Jeg skulle gå en konkurransemessig kjede, og DERSOM neseprøven skulle med måtte denne komme først, ellers ville jeg ikke bestemme noe.
Renate og Chatrine fikk i oppgave å planlegge "programmet", sette ut alt av kjegler og hindre der de ville ha det og deretter kommandere meg gjennom.
Kjeden ble som følger:
Neseprøven
Innkalling med dekk
Fri ved fot
Hopp apport
Ruta
Sitt under marsj
(Jeg VISSTE den ville bli av det lengre slaget ;)
Når det kommer til hunden er jeg kjempefornøyd. Han henger på og kunne sikkert godt noen øvelser til! Det dukker selvsagt opp rusk, men det er endel av hele poenget med disse kjedene!
Noe av det som dukket opp:
Han sitter konsekvent for langt fram både når han kommer inn i utgangsstilling og i alle holdtene.
Han lar seg fort distrahere av forstyrrelser (som kjegler etc) rundt inne i ringen og har mest lyst til å løpe bort til PippiLotta og pipedyret hennes under "hopp apporten". Forstyrrelsestrening here we come!!!
Jeg kommanderer i tillegg for tidlig- og han vender derfor for grunt i ruta.
Pluss at han ikke ligger like "tungt" her som jeg skulle ønske.
Ergo: Tilbake til å finne rett punkt lenger bak, samt løpe tvers igjennom ruta, og få belønninger for å LIGGE her i stedenfor å belønne innkallingen- som jeg kanskje har gjort litt for mye av den seneste tid.
Ja det er mer enn nok å ta tak i men alt i alt var jeg veldig fornøyd.
DVS fornøyd med hunden. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg hadde noen vanvittige fakter når jeg gikk og når jeg fikk sett filmen knakk jeg sammen i latterkrampe.
Hva ER det jeg driver med? De høye kneløftene i saktemarsj og "ballerinavendingen" i helt om holdt!! Trodde jeg skulle dæve!!!
Ser litt ut som en ballerina faktisk, men jeg har jo kun drevet med jazzdans og det er jo noe heeeeeeelt annet ;)
Nei, ærlig talt. Kneløftene og vendingen kan jeg lett gjøre noe med, men de faktene. For jeg ER klar over de. Ikke når jeg går, da er alt annet enn hund og lytte etter kommanderinger som blåst vekk, men jeg har fått "tilsnakk" rundt disse før samt sett de på bilder. Ble for første gang gjort oppmerksom da Ellen Christensen tok bilder av meg og Ember i ringen i Mai. Jeg så ut som en slagpasient på hvert eneste bilde. Bare se:
Det er bare så UTROLIG vanskelig å jobbe med disse faktene, være seg bevisst denne leppebitinga og bruke energi på å gjøre noe annet, NÅR jeg går med Ember. For da vil jeg jo ha fokuset og konsentrasjonen der. Så hva gjør jeg? Noen forslag? Lære megselv en ukompatibel atferd? Som å henge med haka eller smile? Få andre til å hele tiden minne meg på dette når jeg går/jobber med hund? Jobbe/gå uten hund og kun ha fokus og konsentrasjon på megselv? (Spørs om det kommer da egentlig)
Ja for en ting er sikkert.. Dette VIL jeg slutte med. Det ser jo bare så vanvittig rart ut. Eller er jeg bare en smule for selvopptatt? Nei, HER TRENGS DET RÅD OG VINK!!!
Og her kommer filmen:
8 kommentarer:
Fører er ikke så rar da!:) Hunden er veldig flink! og det så veldig bra ut! men du, hva med å prøve å trene på et lite mini-smil? ikke noe enormt glis, men bare litt smil så det ser ut som du synes det er gøy å gå konkurranser, og trives i ringen? Du kan jo trene på å gå uten hund, eller kanskje bruke Max`n? Sikker på at du klarer det :-)
Tuuusen takk Mette :) Jeg føler meg nemlig SKIKKELIG rar. Hvertfall nå når jeg vet hvordan jeg ser ut i trutspeilet når jeg går!! Men ja, jeg skal klare det!
Lite smil må prøves :D
For et utrent øye (les: for meg) kan det se ut som om faktene dine er planlagt. For jeg har lagt merke til at du gjør ting annerledes enn de fleste andre. Jeg har tenkt at det er for å gjøre det enklere for Ember. Det ser altså planlagt ut.
Om en dommer kan tenke det samme og trekke deg for det, det vet jeg ikke, men ja, det kan absolutt hjelpe å gå uten hund.
Og jeg syns heller ikke det ser SÅ rart ut, bare annerledes :-)
Og jeg nyyyyyyter hver eneste lille snutt av dere!! Dere er så fine sammen!
Med fakter mener jeg det skjeve ansiktet Kari Anne. Det er IKKE planlagt.
De andre tingene begynte som hjelp ja, men er enten bare blitt hengende- eller ser så drita teit ut at det må slås HARDT ned på!
Takk for kommentaren! Og PS. jeg har det likt med deg og Emil!!
Ah, så det er mimikken du vil ha vekk? :-)
Du får trene på en atferd som hindrer deg i å "mimikkere", da, vettu, og et smil, som Mette sier, vil hjelpe på det.
Det du kan prøve er å si følgende til deg selv: "Hver gang jeg får en kommando på lydighetsbanen, legger dommeren til " ... og smil" på slutten av hver kommando. Men det er det bare jeg som hører."
Du skal bare få se; neste gang du får en kommando på trening, kommer du til å høre: "...og smil." etter hver kommando ;-)
Konsentrasjon kalles det - tipper du gjør akkurat det samme når du virkelig konsentrerer deg i andre sammenhenger også!
Tror mye av det kommer av at man ikke helt "stoler" på hunden - og når hunden har litt feil posisjon kommer det anstrengte ansiktsuttrykket med en gang. Prøv å finne følelsen av kontroll, ro og selvsikkerhet - da kommer også smilet :-)
Og du, forresten syntes jeg ikke ansiktsuttrykket ditt ser så ille ut som de høye kneløftene din - de er rare de :-)))
Hahahahahaha... Ja der ER DE!! :D
Lo så jeg grein når jeg så de selv!!!
Men jeg har jo følelsen av kontroll, på en måte hvertfall. Vet at hunden ikke kommer til å løpe noen steder, og stoler på at han vil gjøre sitt beste. Men Ro og Selvsikkerhet.. Det er DE FØLELSENE jeg må finne!!!
Fy Fasan hvor selvsikker jeg kommer til å bli. Ila neste år kommer jeg nesten ikke til å være å leve med ;)
Jåla ;) *ler*
Det ser kjempebra ut Nina!
Og så mange øvelser i kjede da gitt! :)
Jeg tror at skal du få bort mimikk som er ubevisst er du nødt til å erstatte den med en annen bevisst adferd, - altså som de andre sier, smiiil :)
Forøvrig - takk for inspirasjonsvideo! :)
Legg inn en kommentar