Jeg skal på kurs med Maria Hagstrøm i oktober og tenkte derfor jeg kunne slå to fluer i et smekk: Bli litt "kjent" med denne damen gjennom å lese hennes bok om nosarbete, og gjennom dette få gjort som skissert over.
Nosarbete -En bok om spår og oppletande skiller seg faktisk litt ut fra de bøker jeg tidligere har lest på tema. Vanligvis syntes jeg disse bøkene skiller seg svært lite fra hverandre, denne satte derimot noen nye tanker i gang og ga noen nyttige tips jeg tidligere ikke har hørt eller lest.
Boken begynner med et kapittel om grundtrening: det å legge et godt grunnlag for treningen gjennom det å bygge lek- og formålsinteresse, gjøre hunden vandt til å bevege seg i skog og mark, holde nede dens viltinteresse, skape tilfeller å forsterke samt hele tiden ha i tankene hundens instilling og teknikk i arbeidet etc. Dette kapittelet innehold forsovidt ikke så mye nytt, men for min del var det godt å få repetert mye. Neste kapittel, "Spår", bød derimot på noen gullkorn jeg gjerne vil dele med dere..
Boken fokuserer for det meste på innlæring gjennom nyskjerrighetsspor. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, men det å la dette korte sporet ligge i opptil en time (selv for en valp eller "nybegynner") for å få tak i den riktige sporatferden, er genialt. Hvorfor har jeg ikke tenkt- eller blitt fortalt dette tidligere?? Maria skriver i tillegg til dette at de første sporene ikke burde være spikrette, men heller inneholde noen buer eller vinkler allerede på dette stadiet. Når en tenker gjennom disse rådene gir de fullstendig mening: å allerede fra første stund gi hunden erfaringer på at lukten finnes på bakken samtidig som man med buer unngår at hunden gjør positive erfaringer i å bare "buse fram" i sporet. Allerede fra første stund blir det lagt vekt på det å stimulere til riktig sporatferd, for så å kunne belønne denne. Teknikken skal påvirkes gjennoim en god og gjennomtenkt trening.
(Vår kjære Luni hadde alltid meget dårlig tid i soret.. Det gikk ofte litt for fort i svingene)
Et av gullkornene i boken må sies å være "for å utvikle din trening er det et godt mål å i hvert eneste spor presentere en finuerlighet - noe utenom det vanlige." (Dette når hunden vel og merke har lært å spore!!)
Jeg kan gi noen eksempler: Sporet kan gå på/over nedfallne trestammer, over benker, nedi diker eller nedover små bekker. Det kan gå der absolutt ingen forventer seg at det skal gå, det kan gå i et virrvarr hunden må lete seg ut av eller det kan hende dere må jobbe dere over et hinder det kan være vanskelig å forsere!
Trener du etter dette prinsippet, men selvfølgelig ut ifra nivå, kommer hunden din til å etterhvert opparbeide bra mange forskjellige erfaringer i sporet. Maria mener hunden rett og slett vil bli mer alert, få en god tro på seg selv samt bli flink til å lete etter løsninger når den står ovenfor en utfordring!!
Jeg fikk to andre a-ha opplevelsene ved å lese denne boken og tenkte jeg skulle skissere også disse raskt. Den første vedrører gjenstander, og det faktum at det kan gå "inflasjon" i disse. Med tidligere hund har jeg enkelte ganger hatt en tanke om å "isolere" det å markere gjenstandene og derfor gått enkelte, korte spor med mange gjenstander. Det har ikke engang slått meg at dette ofte vil virke helt mot sin mening, at mange gjenstander faktisk kan føre til at hunden blir mindre interessert, selv om du selv syntes du er flink til å belønne. Markering av gjenstander skal ikke få et preg av lydighet, men heller foregå som et høydepunkt i sporet! For å skape en større forventning til gjenstandene, og et fokus hos hunden på å aktivt lete etter disse, kan det derfor være lurt å heller ha færre gjenstander i sporet, men ha det desto artigere med disse!
Den siste tankevekkeren jeg vil dele med dere kan jeg igjen ikke forstå at jeg ikke har hørt om tidligere. Nja, når jeg tenker godt etter har jeg hørt enkelte trener på dette i viltsporkretser, jeg har derimot aldri hørt om slik trening i bruks sammenheng; nemlig det å trene på å søke opp sporet etter at det er "tapt". Dette skjer jo rett som det er, selv hos meget erfarne sporhunder... så hvorfor trener vi ikke mer på dette?? De fleste hunder har vel en viss tendens til å søke videre framover dersom de mister sporet, f.eks i en vinkel. Tanken er å heller lære de å jobbe seg bakover i sporet til den finner den "tapte" vinkelen eller løser "finurligheten"!!
Boken gir i tillegg til dette flere gode eksempler på hvordan en kan innføre- og trene kryssende spor/forstyrrende spor og etterhvert øke vanskelighetene rundt disse,. Den har gitt meg nye verktøy i form av flere, varierende metoder i forhold til det å trene sporoppsøk og den har gitt meg noen gode tips i forhold til det å etterhvert trene/arbeide med videreutviklende sporøvelser.
Alt i alt er dette en god sporbok, også for de litt viderekommende!!
PS: Takker til Alise og Pronto samt Kristin og Maja for hyggelig tur i skogen idag, med spor og annet nesearbeid. Gjett og jeg gleder meg til å selv ta tak i dette med det nye familiemedlemmet!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar