denne MÅ vi sette igang med da søket lenge har vært fint. Og fellesøvelsene må vi ikke glemme!!!!!
OJ det er mye å ta tak i!!!!! Her er en liten snutt av noe av det vi holder på med.
mandag 29. august 2011
JEG TØR!!!
Selv om jeg fremdeles har en lang vei å gå er jeg ikke så rent lite stolt av meg selv! For jeg Tør!! Jeg tør teste, jeg tør å "bare gjøre det". Jeg tør å feile, uten at det blir noe nederlag. Jeg tar det med godt humør. Som læring.
Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)
Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/
MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?
Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!
Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.
MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:
Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.
Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)
Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)
Jeg har skrevet mang en gang på bloggen at dette er et av de aspektene ved min trening som uten tvil skaper de største begrensningene for meg. Det er nok av klikkertrenere som aldri kommer seg ut av startgropa fordi det skal være så jævla perfekt! Jer er en perfeksjonist, men prøver å bli kvitt nevrosene mine ;)
Tidligere syntes jeg de som "bare startet", uten å ha forsikret seg i hode og ræva om at det bare MÅTTE bli bra, var gale. Nå misunner jeg de litt den innstillingen!"Ta det som trening" har de sagt.. Og jeg har tenkt ER DERE GALE?! ;)
Jeg overhørte en av kursdeltakerene denne helgen si at hun syntes det var merkelig at enkelte ikke kunne starte hvis hvis ikke de var bombesikker på å nå sitt mål om over 180 poeng ved hver start. Jeg følte meg truffet. Jeg er- eller HAR helt klart vært en av disse :/
MEn hva er så ille med å gutse litt, feile litt, pushe på? Er det ikke slik vi alle blir bedre, vi lærer jo alle av erfaringer både på godt og... litt mindre godt ;)
Hva hvis det ikke blir perfekt?? Hva er det værste som kan skje? At man alle får seg en god latter? Eller enda bedre: At man da virkelig VET hva det er man må trene videre på!!?
Selv har jeg innsett at de som er redd for å feile ofte ikke PRØVER. Ofte ikke tør ta steget videre i treningen. Dette hemmer både hund og trener, man får lite effektiv trening, den skyves ikke framover men blir stående på stedet hvil altfor lenge. Man får ikke konstatert hvor bristene ligger, hvor godt øvelsene og momentene sitter på FØRSTE FORSØK samt i en kjede. Kjedene blir ofte korte og hunden får manglende utholdenhet. Nei dette har så mange negative sider ved seg at jeg kunne skrevet en lang blogg om bare disse!!
Vel, som sagt. JEG TØR!! :D
Sist turte jeg å legge en neseprøve i slutten av en kjede. Til tross for at dette var en øvelse jeg anså som langt ifra ferdig.
Denne helgen turte jeg å gå et helt kl2 program i kjede, som en slags statusrapport på hvor vi befant oss.
Konsentrasjonen og fokuset visste jeg fra dagen før at var dårlig. Ruta manglet flere momenter. Ember hadde for eksempel aldri gått ruta uten belønning. Vi har hatt et problem den siste tiden at han ikke har løpt langt nok ut. Han har aldri blitt stående i ruta mer enn et sekund uten belønning og han har aldri gått denne i en kjede tidligere!!
Siste bit av innkallingen med stå fikk vi på plass dagen før. Han hadde før dette aldri blitt løst ut fra selve stå-momentet.
Avstanden var jeg usikker på. Dette er et av de momentene vi jobber med om dagen da han fort blir usikker.
MEN jeg pushet på da jeg vet manglende testing setter begrensninger for meg som trener. Dette er kjeden:
Det dukket opp en hel del å ta tak i videre:
Både jeg selv og Ember blir satt ut av å blir kommandert så nærme ringbåndene. I FVF løper vi nesten rett inn i et ringbånd, noe som gjør at både han og jeg faller ut.
Dekk under marsjen må bli raskere, han snuser når jeg går ifra og har bakdrift i "sitt-oppen".
Innkallingen har et dårlig stå-moment.
Han beveger seg når jeg skal inntill under stå under marsj.
Ruta må etterhvert på full lengde
Ember slipper ikke apporten på første "takk".
Hoppehinderet... er en ting for seg selv. Dette har jeg aldri opplevd at han har gjort tidligere, her må det kvalitetsikres. Og sist men ikke minst: Han er usikker på avstanden, noe som skaper dårlig intensitet i skiftene.
Det er derimot også MASSE fint å ta tak i her!!!!!!
Det har gått en tispe med løpetid inne i ringen før oss og fremdeles henger han på. Han hører etter og tar kommandoene til tross for at han ser en annen veg og tilsynelatende er et litt annet sted ;)Han holder gjennom hele programmet. Transportene er fine. Han går sakte marsj, noe vi HELT har glemt å trene på. Farten i innkallingen er bra, selv siste strekke. Han gjør stå under marsj til tross for at jeg gir feil signal osv osv osv ;)
Jeg har med ny guts meldt meg på stevne i Arendal 24 september. Et stevne jeg kommer til å gå UANSETT! Uansett hvor mye jeg har fått trent, Uansett hvor jeg føler landet ligger. For Ember henger på han og hva er da det værste som kan skje?? ;)
lørdag 27. august 2011
Fokus og konsentrasjon
Denne helgen har vi tilbragt i Arendal, på siste Amokk samling.
Helgen startet med innendørs teori:
Muskler og kroppsbeherskelse
4 hovedelementer i hundetreningen: Samarbeide, Innlæring, Kjeder og Konkurransetrening.
Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.
Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!
Her er Kjeden:
Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.
Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!
I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/
Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".
NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!
Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.
Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!
Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!
Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!
Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.
Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!
Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!
Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!
Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!
Helgen startet med innendørs teori:
Meget spennende forelesninger, jeg kommer derimot ikke til å skrive om disse da det var andre ting jeg opplevde denne helgen jeg heller ønsker å bruke denne bloggen på.
Vi fikk i oppgave å gå en konkurransemessig kjede som første økt lørdag morgen. Jeg planla- og Ember og jeg gjennomførte en kjede med dekk under marsj, apport, stå under marsj og innkalling med stå. Ember gjorde forsåvidt som han skulle, men jeg fikk INGEN GOD FØLELSE.
Han utførte momentene helt ok, men fokuset og konsentrasjonen var dårlig. Jeg følte, samt så på opptaket som ble gjort, at han titter mye bort, snuser i vinden etter spennende lukter og har god tid til å få med seg det aller meste som skjer utenfor det som skulle vært vår boble!!
Jeg vet det kan lyde som en hard påstand, men jeg ville mye heller hatt god konsentrasjon med godt fokus og 2stk nuller på momentene!
Her er Kjeden:
Jeg tenker at dette har sin naturlige forklaring. Gutten er snart 18 mnd (!!!) og er som mange andre gutter i den alderen opptatt av ting som kan virke distraherende i treningen. Ifølge blandt annet Dyreklinikk.no stiger igjen konsentrasjonen av kjønnshormon i blodet fra ca. 18-22mnd. Hundene skal nå bli psykisk voksne.
Jeg har lagt merke til endring hos Ember den seneste tiden. Han er blitt mer opptatt av lukteflekker, skal markere OVER ALT og har heftige seanser der han graver leeeenge med bekbeina etter å ha markert. Han blir ganske så "gira" av dette selv og kan enkelte ganger komme med lyder som likner mer på de fra en ape enn fra en hund!
I tillegg til dette har han lagt seg til en ny "finte" for hvordan komme bort til luktflekker på tur: han tusler tilsynelatende fint avsted før han plutselig tar skikkelig sats og hopper bort på det forhåndsbestemte stedet. Ikke artig for meg som går bak! Jeg er sikker på at høyre arm er blitt noen cm lengre!!
Han tar seg større avstikkere når han er løs på tur og er i det hele blitt en noget selvstendig ung mann!
Han har over en lengre periode ikke brydd seg om andre hunder overhodet når vi trener, men NÅ er det blitt mer spennende igjen. At det var løpetispe på kurset gjorde det hele bare enda synligere.
Det er ikke artig når du hiver en belønning og hunden blir stående som støpt på en tisseflekk som tilfeldigvis var like i nærheten av ballen!! :/
Når jeg sier det har sin naturlige forklaring mener jeg absolutt ikke at dette er en unnskyldning! Dette er ikke noe jeg vil ha uansett årsak! Dette er et symptom eller et tegn på at noe må gjøres! Jo mer han får muligheten til slike ting- både i trening og hverdag- detsto flinkere blir han til å ta turen utenfor " vår boble".
NÅ BLIR DET SKJERPINGS DERE!!!!! NO MORE MISSIS NICE MOM!!
Siv har skrevet en bra blogg hun kaller "Mattetrening for pøbler". Denne er verdt å lese for alle som har- eller vil få en pøbel i nærmeste fremtid.
Selv har jeg lagt en slagplan som gjelder både trening og hverdag.
I hverdagen må det strammes inn betraktelig, slik jeg gjorde også ved sist pubertetsfase.
Ember har fått lov til å virre iveg, med meg på slep, noe det nå er slutt på! Heretter er det tilbake til gamle regler (mon tro hvordan disse bare forduftet egentlig). Ember skal gå hverdagsfot ved min side inntill han får "værsegod" til å snuse, tisse og gjøre fra seg. Jeg har gjennomført dette kun en dag og allerede syntes jeg han er blitt mye roligere og mindre stresset (over alle tisseflekker som MÅ gjennomsnuses) på tur!!
Jeg skal lufte GODT før trening, slik at jeg slipper å ta en snuse/tissetur før hvert treningspass. Heretter er det RETT fra bilen, lekeoppvarming og trening som gjelder!! Ikke markeringer over alt, bakbensspark med apebrøl eller fokus på annet!! Har han først fåt varmen i kroppen er det fokus rett fra bil og inn på treningsplassen!!!
Treningen framover vil ha mye fokus på konsentrasjon. Jeg vil kjøre økter utelukkende på fokus, der jeg ikke slipper gjennom så mye som et blikk i en annen retning!! Jeg vil legge mye vekt på belønningene, at disse er intensive og sterke nok til å gjøre valget lett for Ember, men jeg vil også utfordre han ganske kraftig etterhvert.
Husk at det i starten skal være lett å gjøre rett- og vanskelig å gjøre feil, men at vi også etterhvert må over på den andre siden av vektskålen: der det er vanskelig å gjøre rett- og lett å gjøre feil!! Dette vil jeg legge opp til i form av både tilrettelagte og naturlige forstyrrelser!
Jeg vil feile Ember på 2 forskjellige måter. Detter han helt ut, blir stående i en tisseflekk eller mister fokus fullstendig skal jeg feile han og deretter rykke tilbake til start. Han får deretter et nytt forsøk. I begynnelsen skal jeg belønne feftig når jeg kommer til det punktet han datt ut, men etterhvert skal jeg strekke strikken og først belønne når vi er kommet et stykke videre.
Detter han kun ut med et raskt blikk og jobber seg inn igjen når jeg gir feilsignal skal jeg la han fortsette å jobbe, for så å belønne idet han har gjennopptatt det fine fokuset. Dette kan være så enkelt som at han slenger et blikk til siden, jeg gir feilsignal, han retter igjen fokus og engasjement mot meg- jeg belønner heftig og begeistret. Etterhvert skal jeg strekke strikken også her gjennom at han må jobbe lenger og hardere også etter at han har gjennopptatt fokus!
Nå er det slik at Ember kan de aller fleste kl2 momentene godt og jeg kommer derfor til å feile han for dårlig fokus og konsentrasjon også utenom de øktene som spesifikt tar for seg dette. Han får ikke lov til å jobbe med dårlig fokus og engasjement!! Punktum finale!
Det skal sies at enkelte av momentene mest sannsynlig også har dårlig fokus rett og slett fordi det er leeenge siden jeg belønnet disse. Ta feks det å sitte og vente mens jeg går ifra på innkallingen eller når han må sitte i utgangsstilling over tid. Ember ser mest sannsynlig disse situasjonene som små pauser da han overhodet ikke har noen forventning om belønning her lenger! Jeg skal tilbake å legge forventning om belønning på slike steder, slik at fokus også er på med de steder jeg går ifra eller han skal holde fokus over lengre perioder der ingen ting skjer!
Så er det opp til meg å være flink til å holde på disse kriteriene, legge opp til knallgode belønninger, holde aktivitetsnivået på hunden oppe og gjøre denne treningen gøy!!
Jeg har planer om å kjøpe videokamera en av de nærmeste dagene slik at jeg får filmet noe av dette. Skal legge det ut slik at dere også får et visuelt bilde av denne treningen!
mandag 11. juli 2011
Amokk
Vi har vært på Amokk kurs i helgen, andre samling i elitesatsningen.
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!
Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??
Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!
Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)
Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:
Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!
Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!
Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)
Akkurat som sist har jeg fått ny inspirasjon i bøtter og spann, mange nye tanker og ideer, gode tips og råd der jeg stod fast, flere verktøy til treningen og ikke minst en svært hyggelig helg i hundens tegn!! Jeg er rett og slett sjeleglad for at jeg meldte meg på dette kurset!
Jeg har levd i den formening at jeg med Ember har klart å "pushe" på i treningen, hele tiden bevege oss framover og ikke blitt stående på stedet hvil. Jeg ser nå, etter denne helgen, at jeg helt klart har mye igjen å gå på her! Jeg skal bli flinkere til å sette meg heftigere mål, ikke alltid "safe" slik jeg ofte gjør. Det er noe med å enkelte ganger tørre å satse, ikke alltid befinne seg innenfor komfort sonen sin, noe jeg svært sjeldent gjør. Jeg setter meg svært enkle mål og har alltid all tid i verden å nå disse på. Jeg ligger helt klart lenger enn jeg må på samme kriterie, er ikke flink til å tørre teste nivået og "bare gjøre".
Denne helgen ble komfortsonen min virkelig satt på prøve ved at Siv pushet meg på at neseprøven skulle inn i en kjede. Jeg kjente med en gang at jeg fikk hjertet i halsen. Grøss.. prøve noe man er usikker på at kommer til å gå bra? Neseprøven som er langt ifra ferdig? Vi har jobbet med den, men tilstrekkelig? Og så INN I EN KJEDE DA??
Enden på visa var at han slett ikke var usikker på neseprøva i kjeden, det var avstanden som ble usikkerhetsmomentet. Nå skal det sies at jeg ikke har jobbet med avstanden siden Mai og at det derfor, til tross for at vi varmet opp med et par skifter, ikke var så rart Ember ble usikker her.
Leksa jeg fikk var at det ikke er farlig å PRØVE. Hva er det verste som kan skje?
Nei, jeg må slutte å ta megselv så blodig seriøst og tørre satse mer! Våge mer! Nettopp dette skal være et av mine mål for meg selv: Våge utfordre meg selv og hunden samt sette høyere mål!
Vi jobbet mye med neseprøven og jeg skal her fortsette generaliseringen for deretter å legger på opptaket. Også her gjelder det at jeg nå tør utfordre Ember. Når jeg skriver "fortsette generaliseringen" skal dette IKKE strekke seg over uker. Jeg skal gjøre en real innsats i det å introdusere han for pinner med fremmed fert samt sende han i konsentrert søk etter at han er dratt opp høyere i puls. feks rett i søk etter en heftig lekeøkt.
Jeg har fått mange gode tips til hvordan legge på opptaket til neseprøven denne helgen. Med post-it metoden syntes jeg det er skrevet side opp og side ned om innlæring av selve søket, det er pratet mangt et minutt om dette på diverse kurser jeg har deltatt på, men hvordan få til et godt opptak- og treningen videre etter dette følte jeg meg rimelig grønn på. Nå har jeg heldigvis litt mer kjøtt på beina!
(skal skrive mer om dette senere og forhåpentligvis få filmet noen økter)
Vi filmet 2 stk kjeder på kurset, slik at vi i plenum kunne gå gjennom snuttene senere. Dette er mine 2 kjeder denne helgen:
Andre ting jeg fikk hjelp med denne samlingen var innkallingen med stå. Jeg har vært missfornøyd med selve ståmomentet. Enten har farten i innkallingen vært dårlig- og ståmomentet bra, eller så har farten vært god- og ståmomentet dårlig. Siv har gode øyne for detaljer og så med en gang at det var bevegelsesmønsteret til Ember som var problemet. Har reagerer godt på signalet, men har etter at jeg gikk vekk fra hopp-stå'en lagt til seg mye bevegelse på frambena. Her er det bare å bite i det sure eplet, tilbake med hopp-stå og holde på det kriteriet! Får jeg kontroll på på bevegelsene på frambena vil det hele se så mye ryddigere ut!
Sist men ikke minst har jeg lagt merke til at Ember har begynt å kvie seg for å jobbe/ løpe mot hindringer eller barriærer av folk/hunder. Dette er ikke akkurat noe uvanlig fenomen, å løpe i høy hastighet mot andre hunder (som kanskje står rett utenfor ringen) er noe mange hunder kvier seg for. Dette er noe jeg har sett på mangt et stevne når feks apportene ved dirigeringen ligger rett nedenfor ringbåndene.
Denne helgen ønsket jeg tilbakemeldinger på hvordan jobbe m dette videre, og svaret var egentlig ganske enkelt: jobb med det og gjør det positivt. Ha kontroll på forstyrrelsene og planlegg økten godt i forhold til forstyrrelser og belønningsplassering.
Planen framover er å TA TAK I DET. Ha økter der ruta bare står meter fra "publikum". Ember skal løpr rett imot og få en ball belønning hevet av et publikum inn i ruta. Jeg kan også legge belønningen i ruta før jeg sender. Jeg skal ha økter med apportdirigering der jeg bruker skåler og stiller publikum/ førere med hunder i bånd rett i nærheten. Jeg skal legge neseprøvesøket midt i "standplass" etc etc. Jeg skal virkelig gå inn for å ta tak i dette først som sist!
Alt i alt bomber jeg nå nesten over av motivasjon for videre trening. Synd vi snart skal flytte og mye tid vil gå med til dette. Meeeen, jeg skal nok få skviset inn en treningsøkt her og der.. for med denne inspirasjonen kommer jeg ikke til å kunne la være! :)
tirsdag 19. april 2011
Filmsnutt og trening
Først en liten snutt tatt av Rute-treningen på elitesatsningen
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!
Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.
Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)
Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.
Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.
Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)
Bildene er også tatt av Kari Anne
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!
Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.
Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)
Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.
Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.
Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)
Bildene er også tatt av Kari Anne
lørdag 29. januar 2011
Oooptimist. Jeg vet det går bra...
Ja optimisme er virkelig det rette ordet.
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.
Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.
Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!
Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!
Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.
Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.
Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!
Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!
Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!
Thursday Afternoon Frisbee from Kar Fyr on Vimeo.
For flere heftige filmsnutter av karin og hundene, Se DETTE innlegget i Karin sin blogg.Vi fikk gjort en hel masse i ridehuset.
Maxi fikk stegforflyttninger i FVF, innkalling med dekk, sitt under marsj og ruta. I stegforflyttningene har jeg lenge konstatert at det lett kommer lyd, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Vel, jeg har prøvd meg litt fram og har NÅ endelig bestemt meg for strategi!
Det er for så vidt ikke rart det kommer lyd da Maximus har en forventning som ikke likner grisen til disse momentene. Jeg har ikke vært flink til å øke kriteriene men snarere kjørt meg fast i et meget rigid belønnings rituale. Han har lenge fått belønning for hver forflyttning og blir lett frustrert dersom ikke belønningen kommer der han venter den.
For å bøte på dette skal jeg innføre forflyttninger og vendinger på stedet som en ”helt naturlig del” av fri ved foten. Kommer det lyd skal den ikke belønnes, eg avbryter ikke men tar bare med hunden videre i ny vending eller FVF. Jeg ønsker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, bare selvsagt ikke belønne de forflyttningene der det kommer lyd. Erfaringsmessig har jeg nå sett at dersom jeg bare går videre i treningen, går en ny liten strekke og deretter repeterer en forflyttning kommer det som oftest ikke lyd, og disse har jeg derfor bestemt meg for å belønne. MEN jeg kommer til å vokte meg vel for ikke å belønne hver bidige forflyttning eller vending. Jeg ønsker rett og slett å utjevne forventningen, lære Maxi at belønningen likeså godt kan komme i en rett strekke FVF, eller ”transportetappe” ETTER forflyttningene som i selve momentene!
Når det kommer til ruta har jeg tydeligvis ikke vært flink nok med å belønne gjennom ruta/transporten UT den siste tiden, for her stoppet han for tidlig opp. Han stoppet opp heeelt på kanten, med en labb på rutebåndet. Heldigvis lot det hele seg løse raskt med noen belønninger for farten UT. Innkalling med dekk gikk derimot strålende og det samme gjorte dekk under marsj :D
Ember fikk lineføring, fremadsending gjennom ruta, innkalling, stå under baklengs marsj, innkalling og apport. I tillegg kjørte vi vår første ”ordentlige” kjede med:
liten strekke FVF- innkalling - dekk fra holdt.
Og alt dette med andre forstyrrende hunder tilstede! Flinkeste Påsan!! :D
Nå MÅ jeg derimot bare ta meg selv i nakken og bli ferdig med hele ”stå under marsj” øvelsen!!
Vi har trent signalkontroll på selve hopp-ståen i framlengs marsj, noe som fungerer veldig fint, men enda ikke satt på det å holde posisjonen her. (Det at han skal bli stående til tross for at jeg beveger meg virede)
De andre øvelsene er så å si ferdige, ja med unntak av hopp over hinder som jeg ikke har fått trent siden kurset med Thomas i desebmer. Jeg har ikke turt å jobbe med denne øvelsen utendørs da det enten har vært for glatt eller for mye snø til å trene. Innendørs er det for glatt på parketten og i parkeringshuset på Ullevåll stadio’n har jeg ikke vært på lenge.
I morgen er det derimot trening med Kristin i parkeringshuset under Ullevåll stadioen og da SKAL jeg ta med hoppehinderet, om det ikke er fryst fast ute :/
Fortsatt fin helg alle sammen!!
onsdag 12. januar 2011
Gleder meg Maximus!
VAR/ER HAN IKKE HELT TIL Å SPISE OPP??
Nei, jeg får virkelig ikke sove i natt. Det KAN hende det har noe med at jeg sov til 12 idag (!!), at det har vært en hektisk kveld på jobb eller det at jeg fikk i meg en diger kopp kaffe før jeg avsluttet skiftet kl 22.. men jeg tror ikke dette er hovedårsaken. Jeg tror det er fordi jeg gleder meg slik!! Jeg har ligget våken i sengen, tenkt på og gledet meg over at Max'en er så frisk og rask. Kjenner meg nærmest litt euforisk! ;D
Han har de siste ukene tålt både lengre turer på ski i moderat tempo, en tempotur der han virkelig fikk gitt jernet i full spurt og våre to første LP økter på lenge!! Det har virkelig vært en fryd å se han i løypene, for ikke å glemme på de treningsøktene han har fått. Jeg vet det blir å menneskeliggjøre, men jeg er SIKKER på at han har savnet det å få være med på "ordentlig". Ikke bare litt, slik det desverre har vært den siste tiden, men FULT OG HELT!
Han har ikke vist tegn til at dette har tatt på overhodet, men er snarere kvikkere enn kvikkest!
Jeg har ligget i sengen og tenkt på hva sommeren nå kan bringe.
Jeg er faktisk ikke snauere enn at jeg har ligget i sengen og planlagt LP- treningene nærmest et halvt år fram i tid ;)
Hvordan vi skal sjekke "ståa" den nærmeste tiden, for så å virkelig ta tak i det som mangler. Å så deilig det er å håpe og drømme! Så deilig det er når alt bare er fryd og gammen!
Etter hva jeg husker, før vi la LP'en på hylla en stund, var vi nemlig ikke så langt unna..
- Fellessitten og fellesdekken var grei. Det skulle forundre meg stort om det lå noen utfordringer her da Max alltid har vært svært trygg på fellesøvelsene.
- I fri ved for må vi jobbe med litt lyd i enkelte vendinger på stedet (ikke bare bare det men)ellers er det bare finplukk for petimeteret (Oui, C'est moi) som genstår
- Sitt under marsj var grei, her gjensto det kun litt. Jeg ønsker at han skal ha fokus fram/ser rett fram når jeg går bak- dette for å forhindre at han vrir seg eller blir sittende i en stilling som ikke er bra for bekkenet (Han har hatt låsninger her tidligere. Bedre å være på den sikre siden)
- Innkalling med dekk. Sist vi sjekket var denne fin-fin
- Ruta. Joda, denne er vel et evighetsprosjekt, men han fant stort sett rett posisjon og ventet på signalet før han la seg. Det gjenstår å kjede inn innkallingen på slutten
- Apport over hinder. Sist jeg sjekket var denne fin. Litt knuff inni meg ved innkomsten. Ellers fin
- Metall apport. Super. Han ga ikke uttrykk for å anse dette som noe annet enn en "vanlig" apport.
- Neseprøve. Her gjenstår det mye. Men vi ER igang. Har jobbet med denne innendørs som aktivisering den siste uken.
- Avstand. Dette har vært mitt HAT-moment lenge, men det ser nå ut til å ha løsnet betraktelig. Dette er faktisk det eneste momentet Max har jobbet jevnt og trut med, det han som oftest har fått bryne seg på når vi har trent litt småtterier innendørs.
Han trakk tidligere noe voldsomt fram i ALLE bevegelsene (jada Anneli.. jeg innrømmer det NÅ ;) men det ser nå ut til å ha blitt mye bedre. Helt bra er det ikke, men det er såvisst mye bedre enn hva det var!
Ja, så gjenstår det bare å ta det litt sakte men sikkert, børste støver av gamle kunster og se hva som skjer når han igjen får være med å trene. Som i "gode gamle dager" :)
Jeg ser for meg klipp fra Maxi var ca 1 år samt et lite klipp fra i fjor vinter når jeg tenker på hvor artig han syntes det er å få være med. Få være med å trene og få være med å "leke"!
Dere har sikkert sett de før, men jeg syntes de utstråler så godt nettopp den gleden og iveren han har. Nå syntes det ikke så godt på meg, men jeg skal love dere jeg kjenner akkurat den samme gleden der jeg masjerer stivt avgårde!
onsdag 8. desember 2010
Signalkontroll
På mandag skrev jeg et innlegg der signalkontroll, eller mangelen på denne, stod sentralt.
Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.
Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:
1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.
Men, jeg spør meg selv om noe mangler?
Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?
Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.
Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige
Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?
Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.
Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.
Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?
Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?
Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?
Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?
Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.
Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.
Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.
Når jeg leser dyktige hundetrenere/bloggere sine innlegg om nettopp signalkontroll syntes jeg disse både er svært godt skrevet og inneholder masser av informasjon til hvordan sette signal på etablert atferd. Se blandt annet Morten Egtvedt sin blogg, han har skrevet flere svært gode innlegg/artikkler om dette.
Jeg drister meg til å klippe og lime inn trinnene Morten har skrevet så grundig om i sin blogg:
1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.
Men, jeg spør meg selv om noe mangler?
Si at du har vært flink med trinn 1- 5, jobbet deg grundig og systematisk gjennom disse. Vil det nødvendigvis si du har GOD signalkontroll?
Ha i tankene at at jeg klaget over dårlig signalkontroll på trening mandag.
Jeg ønsket å gjøre et lite forsøk på å se hvor det er det brister for oss, og kjørte dermed en økt på trinn 5: Skille mellom innlærte signaler hjemme i stua.
Dette ble resultatet: 9 av 10 riktige
Nei jeg gjorde det ikke vanskelig, men dette hadde ikke vært mulig i kløftahallen på mandag.
Det jeg funderer på er hvorvidt mangelen på stimuluskontroll i kløftahallen, eller andre steder der hunden er en anelse varmere i topplokket, derfor skyldes generalisering eller manglende signalkontroll. Det er sikkert en blanding av de to, men kunne jeg ha gjort noe (som en videreutvikling av steg 5, eller et steg 6) for å lette overgangen stimuluskontroll og/eller generalisering?
Selv om man HAR test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (Trinn 3) er det nemlig noe ganske annet når hunden skal skille på flere signaler med forstyrrelser, i situasjoner der hunden har et høyere aktivitetsnivå eller rett og slett må konsentrere seg om signalens som gis til tross for mye "støy". Med støy mener jeg flere andre elementer i miljøet/situasjonen som gjør det vanskeligere å diskriminere.
Slik jeg forstår mange av disse artikklene jeg henviser til ovenfor mener man dette, når man har kommet over steg 5, er en del av generaliseringen (??).
Slik innleggene framstår, og videoene/filmsnuttene også for den saks skyld, innføres det lite form for variasjon på punkt 4 og 5. Joda, tullesignaler er er jo så absolutt en form for forstyrrelser, men dette er også det jeg biter meg merke i av forstyrrelser.
Det er FOR ALL DEL utrolig viktig for diskrimineringen i en begynnerfase å ikke innføre for mange konkurrerende stimuli, men jeg mangler fokus eller utbrodering på det å innføre variasjon.
Hvorfor er det slik at 1 stk atferd utsettes for "generalisering" i trinn 3, men at man ikke utsetter punkt 5 for den samme proofingen? Ville ikke dette gjort generaliserings og diskriminerings prosessene lettere?
Etter min erfaring er det ikke ofte problemet ligger i det å kjøre økter med 1 signal i vanskeligere situasjoner.
Ofte byr det heller ikke på problemer når flere signaler gis i "vanskeligere stitasjoner" med mulighet for hunden til å nullstille seg imellom hvert signal. (Gjennom lek eller "pauser")
Erfaringsmessig er det vanskelige å kjøre en økt med flere signaler etter hverandre, relativt hyppig i en og samme økt, der hunden virkelig må holde konsentrasjon og agere "rett" til tross for støy.
Tenker man seg at det med å innføre "støy" eller kvalitetssikre signaler IKKE tilhører "oppskriften" på signalkontroll, men snarere generaliseringen?
Erfarne og/eller dyktige hundetrenere vil mest sannsynlig ha et slags trinn som på en måte står midt mellom signalkontroll og generalisering, en slags blanding av de to.
Men hva med "nye klikkertrenere", vil de oppfatte stegene ift stimuluskontrollen som like sterile som meg? Ville det ikke vært fint med et ekstra punkt bare for å vektlegge viktigheten av det å innføre variasjoner for å sikre diskriminering og generalisering?
Det kan godt hende jeg har feil, men jeg tror utfordringen til Ember og meg ligger i det å holde hodet kaldt nok i en situasjon der han har en høy forventning til lek og morro. Kjører vi et og et signal blir det sjelden feil, men når flere kommer etter hverandre blir det fort "gutsing" og feilprosenten blir høyere. Dette er selvsagt delvis grunnet dårlig generalisering, men jeg mener så absolutt jeg kan lette denne overgangen dersom jeg klistrer på et slags punkt 6 til trinnene for stimuluskontroll...
Kanskje det å gjøre det vanskeligere i en kjent situasjon? Endre på NOE når vi trener etter punkt 5. Gjøre det gradvis vanskeligere?
Jeg har for eksempel som plan å utfordre i hjemmemiljø framover, i et miljø han ligger på en høy mestringsprosent. Når jeg VET Ember lett mister konsentrasjonen i en mer "oppildnet" sinnsstemning ønsker jeg å få denne sinnsstemningen fram hjemme, gjennom god lek, og trene nettopp det å diskriminere mellom flere signaler NÅR han befinner seg i denne tilstand. Leke og herje- signal- belønne med mer lek- signal - osv osv.
Er jeg HELT på jodret dere? Jeg har ikke klart for meg hva et event trinn 6 skulle ha for definisjon, men artig å høre hva dere mener.
Og så, litt sånn på tampen. En liten filmsnutt av dekk-sitt opp. Ember har blitt svært flink til å vente på signal, men nå ser jeg at fokuset må skiftes over på frivillige skifter på avstand. Med en gang avstanden øker blir han usikker og ikke like rask i skiftene.
lørdag 20. november 2010
Fokus og balanse
Her om dagen skrev Lone et innlegget "kurskveld nr5", der en av de tingene hun skriver om er momentet "dekk og hold posisjon".
Eine, Lones hund, er i slekt med Ember og begge er de hunder med mye liv og lyst.
Jeg anbefalte Lone å bruke litt omvendt lokking i begynnelsen for å få Eine til å fryse i posisjon, ligge i ro, og på Lones spm om det ikke var vanskelig å fjerne denne igjen uttrykkte jeg at "Nei det er lett som en plett".
Jeg benyttet meg av dette på Ember i akkurat samme situasjon, han ble fort flink til å ligge musestille over lengre perioder og den omvendte lokkingen ble fort borte.
Veeel, NÅ tror jeg derimot vi har et lite prosjekt framfor oss. Jeg syntes utelukkende det er artig med en hund som vil MYE, men det bringer selvsagt også med seg nye utfordringer, slik som det å hele tiden ha fokus på stadgan: det å kunne holde en posisjon. Det å holde roen og "cool'en" vil mest sannsynlig være et livslangt fokus på denne lille ivrige skapningen.
Desverre er jeg enda ikke helt blitt vandt til dette og tar megselv i å "missligholde" dette fokuset. Jeg burde skamme meg. Legg blandt annet merke til begynnelsen på begge disse filmene jeg legger ved. Jeg LOVET megselv for en stund siden at jeg ikke skulle sette igang med selve treningen før Ember klarte å stå i ro, ha dette som en slags "igangsetter" av meg. Jeg var flink en liten periode, men se nå: Han står ikke stille et eneste sekund men tramper uavbrutt eller hopper og spretter rundt meg. Huff.... skjerpings!!
Vi har den senere tid jobbet med de frivillige posisjonsskiftene dekk- og sitt opp, noe som for Ember innebærer mye aktivitet og intensitet. Ember har svært lett for aktivitet og det å shape fram nye aktive atferder er sjelden noen utfordring, det som i hans tilfelle krever endel trening er det å sette disse i system og på signal ;)
Igår hadde i vår første økt med det å vente på signal. Jeg hadde planlagt å legge endel verdi ned i det å bare holde posisjonen mellom skiftene, men at fokuset ila øketene skulle bli nærmest bare dette hadde jeg ikke ventet. Jeg har trent både det å holde posisjonene dekk og sitt på trening, uten å blande inn posisjonsskiftene, og dette har gått veldig bra.
Nå er det slett ikke rart at han koblet disse øktene med skifter da disse er shapet inn på det samme teppet vi trente på under disse øktene, men uansett: Fokus kommer til å ha følgende prioritering framover
Vi kjørte også en liten økt med det å holde fast apportbukken, nå i utgangsstilling.
Det er egentlig bare selve innkomsten som gjenstår da han har fin fart og intensitet ut og griper apportbukken med et godt grep. Jeg ønsker å ha på plass et godt grep i utgangsstillingen før vi begynner å kjører frivillige innkomster med apporten. Vi har fjernet den omvendte lokkingen når han holder fast i front, men ser at jeg heller ganske ubevisst bruker denne når han skal holde fast i utgangsposisjon. Hmmmmm... dettemå fjernes sporenstreks ;)
Pipingen i bakgrunn er MaxiTaxi som også vil være med... han fikk en økt m stimuluskontroll på snurr og frivillig løfting av labber på avstand til slutt :D
Eine, Lones hund, er i slekt med Ember og begge er de hunder med mye liv og lyst.
Jeg anbefalte Lone å bruke litt omvendt lokking i begynnelsen for å få Eine til å fryse i posisjon, ligge i ro, og på Lones spm om det ikke var vanskelig å fjerne denne igjen uttrykkte jeg at "Nei det er lett som en plett".
Jeg benyttet meg av dette på Ember i akkurat samme situasjon, han ble fort flink til å ligge musestille over lengre perioder og den omvendte lokkingen ble fort borte.
Veeel, NÅ tror jeg derimot vi har et lite prosjekt framfor oss. Jeg syntes utelukkende det er artig med en hund som vil MYE, men det bringer selvsagt også med seg nye utfordringer, slik som det å hele tiden ha fokus på stadgan: det å kunne holde en posisjon. Det å holde roen og "cool'en" vil mest sannsynlig være et livslangt fokus på denne lille ivrige skapningen.
Desverre er jeg enda ikke helt blitt vandt til dette og tar megselv i å "missligholde" dette fokuset. Jeg burde skamme meg. Legg blandt annet merke til begynnelsen på begge disse filmene jeg legger ved. Jeg LOVET megselv for en stund siden at jeg ikke skulle sette igang med selve treningen før Ember klarte å stå i ro, ha dette som en slags "igangsetter" av meg. Jeg var flink en liten periode, men se nå: Han står ikke stille et eneste sekund men tramper uavbrutt eller hopper og spretter rundt meg. Huff.... skjerpings!!
Vi har den senere tid jobbet med de frivillige posisjonsskiftene dekk- og sitt opp, noe som for Ember innebærer mye aktivitet og intensitet. Ember har svært lett for aktivitet og det å shape fram nye aktive atferder er sjelden noen utfordring, det som i hans tilfelle krever endel trening er det å sette disse i system og på signal ;)
Igår hadde i vår første økt med det å vente på signal. Jeg hadde planlagt å legge endel verdi ned i det å bare holde posisjonen mellom skiftene, men at fokuset ila øketene skulle bli nærmest bare dette hadde jeg ikke ventet. Jeg har trent både det å holde posisjonene dekk og sitt på trening, uten å blande inn posisjonsskiftene, og dette har gått veldig bra.
Nå er det slett ikke rart at han koblet disse øktene med skifter da disse er shapet inn på det samme teppet vi trente på under disse øktene, men uansett: Fokus kommer til å ha følgende prioritering framover
- Holde posisjon- det skal legges mye verdi i dette
- Fjerne den omvendte lokkingen- og dette tror jeg ikke vil bli like enkelt som når Ember holdt posisjonen i dekk, og enda ikke hadde lært et skifte. ;)
- Skiftene.... som jeg for all del tror blir kjempe fine til slutt :D
Og så skal vi kjøre mange frivillige dekker- og sitter uten skifter!!
Vi kjørte også en liten økt med det å holde fast apportbukken, nå i utgangsstilling.
Det er egentlig bare selve innkomsten som gjenstår da han har fin fart og intensitet ut og griper apportbukken med et godt grep. Jeg ønsker å ha på plass et godt grep i utgangsstillingen før vi begynner å kjører frivillige innkomster med apporten. Vi har fjernet den omvendte lokkingen når han holder fast i front, men ser at jeg heller ganske ubevisst bruker denne når han skal holde fast i utgangsposisjon. Hmmmmm... dettemå fjernes sporenstreks ;)
Pipingen i bakgrunn er MaxiTaxi som også vil være med... han fikk en økt m stimuluskontroll på snurr og frivillig løfting av labber på avstand til slutt :D
søndag 14. november 2010
Stollek
Kjersti og jeg leste begge referater fra Maria kurs i Hønefoss helgen 23-24okt. Gjengen på kurset fikk i lekse å lære hunden å runde en stol/gjenstand fram til neste samling. Dette er en flott "ta i" øvelse bort fra fører samt at det er en genial måte å få hunden i fart mot deg om du trener innkalling m stå eller dekk.
Jeg påbegynte dette med Ember allerede for flere mnd siden, men så var det dette med de gode hensiktene da. Hjelper ikke om man ikke gjør noe med de!! Etter 1 økt ble det hele glemt.
Motivert av blandt annet Christine sin blogg ble enige om å utfordre hverandre. Ikke kan VI være noe dårligere enn deltakerene på Mariakurset ;)
På 3 uker skulle vi lære Gøye og Ember å runde en stol på 10meters avstand.
Imorgen har det gått 3 uker siden utfordringen ble gitt og status er følgende:
Ember kan runde Stolen om han først sendes på kortere avstand.
Om jeg hadde sendt fra 10m på 1 forsøk tror jeg ikke han ville klart det..... pr. idag.
Han har suuper fart på kortere avstand, men blir nok litt usikker når vi øker opp til 10. Her blir farten ut noe redusert. Ikke så rart med tanke på hvor lite vi har fått gjort dette.... Ønsker meg innendørs treningshall med GODT underlag hundene ikke spinner avgårde på!!!
Jaja.. har vi klart det da kjersti? Gjalt utfordringen på 1 forsøk?
Litt film:
Jeg påbegynte dette med Ember allerede for flere mnd siden, men så var det dette med de gode hensiktene da. Hjelper ikke om man ikke gjør noe med de!! Etter 1 økt ble det hele glemt.
Motivert av blandt annet Christine sin blogg ble enige om å utfordre hverandre. Ikke kan VI være noe dårligere enn deltakerene på Mariakurset ;)
På 3 uker skulle vi lære Gøye og Ember å runde en stol på 10meters avstand.
Imorgen har det gått 3 uker siden utfordringen ble gitt og status er følgende:
Ember kan runde Stolen om han først sendes på kortere avstand.
Om jeg hadde sendt fra 10m på 1 forsøk tror jeg ikke han ville klart det..... pr. idag.
Han har suuper fart på kortere avstand, men blir nok litt usikker når vi øker opp til 10. Her blir farten ut noe redusert. Ikke så rart med tanke på hvor lite vi har fått gjort dette.... Ønsker meg innendørs treningshall med GODT underlag hundene ikke spinner avgårde på!!!
Jaja.. har vi klart det da kjersti? Gjalt utfordringen på 1 forsøk?
Litt film:
torsdag 12. august 2010
Filmsnutter
Huhei, her blogges det VILT om dagen :)
Jeg har jo skrevet endel om treningen vår, og lagt ut en hel haug bilder, men det er leeenge siden jeg la ut noe film. Har fått beskjed om at det nå er på høy tid.. so here goes!
Det viste seg at det var på høy til jeg fikk sett meg selv utenifra også!
Nedenunder er en film med Maximus og hans avstand. Som jeg har skrevet tidligere har han noe fremdrift, men selv syntes jeg han utstråler glede og har fine, raske bevegelser til å være en så stor hund.
Det som slår meg når jeg ser denne filmen er HVOR LENGE jeg holder på. Hele 13 repetisjoner! 13 stk!!! Stakkar hund. Det hadde holdt med halvparten av de repetisjonene..
Jo lenger man holder på, jo større er sannsyneligheten for at hunden til slutt surrer med signalene, og her er jo nettopp dette en av tingene vi trener på!!
Max har fine bevegelser, og gjør disse fint på signal når vi kjøer to og to bevegelser. Jeg HAR derimot neglisjert dekk- og sitt opp i det siste, og det er her han bommer på snutten Rart hvordan man glemmer å trene på ting man "tar for gitt" at hunden skal kunne.
Når vi har kjørt to og to bevegelser (feks stå-dekk-stå-dekk osv) VET han hva han kan forvente av signal, og gjør disse derfor uten å høre spesielt godt på signalet. Den siste tiden har vi derimot satt del-momentene/alle bevegelsene sammen, slik at signalkontrollen er alfa omega og Max virkelig må holde tunga i rett i munnen. Dette har funket bra på helt kort avstand, men er tydeligvis ikke like lett med en gang litt avstand settes på. På dette klippet står jeg på 4 meter. Målet er 20meter, 5meter mer enn det vi vil møte under start.
Og så var det lille Ember da. Jeg har jo ikke delt med meg en eneste film snutt av han enda!
Her kommer et lite klipp med FVF. Vi jobber med posisjon, da denne for tiden er litt for langt ut fra min kropp enn hva jeg ønsker. Her avbryter derimot kun hvis han kommer for langt frem. Vil heller ha han litt langt bak enn litt for langt den andre veien.. De trekker ofte lenger fram jo større de blir og jo mer forventning de får til øvelsen ;)
Ved siden av denne "følge treningen" jobber vi for tiden mye med forflyttninger til høyre, og vendinger. Tipper det at han trekker litt langt ut vil komme seg når vi får innført noen forflyttninger, og fortsetter å tenke/vurdere belønningsplasseringen fortløpende.
Ellers syntes jeg selv han både føles- og ser ut som om han er GLAD når han går... Engasjementet er fint og måten han beveger seg er liksom litt "happy go lucky", noe som for meg er det ALLER viktigste. Posisjonen kommer etterhvert ;) Hva syntes dere?
Jeg har jo skrevet endel om treningen vår, og lagt ut en hel haug bilder, men det er leeenge siden jeg la ut noe film. Har fått beskjed om at det nå er på høy tid.. so here goes!
Det viste seg at det var på høy til jeg fikk sett meg selv utenifra også!
Nedenunder er en film med Maximus og hans avstand. Som jeg har skrevet tidligere har han noe fremdrift, men selv syntes jeg han utstråler glede og har fine, raske bevegelser til å være en så stor hund.
Det som slår meg når jeg ser denne filmen er HVOR LENGE jeg holder på. Hele 13 repetisjoner! 13 stk!!! Stakkar hund. Det hadde holdt med halvparten av de repetisjonene..
Jo lenger man holder på, jo større er sannsyneligheten for at hunden til slutt surrer med signalene, og her er jo nettopp dette en av tingene vi trener på!!
Max har fine bevegelser, og gjør disse fint på signal når vi kjøer to og to bevegelser. Jeg HAR derimot neglisjert dekk- og sitt opp i det siste, og det er her han bommer på snutten Rart hvordan man glemmer å trene på ting man "tar for gitt" at hunden skal kunne.
Når vi har kjørt to og to bevegelser (feks stå-dekk-stå-dekk osv) VET han hva han kan forvente av signal, og gjør disse derfor uten å høre spesielt godt på signalet. Den siste tiden har vi derimot satt del-momentene/alle bevegelsene sammen, slik at signalkontrollen er alfa omega og Max virkelig må holde tunga i rett i munnen. Dette har funket bra på helt kort avstand, men er tydeligvis ikke like lett med en gang litt avstand settes på. På dette klippet står jeg på 4 meter. Målet er 20meter, 5meter mer enn det vi vil møte under start.
Og så var det lille Ember da. Jeg har jo ikke delt med meg en eneste film snutt av han enda!
Her kommer et lite klipp med FVF. Vi jobber med posisjon, da denne for tiden er litt for langt ut fra min kropp enn hva jeg ønsker. Her avbryter derimot kun hvis han kommer for langt frem. Vil heller ha han litt langt bak enn litt for langt den andre veien.. De trekker ofte lenger fram jo større de blir og jo mer forventning de får til øvelsen ;)
Ved siden av denne "følge treningen" jobber vi for tiden mye med forflyttninger til høyre, og vendinger. Tipper det at han trekker litt langt ut vil komme seg når vi får innført noen forflyttninger, og fortsetter å tenke/vurdere belønningsplasseringen fortløpende.
Ellers syntes jeg selv han både føles- og ser ut som om han er GLAD når han går... Engasjementet er fint og måten han beveger seg er liksom litt "happy go lucky", noe som for meg er det ALLER viktigste. Posisjonen kommer etterhvert ;) Hva syntes dere?
onsdag 7. april 2010
Filmsnutt og katastrofe tenkning
Jaja... jeg tror kanskje jeg har en tendens til å se "katastrofer" der de ikke finns.
Type regn = flom, eller flis i foten = koldbrann.
Nå brynet jeg hvertfall hjernen et par dager i strekk, for å finne en god løsning på noe jeg trodde potensielt kunne bli en lei tendens og utfordring.. Men tror dere Maximus har satt seg i ruta en eneste gang etter dette, til tross for 3 økter med nettopp ruta.
På trening med Ellen igår dristet jeg meg faktisk til å sende hunden til ruta rett etter en økt med fokus på sitt etter hoppehinderet, og jeg kunne ikke observere den MINSTE TENDENS til noe annet enn en rask og fin stå.
Nei nå MÅ jeg slutte å se spøkelser der de ikke finnes!! Det jeg har observert har ikke vært noe annet enn en normal læringskurve, ikke begynnelsen på en katastrofe ;)
Christine har vært så snill og lagt ut en snutt fra konkurransetreningen lørdag som var.
Tusen takk. ALLTID like nyttig å seg selv utenifra!!
Type regn = flom, eller flis i foten = koldbrann.
Nå brynet jeg hvertfall hjernen et par dager i strekk, for å finne en god løsning på noe jeg trodde potensielt kunne bli en lei tendens og utfordring.. Men tror dere Maximus har satt seg i ruta en eneste gang etter dette, til tross for 3 økter med nettopp ruta.
På trening med Ellen igår dristet jeg meg faktisk til å sende hunden til ruta rett etter en økt med fokus på sitt etter hoppehinderet, og jeg kunne ikke observere den MINSTE TENDENS til noe annet enn en rask og fin stå.
Nei nå MÅ jeg slutte å se spøkelser der de ikke finnes!! Det jeg har observert har ikke vært noe annet enn en normal læringskurve, ikke begynnelsen på en katastrofe ;)
Christine har vært så snill og lagt ut en snutt fra konkurransetreningen lørdag som var.
Tusen takk. ALLTID like nyttig å seg selv utenifra!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)