Motpoler

Jeg har det utrolig artig med treningen om dagen, prøver meg fram, lærer masse og føler jeg stadig utvikler meg selv. Gjett om dette gir motivasjon!!

På mange måter er Maximus og Ember to motpoler, noe som gjør at jeg hele tiden får nye erfaringer, må omstille meg samt være mye mer konsekvent i forhold til planlegging og gjennomføringen av treningsøktene. Føler jeg har det som plommen i egget!!

Vi har hatt en kjempe fin helg, trent med Ellen på lørdag og gått tur med Ida og Timmy idag.

Med Max er det nå kl 3 momenter som gjelder.
Lørdag var det innkalling m dekk, avstand, forflyttninger under FVF og neseprøve som stod for tur. Han begynner å få en god forståelse for avstanden, men trekker noe fram. Må bestemme meg for hvor mye vekt jeg skal legge ned i dette. Burde jo EGENTLIG kjørt Svart/hvitt kriterier på framdrift, men vet ikke om jeg gidder :/ Det er ikke MYE framdrift og attityden er jo så fin :)

Med Ember er det Rooooo som er det store stikkordet. Han fikk en økt stimilikontroll på stitt, men med belønninger også for å kunne stå passivt å vente på signal. Etter dette hadde vi en økt med frivillig dekk, som fikk Ellen til å knekke sammen av latter.. ja han ER jo en liten klovn denne lille. Han hadde liksom ikke HELT tiden til å legge seg HELE VEIEN ned, noe som resulterte i at dekken liknet mer på et bukk ;) For det er jo så gøy å sprette opp, hoppe litt og danse litt også syntes Ember :) (har nok av gammel vane belønnet litt for aktivt her ja!)
Etter dette fikk han en økt stollek (løpe rundt stol) og følge meg med forstyrrelser. Det ER ikke lett for en liten valp som syntes verden er FULL av fristelser å følge mor når pølsetanten hans frister med ball og koseprat!

Tenkte jeg skulle prøve å få tatt noen små film snutter av treningen vår en av de nærmeste dagene... hvis jeg finner kameraet da..

Inntill neste gang: håper dere alle har hatt en fin helg, og ønsker dere en fin fin uke!!

Sprint

Sprint, ja for det er DET den lille gule egentlig burde hete.
Som et lite lyn farer han gjennom dagen. Løper og løper og løper.
Jager fanden gjennom skogen og spurter frem og tilbake gjennom terrenget. Over bakkar og berg ut mot havet ;)
Livet ER å løpe for Ember, og spise selvfølgelig!!!

Å si det er mye ”løp” i beina hans tror jeg vil være en underdrivelse.
Ved nåværende tidspunkt finnes det nemlig KUN et gir, det 6! Dersom han ikke befinner seg her ligger han rett ut og sover… har funnet den berømmelige AV- knappen!

For meg er dette en ny opplevelse. Det er kjempegøy å ha en hund med ”spring i beina”!
Det har mange positive sider, men det følger helt klart også med noen utfordringer.
Ember lar seg ofte totalt oppsluke av det å løpe, løpe og utforske, og før jeg vet ordet av det ser jeg han forsvinne over horisonten.

Igår fikk han være med og tråkke terreng for runderingen. Han surra rundt oss i starten, men ble deretter både djerv og oppslukt av det å løpe. Jeg har sett tendensene før, men var ikke forberedt og hadde derfor ikke med meg belønninger for å belønne "føljsamhet". Gang på gang forsvant den lille gule ut av synsvidde.. som en liten pil gjennom luften.
Jeg fikk assosiasjoner til min fars turer med familiens stående fuglehund. Pappa går vel egentlig for det meste alene, men vet at hunden befinner seg et eller annet sted uti skauen der en plass ;)

Ember har forsåvidt vært flink til å holde seg i nærheten i boligområdet og på turer andre steder enn i Skogen. Men i Skogen er det altså mange fristelser som lokker han ut!!
Jeg har bestemt meg for å ta tak i dette først som sist.

Planen er som følger:

• Fortsette å belønne det at han frivillig søker opp meg på tur. DVS alle "løsturer", de turene han går uten bånd.
• Ta han med ut ALENE i skogen. Ha med maten hans og andre mer spennende belønninger, både spiselige og leker. (så fort magen hans blir HELT bra). Ikke gå så langt men fokusere på å få belønnet "føljsamhet". MANGE belønninger, med lave kriterier. Det holder at han sender meg et raskt blikk.
• Han skal bli værende hos meg, med kontinuelige belønninger her, til han får "værsegod" ut å løpe ut i skogen igjen
• Dersom han forsvinner utenfor mitt synsfelt skal jeg gjemme meg bak en busk el liknende. Slik at han må jobbe litt ekstra for å finne meg. (Jeg har aldri behøvet å gjøre dette tidligere med en hund, men har hørt andre gjør dette med suksess. Så det skader vel ikke å forsøke!?)
• Når vi ikke trener på dette SKAL han gå i bånd! Det er enten treningstur eller båndtur.

Jeg satser på å slippe å benytte langline, men hvis det ikke blir merkbart bedre på 3-4 slike småturer i skogen har jeg som backup plan å MÅTTE kontrollere løpingens forsterkende effekt.

Ja dette skal bli spennende :)

Max'en løp forsåvidt også løpt fælt, men det mer systematisk under runderingspasset igår kveld. Jeg syntes kroppen hans har blitt fryktelig mye bedre, noe jeg også merket igår. Han dundrer gjennom skogen så bakken rister og har en utholdenhet jeg lar meg imponere over!

Og OM han syntes det er artig!!!! Jeg håper og satser på at det skal bli noe jevnlige runderings treninger framover, dette fordi jeg hittil har syntes Maximus har tatt dette kjempe raskt og sikkert hadde blitt en meget god runderingshund!
Her er det bare å bestemme seg for meldingsform og innføre dette snarlig!

Yippiiii... det er så GØY å trene hund! :)

BYTUR

Ember og jeg har vært alene i helgen.
Torger og Maximus dro på fjelltur og vi ble pent værende i heimen da Ember ikke har vært helt god i magen de siste dagene.

Jeg har forsøkt så godt det lar seg gjøre å holde han litt i ro, men DET er ikke lett for en liten Labbe-gutt med MYE spring i beina. Så, for å få litt mental stimuli tok vi en bytur med Ellen lørdag. Jeg vet ikke om jeg skal si heldigvis...men hun tok nå hvertfall med seg kamera og fikk tatt noen bilder av både Ember og meg.

Ember er selvsagt, i mor sine øyne, noe av det vakkreste som finnes... Jeg "poserer" så godt jeg kan foran fotografen, men det hele ender selvsagt med bare tull og tøys, latterkrampe og bare ENDA teitere poseringer og ansiktsuttrykk. Vel, hvis en god latter forlenger livet fikk jeg igår HVERTFALL to-tre år ekstra!!

EVA BODFÄLDT

EDIT 15.07: KURSET ER NÅ FULT

EVA BODFÄLDT

FORFATTER AV "KONTAKT KONTRAKTET"

KOMMER TIL OSLO FOR Å HOLDE LYDIGHETSKURS 4-5 SEPTEMBER.

DET ER FREMDELES NOEN LEDIGE PLASSER!!

PRIS: 2500,-

TA KONTAKT SNAREST DERSOM DU ØNSKER PLASS.

AV ERFARING BLIR SLIKE KURS FORT FULLE!!

Ta kontakt med meg på: nibiei@hotmail.com

eLLer på tlf: 93496890

Ferien

Det er trist å tenke på at ferien for min del snart er over :(
Enkelte sier at de hadde misstrivdes uten jobb å gå til.... jeg tror IKKE dette gjelder meg ;)

Jeg hadde to uker ferie når Ember først kom i hus, samt de to første ukene nå i Juli. Det er altså kun 4 dager igjen av feriens siste etappe.

Jeg hadde tenkt å trene MYE hund disse ukene, men selvfølgelig dukker det alltid opp eller annet.
Ember fikk et kutt i poten i begynnelsen av ferien, og nå når det endelig ser fint ut får han blod i avføringen. Stakkars liten!! :(
Han er heldigvis i god allmenn tilstand, herjer og står på, men for sikkerhets skyld tar vi det med ro! Gir det seg ikke ila morgendagen drar vi til veterinæren!!

Når det er sagt HAR vi fått gjort LITT. Igjen MÅ jeg bare få si hvor artig det er å trene en klikkertrent hund, som tenker selv og ikke er redd for å prøve og feile. Læringen går så fort!!
Det artigste eksempelet vi har hatt i ferien er at Ember plutselig tilbø utgangsstilling ute på tur. Han kom i full fart rett imot meg, og kom søren meg inn i utgangsstilling uten at jeg har gjort annet enn å sporadisk trene klossen. Jeg hadde IKKE planer om å bruke denne til utgangsstilling, men kun bakpartskontroll, og hadde derfor ikke jobbet med klossen slik at hunden måtte søke denne på avstand. Jaja, han syntes vel det var en god ide og prøve... og fikk selvfølgelig god uttelling for det! ;)
I ettertid har jeg bestemt meg for at jeg går tilbake til plan A, ergo ikke Ember sin egen plan, og jobber nå med en utgangsstilling der jeg ønsker et LITT annet bevegelsesmønster.

Med Ember har jeg ellers fokusert på "opptøffings" leker, da han ER en myk hund og jeg ikke vil at dette skal bli problematisk for oss lenger fram, samt trenings- og belønningsrutiner.
Vi har trent på

• at han HIVER seg fram når jeg tar tak/ griper uvørent i halsbåndet
• at jeg kan dytte og "hetse" han litt når vi kampleker, og at dette BARE er suuperkult!
• at han kommer fint tilbake/ oppsøker meg med leker som hives
• at han bytter fint mellom matbelønninger og lek
• at han kan vente på signal før han tar synlige belønninger (ta den, værsegod)
• at han kjenner til start -og avsluttende rutiner for trening
• at han også kan jobbe FRA med, ikke bare i front eller ved min side.

Igjen må jeg si Ember er en suuuper artig hund å trene. Han er alt jeg ønsket meg når jeg kjøpte denne valpen, OG MER TIL! :)

Maximus står fremdeles på antibiotika og jeg har derfor vært forsiktig med å belaste han i varmen. Vi har overhodet ikke trent lydighet, men heller konsentrert oss om sporet, noe som nå begynner å bli riktig så bra!
Vet ikke hvorfor det kommer som noe sjokk egentlig, men iherdig trening har gitt resultater!
Han går nå i et jevnt og fint tempo, er konsentrert, spornøyaktig og plokker pinner!! :) Yippiiii!!

Fysisk sett virker han svært fin, beveger kroppen på en HELT annen måte enn det jeg kan huske han har gjort på lenge, selv etter en liten runderingsøkt igår! Apropo rundering: jeg er helt sikker på at dette må være Maximus sin favoritt lek!! Dundre gjennom skogen og finne pølsetanter :) Genialt!

Håper dere også har hatt/ har en flott ferie! Nå skal jeg ut på terassen og nyte de nye utemøblene :)

Spor... framskritt!!

Hvilken lykke å endelig gjøre et stort hopp framover i sportreningen!!

Jeg tror jeg har gjort mange "mindre feil" i sportreningen med Maximus, som tilsammen har blitt til et stort problem: ALTFOR mye fart, intensitet og slurv i sporet.

Jeg begynte å gå spor med Maximus da han bare var en liten valp. Det som slår meg i ettertid er at det er fryktelig vanskelig å beregne intensitet, fart og trekk i lina, på en så liten krabat. Jeg tipper jeg har feilberegnet hva som virket å være et godt tempo og hva som kjennes som et lett drag hos valpen.
Jeg er idag ikke i tvil om at han har fått fortsette i altfor høy intensitet, jeg har bare ikke merket det da det på dette stadiet ikke innebar problemer for meg som gikk bak. Det var jo bare en liten valp, som jeg sikkert kun syntes var søt idet han la avgårde i sporlina ;)
Først når han ble større fikk jeg STORE problemer med å holde følge, han regelrett DRO meg gjennom skauen... på slep.

I tillegg til dette har jeg ventet altfor lenge med å innføre gjenstander i sporet. Jeg har knotet altfor lenge med å få ned intensiteten, blandt annet gjennom

• legge lengre og eldre spor- noe som fungerte en liten stund. Helt til dette ikke krevde like mye konsentrasjon som tidligere
• legge godbitspor- noe som SLETT ikke fungerte tross innbitte forsøk over lengre tid. Her prøvde vi både å få han over i "godbitmodus", gjøre han fysisk mer sliten før sporgangen (men måte på hvor mange mil en skal sykle før hunden er klar ;) osv osv

Meen... til tross for at "oppskrifter" ble fulgt til punkt og prikke hadde sporet i seg selv, og enden han var så vandt til å få (vom og hundemat) gjort det svært vanskelig å skape verdi for NOE ANNET i sporet.

Vel, denne våren startet jeg å legge MYE arbeid ned i det å skape verdi for pinner. Vi gikk ikke et eneste spor men jobbet intensivt med pinneplukking i alle andre tenkelige situasjoner.
Først nå, etter mnd med pinnearbeid, har vi begynt sporingen igjen. Denne gangen uten sluttbelønning, kun belønning for markering på pinnene underveis i sporet.

Og HVILKEN FORSKJELL det har blitt!! :)

Endelig føler jeg vi er kommet skikkelig igang. At vi jobber i et godt tempo, fremdeles med iver og intensitet... men nå i et slikt tempo at jeg kan skritte trygt bak uten å bli revet over ende. Og i tillegg til dette er det en helt annen konsentrasjon underveis i sporet! Maxi "flyr" ikke avgårde etter enden- det eneste som tidligere virkelig betydde noe- men jobber godt gjennom hele sporet for å finne pinner:)

Gud nå håper jeg denne trenden fortsetter!

Etter denne opplevelsen med Maximus har jeg bestemt meg for å gjøre det litt anderledes med valpen. Jeg vil starte i andre enden, skape MASSER av verdi for pinnene FØR jeg introduserer sporet. Og når sporet først introduseres skal det ligge en PINNE i enden. "Pinnefunn=belønning"!!

hahaha... jeg syntes dette var en strålende ide, nå lurer jeg bare på hvordan det vil fungere i praksis. Gleder meg til å utforske en litt ny tilnærming ;)

Latskap??

Latskapen lenge leve eller er det dagene som flyr avsted?
Uansett har jeg tusen tanker om hva som BURDE gjøres, både i LP- og den mer hverdagslige treningen med hundene.

For Maximus BURDE jeg tatt tak i hverdagslydigheten igjen, den er rett og slett helt ute og kjører.
Det er blitt altfor mange turer med begge hundene på samme gang, noe som både går utover Maximus sine "hverdagsferdigheter" men ikke minst valpen :(
Etter episoden der Ember ble flydd på i skogen av en annen hund, og Maxi kom til unnsetning, har han begynt å "bruse seg opp" når vi møter andre hunder med lille Ember tilstede.
Idag bjeffet han SINT to ganger på en BC vi møtte, og med hans respektable 40+ kg hadde jeg det ikke akkurat artig idet jeg skulle ha kontroll på begge hundene :(
Like greit å ta tak i dette først som sist... liker ikke slike trender og ønsker å ta de ved roten før de blir innarbeidede mønster!!
Innkallingene har blitt DÅRLIGE og sladdringen er et kapittel for seg selv...
Ja her er det mye å ta tak i og det er herved bestemt at de "lengre turene" de får om dagen skal gås med hundene hver for seg.. og det minimum to pr dag!!
Ikke HELT sikker på hvordan jeg skal få dette til rent praktisk enda, men det går vel.
DET MAN VIL FÅR MAN TIL :)

Jeg merker også på den lille at vi har gått altfor mange turer sammen med Maximus. Støter vi på noe "skummelt" søker han selvfølgelig støtte hos sin store og trygge storebror, til tross for at han egentlig er veldig flink til å sjekke ut og avreagere selv. Skjønner godt at han velger enkleste utvei, men det er nå opp til meg at han får mange erfaringer på å "greie selv"! :)

LP treningen er godt igang med grunnferdigheter, men ikke en eneste atferd er satt på signal enda. Og det til tross for at det er god flyt på både sitt, dekk og hoppstå.
Skal ta meg selv i nakkeskinnet her. Ember kan jobbe leeeeeenge i håp om en godbit, kan gå flere tilalls meter FVF på tur, så her er det bare å innføre små kjeder først som sist.
MEN til det trenger jeg hvertfall NOEN atferder på signal.

Jeg har satt meg som mål å kunne gjennomføre en liten kjede helgen 9-11 juli.
Den skal bestå av: Sitt, baklengsmarsj og hoppstå.

Ellers skal jeg gjøre en skikkelig innsats på klossen og plassering ved min venstre side. Ember vil helst gå/stå et stykke ut fra meg, slik at han har kontroll på hele overkroppen min, og da spesielt begge hendene/armene som gir goddis ;)

Nå er det snart ferie igjen, og som den evige optimisten jeg er kan jeg ikke TENKE meg annet enn at vi får gjort uendelig mye ila de to ukene! :)

Anaplasma

Jeg er så glad at jeg nesten begynner å grine... Vi har ENDELIG funnet ut av Maximus sine plager!!!
En uendelig stor takk sendes til Kristin Halle, og hennes besluttsomhet! Hun SKULLE finne ut av caset MaxiTax, og tror dere ikke hun klarte det!!
Vi tok en hel HAUG av blodprøver på onsdag og idag kom de altså tilbake fra tyskland.

Maximus har en kraftig flåttinfeksjon, av typen Anaplasma. Denne er ikke like vanlig/kjent som Borelia, noe som også kanskje er grunnen til at han ikke er testet for denne typen tidligere.
Han ligger helt på grenselinjen hva gjelder Myastenia og revmatoid faktor, men dette tror Kristin kan være forårsaket av Anaplasmaen. Skal bli spennende å se hvordan behandlingen påvirker også disse resultatene/nivåene.

Tenk bare hvor lenge han har gått med dette i kroppen... det er nesten ikke til å tro.
Nå venter en hestekur antibiotika, og så våger jeg håpe, på første gang på leeenge, at han kan bli HELT FRISK!!!!! :) :) :) Tenk hvis vi får den friske, kvikke og raske hunden vår tilbake!!!!

For en fantastisk dag!!!!!

Barndommen

Med en liten valp i hus har Maximus gått i barndommen.
Det er ikke måte på hvilke rampestreker/hyss Ember klarer å dra med seg storebroren sin på!

Maximus er jo i utgangspunktet ikke særlig opptatt av leker og gjenstander, men nå kan ALT lekes med! Ember er en kløpper på å lete frem de mest fabelaktige gjenstander Maximus tidligere ikke trodde det gikk ann å leke med. Vel, nå vet han bedre. Alt fra sko, klær, dobørster, feiebrett og børster har sett sine bedre dager. Hagen er full av store og DYPE hull.  Valperaptusser har igjen gjort seg gjeldende (noe som fører til en heller ufrivillig ommøblering innendørs) og LYD er det massevis av, fortrinnsvis høyfrekvente lekebjeff med det siktemål å få dratt Ember SKIKKELIG opp, og det FUNKER JO!!! 

Han er egentlig blitt ganske tykk etter MYE forsterkning på det å være rooooolig, for DET ligger ikke lenger langt fram i atferdsreportoaret for å si det slik ;) Å gjøre han sliten fysisk for å roe tilstanden hjemme nytter ikke, da han alltids har energi på lager for en liten swingom med favorittgutten sin.

Det er ikke blitt så mye trening som det jeg skulle ønske, men etter time hos Kristin Halle nå på onsdag, der vi fikk tommlene opp, har jeg som mål å trappe denne opp. 
For Maximus er vi nok inne i en periode av metning hva matbelønninger gjelder, får jo så mange ila dagen bare for å holde roen, så her må jeg nok endre strategi hvis treningen skal bære de frukter jeg ønsker. Det er nok lurere for treningen sin del å holde de mer adskilt i perioder på dagen, og på denne måten kutte drastisk ned på "föringen", men på den andre siden syntes jeg jo det er desidert hyggeligst når vi alle er sammen. Å drive "timeouts" blir rett og slett urettferdig da det på langt nær alltid er Maximus som girer stemningen. 

Hva Ember gjelder kunne jeg ikke vært mer fornøyd, både som hverdagshund og treningsmakker. Han er en krabat full av futt og krutt, leker godt og er et matvrak uten sidestykke.
Tipper dette både blir en mattyv og en hestebæsjspiser ;)
Pr. dags dato lar han seg svært sjelden forstyrre i treningen, andre hunder kan nærmest skritte over han uten at han mister fokus, og ellers fungerer han som en duracell-kanin. Han lader batteriene i bilen under pausene og er klar som et egg idet det blir hans tur.
Når alt ommer til alt er det derimot et annet trekk ved Ember jeg setter størst pris på, nemlig det at han BESTANDIG er glad!!

Feiekost er kult det... Men SUSP, DET er tingen!!!

Sammen i en haug av Skatter, og sammen i søvnen

Valpelykke

Når overskriften heter "Valpelykke" betyr det slett ikke at Maximus er glemt.
Mange tror visst at Maximus er lagt på hylla og helt glemt av, men det er ikke tilfellet.
Mye, men samtidig svært lite er forandret for han sin del.

Han har jo denne nye lille saken i hus, som han nå forguder, men bortsett fra det går ting sin vandte gang. Han får både turene sine og treningen sin, med og uten valp, men der han vanligvis lå og snorket i sofaen etter endt aktivitet koser han seg nå glugg ihjel med Ember.
Kroppen hans hadde en reaksjon etter skogstur på Lørdag, men etter noen dager på Rimadyl ser det hele lysere ut igjen og vi kan på nytt starte momenttrening på mindre belastende momenter.
Jeg vil IKKE gå igang med "fart og futt" momenter før Kristin Halle har fått tatt en kikk igjen, og så har vi kontroll time hos Trond Bergsjø om 2 uker.

Med Valpelykke mener jeg rett og slett at alle her i huset ser ut til å være så blide og glade med lille Ember i hus.
Hundene er som Knoll og Tott, Torger har fått den kosegrisen han har drømt om så lenge og jeg har fått noe annet enn Maximus sin helse å tenke på.
Og ER DET IKKE hærlig hvor stolt man blir av den minste lille ting en valp gjør??

Det er ikke mye jeg gjør med valpen enda (sett bort ifra miljøtrening etc), men vi har da startet så smått. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hastverk med den lille, fokusere på god grunntrening og ellers kose meg med valpetiden.
Fokus ligger for det meste på

• videre utvikling av leken
  det å kunne veksle mellom godbiter og lek i økten og hive seg i filla med liv og lyst.
  Byttelek, det å komme tilbake med leker som hives.
• Søke meg for å starte treningsleken og skape verdi for meg i forskjellige miljøer og settinger. Også med små forstyrrelser
• Skape god forståelse av "fri" og "værsegod". 
• Trene burleker for senere å kunne "lade" fart og intensitet med tak i halsbåndet.
• Shaping for forståelse av "klikkerreglene" samt for å få en hund som tåler frustrasjon samt ikke er redd for å "feile".
• Selvkontroll. (Omvendt lokking, fri og værsegod)

Vi har blandt annet vært innom rygging, snurr, kloss, hoppstå , håndtarget og baklengsmarsj, samt sitt, dekk og stå. Ovendt lokking har han blitt en racer på, både i aktivitet og passivitet. 

Det aller morsomste med å trene valp er hvor lite det skal til før man blir skyhøy på stolthet. Det skal liksom INGEN TING til før valpen er et unikum, en kommende lydighetsstjærne ;) En liten bakbensbevegelse når den står på klossen er nok til at hjertet renner over av varme følelser og glede, "the sky is the limit"!! ;)

Men hvorfor er det slik?? Burde man ikke også kunne glede seg over de mest minimale ting med den voksne hunden?? Tar vi tingene mer for gitt med en gang hunden har lært seg et visst reportoar, og glemmer de små tingene?

Nei, herved SKAL jeg tilstrebe samme følelse med Maximus, som har en hel HAUG av nye ferdigheter å lære nå når kl3 står for tur!!

God uke alle sammen! Gled dere over selv de minste ting! ;)