Rolige dager

Det har ikke blitt så mye trening siden stevnestart.

Jeg burde sikkert blitt tildelt en diagnose for å tenke slik, men jeg følte opprykket søndag var "ufortjent ros". Og ingen ting er verre enn ufortjent ros!!
Å få ros når du VET det ikke var særlig bra, når du VET du/dere kan bedre!
Jeg vet det blir HELT galt å tenke slik, rent rasjonelt. Gud bedre, vi fikk jo opprykket og burde jeg burde være sjeleglad for det!!! Dommeren dømmer det han ser, og han så tydeligvis mye bra.
Men jeg klarte ikke å riste av meg denne følelsen helt til jeg fikk snakket med gode treningskompiser, som fikk meg til å tenke anderledes. Tenke at det er gull verdt at Ember kan disse øvelsene så bra at han går gjennom hele programmet nærmest på autopilot- uten å måtte konsentrere seg om det. Tenke på hvor utrolig bra det bare blir når han ikke bare "henger på", men faktisk konsentrerer seg om oppgaven.
Det er DER tankene må ligge, på hvordan få det til å fungere like bra på start som på trening!!

I tillegg til å være noe umotivert grunnet denne "ufortjente rosen" jobbet jeg helgen etter start og pådro meg en hjernerystelse Onsdag denne uken.
Det har med andre ord betydd at hundene hverken har fått noe særlig trening, eller tur for den saks skyld. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg leser blogger som DENNE, men trøster meg med at de VANLIGVIS får mer enn nok hjernetrim og mosjon.
Og mine hunder er dessuten IKKE av det slaget som sover når jeg sover eller blir passiv over tid. Jeg har nemlig et stort svart TROLL som finner på mer enn nok ugagn og rabalder hvis han føler seg forbigått! Og sa jeg at han drar med seg lillebroren sin på disse sprellene?? Om det er noen som har lyst på en Riesenschnauzer på snart 4år må de bare si ifra. Den er VANLIGVIS bare søt og snill ;)

Grunnet hjernerystelsen får jeg egentlig ikke lov til å lese, skrive, se på tv eller høre noe særlig på musikk disse dagene, derfor blir dette blogginnlegget av det korte slaget. (Har ikke sett på tv eller lest, så å snike meg til 10 min på PC'en nå og da ila dagen idag bør jo ikke skade) Jeg holder nesten på å hoppe ut av mitt egen gode skinn av kjedsomhet, men det er kanskje et godt tegn. Et tegn på at jeg er på bedringens vei, og et tegn på at motivasjonen er på vei tilbake! For det er ingen ting jeg heller skulle gjort nå enn å gå ut og trene litt hund!