Vinterdvale

Har vært litt lei i det siste. Litt lei det meste, også trening av hund.
Ingen ting skulle egentlig tilsi det, jeg har en super treningsgjeng, flott hund, super innendørs treningsplass og treningen skrider framover. Men likevel har jeg de siste par ukene syntes det har vært tungt å komme seg opp av den varme og deilige sofaen og ut på trening. Selv godt igang med treningen har jeg ikke følt den gleden og iveren som pleier å gjøre seg gjeldende. Nesten så jeg har syntes litt synd på de jeg trener sammen med.. Å se inn i mitt uengasjerte og sløve ansikt har trolig ikke fungert som noen vitamin innsprøytning.

På onsdag snudde det litt.. heldigvis. For det å ta treningsfri, bare ligge og velte i sofa eller foran TV er liksom ikke noe alternativ. Vi er påmeldt et stevne om ikke mange ukene og dersom vi ikke henger i har vi ingen ting der å gjøre.
Og hva var det som fikk meg til å glede meg over hundetreningen igjen? DET Å FÅ LOV TIL Å HJELPE NOEN ANDRE!!
Vi hadde konkurransetrening på hundeklubben Onsdag og her fikk jeg altså lov til å komme med noen råd og vink. Engasjere meg i en annen ekvipasje sine utfordringer og se at de endringene vi gjorde bar frukter. Når det ble min tur til å trene kjente jeg mer «piff» enn på lenge. Tror rett og slett jeg må få «instruert» litt oftere. Hadde helt glemt hvor motiverende og inspirerende det var for egen trening!!!
Nå håper jeg bare motivasjonen og giv’en vil holde seg en stund, slik at vi får til noen strukturerte og gode treningsøkter de neste ukene!!

Siden kurset med Maria har vi jobbet mye med forstyrrelser , det å løpe/jobbe inn mot menneskemengder, naturlige hindre/barrierer og andre hunder. Jeg er positivt overrasket over hvor raskt framover denne treningen er gått. Når jeg først satte fokus på utfordringen, tok den på alvor og ikke minst JOBBET med den har det løsnet ganske greit. Vi har fremdeles en vei å gå, men Mandag for 1 uke siden kunne jeg sende Ember inn i ruta med mennesker og andre hunder stående bare halvmeteren unna bakkanten. Han hadde god fart hele veien og snudde dypt og fint på mitt signal.

Vi har ellers fått gjort MYE med fokuset ut idet noen legger ned neseprøven, kommet mye lengre med avstanden og forflyttningene i FVF. Vi har kjedet noe (men langt ifra nok) og syntes utholdenheten forsåvidt er god, men det dukker stadig opp nye detaljer vi enten må børste støv av eller jobbe mere med.
Momenter som på langt nær er bra nok er selve dekken under innkallingen og sitten under marsjen. Begge må bli raskere, må få mer trøkk. Og så er det farten INN mot meg i siste bit av innkallingen og apporten. Jeg føler alle konsentrasjonsøvelsene fungerer godt nå, men kan det ha seg slik at vi nå en god stund har jobbet så mye med disse «sansede og rolige» momentene at det er gått på galskapen og farten løs??

Jeg har bestemt meg for å få ikke bli manisk i forhold til farten de kommende ukene, stevnemessige forstyrrelser, kleder og konkurranse trening MÅ stå i fokus, men jeg skal ikke slippe det helt! Støtet får derimot settes inn etter debuten!

Apropos konkurransetrening: Fikk en stor AHA opplevelse for en uke siden. JEG KJENNER IKKE GANGEN I KOMMANDERINGENE I 3'ERN OG ELITEN!!! Jeg gikk en konkurransemessig kjede og klarte å hive apporten før kommanderingen "kast apport" hele 3 ganger!!! "Øvelsen starter" betyr tydeligvis ikke at jeg kan dure fram som jeg vil ;)
Gud bedre, her har jeg et godt stykke arbeid foran meg. Jeg HATER å bli kommandert, vil gjerne bestemme selv, og nettopp DERFOR er det på høy tid jeg BLIR kommandert og får kommanderingene inn i skolten. Det er jammen meg mye en skal gjennom ;)

I morgen skal jeg kjøre gjennom alle øvelsene i 3’ern og ut ifra det sette meg ned og skrive detaljerte ukesmål, så får jeg kanskje litt overblikk og system på treningen framover!!

GOD HELG ALLE SAMMEN!!!