Bilder

Trening fredag 22.04
Bildene tatt av kjeden vi gikk denne dagen

Og så var det Frikk sin tur.
Jeg er så heldig at jeg får trent litt med han også av og til.
UTROLIG artig hund!!


Bildene tatt av Ellen

Filmsnutt og trening

Først en liten snutt tatt av Rute-treningen på elitesatsningen
Jobber med å skape verdi og forståelse for at det er midre bakkant som gjelder!!
Filmen er tatt av Kari Anne!



Etter samlingen helgen som var har jeg nærmest boblet over av ny treningsmotivasjon. Det har blitt trening hver dag, godt planlagte økter med både kjeder og moment trening.
Nå, fram mot kl1 debut om bare snaue 1 uke, har jeg hatt hovedfokus på helheten. At Ember skal kunne jobbe over tid med bibeholdt fokus og engasjement. Jeg vil at han skal "henge på" med en forventning om at belønningen kommer rundt neste sving! Men så var det dette med å skape en god balanse da... Kjedene har nemlig blottlagt endel "smårusk" og vært helt avgjørende for å se hvor det brister i treningen.

Først og fremst har det virkelig gått opp for meg hvor viktig del av den daglige treningen kjedene er!! Skal hunden kunne jobbe over tid, bibeholde engasjementet og ha like stor forventning til alle momentene må det sannelig kjedes en hel del! Det holder ikke å bare belønne de svakere øvelsene/momentene hvis hunden skal ha en forventning til alle deler!
Før samlingen i helgen som var hadde jeg gjort nettopp dette, latt være å belønne de "sikre" momentene/øvelsene. Tanken var at det var viktigere å få belønnet de momentene som var usikkre, men utfallet var at Ember mistet ønskelig forventning til de momenter som aldri ble belønnet. Hahahaha... som om det burde komme som noen overraskelse ;)

Den uken som nå har vært har jeg derfor hatt fokus på å belønne når han MINST venter det, variere rekkefølgen på øvelsene samt antall øvelser i kjeden.
Jeg hatt planlagt i større detalj hvor jeg ønsker å legge belønningen, da ut ifra hvor jeg har belønnet de siste gangene samt hvor Ember tydelig MINST venter disse. Jeg har stokket om på øvelsene, kjørt innkalling og hoppehinder foran tannvisning, og variert kraftig/ ping-ponget ift kjedenes omfang. Vi har var gått kjeder på kun halvannen øvelse til 8 øvelser, og fram og tilbake på 3- 6- 2 etc.
Har jeg lagt inn en øvelse eller et moment jeg vet er usikkert, men ikke har ønsker å belønne dette, har jeg først varmet opp med dette momentet og deretter kjørt det først i kjeden. På denne måten har vi akkurat repetert momentet, og sannsyneligheten for å lykkes er stor, samt at jeg da har muligheten for å avbryte kjeden tidlig dersom det skulle gå helt skeis.

Slik jeg var inne på tidlig i dette innlegget har kjedene også avdekket svakheter. Av momenter vi har måttet ta tak i nå før start er grunne innkomster, fart/intensitet som går ned med forstyrrelser i miljøet, dobbeltkommandoer på momentet "sitt opp" og bibeholdt fokus på meg når han må vente i utgangsstilling over tid.

Og til syvende og sist har jeg jobbet mye med BELØNNINGENE!
Belønningsutviklingen har foregått parralelt med annen trening mens belønningene etter endte kjeder har vært planlagt ned til minste detalj! Ja for det skal da virkelig være verdt det å gå en kjede på 8 øvelser!!! Planen har inneholdt hvilke type belønninger, rekkeføkgen på disse, hvordan de skal utføres og hvor lang tid hele belønningsritualet skal ta!! Det viser seg nemlig at jeg er latere enn hva jeg egentlig er villig til å innrømme, og at jeg derfor må ha planlagt spes. tiden på belønningene- og leke HELT til tiden er gått ut!! Ja og slikt får man jo litt fysisk forstring ut av i tillegg ;)

Bildene er også tatt av Kari Anne

AMOKK

Jeg har gått Amokk i helgen! Gått Amokk på trening av hund, med Siv og Elin samt en helg gjeng heltente deltakere på elitesatsningen!! Siv og Elin sitt motto er at "det skal være gøy å trene hund" og det var det virkelig denne helgen!! Jeg har fått en motivasjonsinnsprøytning av de sjeldne!
Helgen startet med en forelesning om motivasjon, noe jeg trengte sårt. Ikke fordi jeg har vært umotivert, men fordi jeg har en tendens til å ta megselv så altfor alvorlig. Dette har helt klart påvirket meg, påvirket min egen instilling og opplevelse. Mitt nye mantra skal være:

Jeg vil, Jeg kan, Jeg tør....... LEKE MEG, BLI GOD OG DRØMME!!!

Videre fortsatte vi med teori om "Veien til en stabil konkurransehund". Vi pratet mye om hundens spennings/arousal nivå og hvilken funksjon hundens hjertefrekvens har å si for for den generelle innstillingen til treningen, utøvelsen av momentene eller samarbeidet. Har hunden et lavt spenningsnivå, er lite "aroused" over eller under trening, samt innehar en lav puls har den lettere for å få med seg og bry seg om andre impulser. Dette kan være hva som skjer utenvfor ringen, andre hunder eller spennende lukter. Har den derimot et for høyt arousal nivå kan den få vanskeligheter med konsentrasjon, presisjon eller det å få med seg signalene som blir gitt. Det gjelder å hele tiden sørge for en god balanse i treningen, dette være seg

fart vs. presisjon
aktivitet vs. passivitet
samarbeid vs. selvstendighet
driv vs. selvkontroll
detaljer vs. helhet
matbelønninger vs. lekebelønninger

Det ble gitt konkrete forslag og tips til hvordan påse at alle økter starter med riktig puls og arousel nivå, blandt annet gjennom lek, jaktinkallinger og tydelige starter og slutter.

Jeg hadde her flere spørsmål om lekeutvikling da jeg føler jeg ikke har klart å få fram potensialet i leken til Ember. Han leker villig, liker både jaktlek og kamplek, men han mangler ofte "galskapen" i blikket. Leken mangler det lille ekstra, som gjør at han nærmest vil gå i døden for den. Vi ble enige om å se på dette under den praktiske delen av kurset, satte oss deretter i bilene og kjørte ned til Hove Leirsenter på idylliske Tromøya.

Jeg ble ikke akkurat mindre motivert når vi satte igang og jeg raskt fikk klar beskjed om at jeg ikke har klart å etablere en god balanse mellom selvkontroll og galskap/frekkhet/driv og det nettopp er derfor jeg mangler det ekstra i leken med Ember. Jeg har vært så fokusert på regler i leken at jeg rett og slett har drept mye av galskapen. Jeg kjenner jo dette igjen fra menneskeverden. Når de voksne blir for dominerende i leken, men regler og bestemmelser, og leken ikke lenger foregår på barnas premisser bryter leken sammen. Lek skal være humor og pur glede, ikke voksenstyrt trening!!
Gud det er så artig når man får en slik opplevelse av å se en utfordring og ikke minst løsningen på en ny og klinkende klar måte! Alt virket plutselig så selvsagt!Når jeg fortsatte å jobbe lekeutvikling, med dette for øyet, fikk jeg nesten vondt av å se hvor kontrollert leken var. Ember kan ikke slenge seg i ekstase over en leke, men står og venter på et "Ta den" eller "værsegod". Istedenfor å få et uttrykk av glede i ansiktet når leken kommer fram får han et uttrykk av konsentrasjon. Ja for i hans øyne er han sikker på at det nå dreier seg om omvendt lokking.
Her har jeg en jobb å gjøre og arbeidet er allerede startet. Målet er at Ember skal bli så frekk at han kan stjele leker ut av hendene på meg, rive og slite i kobbel/halsbånd for å komme seg fortest mulig bort til lekebelønninger og utstråle ren galskap når leken kommer fram!

Helgen fortsatte med motivasjonsinnsprøytning etter motivasjonsinnsprøytning, var lagt opp slik at vi gikk systematisk til verks med eliteøvelsene og jobbet ut ifra hver og enkelt sitt nivå ift disse.
For en genial ide!! For det første var det utrolig givende og motiverende å jobbe med nye øvelser, for det andre er jo disse øvelsene bygget opp slik at du får de andre momentene- i de lavere klassene- med på kjøpet!! Kan hunden din gå mannekengen kan den jo også både stå, dekke og sitte under marsj!! Kan den apportere metall over hinder kan den både apportere, apportere metall og hoppe hinder!
Nei dette var utrolig artig praktisk trening! DET VAR GØY Å TRENE HUND! ;D
Vi jobbet med lekeutvikling, fellesøvelsene, fri ved fot, mannekeng, innkalling m. stå og dekk, ruta, hoppehinderet neseprøven og avstanden.
Ved siden av dette gikk vi alle flere kjeder og jeg fikk konkurransetrent da debuten i LP1 nærmer seg med stormskritt.

Vi fikk alle en påminnelse om å gå kjeder, belønne i kjedene når hunden MINST venter det (men fremdeles jobber på) og variere rekkefølgen på øvelsene. For å skape stor forventning gjennom hele kjeden eller programmet er det viktig å ikke låse seg fast, dette være seg i antall øvelser eller rekkefølgen på disse. Dette var en helt nødvendig påminnelse for egen del da jeg den senere tid har kjørt mange lengre kjeder, ofte med samme rekkefølge, og på denne måten skapt svært liten forventning til de par første øvelsene i kjeden, til transportene samt til flere av momentene!

Vi har fått godt med hjemmelekser og med den motivasjonen jeg nå innehar skal det bli en FRYD å gå igang med disse! Ember og jeg skal:
Kunne gå en hel mannekeng. (Den med beste mannekeng "oppvisning" neste samling får premie!)
Kunne runde stol på 15 meter OG kunne momentet "stå" på veien tilbake.
Kunne frysmarkere på riktig neseprøvepinne
OG IKKE MINST skal Ember være så "lekefrekk" at han henger i halsbåndet under "værsegod-lek"!!

Nei dette var virkelig en helg av de sjeldne! Et utrolig godt kurs med dyktige instruktører, et supert kurskonsept, meget hyggelig reisefølge (Mette/ Pippi og Kjersti/ Gøye) samt andre engasjerte og dyktige deltakere gjorde helgen komplett. Jeg fikk hilst på gamle kjente (les Simen og Oliver), møtt "internettvenner" (les Kari Anne og Emil) samt stiftet nye hyggelige bekjentskaper. Dette kurset var MER enn verdt pengene og jeg vil gå sålangt som til å si at alle hundefrelste, med ambisjoner, som vil være litt gode med seg selv bør unne seg et elitesatsningskurs hos Amokk!!

Da jeg ikke har kamera selv fikk jeg ikke tatt bilder, men jeg håper å få tilsendt noen bilder Simen tok av Ember og meg. Legges ut så snart jeg har fått klørne i disse!!

Flyttetid

Det er ikke lenge siden vi flyttet sist, men nå er vi altså på flyttefot igjen.

Tiden går bort på jobb, jobbsøking og salg av leilighet med alt det innebærer av rydding og vasking. Jeg må nesten flire, vi har bodd i leiligheten i halvannet år nå og hadde idet vi flyttet inn planer om raskest mulig få malt vinduskarmer etc. Først når vi skal flytte blir det gjort i en fei, grunnet visning!

Denne gangen setter vi nesen mot Kongsberg og håper å være på plass i ENEBOLIG MED HAGE innen sommerferien er forbi! Spennende med slike omveltninger. Det blir selvfølgelig trist å flytte fra det fantastiske nettverket jeg har rundt meg her i Oslo, alle gode tur- og treningsvenner, men heldigvis er det ikke langt til Drammen der flere av oss kommer til å møtes med jevne mellomrom. Jeg har dessuten hørt mye fint om hundeklubben i Kongsberg, skal tydeligvis være et svært aktivt miljø med flotte treningsmuligheter, og gleder meg derfor til å stifte nye ”hunde-bekjentskaper”!

Det har ikke blitt like mye trening av hund som jeg hadde håpet den seneste tiden, burde ha vært mye lengre med tanke på debut med Ember denne våren, men noe har jeg da hvertfall fått skviset inn. Er litt i tvil om jeg burde starte, den manglende generaliseringen og kjedingen gjør at jeg føler det er "urettferdig" ovenfor Ember. Kan ikke regne med at han skal føle seg trygg på momentene, situasjonen og ikke minst prestere når han mangler forutsetningene. Hmmmm... jeg vet jeg ikke får gjort noe særlig denne uken da det er visning til helgen, men jeg får sette inn støtet ukene etter dersom det skal bli noe debut i mai.

Jeg ser VELDIG fram til elitesatsningen til Amokk, første samling er allerede om et par uker, og der regner jeg med at jeg får både motivasjon og et spark i r...

Dette er neppe drømmehuset. Mangler både hage, stakittgjerde og garasjeplass til stasjonsvognen... meeen et artig bilde!

Og dette bildet da....

Når mamma ikke følger med gjør jeg mine egne fine ting..... ;)

Eva Bodfäldt kurs

Kurset med Eva denne helgen ga, akkurat slik jeg hadde håpet på, mye påfyll og nye tanker å ta stilling til. Det å gå kurser for en slik dyktig og erfaren instruktør, som ikke tenker helt som en selv samt ikke er redd for å utfordrer deg, er givende men også svært slitsomt.

Jeg var helt kjørt i hodet søndag ettermiddag av å fundere, ta stilling til tilbakemeldinger og "re-organisere" egne standpunkter og treningssystemer.

Før jeg går videre MÅ jeg få lov til å skryte uhemmet av Ember. Jeg var svært spendt på hvordan det ville gå i helgen, i forhold til de andre hundene, nå som vi endelig har fått skikk på passeringer og hundemøter i hverdagen. Ville det systemet/de rammene vi har etablert 0og den jobben vi har lagt ned på en arena ha påvirkning på en annen arena, denne kurs- settingen?

Ville han bli stresset/høy og ha problemer med å konsentrere seg?
Svaret er et rungende: HAN VAR EKSEMPLARISK!!
Det var MASSER av fremmede hunder, vi knøvlet oss alle opp i et lite hjørne av ridehuset der hundene sto og lå tett. Han måtte passere andre hunder jevnt og trutt, bare cm ifra, samt fikk masser av forstyrrende hunder under treningen... og dette var virkelig nema problema :)

Bare DET hadde vært verdt hele kurset!!

Ember under forstyrrelsestrening.

Det ble etterhvert ganske så store forstyrrelser, men

det viste seg VIRKELIG ikke å være noe som helst problem.

Slik jeg var inne på tidligere fikk vi derimot masser av andre tilbakespill og tanker, så kurset var så absolutt en inner 10'er også når det gjaldt å få nye tanker og ideer.

En av Eva sine kjepphester er å ikke kjøre mer enn 1-2 vellykkede repetisjoner før man gjør om på et eller annet. Jeg kjenner jo i og for seg igjenn dette, men har tydeligvis ikke klart å inkorperere dette godt nok i treningen!
Både for å unngå statisk trening, men også for å øke graden av diskriminering og generalisering skal jeg uten tvil bli dyktigere på dette. Benytte fantasien mer ift hva det er jeg kan forandre. Dette kan være kriteriet, type belønning, belønningsplassering, forstyrrelser av alle mulige slag eller noe så enkelt som å forandre posisjon eller sted.
Det ble ganske klart at jeg har etablert veldig rigide belønningsritualer, noe som i enkelte tilfeller og øvelser er vel og bra men som i andre hindrer diskrimineringen. Med belønningsplassering bak har Ember feks store vanskeligheter med å tenke noe annet enn stå.. så har har jeg et stykke arbeid å legge ned.

En annen ting Eva er opptatt av er å ikke kjøre for mange repetisjoner av en og samme ting etter hverandre. At man skal stoppe i tide. Tanken hennes er at mange like repetisjoner etter hverandre ofte er svært lite matnyttige, hvorfor gjøre om noe som allerede er bra, og i værste fall kan skape usikkerhet hos hunden.
Da jeg helt klart foretrekker å shape og fange atferder og deretter legge på signal er jeg avhengig av en viss form for flyt for å få dette til. Jeg har derimot helt klart et stort forbedringspotensiale når det kommer til å vurdere hver enkel treningsøkt. Jeg må ikke være så opptatt av x antall repetisjoner, snarere hvorvidt hunden med letthet påbegynner den atferden jeg ønsker etter endt belønning. Hvor mange repetisjoner er strengt tatt nødvendig for å få til det jeg ønsker?!
Enkelte ganger mener jeg det er helt nødvendig med flere repetisjoner for å få fram en automatisering av bevegelser, som feks pososjonsskifter i avstanden, eller en viss intensitet i momentet, som opptaket av en apportbukk, men også her kan det være lurt å ha et bevisst forhold til hvor mange jeg kjører. Jeg blir lett altfor statisk- og faller inn i et mønster om jeg kjører for mange. Jeg ser det derfor som utelukkende positivt å ta en tenkepause for å gjøre om på NOE (som nevnt ovenfor) før vi fortsetter!!
Når det kommer til konsentrasjonsoppgaver, nye utfordringer og signalkontroll-øvelser ser jeg derimot helt klart at det kan ødelegge mer enn det gagner å kjøre for mange repetisjoner etter hverandre. Her har jeg bomma flere ganger og gjorde det også på kurset. Med nye utfordringer mener jeg ikke bare utfordringer for hunden, også JEG skal klare å holde tunga rett i munnen, noe jeg ikke var flink nok til i helgen. Hadde jeg tatt en pause, latt det ligge, hadde det kanskje sunket bedre inn hos både hund og eier!

To flotte golden frøkner på kurset.

De to øverste bildene er av kari Anne og Emma.

De to nederste er av Line og Humla

Ved siden av mange andre nyttige tips, som det å jobbe sideveis forflyttninger i Fvf før man innfører framlengs marsj (for posisjonen sin del) og fortsette arbeidet med å utvikle de sosiale belønningene var det jeg trengte mest tid på å fordøye FØLELSER.

Det å skape visse følelser knyttet til visse moment i treningen er forsåvidt ikke nytt, dette er noe jeg har jobbet med lenge. Skape eksplosive assosiasjoner til "ta i" øvelser og rolige assosiasjoner til de jeg ønsker at han virkelig skal konsentrere på.

Det jeg derimot ikke har vært bevisst er mine egne følelser i treningen, mine egne følelser i momentene/øvelsene.
Når dette kom opp tenkte jeg først "Gud bedre, hva er dette??", men når jeg nå har fått tenkt meg litt om er det helt klart at dette kan påvirke treningen.

Den mest destruktive følelsen vi kan ha når vi trener er irritasjon og frustrasjon, og det er helt klart hundene snapper opp dette!! DET har jeg personlig opplevd mer enn en gang!

Og hva med leken, er det ikke ofte slik at man ikke får samme effekt av denne dersom man ikke har en positiv og leken innstilling selv?

En liten digresjon, men likevel føler jeg den er relevant: Det er vel ikke for ingen ting at Marit Bjørgen ser for seg en tiger i sitt indre når hun konkurrerer, eller at Therese Johaug ser for seg en diamant og snøleopard. Hvem er jeg til å påstå at følelsene vi har ikke påvirker relasjonen til hunden og måten vi gjennomfører momentene på! Nei dette skal jeg virkelig gi et realt forsøk!

Jeg skal øve meg gjennom å skape mer dynamikk i leken, gjennom å spille på flere følelser her. Da jeg har en hund med mye lekelyst har jeg hvilt på laubærene her. Nå blir det skikkelig skuespill framover :)

Jeg skal dessuten jobbe med å bli mer obs på de følelsene jeg selv har til momenter. Om jeg ikke føler jeg har noen skal de jammen meg manes fram!!

En annen svært spennende side ved følelser er hvordan vi kan hjelpe hunden med å skifte til den følelsen vi ønsker. Joda, vi kan fortsette med å betinge en viss forventning og et visst aktivitetsnivå til øvelsene. Men som nok et redskap kan vi benytte oss av rutiner for berøring! Eva pratet mye om Oxytocin, også kalt kjærlighets hormonet.

Oxytocin er et hormon som skapes når du får nærhet og berøring. Det får deg til å føles avslappet og harmonisk. "- Av oxytocin får du ro i kroppen, og et ønske om å være nær andre. Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere" sier Kerstin Uvnäs Moberg. Hun er professor i fysiologi, og var den som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har.

Eva er opptatt av hvordan vi kan benytte oss av denne berøringen, og gjennom dette oxytocinet , i treningen og hundeholdet generelt. I hverdagen kan vi skape en sterkere tilknytning hund og eier imellom og i treningen vi kan også benytte oss strategisk av dette for å skape riktig følelse framfor visse øvelser som krever ro og konsentrasjon. Rett og slett lære hunden at en viss form for berøring er deilig og nedroende. Lære hunden at denne berøringen er som å hviske hunden i øret at "gud som jeg beundrer deg vowsen. Du er det mest fantastiske på denne jord".

Jeg og Ember har jo ofte denne sinnsstemningen når vi ligger på sofaen sammen om kvelden. Når han ligger på brystet mitt og strykes forsiktig nedover siden.

Jeg skal gjøre et realt forsøk på å jobbe dette inn litt mer systematisk, for det hadde jo vært genialt å kunne benytte seg av dette under trening og start! Kunne benytte seg av et virkemiddel som roer og betrygger oss begge!

Nei det ble mye å førdøye denne helgen. Spesielt er det dette med FØLELSER jeg ønsker å dykke ekstra godt ned i. Kanskje fordi jeg i utgangspunktet ikke har vært så bevisst disse og ikke viet det en tanke at mine følelser kan spille en rolle for treningen.

Avslutter dette innlegget med bilde av Timmy til Ida og

Kjersti og Gøye!
ALLE BILDENE I DETTE INNLEGGET ER TATT AV KARI ANNE LIER HANSEN!!

TAKK FOR SUPERT KURS ALLE SAMMEN!

Firkanta

Det er gått en stund siden siste oppdatering. Ikke fordi det har skjedd lite, snarere tvert imot, men fordi jeg har vært i tenkeboksen.
Konklusjonen av siste ukers funderinger er at jeg syntes det er skummelt og synd hvordan vi kan sette oss selv slik i bås, bli så firkantet, at det til de grader begrenser våre muligheter!

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg regner med at det er flere som havner inne i denne kategorien hvis de tenker godt etter. Er man kommet dit at man ikke kan benytte seg av muligheter fordi de er ”lite klikkerske” eller ikke tør å prøve seg fram i frykt for å havne utenfor ”båsen” burde man kanskje jobbe litt med å bli kvitt disse begrensningene. Det er ikke slik at enkeltmiljøet besitter ”den eneste sannhet”.

Jeg mener for all del ikke at man ikke skal være kritiske og tenke selv, men nettopp dette med å tenke selv er det veldig mange som ikke gjør når man har satt seg selv i en viss ramme!!

I løpet av de siste ukene har jeg fått smake på dette selv. Jeg begynte å tenke så det knaket når jeg observerte at passeringstreningen med Ember ikke gikk framover. Hvorfor gjorde den ikke det? Hvorfor skal slik trening være så annerledes annen trening der man avbryter og planlegger på nytt dersom man ikke har en økt grad av mestring etter få økter?
Joda, jeg har hørt mange forklaringer på dette, blant annet at motbetinging tar tid osv. Men hvor lang tid skal det egentlig ta og er det nødvendigvis slik at motbetinging alltid vil være det beste?

Som en liten digresjon kan man jo ta en liten titt på dette klippet: rart hvor raskt motbetingingen går her!


Tilbake til saken. Etter en god periode men passeringstrening syntes jeg plutselig vi var tilbake på null. . Jeg syntes Ember var mer oppjaget, hadde lettere for å reagere og bare stresset seg opp over måten jeg trente på. Det ble helt klart for meg at her måtte jeg tenke nytt. Tenke utenfor boksen. Det jeg gjorde fungerte jo slett ikke.

Det er ikke lenge siden jeg la igjen kommentarer på en blogg der jeg hardnakket påsto man kunne behandle og kurere ALLE problem med utelukkende positive metoder. Vel, i etterpåklokskapens ånd må jeg få beklage.. for Jeg har ikke klart det. Denne passeringstreningen med Ember var hvertfall ikke effektiv, det hadde jeg ingen problemer med å se, og nå var jeg gått tom for ideer.

Jeg endte opp med å kontakte hundetrenere jeg vet tenker anderledes enn meg selv og hundetrenere jeg har meget stor respekt for. Jeg ringte oppdretter, Eva Bodfäldt og Maria Brandel, og fant ut at de ikke begrenset seg selv i sin tankegang! Det var nettopp dette jeg trengte for selv å tenke nytt.

Etter alle gode samtaler og diskusjoner endte jeg opp med en ny slagplan. Den innebar innlæring av alternativ atferd, Eva sin ”Berlinmur” og bruken av… tja jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke her.. dominans, korrigeringer, positiv straff.. upopulært barn har også mange navn.

Jeg lærte nå hvertfall Ember å gå ”hverdagsfot” på høyre side, selvsagt med bruk av positiv forsterkning, noe som etter hvert innebar lengre turer i denne posisjonen der han ikke fikk snuse etter tisse/gjøre fra seg før mitt ”værsegod”. Noe senere innførte jeg større forstyrrelser (hev baller etc over på motsatt side) og etter hvert også korrigeringer om han skulle hive seg etter forstyrrelsene eller ruse ut av posisjonen. Korrigeringene bestod i å blokkere veien hans med min egen kropp, bruke meg selv som en berlinmur, og på denne måten påse at han ikke fikk tak i dem. Jeg fikk han nøytralt og bestemt inn i posisjonen igjen og vi forsøkte på nytt. Tanken var å innføre korrigeringene i situasjoner utenfor passeringene slik at disse ikke knyttet til andre hunder eller mennesker, men til posisjonen. For at de BLE oppfattet som korrigeringer av Ember er det ingen tvil om, til tross for at de var små innebar disse et ubehag for hunden.

Når hverdagsfoten fungerte bra på tur med innlagte forstyrrelser begynte vi å benytte denne i møte med andre hunder. Han trakk fram og ut av pisisjon de første par gangene, men etter å ha gjentatt prosedyren med berlinmuren, som han allerede var blitt kjent med, har vi hatt de hyggeligste turene og de mest vellykkede passeringene siden han bare var valpen! Han går på høyre side, holder posisjonen, har ikke gitt lyd fra seg og har vært roligere enn jeg har sett han på svært lenge. Busten blir mindre og mindre og interessen likeså.
Tidligere var han så høy at jeg ikke tror sladderen og motbetingingen hadde den største effekten, men i denne rolige sinnsstemningen kunne vi sikkert tatt dette opp igjen og fått en helt annen effekt.

Det var 2 ting jeg var redd for. Det ene var at han skulle forbinde ubehaget av en eventuell korrigering med de andre hundene, og dermed fått forsterket usikkerheten, og at disse korrigeringene skulle gå utover treningen ellers.
Hittil syntes jeg derimot han virker tryggere i møte med andre hunder enn han har gjort på svært lenge (fordi han er sikrere på hva det er han skal gjøre i disse situasjonene?!) og noen negativ effekt på LP-treningen har overhodet ikke meldt seg. Ember skiller helt klart på høyrefoten/ hverdagen og trening ellers.

Det er viktig for meg å presisere at jeg ikke sier dette er den riktige metoden å velge for alle hunder. Jeg syntes også man må ha gått kurs og fått opplæring i metoder før man benytter seg av disse. Heldigvis var jeg så heldig å ha en ”utfordrende hund” i kursgruppa sist Eva var i Oslo og holdt kurs, slik at vi fikk demonstrert samt diskutert denne ”Berlinmuren”. Det er også viktig for meg å understreke at aggressjon eller sinne ikke hører med i denne type trening. Eva sa så fint når jeg ringte at det ikke er korrigeringer som skaper problemer for hund og eier, det er måten disse blir utført på, aggresjon og sinne.

Jeg hadde nok godt av en slik påminnelse av at man har noe å lære av alle miljøer rundt ”hunderiet” og ikke opphøye verken den ene eller den andre filosofien. At det å sette seg selv i bås faktisk hemmer og begrenser en selv i det å bli en god hundetrener! Skal man bli en god snekker må man kunne håndtere flere verktøy! Jeg har lært en god lekse jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Lettvinte løsninger

Jeg har forsøkt meg på noen lettvinte løsninger i det siste.
For å være helt ærlig har jeg vel tvilt litt selv, men tenkt at

"Den største feilen man kan gjøre her i livet, er å være konstant bekymret for å gjøre en".
(Elbert Hubbard)

Så jeg har forsøkt, og konstatert at DE IKKE FUNKER ;)
Om ikke annet har jeg lært at det ikke er noen krise å gjøre feil, at feilene kan rettes opp igjen, og kanskje har jeg til og med fått litt bedre dømmekraft? Ja for når jeg først er inne på ordtak er det et gammelt militært ordtak som sier at

"God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft".

Ja så da er jeg en erfaring rikere, er godt i gang med å rette opp og gjør ikke DE feilene igjen.

Det jeg har gjort er å "slurve" med neseprøven og avstandsforflyttningen dekk-stå. Jeg fatter og begriper ikke at folk får denne neseprøven til å fungere når de gjemmer neseprøven med lukt i høyt gress og deretter flytter de nærmere og nærmere en haug pinner uten lukt.
Jeg vet ikke om det bare er jeg som har liten tålmodighet eller er vandt med at læringen går fortere/at vi kan øke kriteriene raskere, men for min del ble dette hvertfall BARE tull.

Helt siden i høst (!!!) har jeg forsøkt meg fram med Maximus på denne måten. Det hele skulle liksom gå så raskt, men nei. Vi kom jo aldri videre!
Idet pinnen med lukt lå i nærheten av pinnene uten lukt var det hipp-som-happ hvem han valgte. Og så var det å gå laaaangt tilbake å legge pinnen med lukt laaangt unna de andre igjen. For det finnes jo ingen mellomting når men gjør det etter denne metoden! Det var ingen god løsning for Maximus å jobbe med diskrimineringen og apporteringen samtidig. Han søkte fint til det var synlige pinner å apportere tilstede.

Nei, til slutt ga jeg opp. Valgte post-it metoden og VIPS.. på 8 økter à 3-4min er dette resultatet



Nå skal det sies at jeg Begynte å jobbe med post-it lappene når Maximus bare var valp/unghund, men etter hva jeg husker syntes jeg det ble så mye med lapper og skjegg.
Vått skjegg med sikkel + limet på lappene var ingen god kombinasjon.
Nå kan jeg ikke fatte og begripe hva det var jeg syntes var så vanskelig med dette. Det har overhodet ikke vært noe problem!! Maxi kunne altså markere lappene på veggen fra før og etter en økt med repetisjon av dette var det bare å gå igang med søket. Les mer om denne metoden i Siv sin gamle blogg: HER

En av årsakene til at dette har gått så fort må sies å være det at Maxi er en rolig og konsentrert fyr. Ember jobber også med denne neseprøven, men med en slik energibombe- der ALT skjer med heftig begeistring har jeg måttet legge ned MYE arbeid på det å kunne holde markeringen lenge nok. Vi jobber nå med det å kunne holde frys-markeringen til tross for at jeg forstyrrer med blant annet omvendt lokking. Dette syntes han ikke er lett.
Noe av det geniale med denne metoden er nemlig at det er forholdsvis enkelt å se hvor det brister og ha del- momenter å gå tilbake til.
Jeg trodde Ember hadde en grei nok markering, helt til jeg satte på forstyrrende lapper.
Det jeg da så var at han flyktig kunne markere riktig lapp og deretter gå videre i søket, før han markerte rett lapp igjen. Jeg vil at han skal fryse på FØRSTE forsøk, ikke "slippe" lappen og gå videre i søket når han først har funnet den med riktig lukt! Ja, så da var det bare å gå tilbake å jobbe mer med markeringen utenfor søket!

Min andre lettvinte løsning var bevegelsen fra dekk- til stå i avstanden. Maximus har nå lite fremdrift i de andre momentene, men her var det en del. Jeg har forsøkt alle mulige "lure" løsninger, blant annet belønningsplassering bak og det å forhindre han rent fysisk fra å trekke frem. Vel, dette fungerte heller ikke selvfølgelig. MEN etter 2 økter med ren shaping av skiftene ser det hele allerede mye bedre ut.
Jeg fatter og begriper det ikke. "lettvinte løsninger" du liksom.. det jeg har holdt på med i flere uker har vært langt mer tungvindt enn bare å skifte strategi eller gå inn med momenttrening med en eneste gang!!

Ja, så det jeg altså vil dele med dere
GÅR IKKE TRENINGEN FRAMOVER SÅ GJØR NOE MED DET! GJØR OM! SKIFT STRATEGI

Jeg måtte poste dette innlegget på nytt da jeg tydeligvis hadde rotet med noen HTML-koder som forandret utseendet på hele bloggen. Når jeg slettet innlegget forsvant selvfølgelig også kommentarene. Jeg har derimot tatt meg friheten til å klippe de ut og lime de inn i denne "utgaven" av innlegget.

Dagny:
Åh så kul med film!!! Ser ju kanonbra ut! Jag körde postitlappsmetoden med min gammelhund och det funkade inte alls blev bara massa hets och inget luktande men det är ju kanon att den funkar! Med Olle har jag istället kört nosmarkering direkt på pinne och sedan lagt dem bland värmeljus som inte luktar mig såklart för att få på näsan att man inte bara markerar vilket föremål som helst utan en pinne som luktar mig. Har funkat kanon sedan att införa fler pinnar för det är som att hans bild av att han ska markera en pinne som luktar mig är är så tydlig. Men det är ju så olika på hundar, har ingen aning om hur jag ska göra med Rut...

Kjersti:
Så bra at du skriver om dette nå, for jeg hadde tenkt at jeg burde startet å trene dette med Gøye. Og vips så ble jeg veldig motivert, så i kveld skal det trenes frysmarkeringer :-)

Kari Anne:
Enig med deg i at lettvinte løsninger sjeldent fungerer.
Men for at man skal skifte strategi, så må man kjenne til alternativer, og det er nok der det skorter for de fleste, meg selv inkludert.
En ting er sikkert; man lærer ingenting om man aldri prøver - og noen ganger feiler :-)

Framover

Den som ikke orker skryt på grensen til det kvalmende bes om IKKE å lese videre.
Det har blitt mange "hverdagsinnlegg" eller "skryteinnlegg" i det siste, så jeg lover å snart skrive et mer "teoretisk" innlegg flere kanskje vil syntes er interessant, men her kommer det altså nok et innlegg i ren egoisme ;)

Det har seg nemlig slik at jeg er så utrolig glad om dagen, motivert og inspirert.
Jeg har så fiiiiiiine hunder og treningen skrider hurtig framover.
Passeringstreningen skal ikke få så mye plass i dette innlegget, men her har vi helt tydelig gjort et kjempehopp i riktig retning. Hva som er rent fysiologisk og hva som er trening er uvisst, men Ember er helt klart inne i en roligere periode nå enn hva han var for en stund siden. Han er generelt roligere på tur, markerer ikke like frenetisk og er ikke på langt nær like elektrisk i passeringen av andre hunder. Vi har hatt flere passeringer denne uken der han relativt rolig har ruslet forbi, interessert men fattet :D

Også i LP treningen skrider det hurtig framover. Vi var så heldige å få trene med Anne-Gry og Udda også denne uken, igår for å være presis. Slike treninger i Kløfta-hallen er ideell for vår del. Innendørs, med gode treningsvenninder og ikke minst forstyrrende hunder!!
Syntes ikke det er lenge siden vi manglet mye både her og der. Nå merker jeg derimot at det begynner å likne på noe! Noe BRA! :)
Vi nå gjennomføre flere av kl 1 og 2 øvelsene konkurransemessig og kjede opp til 3 øvelser.
Lineføringen har et supert engasjement, dekk fra holdt øvelsen fungerer godt, innkallingen er rask og eksplosiv og avstandsdirineringen nydelig.
Stå under marsj er innført i framlengs marsj, her gjenstår det nå kun det å holde posisonen og hoppehinderet er blitt Ember sitt favoritt objekt. Han blir glad bare han ser det og hopper nå fram og tilbake som om han ikke har gjort annet. Hopp teknikken er blitt bra og usikkerheten er som blåst bort.

Ember har lært meg noe om det å hele tiden komme videre i treningen. Jeg har tidligere hatt en tendens til å stå litt å stampe, men med denne lille glade krabaten har jeg fått følt på det å ikke bli værende på det samme stedet for lenge.
For det første er han en positiv og aktiv sjel, jeg har kunnet "prøve meg fram" i større grad
enn hva jeg har følt jeg har kunnet gjøre med Maximus. Blir det for vanskelig har det liksom ikke gjort så mye. Han har bibeholdt aktivitet og sin positive innstilling. På den måten har jeg kunnet øke kriteriet relativt raskt, justert det om det har blitt for vanskelig eller bare "kjørt på" om det har fungert. Ofte har jeg blitt overrasket over hvor raskt jeg har kunnet øke kriteriene, hvor fort disse hundene lærer.

Jeg har forsøkt å dra med meg dette inn i treningen av Maximus og sett til min glede at det tydeligvis er MEG det har stått på. Ikke så underlig kanskje?
Hvorfor jeg har stått slik i stampe med Maximus vet jeg sannelig ikke. Han ER en rolige sjel, noe som helt sikkert har påvirket dette, men han er jo ikke av typen til å "gi opp" han heller!! Han jobber seg rolig og konsentrert gjennom kriteriehøyningen.
Overtroisk atferd fra min side? Jeg er helt sikker på at jeg har vært redd for at alt skal bryte sammen dersom kriteriene ble økt for raskt, og så ser jeg sannelig at treningen har vært ineffektiv grunnet dårlig satte kriterier. Jeg har ikke økt de raskt nok, og dermed brukt mye lenger tid enn hva jeg burde!
Et av de momentene jeg virkelig har fått følt på dette med å øke kriteriene raskt nok med Maximus er "neseprøven". Gud hvor fort jeg har kunnet øke kriteriene når jeg bare har turt!
Det tok ikke lenge før denne konsentrerte herremannen fattet poenget med å lete etter liten post-it lapp med min lukt på veggen. Han lette fort meget bevisst etter akkurat denne, nesen gitt i et. Å innføre "forstyrrende lapper" uten lukt gikk ganske så problemfritt, han lette fremdeles etter den med lukt. Vi hadde ikke hatt mange øktene før jeg dristet meg til å gjøre om, legge post-it lappene på gulvet i steden for å lime de på veggen. Og VIPS.. etter 1 økt med dette, der han fremdeles lette målbevisst og konsentrert etter lappen med lukt, la jeg ut flere neseprøvepinner sammen med post-it lapper på gulvet. OG SÅ FUNKET OGSÅ DETTE PERFEKT!! Ja jeg har nok undervurdert den hærlige skjeggbamsen :)

Nå er det bare å stikke fingeren i jorda og TØRRE drive treningen framover! Dette gjelder forsåvidt også kjedingen. Hver bidige trening framover SKAL jeg kjede, for nå er det ikke lenge til begge hundene er startklare. Maxen i kl3 og Ember i kl1.
Dette skal bli en spennende vår/sommer :D

Oooptimist. Jeg vet det går bra...

Ja optimisme er virkelig det rette ordet.
Passeringstreningen skrider hurtig framover og det vi har fått gjort av annen trening går så det suser.

Først er det kanskje på sin plass å oppdatere litt ift passeringstreningen, da de to siste innleggene har omhandlet nettopp dette. Jeg kan med glede registrere at det arbeidet vi har gjort den seneste tiden virkelig har begynt å bære frukter. I løpet av denne uken har vi sikkert passert 10-15 hunder, på varierende avstand, med høy grad av mestring. Vi har ikke hatt en eneste ”misslykket” passering og må ha gjort noe riktig da Ember blir mindre og mindre ”oppildnet”.
Vi har sett an de andre hundene, økt avstanden til hunder med stiv kroppsholdning, økt den ytterligere til de utagerende hundene, men også minsket den betraktelig til de hundene som har sett rolige og trygge ut. Ember har vært kjempeflink og blir mindre og mindre interessert i de hundene vi ser på tur og passerer. Selv ikke de utagerende har vært noen stor utfordring denne uken :D
Så bra er det gått at jeg har gjort avtaler med ”hundevenner” jeg ikke har sett på lenge samt kolleger med hund, blitt enige om å møtes et bestemt sted for passering med påfølgende rolig tur i bånd. (Hundene har ikke fått hilst før vi har sluppet de løs etter ca 20min) 2 ganger denne uken har vi gjort dette og jeg har fått konstatert at Ember egentlig er relativt ”ferdig” med de andre hundene idet vi har passert på en fin måte, noe jeg ser som svært positivt.
Den eneste ”nesten ulykken” vi har hatt var da en løs hannhund kom bort til oss. Ember reiste bust og knurret idet de stod snute mot snute, men snudde seg etter meg idet jeg brukte klikkeren. Vips var den situasjonen reddet! Tenk at han vil ha godbiter selv i en sånn situasjon!!
Nå skal det sies at jeg ikke bekymrer meg nevneverdig om nettopp slike ting da det å bruse seg opp ift andre hannhunder hører puberteten til. Så lenge han er flink til å passere hunder vi møter på tur og ikke bryr seg nevneverdig om forstyrrende hunder når vi trener skal jeg påse at de hannhundene han får møte løs er rolige og trygge, eller de han kjenner fra før.

Ellers var LP trening med Karin Fyrand, og hennes to frøkner, fredag denne uken en stor høydare!
Vi møttes i et ridehus i Vestby for halvannen times LP trening og hadde hundene ute/ trente samtidig. Dette var super trening for vår del!

Det kom ikke som noen overraskelse at MaxiTaxi ikke kunne brydd seg mindre om slike forstyrrelser, men det faktum at selv Ember valgte vår trening til tross for store hundeforstyrrelser gjorde at optimismen blomstret ENDA mer! Jeg kunne ha han løs til tross for at Karin sendte Nila til ruta og belønnet heftig med ball, til tross for at hun kjørte innkallinger i umiddelbar nærhet og til tross for en heftig frisbee oppvisning! Tror neimen ikke det finnes større forstyrrelser enn frisbee-fun!

Hundene dukker opp ca 1 1/2 min ut i snutten, men er det ikke imponerende triksing av karin også!!

Thursday Afternoon Frisbee from Kar Fyr on Vimeo.

For flere heftige filmsnutter av karin og hundene, Se DETTE innlegget i Karin sin blogg.

Vi fikk gjort en hel masse i ridehuset.
Maxi fikk stegforflyttninger i FVF, innkalling med dekk, sitt under marsj og ruta. I stegforflyttningene har jeg lenge konstatert at det lett kommer lyd, men har ikke helt klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Vel, jeg har prøvd meg litt fram og har NÅ endelig bestemt meg for strategi!
Det er for så vidt ikke rart det kommer lyd da Maximus har en forventning som ikke likner grisen til disse momentene. Jeg har ikke vært flink til å øke kriteriene men snarere kjørt meg fast i et meget rigid belønnings rituale. Han har lenge fått belønning for hver forflyttning og blir lett frustrert dersom ikke belønningen kommer der han venter den.
For å bøte på dette skal jeg innføre forflyttninger og vendinger på stedet som en ”helt naturlig del” av fri ved foten. Kommer det lyd skal den ikke belønnes, eg avbryter ikke men tar bare med hunden videre i ny vending eller FVF. Jeg ønsker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, bare selvsagt ikke belønne de forflyttningene der det kommer lyd. Erfaringsmessig har jeg nå sett at dersom jeg bare går videre i treningen, går en ny liten strekke og deretter repeterer en forflyttning kommer det som oftest ikke lyd, og disse har jeg derfor bestemt meg for å belønne. MEN jeg kommer til å vokte meg vel for ikke å belønne hver bidige forflyttning eller vending. Jeg ønsker rett og slett å utjevne forventningen, lære Maxi at belønningen likeså godt kan komme i en rett strekke FVF, eller ”transportetappe” ETTER forflyttningene som i selve momentene!
Når det kommer til ruta har jeg tydeligvis ikke vært flink nok med å belønne gjennom ruta/transporten UT den siste tiden, for her stoppet han for tidlig opp. Han stoppet opp heeelt på kanten, med en labb på rutebåndet. Heldigvis lot det hele seg løse raskt med noen belønninger for farten UT. Innkalling med dekk gikk derimot strålende og det samme gjorte dekk under marsj :D

Ember fikk lineføring, fremadsending gjennom ruta, innkalling, stå under baklengs marsj, innkalling og apport. I tillegg kjørte vi vår første ”ordentlige” kjede med:
liten strekke FVF- innkalling - dekk fra holdt.
Og alt dette med andre forstyrrende hunder tilstede! Flinkeste Påsan!! :D
Nå MÅ jeg derimot bare ta meg selv i nakken og bli ferdig med hele ”stå under marsj” øvelsen!!
Vi har trent signalkontroll på selve hopp-ståen i framlengs marsj, noe som fungerer veldig fint, men enda ikke satt på det å holde posisjonen her. (Det at han skal bli stående til tross for at jeg beveger meg virede)
De andre øvelsene er så å si ferdige, ja med unntak av hopp over hinder som jeg ikke har fått trent siden kurset med Thomas i desebmer. Jeg har ikke turt å jobbe med denne øvelsen utendørs da det enten har vært for glatt eller for mye snø til å trene. Innendørs er det for glatt på parketten og i parkeringshuset på Ullevåll stadio’n har jeg ikke vært på lenge.

I morgen er det derimot trening med Kristin i parkeringshuset under Ullevåll stadioen og da SKAL jeg ta med hoppehinderet, om det ikke er fryst fast ute :/

Fortsatt fin helg alle sammen!!