GOOOD JUL

GOOOD JUL

Syntes det er på høy tid å sende en liten julehilsen!

Håper dere får nytt julen til det fulle og samlet godt med ny energi til å møte det nye året med jubelbrus ;)

Til alle som har stått Maxer'n og meg nær vil jeg få benytte anledningen til å takke så mye for året som har vært. jeg gleder meg til å se hva det neste vil bringe!

Tålmodighet

Da var det bare å smøre seg med tålmodighet. Er det noen der ute som vet hvor jeg får tak i en hel tube?? Her må det nemlig flere tykke lag til!

Maximus er blitt HD og AD røntget idag, og jeg er fryktelig spent på resultatet.
ANspent er kanskje et mer korrekt ord i denne sammenheng, jeg kommer til å ha rimelig høye skuldre når ventetiden er over. Hele 2 uker, det er menneskeplageri! ;)
Jeg spurte selvfølgelig veterinæren om han kunne se på bildene før de ble sendt avgårde til avlesning, men tydeligvis er det kommet nye regler på dette. Veterinærene har ikke lenger lov til å avlese eller uttale seg om bildene før det endelige NKK-resultatet foreligger.

Jeg kunne ikke vært mer ambivalent til hvorvidt jeg ønsker at dette skal gi oss svaret på den periodvise haltheten og rare "strekkingen Maximus har framvist fra han var ca 7mnd gammel. Han har ikke vært halt eller urein i gangen på leeenge, men har hatt et par episoder med "strekking" siden sommeren.

Joa, tålmodighet er sikkert en fin dyd det, men for å sitere Shakespear:
"Aldri var der en filosof som tålmodig kunne tåle tannverk".
Ikke det at jeg er en filosof, men for meg er denne ventingen så absolutt på høyde med skikkelig tannverk!!

Flaut

Æhæææ... dette er skikkelig flaut, men jeg har visst skrytt på meg 2 poeng :(
Leste Ellen sin blogg i dag og "reagerte" på at hun hadde skrevet 187 poeng.
Kunne jeg ha tatt så feil?? Så jeg virkelig feil i jubelbrusen?? Nei, det kunne da ikke være mulig, jeg var SIKKER på at det var 189..
Vel, sjekket protokollen med EN gang jeg kom hjem fra jobb og...........
Dæven, detta er flaut... jeg har skrevet feil.
(Ser skikkelig dum ut nå skal jeg fortelle dere)

Lydighets debut

Ja, så da kom til slutt den dagen vi har jobbet mot hele dette året.
Sender en HELT spesiell takk til Ellen, for at hun ble med som utrolig godt selskap og enda bedre moralsk støtte ;)
Lørdag ettermiddag satte vi oss i bilen, med nesene rettet mot Karlstad.
Vi overnattet på en campinghytte og var oppe grytidlig for å rekke oppmøtet kl 0700.
Jeg trakk selvfølgelig start nummer èn, og var ute i ilden allerede før klokken ble 0800.

At det skulle bli en så fin debut hadde jeg nesten ikke turt å håpe på.
Maximus jobbet som en helt og det desidert viktigste målet, at vi skulle være et godt TEAM og ha det artig inne i ringen, ble så absolutt oppnådd!

Med 189 poeng fikk vi både 1. premiering og opprykk til Kl II.
Som toppen av kransekaken ble det i tillegg 1 plass av 19 startende!
Nei dette var utrolig gøy!!

Dommerprotokollen ser slik ut:

Platsliggande: 10
Tannvisning: 10
Lineføring: 9 (pendler noe)
Dekk under marsj: 9,5
Innkalling: 9 (hopper på meg ved inngang)
Stå under marsj: 9,5 (Hopp vid ställandet: dette er artig å merke seg!)
Apportering: 9,5 (gjør et omtak)
Hopp over hinder: 9 (Hopper på meg ved inngang)
Helhet: 9 (Jättefint samarbete. Mer står det ikke her, men tipper jeg blir trukket for min noe overveldende jubelrus etter endt siste øvelse ;)

Nå skal vi ta en velfortjent sløøøøv kveld! :)

UTROLIG hyggelig miljø!

Å som jeg setter pris på de utrolig hyggelige og ikke minst dyktige jentene i hundemiljøet som er meg nærmest! Til tross for utfordringer i treningen er det befriende å kunne flire og le, ja faktisk også bli ledd Av når man vet dette bare er vennskapelig ment!!

Møtte idag Ellen, Anja og Mette for trening på Disen skole. Det var både kaldt og mørkt, men bidro uten tvil til å lysne opp dagen!

Maximus fikk en tannvisning med fremmed menneske/dommer og en fellesdekk med to fremmede - deilige - hundejenter (Begge deler var uten tvil vanskelig, men vi fikk nå dratt det iland) før vi gikk sånn nogenlunde rett over i en kjede bestående av resten av det svenske kl I programmet.

Takke seg til at Anja var tilstede, hun gjorde meg oppmerksom på at programmet jeg har kjørt gjennom stevnemessig, tre ganger den siste tiden, faktisk er feil!!!
Dekk under marsj kommer FØR innkallingen, og SÅ er det stå under marsj.
At jeg har klart å kjøre stå'en før innkallingen, for SÅ å kjøre dekk'en syntes jeg IKKE er greit. Dette er hva jeg vil kalle dårlig research!! Skamme seg Nina!!

Vel, bortsett fra utrolig dårlig forarbeid fra den tobentes side, mye lyd fra den firbente og en null på hoppehinderet- som vi begge skal ha kreditt for- syntes jeg vi klarte å lose oss gjennom på en fin måte. Gjennomfører vi slik på stevnedagen skal jeg si meg fornøyd. Opprykket hadde nok hengt i en tynn tråd, men vi hadde begge hatt det artig underveis!!
Lyden må vi derimot snart virkelig ta tak i, hovedmålsetningen for Maria-kurset i januar vil være å få gode tips rundt dette!

Kløftahallen

Til min store glede oppdaget jeg her om dagen at Stovner hundeklubb har fått nye innendørs lokaler for vinteren. Takket være Maj-Britt Grunni har klubben fått muligheten til å leie en diger innendørs hall, tidligere brukt av en bonde til å holde kalkun!
GENIALT tenkte jeg, denne MÅ benyttes til litt konkurransetrening. Det faktum at dette lokalen både er innendørs (stevnet nå i desember foregår i ridehus) og sikkert lukter svært så spennende gør jo betingelsene noe likere enn om jeg skulle trent utendørs på gress :)

Da jeg desverre (eller kanskje ikke??) eier svært lite skam i livet ringte jeg nettopp Maj-Britt og spurte om ikke hun kunne hjelpe til, ettersom hun er totalt fremmed for hunden og vi tidligere kun har kjørt konkurranserettet trening med dommer Maximus kjenner svært godt fra før. (les Ellen, Ellen og atter Ellen) Til min store begeistring svarte hun ja, og vi møttes derfor til trening på kløfta igår kveld.

Alt i alt syntes jeg treningen gikk fint.Vi varmet opp utendørs og gikk deretter inn for tannvisning, en kjede med FVF, stå under marsj og innkalling, samt en litt kortere kjede på dekk under marsj og apport. Helt til slutt gjennomførte vi en "dekk og bli" med tre fremmede hunder, noe som skulle vise seg å gå svært fint. Etter at jeg endelig, grunnet tidspress, fikk ut fingeren og tok tak i denne øvelsen har læringskurven skutt i været.

Av positive ting syntes jeg ikke Maxitaxi lot seg distrahere nevneverdig av nye og spennende lokaler, han beholdt en jevn intensitet under kjedene og ga ikke fra seg så mye som et pip!
Litt overraskende syntes jeg faktisk han var litt "dauere" enn vanlig, men her skal jeg passe meg for å male fanden på veggen. At han ikke var like heit som han har vært den siste tiden er vel EGENTLIG bare positivt, det er jo denne "jevne sinnsstemningen" vi har jobbet så mye for.
Bare pendelen ikke svinger FOR langt til den andre siden ;)

Av ting vi må jobbe mer med reiste han seg i glede for å hilse på dommeren under tannvisning, (fikk heldigvis rettet på dette, men trenger unektelig mer trening på fremmede fram mot start), han detter noen ganger ut under vendingene og har desverre begynt å få en skjevere plassering i fvf og utgangsposisjon
Jaja tenker nå jeg, selvfølgelig skal vi ta tak i dette, men småplukk skal vi la ligge til etter stevnestart. Jeg må kjempe med meg selv, men nå er det HELHET som gjelder!!... noen småfeil MÅ få falle igjennom dersom vi skal få til gode treningsøkter med konkurranserettet trening. Vi får heller ta oss skikkelig sammen i det nye året og ta tak i "plukket" etter en skikkelig lat og god julefeiring :)

Idag har Maxi vært på løpetur med pappa'en sin, jeg har vasket leiligheten og NÅ er det kun total latskap som gjelder!

Fortsatt god helg alle sammen!! :)

Oppkjøring

Fokuset uken som var, og de kommende ukene også for den saks skyld, har vært oppkjøring til stevnestart i desember. Målet for dette året er opprykk til kl II, og til tross for mange opphold og "sett backs" i treningen syntes jeg vi MÅ gjøre et hederlig forsøk før vi trer inn i det nye året. Maximus virker nå frisk og fin i kroppen (BANK I BORDET) og takket være svært få "lettvindte løsninger" i treningen syntes alle øvelsene å sitte godt, selv etter nærmere 2 mnd med total treningsfri.

Maximus har treningsiveren jeg alltid har ønsket meg hos en hund, dette har derimot ført til helt nye utfordringer for meg som fører og trener.
Utholdenheten, slik jeg er vandt med å se den, er det ikke noe problemer med. Han mister ikke forventning om belønning og går seg ikke ned ila programmet. Snarere tvert imot hender det han koker over, mister hodet og den jevne konsentrasjonen.
Jeg vil så gjerne at Maximus skal VITE at det kommer en FANTASTISK belønning i enden, i dag kan dette derimot lett føre til at han "koker over" og at vi beveger oss på en hårfin grense der forventning lett slår over i frustrasjon og stress med mye lyd. (pip samt noe som likner regelrette hyl)

Til tross for at vi de siste treningene alltids har kommet oss gjennom våre stevnemessige kjeder syntes jeg resultatet varierer ganske kraftig, nettopp grunnet dette aspektet.
Tirsdag som var kjørte vi gjennom en stevnemessig kjede med Fvf, stå under marsj, innkalling, dekk under marsj og apport, med en jevn og god attityd gjennom hele programmet. Det kom ikke en lyd!
På Fredagen leide vi et ridehus i Vestby og kjørte på gjennom HELE programmet stevnemessig, med et litt annet resultat. Oppvarmingen var den samme, MEN jeg var så dum å putte vom i lommen før jeg gikk inn. Tanken var å gi Maximus en kjempe erfaring med gode belønninger inne på "planet", noe som kun resulterte i et helt program med masser av lyd!!
På den positive siden var momentene generelt sett veldig fine og han enset ikke engang to snekkere som stod og hamret i ridehusveggen, på den andre siden ville vi fått trekk på hver bidige øvelse grunnet lyd. Vi beveget oss igjen på den hårfine grensen mellom en sanset hund og en Maximus som lett hadde kunnet mistet hodet: ikke fått med seg signalene men kun "gutset" på hvilken øvelse vi nå skulle gjennom.

Til tross for at jeg HAR trent endel på avstandsbelønninger og andre store forstyrrelser syntes dette ikke å ha fungert som tilsiktet. Kanskje jeg bare ikke har gjort dette systematisk nok, eller jobbet NOk med det.
Uansett, så nærme stevnestart, har jeg bestemt meg for å la denne utfordringen ligge intill videre og heller gå for en lettvindt løsning: holde belønningen i enden som en strengt bevoktet hemmelighet. Maximus skal på treninger framover samt på stevnedagen ikke vite hvilken fantastisk belønning som kommer i enden!
På sikt VIL jeg derimot at hunden SKAL kunne holde konsentrasjonen til tross for sterke forstyrrelser og stor forventning, dette må jeg derimot få hjelp med. Mest sannsynlig vil dette stå på tapeten når Maria Hagström kommer i januar!

Nei dette blir spennende dere.
Jeg tipper stevnedebuten vil kunne få to mulige utfall. Enten går det strålende, med en sanset og konsentrert hund, ELLER det vil kunne bli det totale kaos, med en svært så snakkesalig og skyhøy hund, uten konsentrasjonsevne overhodet ;)

Hahaha, men da har vi hvertfall FORSØKT å nå målet vårt for dette året!!
Den som intet våger intet vinner!!

Hallo i luken

Endelig har energien til hundetrening og blogg kommet tilbake, etter 7 uker med fult fres på alle andre kanter!
Etter flere uker i et eneste stort kaos her hjemme har vi nå endelig fått pakket opp de fleste pappeskene, begynt å få orden i tilværelsen og fått sånn nogenlunde system på tingene.
Jeg har blitt kjent med ny jobb og føler energien er på vei tilbake etter å ha brukt en betydelig del av denne på å bli kjent med arbeidsoppgaver og nye utfordringer.
Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at hunden skulle bli desidert siste pri disse ukene, til tross for at jeg hadde en viss anelse om hva som ventet med ny jobb og flytting... MEN det viser seg at jeg tydeligvis ikke er den superkvinnen jeg hadde inbilt meg ;)
Vel, ny selvinnsikt har man ikke vondt av!

Etter jobb, utallige turer til Ikea, maling, opp-pakking og sjauing har jeg ikke hatt energien til annet enn tur med hunden og sofakroken. Det er derimot sjeldent så dumt at det ikke er godt for NOE. Maximus er blitt desidert mye roligere innendørs, da han ikke har fått innfridd forventninger om action på gud-vet-hvor-lenge ;)

Etter en kjempe trening med Ellen helgen som var kjenner jeg at vi endelig er i siget igjen, livet er på vei tilbake i sin vandte gang.... TAKK OG PRIS!

Legger ved et bilde av Anneli (syntes såvidt nede til venstre på bildet) som var gal nok til å ta nok en Riesen i hus, mens Torger og jeg tok en velfortjent tur til syden for å lade batteriene. Hva skulle man gjort uten gode venner!??

Curlytreff

Til tross for at jeg mistet min kjøre krøllete Luni for halvannet år siden var jeg så heldig å bli bedt på Curlytreff helgen som var, for å holde et lynkurs i grunnleggende filosofi/tanker rundt trening av hund. Vi fikk både diskutert og praktisert, og jeg fikk igjen understreket at jeg er og blir en Curlyfan! Selvfølgelig finnes det unntak fra regelen, men makan til ukompliserte, stødige og skjønne hunder!!

Stedet var Veggli fjellstue, raseråd Curly hadde gjort en fantastisk flott innsats med både herskapelig losji og deilig mat. Det var hyggelig å treffe igjen "gamle" bekjentskaper man ikke har sett på en stund samt selvfølgelig stifte nye! Nei får jeg muligheten igjen ville dette gledet meg stort!

På agendaen stod (svært kortfattet)

• Belønningsutvikling: lett trente hunder er som oftest lette å belønne! Legg mye tid og energi ned i det å utvikle gode belønninger! (ofte disse som mangler når treninger ikke skrider framover) Lek er arbeid, arbeid er lek!
• God hundetrening handler om valg: la hunden velge, styr konsekvensene ikke hunden! Gjør det lett å velge rett i begynnelsen, men ikke glem å etterhvert utfordre!
• Positiv hundetrening ikke "fri barneoppdragelse": ha kontroll på forsterkere eller kontroll på hunden. Fri tilgang til alle goder er en uting, gir en hund som er med sålenge man ikke støter på utfordringer. Lær hunden å fortjene sine belønninger, selvsagt med gennomtenkte kriterier! (tigge og anstrenge seg litt)
• individtilpasset trening: SE DIN HUND!! (ikke rase eller linjer!) Har hunden lett for alkivitet/ engasjement eller passivitet (holde posisjon etc)? Skap større verdi for det hunden har vanskligst for! Bruk gjennomtenkte former for belønning som redskap for det å roe ned/ gire opp. Varier i tillegg belønning for hvilket aktivitetsnivå du ønsker i øvelsen. Både godbiter og lek kan gjøres aktive og passive!

Maximus var selvfølgelig med, som eneste hund med bart og skjegg. Han kan nok styre seg for all venting i bil, men blir lettere og lettere å ha med seg for hver gang han er med på slike turer.

Denne helgen fikk meg til å mimre litt over de flotte årene jeg hadde med min egen curly. Tenke seg til at hun bare hadde vært 6 1/2 år idag. Det å tenke tilbake på denne helt spesielle hunden gjør både godt og vondt på en og samme gang, men jeg syntes uansett det er på sin plass med noen bilder for anledningen

Rutiner og konkurransetrening.

Møtte igår en super gjeng med jenter ( Ellen og "klikkertrener'ne") til konkurransetrening i Sandvika, og sitter igjen med noen tanker jeg gjerne vil dele med meg.

Det er først den senere tid jeg virkelig har fått ut fingeren når det gjelder konkurransetrening, samt det å finne ut av hvilke rutiner jeg bør benytte meg av i stevnesammenheng.
I mine øyne er konkurransetrening så fryktelig mye mer enn det å sette opp en ring, ta på seg "nå skal vi trene og ha det gøy"- vesten sin og kjøre enkeltvise momenter eller små kjeder inne i ringen. Det var nettopp dette jeg gjennomførte med tidligere hund, med svært så varierende resultat.
Nå må det understrekes at denne formen for konkurransetrening sikkert fungerer for noen, den fungerte derimot ikke for meg den gang da og er i MINE ØYNE ikke den ideelle oppkjøring eller tilrettelagte lærings situasjon i forhold til stevner. Flere momenter og utfordringer knyttet til denne sammenheng berøres overhodet ikke.

Vi er alle vanligvis svært så flinke når det gjelder rutiner knyttet til momentene, rutiner i forkant for øvelsen som en "sikkerhet" for å unngå missforståelser.
Disse moment-rutinene kan være alt ifra verbale signaler til kroppslige eller taktile signaler. Jeg vet flere blandt annet begynner å gå med et ben når hunden skal følge med ved foten og et annet om vi ønsker at den skal bli sittende igjen.
De aller fleste er flinke til å tenke trening "inne i en ring" slik som på konkurranse, man kjører kanskje noen enkeltøvelser og kjeder før man sier seg ferdig, belønner og går ut av ringen.
Nå maler jeg kanskje litt fanden på veggen når jeg sier slike økter ofte ikke er veldig gennomtenkt, selvfølgelig er det svært mange dyktige hundetrenere der ute som virkelig kan og får det til!! For meg var det derimot en stor aha opplevelse da jeg etterhvert ble kjent med visse prinsipper for denne sorts trening.

• Første bud er å gjøre kjeder til en naturlig del av treningen, det vil bidra til å vedlikeholde hundens forventning ved uteblitt belønning- som på konkuranse. Dette er uvurderlig på klikkertrente hunder ettersom det ofte trenes med SVÆRT høy belønningsfrekvens.
• Alltid ha i tankene at det er 1 belønning som avslutter konkurransetreningen. Under en reell konkurransesituasjon vil man ikke ha muligheten til å belønne før hele programmet er ferdig. Gjør treningen så nær den situasjonen man vil møte i "virkeligheten" som overhodet mulig. IKKE gi flere belønninger inne i ringen, etter belønning- gå heller ut av ringen og start på nytt!
• Legg verdi ned i transportetappene. Altfor ofte ser man hunder som mister fokus mellom øvelsene, og iherdig må "jobbes inn" igjen. Påse at dette ikke skjer gjennom god trening! Lag rutiner for hva hunden skal gjøre under transportetappene, slik at den kjenner igjen dette konkurransedagen.
• Trene innganger i ringen. Dette har både med gode rutiner å gjøre, samt det å lage det beste utgangspunktet for deg og din hund. Påse at man allerede fra man går inn i ringen innehar det fokus man ønsker- og gjør det verdt det for hunden!
• Overtren, både lengden på kjeder og forstyrrelser. Skal hunden kunne jobbe over lengre tid under et stevne må den HVERTFALL KUNNE dette på trening!!! Tren i tillegg på ALT som potensielt kan "stelle til det for dere" på konkurranse. Fungerer det ikke i treningen vil det heller ikke fungere innenfor konkurranseringen
• Tren slik at konkurranseleder blir en hjelp, ikke forstyrrelse
• Varm opp et sted og prester på et annet. Igjen: gjør treningen så lik konkurranse som mulig! Dette er et fryktelig vanskelig moment man MÅ trene på for å få max uttelling! Påse at dere har flere gode erfaringer med dette før man går til start!
• Vende deg selv til å prestere på 1 forsøk også uten tryggheten av det å styre miljø, forstyrrelser eller belønninger underveis.

Det er etter min mening først når man virkelig tar tak i de overnevnte punktene man kan gjøre seg en klar formening om hvilke rutiner man bør opparbeide før konkurranser og på selve stevnedagen. Det er gjennom god konkurranse trening man lærer "konkurransehunden" å kjenne!!

Jeg opplevde igår selv dette under konkurransetreningen i Sandvika. Hvilke rutiner man bør etablere før start er sterkt knyttet til hvordan hunden jobber under kjedingen av flere øvelser. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si man ikke vil ha forutsetninger til å etablere slike rutiner dersom man ikke har kjørt lengre konkurranselike kjeder på trening!
Min plan var å varme raskt opp med litt kontakt på et område før vi skulle tre inn i ringen og kjøre en kjede på 4 øvelser konkurranselikt, med transportetapper, venting mellom øvelser og "hele sulamitten".
Etter endt økt stod to ting klinkende klart: jeg har overhodet ikke klart å etablere gode oppvarmingsrutiner tilrettelagt min hund og jeg stoler ikke på at Maximus pr. dags dato stabilt vil kunne vente rolig mellom øvelsene når belønning uteblir.

Gjennom gårsdagens trening lærte jeg rett og slett konkurransehunden Maximus bedre å kjenne: Han har overhodet ikke noe problem med å bibeholde fokus og engasjement gjennom flere momenter, men trenger snarere gjennom oppvarmingen å samles samt roes ned , slik at han har hodet sitt med seg underveis! Han har lett for alt det aktive og vil uten denne nedroingen/ samlingen i forkant lett kunne "gutse" på signaler (ikke høre godt etter men bare gjøre noe han tror vi skal) og bli rastløs mellom endt transportetappe og ny øvelse.
Uten denne form for trening ville jeg ikke fått denne verdifulle pekepinnen på hvordan tilrettelegge for best mulig resultat på stevne.

Husk at konkurransetrening ikke BARE er til for å gjøre øvelser innenfor en oppsatt ring, men også for å hjelpe deg som fører med å finne fram til hvilke rutiner du bør innføre. Også i forkant for stevnet og på selve stevnedagen!
Har du en hund som bør trenes 2 ganger om dagen de siste dagene før dere går inn i ringen eller bør den få helt fri? Prøv deg fram under "kontrollerte" former, gjennom konkurransetrening der dette kan evalueres uten at det går utover hundens opplevelse av konkurransesituasjoner.
På startdagen- hvilke rutiner har du på selve startdagen? Bør hunden ligge i bilen fram til start, bør den trigges i form av lek eller bør den roes ned for å få riktig sinnsstemning? Også dette bør prøves ut før dere går inn i en reell konkurransesituasjon, både for hundens del og poengenes del :)

Trening 08.09

Våknet idag morges og følte meg langt ifra frisk, kroppen var slapp og hodet verket.
Ja, så da blir det å tilbringe dagen innendørs, og hva er vel da mer naturlig enn å ordne istand en skikkelig "standplass" i sofa, med puter og pledd, for å blogge litt om hund og trening ;)
Møtte igår Ellen og Frikk til en svært så effektiv trening rundt middelalderruiner ved Vannspeilet her i Oslo.
Planen var å kjøre en liten oppvarming og deretter et lengre stykke FVF (dagens utholdenhetstrening), før momentene

• forstyrrelser under FVF,
• hopp over hinder,
• "sitt opp" fra dekk under marsj og
• "dekk og bli" stod på agendaen.

Utholdenhetstreningen i FVF gikk forsåvidt fint, men ser nå det evige spørsmålet om aktive- kontra passive belønninger bør tas stilling til på nytt. Jeg har lenge kjørt svært aktive belønninger i FVF, jakt etter godbiter eller kast av favorittball, da disse uten tvil er mer verdt enn de passive for Maximus. Tanken har vært å bibeholde engasjementet og fokuset når jeg nå den seneste tiden har økt varigheten på øvelsen, og ofte satt flere momenter og øvelser sammen.
Dette har fungert strålende lenge, men ser nå jeg på nytt må ta tak i selvkontrollen og skru intensiteten NED et par hakk. Maxer'n har nå svært lett for den aktiviteten og engasjementet i øvelsen, men vanskeligheter med det å beholde roen. Det går rett og slett litt over styr med hopp og sprett!
For å få bukt med dette og fokusere på selvbeherskelse (jevn og god rytme uten sprett, men med god intensitet) vil jeg en periode framover kjøre omvendt-lokking som belønning i FVF.
Vi har lenge prøvd å finne den gode balansen mellom de passive og aktive belønningene, men ikke helt klart å finne den enda. Dette gjør at vi plutselig befinner oss på den litt for overaktive- eller den litt for beherskede siden. Jeg har derimot stor tro på at vi snart skal finne den gyldne middelvei ;)

Under forstyrrelser i FVF fungerte Ellen som forstyrrende element, og kunne på denne måten justere, øke eller senke, vanskelighetsgreden underveis i økten.
Øvelsen ser omtrendt slik ut:
Jeg har hunden i FVF mens medhjelper forstyrrer gjennom å klappe i hendene, pludre/ prate til hunden, lokke på den med økende intensitet (gjør seg mer og mer spennende/attraktiv) eller går/jogger/vifter med armene/slenger seg ned på bakken i gradvis mindre radius til hunden.
Hunden skal lære å velge bort forstyrrelser til fordel med kontakt/FVF med eier.
Da Maximus har vært svært flink til dette tidligere var planen å selvfølgelig belønne at han klarte å overse forstyrrelsen totalt, men titten han raskt bort og tilbake på meg måtte han bibeholde kontakt noen skritt før belønning. Ble han stående å glo på forstyrrelsen over tid avbrøt jeg øvelsen, og gjentok AKKURAT det samme, men den samme forstyrrelsen, slik at han fikk muligheten til å justere seg og tjene en god belønning.
Økten gikk bra, vi kunne avslutte med Ellen ruslende svært så lokkende og innbydende helt kloss opp til maximus på hans venstre side!! Vi gir oss derimot ikke her, å "overtrene forstyrrelser" er en av konkurranse ekvipagens viktigste fokusområder!

Under Hopp over hinder ble det jobbet med signalkontroll, til tross for at man kan spørre seg hvor viktig dette egentlig er i nettopp denne øvelsen. Situasjonen, med hinderet stående rett foran hunden, bører i seg selv mye informasjon om hva som nå skal skje.
Jeg har derimot lagt merke til at Maximus noen ganger virker litt usikker på signalet "hopp", noe som gjør at jeg ønsker å ta tak i dette. I en stevnesituasjon vil jeg nødig belaste hunden med usikkerhet rundt et moment vi har all anledning til å skape en klinkende klar forståelse på under trening! Det vil være nok "nyheter" og utfordringer på en slik stevnedag til at jeg ønsker å gå snareveier på trening! Jeg ønsker å gjøre mitt ytterste for å forberede hunden så langt det lar seg gjøre!

"Sitt opp" under dekk under marsj gikk strålende og "dekk-bli" gikk helt OK.
Maximus ligger nå støtt i 40 sekunder før første belønning, noe som er ene og alene min feil. Igjen kommer mine brister som trener opp i dagen, jeg er IKKE flink nok til å jevnt og trutt strekke strikken. Hadde hvilken som helst annen trener jobbet sammen med Maxer'n på dette momentet ville han sikkert ha ligget i 2 min for flere uker siden! Hunden jobber godt og gjør som den skal, men jeg innehar en eller annen fobi for å gå "for fort" frem. Det ironiske ved dette er at jeg i virkeligheten sikkert gjør det vanskeligere for meg selv ved å gå FOR SAKTE fram! ;)
Målet for kommende treninger er derfor å øke på tiden, ila neste uke SKAL vi være oppe i min 1 !/2 min! (målene MÅ jo være realistiske også for MIN del :)

Idag blir det altså helt treningsfri mens muttern steller helsa. Rotrening for Maximus sin del er derimot no vi har sluntret unna med den siste tiden, og noe som merkes godt! Idag står det altså kun en ting på agendaen for oss begge: søvn og avslappning :)

What a weekend!

Denne helgen har virkelig vært utenom det vanlige!

Anneli holder vanligvis kurs for Moss hundeklubb, og jeg holder vanligvis kurs gjennom Din Beste Venn, men denne helgen har vi altså for første gang holdt kurs sammen, et introduksjonskurs i klikkertrening for Kennel Black Emac. Og FOR EN GJENG dette var!!

Med så engasjerte, dyktige, nyskjerrige og trivelige valpekjøpere samt så flotte hunder er det kun en salig fryd å holde kurs!! Ingen ting er bedre enn å ha deltakere på kurs som virkelig begjærer det å lære MER, når dette så kombineres med aktive hunder det er lett å belønne må jeg ærlig innrømme jeg får den reneste helleluja stemning :)

Det er hevet over enhver tvil at vi ila helgen ble kjent med mange flotte ekvipasjer vi kommer til å se samt høre mer til, enten det er i runderingsskogen eller på lydighetsbanen!

Maximus var selvsagt med, og jeg er virkelig stolt av hvor flott hund han vokser seg til å bli!

Å bo på en 10m2 hytte, med 2 andre hunder (en hannhund og en tispe) og deres eiere er null problem. Han kan omgås alt av andre hunder og justerer seg fantastisk flott etter valper, unge jenter eller andre kjekke herremenn. Han har hele tiden et øye med mamsen sin, selv i vilter lek med andre hunder er han støtt innom for å "sjekke ståa". Han er lydhør og reagerer raskt selv i de mest forstyrrende omgivelser.

Han fungerer godt som demohund og vi fikk trent på det å prestere på "bestilling", noe jeg syntes vi gjennomførte godt. At Maximus "selger sin presentasjon" er hevet over enhver tvil, han show'er fra første stund og har et fint fokus på meg og vårt! Dette lyder kanskje lettere enn hva det er, men å prestere DER OG DA er noe helt annet enn å prestere på trening. Vi fikk mao flott konkurransetrening på kjøpet denne helgen, noe jeg var storfornøyd med!!

Vi er blitt kjent med mange nye riesenentusiaster, pratet hund til søvnen tok oss og fikk en god innsprøytning av ny inspirasjon til å jobbe videre mot stevnestart i november. Det er rart hvor motivert man blir av kurs.. enten man holder eller går de selv!

Og så et rent lite billedras fra kurset.

Bildene er tatt av Eli M. Nesset, innehaver av Kennel Black Emac.

Og selvsagt noen av selveste Maxitaxi :)

Spennende helg!!

Gjett om jeg gleder meg til denne helgen!!
Om kun et par timer setter Anneli og jeg nesa oppover mot Gjøvik for å holde nybegynnerkurs i klikkertrening, for en gjeng schnauzere fra Kennel Black Emac!
12 stk har meldt seg på, både riesen samt dverger, med teori ikveld og praktisk trening lørdag og søndag.
Det er alltid like hyggelig å stifte nye bekjentskaper, dra på tur og holde kurs, men sist og ikke minst gleder jeg meg enormt til å utvide egen erfaring når det kommer til "egen rase"!
Jeg har tidligere hatt 3 Riesen på kurs, kjenner jo Marte og Maximus godt, men dette er så og si det erfaringsgrunnlaget jeg har... Ikke akkurat det bredeste vil jeg påstå!
Maxi skal selvsagt med, jeg er derimot stygt redd han kommer til å bli rimelig skuffet med hensyn til den aktivitet og trening han selv vil få. Jeg har akkurat pakket snippsekken/treningssekken og slått fast et svært så forventningsfult blikk under de buskete øyenbrynene.. :) Lite vet han om at helgens målsetning for VÅR del er avslapning i buret, et område vi har hatt på agendaen lenge men rett og slett har skjøvet til side til fordel forandre ting. kurset denne helgen er derimot den perfekte anledning til å dra dette skjelettet ut av skapet, børste litt støv av burlekene eller rettere sagt den delen av burlekene son innebærer rotrening!

Nei, da får jeg fortsette pakkingen.
Ha en fin helg godtfolk!!

Trening 30.08

Jaaa, da var dagens trening vel overstått. Er vel stort sett fornøyd med gjennomkjøringen av kjedene, mye positivt men selvsagt også mange aha opplevelser.
På den ene siden syntes jeg Maximus holder god attityd og utstråler glede, på den andre siden ser jeg han lett lar seg forstyrre om dagen. Skulle kanskje bare mangle med en litt over 1 år gammel riesenramp, men dette er ingen grunn til å hvile på laubærene.

I begynnelsen av første kjede var han så ivrig at han rett og slett ikke tok seg tid til å høre etter, men satset på at øvelsen nå var FVF, ikke "sitt og vent"... for MAKAn hvor kjedelig DET er!! ;)
Dette var nytt, men selvsagt noe vi tok tak i senere denne treningen!
Det kommer svært klart og tydelig frem at vi IKKE er ferdige med apporten, men tenkte jeg uansett ville putte denne med som siste ledd i kjeden. Vi har tidligere hatt problemer med at han ikke var overentusiastisk over å gripe denne kontant og med etr godt grep, som dere ser nå er dette slett ikke lenger tilfelle. Her må det nå jobbes med stimulusontroll!

Under andre kjede datt han ut2/3 ut i FVF. En spennende lukt ble ført med vinden og traff Maxi midt i fleisen. Han skulle gjerne undersøkt dette videre, men slapp det fort og hentet seg raskt inn igjen idet vi brøt. (ja det gjorde jeg faktisk, dette ønsket jeg IKKE å slippe igjennom. Når hunden blir stående og snuse i vinden ser jeg dette som en stor feil, ikke småplukk)
Skulle gjerne vist dere dette men har klart å slette store deler av hva som ble tatt opp under dagens trening. Slik er det når man skal redigere i Movimaker, spise og prate i tlf på en og samme gang :(

Oppsummeringen fra dagens trening blir altså slik:
Mye bra, noe plukk og en ting det helt klart må jobbes mere med: FORSTYRRELSER.
Maxi var før sommeren veldig flink til å "ikke la seg lure" av disse, men her har det uten tvil sklidd ut! Kontrollerte forstyrrelser og målrettet trening på det å overse disse skal innføres på hver bidige trening framover.
Så heldig som jeg er med mine treningspartnere skal det ikke bli noe problem å legge hodene våre i bløt, og komme fram til mange spennende og artige forstyrrelser :)
Selvsagt med tilrettelagt og stigende vanskelighetsgrad!

Belønningsjunkie

Jeg ER og blir en belønningsjunkie.
Jeg belønner mye og ofte, ja enkelte ganger litt i overkant. Man blir ofte sittende igjen i et mønster det er vanskelig å komme bort ifra, og nettopp her er det jeg befinner meg!
Hver og enkelt øvelse i klI programmet sitter forsåvidt fint, han kan de og gjennomfører med glede og engasjement, men nå MÅ jeg bare komme meg videre.
Jeg er en flisespikker og har store vanskeligheter med å si meg fornøyd med detaljene i momentene. Det er derimot MITT ansvar å ikke glemme "det store bilde", forberede hunden på å kunne jobbe over lengre tid, med bibeholdt forventning om belønning. Forberede oss begge til stevnedagen og på denne måten legge opp til best mulig resultat.
Jeg har et godt stykke arbeid å gjøre med megselv når det gjelder mitt overdrevne fokus på detaljer, og heller åpne øynene for en god helhet!! Det spiller på en måte ingen trille om hunden stopper på centimeteren og setter seg opp i en høyreist "sitt opp" om ikke helheten er jevn og fin, om ikke hunden utstråler glede gjennom hele progrsmmet og har LYST til å fortsette å jobbe!!
Det KAN hende jeg lider av en slags frykt for at "alt kommer til å bryte sammen" dersom jeg strekker forventningen til belønningen. Isåfall må jeg VIRKELIG ta tak i megselv, med en slik overbevisning kommer man INGEN vei!!

I forhold til dette har jeg laget en målsetning for meg selv fram til Oktober, noe jeg virkelig skal jobbe systematisk med. JEG SKAL LÆRE MEG Å GI NOE SLIPP PÅ DETALJSTYRINGEN OG FOKUSERE MER PÅ HELHET!! Mitt mål fram til kurs hos Klickerklok, i slutten av oktober, er å ha en JÆVLA fin helhet, en hund som jobber godt og intensivt gjennom et helt klI program!
Jeg skal faktisk gå så langt som til å kjøre gjennom hele dette programmet på kursets første dag!

For å oppnå dette SKAL jeg kjøre kjeder minimum annenhver trening. Jeg skal tenke uforutsigbareSUUPER belønninger i enden av disse og "ping-ponge" lengden på kjedene.
De skal selvfølgelig tilpasses hunden, men jeg MÅ tørre å "slippe igjennom" mindre feil og etterhvert strekke de lenger! (min store angst??)

Planen er derfor at Maximus allerede i morgen ha det kjempe artig gjemmom 2 kjeder.
Vi sakl varme opp med litt FVF og innkalling før vi kjører kjedene:

1. Innkalling- stå under marsj - apport
2. FVF - Dekk under marsj

Skal deretter ha en økt -hopp over hinder og en med -dekk og bli før vi gir oss med lekeøkt og tur på ekebergsletta!

Får jeg kameraet til å fungere vil jeg legge ut BEVIS.. jeg SKAL gjennomføre til tross for "småplukk"!!

ÆDDA BÆDDA

For å få fortgang i treningen har jeg igjen tatt sjansen på å melde meg på et stevne, i Sverige medio november. Jeg jobber uten tvil mer målrettet dersom jeg har et siktemål, treningen blir mer systematisk, bedre gjennomtenkt og dermed også av bedre kvalitet.

Med tanke på konkurranserettet trening, etterhvert litt lengre kjeder og trening med forstyrrelser, har jeg tatt meg selv i å tenke alternativ belønningsutvikling. Maximus ser ut til å trigges av avstandsbelønninger samt mer sosiale beløninger. (Få lov til å løpe bort til godbitskål eller treningskamerater og få goddis der)
Prøvde dette på trening med Ellen og Grete idag, noe som gikk VELDIG bra i starten men som genererte rimelig heftige flir noe senere.

Baklengskjedet først innkalling- transportettappe - stå under marsj, noe som gikk over all forventning. Maximus jobbet godt, så tilsynelatende ikke ut til å fokusere på avstandsbelønningen men på meg og vårt arbeid. Intensiteten var nesten litt i overkant, og når "værsegod" ble gitt spurtet han bort i skåla så fort beina bar! Gjett OM jeg ble høy i hatten!! Wow, dette så virkelig ut til å funke, og vi har da ikke jobbet SÅ mye med avstandsbelønninger!!

Vel, hahaha... neste økt syntes det VELDIG GODT at vi ikke har brukt dette mye! Måtte bare flire og heldigvis fikk vi fanget det hele på film! Jeg er ikke et av de menneskene som har det med å legge ord i munnen på hunden.. men akkurat i dette tilfellet var det nesten så jeg hørte de ble ytret:
ÆDDA BÆDDA muttern, jeg tror jeg prøver meg på en lettere vei til den skåla jeg!! Du klarer ikke stoppe meg!!
Bare se på uttrykket selv, idet han finter forbi meg og løper så fort han bare kan mot belønningen!! :)

Dette er vel det typiske eksempelet på to ting det må trenes mye mer på:
FORSTYRRELSER OG AVSTANDSBELØNNINGER! :)
Gjett hva det skal taes tak i på Tirsdag??

Mini-riesentreff og Gratulasjoner

Først av alt må jeg få lov til å GRATULERE Ellen og Frikk med førstepremiering og opprykk til LP Kl II i Bengtsfors fredagen som var, og det med GOD margin!! 181 poeng, godt jobba!!! Da har ballen virkelig begynt å rulle Ellen :)

Svært så motivert etter denne gode nyheten, håper jo dette også kan skje oss om noen måneder, pakket Max og jeg snippsekken lørdag formiddag og reiste ut til Fetsund for en liten treningsøkt/ riesentreff. Anneli og Bartemarte er gode "gamle" venner mens Stine og Storm Andreas ble det for første gang stiftet bekjentskap med denne dagen. Og FOR noen flotte hunder vi alle har!! De to riesenguttene og den eneste damen med skjegg fant fort ut av det og tilbragte resten av dagen sammen, både på treningsplassen og inne i stuen til Stine, svært så uanstrengt, som om dette var verdens største selvfølgelighet!!

Max'en og min sin desidert største seier denne dagen var at han faktisk klarte å legge seg ned og ta en liten blund på et nytt sted, med to andre hunder tilstede!! Han begynner sakte men sikkert å bli en stor gutt :)

Til tross for at regnet øste ned på treningsplassen, og vi alle ble blaute inn til beinet, var det kjempeartig å se tre flotte riesen i aksjon! Dette må uten tvil gjøres igjen!! :)

Treningen med Maxi sentrerte rundt mindre belastende momenter med stor verdi for konkurrasnesituasjoner, tannvisning, kontaktøvelser med forstyrrelser, proofing av utgangsposisjon samt ro i denne.

Da vi ikke har trent noe særlig i det siste står kontaktøvelser høyt på prioriteningslista, spesielt det å biheholde kontakt og fokus til tross for forstyrrende mennesker, lekende hunder i umiddelbar nærhet eller en kombinasjon av disse to.

Syntes dette gikk over all forventning, her er det bare å utfordre videre med økende vanskelighetsgrad!

Ved proofingen av utgangsposisjonen virket det nesten som om treningspausen har vært fordelaktig, innsittene var både rettere og dypere enn det de har vært på lenge.

Ro i utgangsposisjon var derimot like vanskelig som det alltid har vært, om ikke vanskeligere da Max'en syntes det er ENORMT artig å trene igjen.

Han vil, han vi så fryktelig gjerne og så fryktelig mye!! ;) Det kommer både lyd og bevegelse så her er vi omtrent tilbake til start!!

Jaja, alt i alt står det aldeles ikke dårlig til, skule bare mangle om vi ikke måtte ta tak i litt finplukk nå!! Jeg priser meg derimot lykkelig over at det det ALLER VIKTIGSTE fremdeles er tilstede i stort monn, nemlig motivasjonen, gleden og intensiteten i hunden!!

Takk Anneli og Stine, for en fin treningsøkt samt en utrolig hyggelig kveld med jenteprat!!

Det gode gamle og spennende nytt.

De siste dagene har vært en salig blanding av spennende nytt og gjensyn med gode gamle takter.
Som jeg nevnte sist er treningen med Maximus startet opp igjen, sakte men sikkert, noe vi begge tilsynelatende setter umåtelig stor pris på. Jeg er rimelig sikker på at det "skinner" litt av oss begge! ;)
Møtte idag Ellen for første trening på altfor lenge, et hjertelig gjensyn fra Max'en og min sin side!
Maximus var klar som et egg, motivert og klar, men hadde så absolutt hodet med seg!
Heldigvis virker det som om det bare er å plukke fram øvelser fra reportoaret, samt pusse litt på disse, før vi er tilbake der vi var før sommeren. Det står med andre ord ikke så galt til og jeg har god tro på at vi er startklare om noen mnd dersom alt går veien i forhold til helsa. (Noe jeg både legger opp til, håper og tror)

Når det gjelder spennende nytt har vi KJØPT LEILIGHET, i noe mer landlige omgivelser med god plass til oss alle! Drømmen om egen hage er herved blitt oppfylt, vi får Østmarka rett utenfor døren og alt i alt skal dette bli en kjærkommen forandring fra bylivet her nede i Oslogryta!! Yippiiiiiiii!!!! :)

Til tross for at vi har en hektisk flyttetid framfor oss har jeg bestemt meg for å være flink til å gradvis øke treningen av Maximus, samt føre "logg" på denne her i bloggen. Når vi nå i begynnelsen ikke skal trene så mye er det desto viktigere at det blir god kvalitet over den!
Håper det dukker opp mange gode kommentarer på tanker, refleksjoner og videosnutter.
Ja, videosnutter: DET er vel virkelig på tide hva?? ;)

Back in buisness!!

Tiltross for at hundetreningen har ligget brakk i 2mnd nå har sommeren vært fantastisk.
Man skulle nesten ikke tro det, jeg trodde det nå hvertfall ikke selv, men etter at de værste abstinensene knyttet til treningen var over viste det seg at det faktisk var mulig med en flott sommer som ikke inkluderte hverken stevne sesong eller hundetrening.
Heldigvis har sommeren vært hektisk, noe som gjorde at det var lett å finne andre ting å henge fingrene i.. dette har sikkert hjoplet masse ;)

I løpet av sommeren har sambo og jeg gått på Jostedalsbreen, vært på juvvandring (hoppet selv ned 8 meter fra et stup og rett ned i en liten kulp med brevann), tatt en storbyferie til Istanbul og sist men ikke minst solt leiligheten. Sistnevnte er det leeeenge til jeg gjør igjen!

Nå når sommeren derimot er på hell kunne det ikke passet bedre at Maximus har fått "grønt lys". Etter konsultasjon hos Geir Mandag 13 denne mnd fikk vi endelig den etterlengtede beskjeden om at han nå både får løpe løs på tur samt trene lydighet, men at mengden selvsagt må økes gradvis. :) Vi tar det hele svært piano, håper vi slipper tilbakefall og jobber derfor ut ifra "sakte men sikkert- prinsippet"!
Kanskje like greit at vi snart står midt oppi en flytteprosess samt at jeg fra den 1 september tiltrer ny, fast og spennende jobb etter endte studier denne høsten. Det blir uten tvil en hektisk tid framover, med mye nytt å sette seg inn i......

MEN nå er vi back in buisness, bloggtørken må sies å være over for denne gang og jeg håper Maxer'n og mor kommer sterkt tilbake denne høsten og vinteren ;)

Håper alle har hatt en fin sommer, og slik som meg gleder seg til å ta tak i høsten!

Bildet er tatt av Grete Bauer idag under vår første spede trening på 2mnd. (Klickerklok sin trenerutdannelse steg 1, tredje samling)
Som man ser av bildet er det nok ikke bare Maxer'n som må komme tilbake i treningsform. For en gange jeg har!!! ;)

Bloggerpause

Jeg har besluttet å ta en liten bloggerpause.
Har tittet gjennom de seneste innlegg og syntes tonen har gått til å bli litt i det dystre laget.
Hvem har vel interesse av å lese innlegg om pest og kolera, det er motiverende innlegg vi søker!
Slik er det nå hvertfall med meg selv, jeg kan ikke fordra blogger med innlegg etter innlegg som stimulerer til alt annet enn en glad sinnsstemning.

I mellomtiden skal vi stulle med vårt, jeg skal bli en JÆVEL på shaping da "triks for body awareness" skal utgjøre mesteparten av vår klikkertrening framover, ved siden av det å gå spor.
Se flere filmer fra klickerklok:
Video 1 PS: Maximus skal IKKE lære å stå på to, til dette syntes jeg han er for stor og veier for mye for frambena.
Video 2

Blir fristelsen for stor kommer jeg sikkert til å legge ut en snutt eller to etterhvert som disse prosjektene skrider framover, men i det store og hele blir det lite blogging framover.

Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en SUPER sommer, håper de av dere som har satt dere spesifikke mål i forhold til hundetreningen denne sommeren når disse til stormende jubel!!

Enn sålenge!!

Blåmandag!

Dagen begynte fint, med en fantastisk runderingsøkt sammen med Thomas og Anja. Men der stoppet også morroa!

Har vært hos Geir Wiik idag på ny konsultasjon, og egentlig fått ganske triste nyheter.
Summa sumarum har Maxi STORE poblemer med bekken/korsrygg og nervene som går her.
Både treningskamerater og jeg selv har flere ganger bemerket at han sjangler mye bak- at han liksom ikke helt får bakbena med seg og har dårlig balanse, noe Geir også påpekte idag etter flere undersøkelser. Jeg ble relativt grundig fortalt hva Geir trodde feilte han, men legger ikke ut dette her på bloggen. Dette hadde blitt et LANGT innlegg for å si det slik. Dersom noen skulle være interessert får de heller kontakte meg for videre info på mail.

Maxi hadde ikke blitt mye bedre siden sist.
Geir vet ikke hvor bra dette vil bli, hvor mye tid han trenger for å eventuelt bli bra eller om han i det hele tatt vil kunne fungere med de påkjenninger og belastninger en kokurransehund ville måtte tåle. Vi håper selvsagt fremdeles på at han SKAL bli bra, og jobber mot dette målet, men Geir kunne i vårt tilfelle ikke love noen ting. Dersom han derimot BLIR bra og KAN belastes vil han uansett måtte pensjoneres i relativ tidlig alder fra "konkurranseidretten". Geir's eksagte ord var som følger: dersom vi FÅR løst dette er Maximus en hund som uansett vil bli fort "gammel".

Frem til høsten har vi fått nedlagt forbud mot nesten all lydighets- og brukstrening, men får lov til å gå spor samt trene rolige øvelser uten at hunden må anstrenge seg nevneverdig. Brå retningsforandringer, spurter og støt er FYFY. Dvs vi har forbud mot alt alt annet enn spor og øvelser som "gå foran i line etc :(
Ellers har vi fått streng beskjed om å legge mye tid ned i balanseøvelser, øvelser som har med koordinasjon av bakben å gjøre samt rolige koordinasjonsøvelser generelt.
Vi skal gå rolige turer der han skal få klatre i ulendte bakker i skogen, balansere på nedfallne trær etc. Maxi skal ikke få herje løs, men kondisjonstrening skal foregå med "kjedelige" sykkel- og joggeturer i trav.

Jaja, jeg vet ikke helt hva jeg tror jeg. Kommer uten tvil til å diskutere dette med Trond Bergsjø når han er tilbake fra ferie. Jeg syntes derimot dette så absolutt er verdt forsøket, tingenes tilstand vil hvertfall umulig kunne bli værre!! Geir får de beste skussmål samt virker meget kunnskapsrik. Jeg har bestemt meg for å kjøre dette løpet ut i håp om å etterhvert få se forandringer.
Maxi er en hund bygget for fart og spenning, nå i sine unge dager ville han IKKE satt pris på å bli "degradert" til sofahund. Vi skal stå på slik at han forhåpentligvis snart igjen skal få lov til å gjøre det han vil ALLER HELST: JOBBE, JOBBE, JOBBE- med glede, iver og intensitet!

Kiropraktor

Vi har vært hos kiropraktor Geir Wiik, ved Groruddalen Dyreklinikk, og endelig fått noen klare tilbakemeldinger på hva Maximus sin periodevise ujevne gange og rare "strekking" kan komme av.

Jeg møtte opp med en viss tilbakeholdenhet, turte liksom ikke tenke at dette var tingen, men etter flere spørsmål og utsagn fra kiropraktoren sin side, som VIRKELIG var på kornet, er jeg ikke lenger tvilsom. Før jeg i det hele tatt fikk gjort greie for "hele symptombildet" kom han meg i forkjøpet etter å ha begynt å kjenne på hunden... Han stilte spørsmål jeg rett og slett ble tatt på sengen av.. Spørsmål om tilstedeværelse av atferd jeg lenge har stusset på, som jeg både har- og ikke har knyttet opp imot den ujevne gangen etc.

Det mest befriende av alt var kanskje det faktum at Geir så videoen jeg har tatt av "strekke atferden", og hverken ble forbløffet eller perpleks. Han hadde sett dette tidligere!

Så, til slutt det alle sikkert lurer på:

Maxi hadde flere store og vonde låsninger samt spenninger i bekkenet, og det er disse Geir mente volder han de største problemene. Ellers fant han låsninger også i nakke, men ikke av samme kaliber.

Han syntes det var vanskelig å si noe om hva som er de primære og sekundære problemene da han har gått med disse såpass lenge at de har fått lov til virkelig å sette seg- uansett "rekkefølge".

Han fikk en ganske heftig behandling, det så IKKE godt ut for å si det slik, men Geir både håper og tror vi skal klare å behandle dette effektivt. Da vi ikke kjenner primærårsaken turte han ikke uttale seg om hvor lang tid dette ville ta, eller om Maxi ville bli 100% symptomfri, men han mente det var all grunn til å være optimistisk!! SÅ DA ER VI DET!! ;)

Vi har ny time på neste mandag, og fikk beskjed om å leve tilnærmet likt normalt fram til dette. Vi skal få trene og gå timesturer i skog og mark med løs hund (bevegelse er BARE BRA!), men unngå støtbelastninger.

Jeg må si jeg er rimelig spendt på fortsettelsen, men øyner nå større håp enn det jeg har gjort på lenge!

Toseter

Utrolig hvor mange som EGENTLIG får plass i en toseters sofa! ;)

Fredagstrening

Treningen idag ga flere aha opplevelser på hva vi behøver trene mer på.

Det er morro å idag tenke tilbake på perioden vi hadde med apporten som "ekkel gjenstand". Maxi syntes idag den er både super og flott.. og idag ville han for første gang virkelig dra/legge godt med tyngde i denne da jeg holdt. Men var det dette vi skulle trene på?? Haha, nei så absolutt ikke! (Typisk)
Vi jobber nå mot apportøvelsen i det svenske klI programmen. Hunden sitter i utgangsstilling og fører presenterer apporten rett framfor hunden. Den skal først gripe på signal, for deretter å holde i 5 sekunder. Hunden skal deretter slippe apporten på nytt signal fra fører.
Maxi venter ivrig på signal, og griper raskt og godt når dette gis, men reiser seg opp i stående!
Ikke så rart egentlig, vi HAR ikke trent mye "sittende" apporteringer. Her har vi en liten jobb å gjøre!

Vi jobbet med hoppehinder, hadde Max hoppende fram og tilbake mellom meg og Ellen, og prøvde såvidt å utfordre ved å bevege oss litt ut til sidene slik at det mest naturlige for hunden ville være å løpe utenom hinderet på vei til belønningen. Resultatet ble varierende. Dette er noe vi så absolutt burde jobbe videre med etter å ha "sanset"/roet ned hunden noe i øvelsen.
Dvs: Hoppehinderet er tydeligvis noe av det KULESTE Max noen gang har vært borti. Han hiver seg mot det, tar sats flere meter framfor hinderet og hiver seg rundt for å hoppe mer før han i det hele tatt har fått svelget godbit! Fint og flott at han syntes det er artig, men denne "hodeløse" hoppingen fører til at han nærmest ramler ned MIDT på hinderet og gang på gang smeller beina borti. Han må ha med hodet, noe som ikke alltid er like lett for en spellemann av en Riesen.
Tenkte jeg skulle ringe Fanny og høre om hun har noen gode tips på lager. Kan veldig godt hende vi ville dratt nytte av en "agility tilnærming" til utfordringen!

Ellen har heldigvis tatt meg et tak i nakken når det gjelder kommanderinger, og idag hadde vi vår første økt med dette noen sinne. Maxi bet seg ikke videre merke i denne forstyrrelsen, det dukket derimot opp en brist i et annet moment, nemlig "helt om marsj". Gjentatte ganger datt han ut i denne vendingen: 1 gang er tilfeldighet, 2 ganger er betenkelig, 3 ganger er et mønster!!
Dette må vi ta tak i først som sist! Kan ikke huske sist jeg belønnet en "helt om", ikke har jeg vært like flink til å trene denne vendingen som de andre heller, årsaken ligger mest sansynlig akkurat her!

Dekk og bli gikk strålende, han lå som en prest i 40 sekunder. Her er det bare å strekke strikken ytterligere!

Ellers ble jeg idag gjort oppmerksom på hvor lite flink jeg har vært å skille trening-belønning- og pause for hunden. De siste treningene har jeg vært uten bil, og hunden har flere ganger fått lov til å "svinse og svanse" mellom oss mens vi menneskene har pratet og evaluert øktene.
Dette ser nå soleklartut til å straffe seg.
Hunden detter påfallende mange gangerut av "treningsmodus" til snuse-og sulle rundt modus. Jeg har rett og slett gitt han mulighetene til "svins-svanseri" og nærmest skjenket han løsninger på dette. Dette har jeg svært sjeldent opplevd tidligere, men nå har rutinene rundt treningene også vært mye fastere. Enten rett i bil, eller sendt i heidundrandes fart inn i buret RETT etter avsluttet belønning.
HER ER DET SKJERPINGS folkens!! Enten så trener vi, belønner eller så er det utenfor NOEN TVIL kjedelig pause!!

Jeg skal fram til neste trening vektlegge

• Helt om, med super kontakt og godt driv rundt med meg i vendingen!
• Apporten, gripe også i sittende stilling OG BLI SITTENDE
• Dekk og bli, skal strekkes til minimum et minutt

Ellers MÅ jeg snart se å komme iland med triksene mine. Disse MÅ også krampe-prioriteres i uka som kommer. Tenk at de allerede skal vises fram neste helg. Skrekk og gru,

Onsdagstrening 03 Juni

Planen var:

• Innsitt v innkalling- Ellen holder hunden

Gikk strålende! Etter et par SUPRE innsitter på varierende avstand økte vi lengden mellom hunden og meg betraktelig, og fikk AKKURAT det jeg ønsker å fjerne: nemlig det at Maxi bruker meg som brems.
Etter litt analysering idag er det helt klart at dette har å gjøre med avstand. Når han får løpt over lengre strekker kommer han rett og slett opp i større fart før innkomsten, og bruker deretter med som "air-bag" ;)
Etter å ha feilet hunden noen ganger med "Oi" IDET han bumset intill min venstre side forstod han hvor feilen lå og rettet seg raskt. Vi fikk flere vellykkede repetisjoner før økten ble avsluttet. Det eneste som slår meg er at farten da ikke blir like heidundrandes HELE veien inn, han MÅ bremse for å klare seg uten "air-bagen".
Ja, så da har vi altså valget mellom pest og kolera, ønsker jeg klampen i bånn HELE veien eller noe redusert fart inn mot fører. Jeg TIPPER dommer vil dra flest poeng for en hund som deiser inn i fører kontra en hund som tar seg litt imot inn mot innkomsten. Hva tror dere??

• dekk under marsj- først i baklengs marsj, deretter i forlengs

Bestemte meg for å gjennomføre noen dekk under marsj, til tross for å ha fått beskjed om å IKKE trene dekk-øvelser fram til Juli. Grunnen til dette er at Maxi nå står på Metacam, og jeg ville se om vi dette innvirker på den merkverdige "strekk-atferden". Jeg syntes jeg så en liten tendens EN gang ila hele økten, men ellers inget. Maxi hadde derimot flere flotte og raske "nedslag", og vi kunne faktisk dra det så langt at han klasket ned i vårt vanlige FVF tempo! Strålende! Tipper dette etterhvert vil bli en av våre favorittøvelser :)

• Kjede innkalling, kortere strekke FVF og dekk under marsj (belønne idet hunden smeller i bakken)

Svært fornøyd med kjeden. Eneste momentet jeg ikke var fornøyd med var, ikke uventet, innkomsten på innkallingen. Her kom "air-bag-dulten" fram, men ellers var det ingen verdens ting å si på hverken de andre momentene, øvelsene i sin helhet eller engasjementet han fremviser. Han mister på ingen måte forventningen om belønning, jobber jevnt og fint!
Nå er det på tide å legge opp til lengre kjeder men også innføre forstyrrelsen kommandering.
Huff, når det gjelder kommandering er det nok JEG som trenger denne treningen mest. Jeg må nok innrømme jeg blir stressa av å ikke kunne kjøre hele løpet selv ;)

• Apport- omvendt lokking m apportbukken- vente på signal "Apport" i utgangsstilling

Gjennomførte ikke dette, men får kjøre en liten økt i kveld før kveldsmaten.

På Fredag skal vi møte Ellen og Frikk til trening igjen, følgende MÅ da prioriteres:

• Holdter- i vendinger.
• Apporten, slik planlagt ovenfor
• Dekk/legg deg ned og bli. (Vil her la han legge seg på skinken!)

Billedras fra Sporkurset

Førse gang på "søksplattformen". Molekylspesialiseringsøvelse. Maximus lærer å diskriminere samt markere min fotlukt.

Andre gang på "plattformen". Nyskjerrighet er etablert. Jeg styrer nå selv innretningen, konser på timing ;)

Skaper interesse for et minisøk. Her gjennomført i vaskebalje ;)Man tar hva man har! Leter etter en BITTE LITEN avklipt del av sokken, ca på str med en lillefingernegl.

Og Maxi blir selvfølgelig SPREKKEFERDIG nyskjerrig.

Skaper nyskjerrighet for fotefar. Dette er introduksjon til sporoppsøk

Strategisk belønningsplassering godt nedi fotefar!Etterhvert som nyskjerrigheten er etablert kuttes selvfølgelig denne påvirkningen og det benyttes et søkstegn. Maxi ER veldig nyskjerrig, noe som gjør at denne stimulien må foregå rolig og avvikles der den ikke lenger behøvs for å stimulere.

Både tobeinte og firbeinte hadde en aldeles fantastisk helg!

Se bloggen til Anneli for flere bilder!

Sporkurs med HundCampus

Wow for en helg, jeg vet ikke riktig hvor jeg skal begynne. Dette blir en lang blogg dere, jeg bare advarer.
Helgen er blitt benyttet med Sporkurs for Lennart Wetterholm fra Hundcampus, et litt "anderledes" sporkurs enn jeg har deltatt på tidligere. Befriende anderledes vil jeg si, helt i tråd med den tanke flesteparten av oss har omkring annen trening av hund, men ikke helt har klart å vidreføre over i sporinnlæringen.

Noen ville kanskje mene Wetterholm og Co analyserer og problematiserer litt i overkant, rene nyskjerrighetsspor med ball i enden har da fungert for fryktelig mange. Jeg derimot føler jeg endelig har fått et innblikk i en tilnærming til spor i ekte atferdsanalytisk ånd!
Tidligere har jeg ofte følt en mangel på redskaper for sporarbeidet. Til tross for at det selvfølgelig er et form for system på den mer "tradisjonelle" innlæringsveien har jeg den senere tid latt meg frustrere av at man tilsynelatende har jobbet med flust av kriterier samtidig og ikke klart å skille disse for hunden. Jeg har følt at jeg ikke har vært i stand til å belønne AKKURAT det jeg vil- og kun dette! Hva man belønner av atferd, eller hva hunden oppfatter den får belønning for, har på en måte blitt overlatt til tilfeldighetene da det har vært svært vanskelig å DELE OPP momentene eller kriteriene for hva man ønsker å forsterke.

Jeg har en hund med masser av lyst til å jobbe, han elsker det å gå spor og setter avsted med meg på slep. Uansett hvilke moment jeg har trent i sporet har jeg lenge fått "drag i selen/for høyt tempo" på kjøpet. Den eneste måten jeg har fått ned tempo på er å regelrett slite ut hunden i forkant, la sporet ligge lenge OG gå et relativt langt spor slik at han "kommer ned" før vi er i enden. For det første MÅ hunden derimot kunne gå et spor uten å ha syklet 1 times tur i forkant, for det andre må han på stevne kunne gå spor som kun har ligget 30 minutter og for det tredje blir det en opphopning av kriterier for treningen: Hva ER det jeg ønsker å ta tak i, er det utholdenhet i sporet, kunne spore selv om hunden er sliten, er det alderen eller mengden av fert vi trener på eller er det hundens mentale innstilling til øvelsen. (dure gjennom eller inneha en rolig og konsentrert sinnsstemning)

Vi har i løpet av helgen både hatt teori, men også praktisert laboratoriesøksøvslser, minisøk og det å legge forholdene til rette for optimal innlæring. Vi har jobbet med sosiale belønninger sporet, både i skog og annet varierende underlag, og fått nye innblikk i andre måter å effektivt trene soproppsøket.

Jeg ble positivt overrasket over Lennart Wetterholm sin "modell" for innlæringen, innlæringens hensiktsmessige forløp. Kriterier og momenter deles opp, kan trenes hver for seg og brukes deretter til å bygge på hverandre. Jeg vil her raskt nevne noen øvelser vi såvidt fikk stiftet bekjentskap med denne pinsen,

• Nyskjerrighetsøvelser og kontaktøvelser: ligger til grunn for alle "neseøvninger". Vi må ha en hund som med nyskjerrighet og motivasjon retter sin oppmerksomhet og utforskertrang dit vi vil ha denne.
• Gjennom mental trening skal en kunne lære seg å "stille inn" hunden på ønsket intensitetsnivå. Selv har jeg en hund som uten tvil jobber med mye stresshormon i kroppen, det ønskelige hadde selvfølgelig vært å redusere noe av mengden adrenalin og kortisol. Selv mente Lennart at man har vitenskapelig belegg for å påstå man gjennom denne mentale treningen kan få fram hormonet oxytoxin, et hormon knyttet til følelse av velvære, samtidig som man effektivt kan senke hjerterytmen og dermed også "stille inn" hunden på ønskelig intensitets- og stressnivå.
• Gjennom molekylspesialiseringsøvelser, foretatt i spesielle innretninger/ søksbaner i laboratorier, lærer man hunden å effektivt søke og skille ønsket søksduft. I vår sammenheng, med sporgang etter mennesker som målsetning, lærer man hunden på en svært effektiv måte å diskriminere den lukt vi ønsker- nemlig fottråkk/tåfis fra menneske. Sporet består som vi vet av en mengde forskjellige dufter, vi ønsker derimot at hunden skal lære å overse dufter av knust vegitasjon, lukten av menneskelige "pleieprodukter" som solkremer og shampoer, lukten fra spennende og kryssende elgtråkk etc etc. Vårt målbilde er at den UTELUKKENDE skal følge duften av menneskefot, satt igjen i fottråkket!
  Gjennom søk i laboratoriet (søksbaner) kan vi på et systematisk vis lære hunden å skille, velge bort og kun lete riktig duft, samt gi hunden ex antall belønninger for det å lete denne duften allerede FØR vi legger ut vårt første spor!
• Gjennom minisøk/mikrosøk etter duftmolekyler (på gjenstander) kan vi blandt annet lære hunden en konsentrert og nøyaktig måte å begynne søket på. Vi kan lære den å konsentrert begynne søket på plass anvist av fører, men også "stille den inn" på mengden/kvantiteten av duft vi ønsker at den skal søke. Et spor på asfalt, lagt i storbymiljø, legger igjen et kvantitativt anderledes luktbilde enn det foretatt i skogsmiljø. Hunden må søke et mye mindre fertbilde samt gjøre effektiv nytte av mindre mengder duftinformasjon. Legger vi stor vekt på denne øvelsen vil vi kunne fortelle hunden HVA det er den leter etter, men også HVOR MYE fert det er den skal søke allerede før søket begynner.

En svært viktig side ved laboratoriearbeidet og minisøket er det å kunne få etablert god læring på ønsket atferd. For oss atferdsanalyse-nerder er det godt å vite at atferdsanalysen ligger godt og solid i bunn for all denne treningen ;)

I løpet av helgen fikk jeg utenom disse overnevnte aspektene også mer kjøtt på beina når det gjaldt "grunnferdigheter" for sporgang. Før vi blandt annet benytter belønninger (klikk og godbit) i sporet må hunden kunne HOLDE FOKUS/ oppmerksomhet på ønsket element- nemlig sporet av tåfis. Kan den ikke dette vil belønningen selvfølgelig ikke fungere optimalt, andre sekundære forsterkere (som hånden på vei ned i lommen eller liknende) vil påvirke den informasjon vi gir hunden i belønningsøyeblikket. Mye trening skal legges ned i både våre mekaniske ferdigheter, men også hundens ferdigheter rundt det å HOLDE fokus før vi belønner i sporet. Vi SKAL vite hva det er vi belønner. En måte å trene hundens evne til å holde oppmerksomheten er blandt annet gjennom det å kjøre mye laboratoriesøk, og her lære hunden å FRYSE på riktig duft.
Når hunden kan holde fokus kan vi belønne mye korrekt atferd under sporgang, med stor grad av presisjon. Vet vi eksagt hvor sporet går kan vi belønne valget hunden tar VEKK fra kryssende spor eller retningbestemmelsen den tar i oppsøket.

Jeg har fått nye ideer til hvordan jeg skal legge til rette for den intensitet jeg ønsker,hvordan etablere melding på gjenstander i sporet, jobbe på varierende underlag samt hvilke "rutiner" jeg skal vektlegge for sporgangen og oppsøket.

Alt i alt var dette en fantastisk lærerik helg med mange nye innspill og presentasjonen av mange nye verktøy vi kan benytte i treningen. Jeg KUNNE ikke vært mer tilfreds og fornøyd med kurset!

I tillegg til dette var jeg og maxitax så heldige å få overnatte hos Anneli og Bartemarte. Man skulle tro hundene var dauslitne, men ikke SÅ slitne at de ikke fikk dratt maxs utbytte av hverandres selskap. De koste seg med lek hele kvelden igjennom. Selv storkoste jeg med med et grillmåltid uten like og hyggelige samtaler til søvnen kalte. Takk Anneli!

Det ble tatt masser av bilder, både av molekylspesialiseringsøvelsen, minisøket og sporopptakene. Legger ut disse så snart Anneli har fått lagt de ut på Flicker.

Til syvende og sist vil jeg anbefele ALLE med interesse for nesearbeid med hund å ta seg turen til HundCampus, DET skal hvertfall jeg med EN GANG lommeboken tillater dette!

Einstein

Einstein sa engang
"Try not to become a man of success, rather to become a man of desire",
og dette skal være mitt mantra framover!
Ok, så får jeg ikke trent de få momentene som må til for å "fullføre" LP I programmet. Kanskje får jeg ikke startet i Bengtsfors den 14 august i min higen etter "suksess", men dette skal ikke få påvirke min lyst eller mitt ønske om på trene hund!
Det er ikke suksessen vi vokser på, snarere veien vi går for å eventuelt nå dithen!!

Denne rimelig intense, ja nærmest lidenskaplige interessen, var tilstede leeenge før jeg ble bitt av konkurranse-basillen. Går jeg litt i meg selv finner jeg faktisk ut at det ikke er SÅ artig å starte, dette blir på en måte den ultimate testen på om man har fått til treningen til slik man ønsker, men er på ingen måte selve motivasjonen eller driven bak alle treningstimene.
Ikke for min del i alle fall.
Jeg trener hund fordi jeg begjærer kunnskap, finner trening av hund og læring generelt fasinerende, er en belønningsjunkie, elsker å inngå i et positivt og aktivt samspill med hunden, stortrives i det miljøet jeg har rundt meg av liksesinnede og oppnår en viss form for selvrealisering idet vi får til det vi ønsker.

Herved er derfor alle "leie" tanker om hva vi ikke kan gjøre skuffet bort til fordel for nye positive tanker om hva vi KAN ta tak i!! Jeg begjærer mer kunnskap og erfaring!!
Endelig kan jeg virkelig sette igang med øvelser jeg lenge har nedprioritert. Og hvor artig vil det ikke bli å sette alle kluter til i øvelser som

• Gå foran i line
• Budføring
• Ruta
• Hopp over hinder
• innkalling med stå
• Fullføre apporten etc etc

Vi begynte så smått med Ruta igår, samt jobbet videre med apporten, og heldigvis kjente jeg trangen og lysten til å trene videre melde seg for fult! DESIRE dere, det er stikkordet!

Frustrasjons blogg

Må si det spøker for lydighetsdebuten vår nå.
Igjen må jeg understreke at det ALLER viktigste SELVFØLGELIG er hundens helse og velvære, men det er uten tvil ufattelig kjedelig at vi billedlig talt befinner oss ca 3 meter fra mål, men ikke får lov til å krysse målstreken.

Årsaken til dette er nye veterinærforbud mot å trene dekk, av noe slag, fram til 1 juli.
Jeg blir ikke klok på dette... denne rare strekkingen. Vi er alle som har sett dette, veterinærer, dyrepleiere, treningskamerater og meg selv såklart, i villrede når det kommer til hva dette kan være. Jeg blir derimot mer og mer overbevist om at det har noe med mage/tarm å gjøre.
Samtidig er det hele så diffust at dette blir ren gjettning, basert på magefølelse snarere enn noe annet.

I samråd med Veterinær har jeg derfor bestemt meg for å prøve et annet for, et ID för for sarte mager, og KUN bruke EN sorts godbitbelønninger fram til neste veterinærbesøk den 1Juli.
Noen som har noen forslag på hva jeg kan bruke?? Godbiter som er milde på mage og tarm!?
Vi får håpe vi blir noe klokere, om ikke annet kan vi hvertfall luke bort selve basisforet og flertallet av godbitene som årsak til eventuell mageknip.

Det rare er derimot at han flertallet av dagene tilsynelatende kan få alle mulige sorters godbiter og former for hundemat til det nærmest tyter ut av ørene på han... uten at dette virker å gir noe som helst utslag. Magen er fin og humøret er på topp. Maximus kan hoppe og sprette, løpe som fanden var hakk i hel både gjennom skogen og på apellbanen... vi kan trene dekk UTEN at det oppstår på flere dager, før det plutselig oppstår igjen.
At det ikke er noe SYSTEM i dette frustrerer meg noe vildsomt! Men at det ER noe det ingen tvil om. Noe plager den vesle gutten min, og da plager det selvsagt også meg!
Haha.. det værste er at det sikkert plager meg mer enn hunden, Maxi har hatt 1 episode den siste halvannen uken som var over ila 2 minutter. Jeg har satt meg fast i "repeat", tenker så mye på dette at man kunne blitt sprø av langt mindre!

Nei huff, måtte bare få ut litt frustrasjon. Det er som tusan, når man første har fått en så über kul hund å trene så får man ikke startet, men må heller bekymre seg for diffus helsemessig problematikk.

FAEN!!

Rundering

Møtte idag Thomas og Fanny for Maximus sin første runderingstrening.. noen sinne!

Etter flere aktive år i NRH er det ikke første gang jeg er borte i denne øvelsen, men når det gjelder innlæringsveien "klikkermetoden" eller "Morten Egtvedt metoden" (bruker disse benevnelsene i mangel på andre eller bedre) er jeg HELT grønn!

Når det gjelder metodevalget ser jeg fordeler og utfordringer ved både den mer "tradisjonelle" og denne mer "klikkerske" varianten. (huff, igjen står jeg i mangel på bedre ord)
Nå er jeg LANGT fra noen ekspert, kan egentlig altfor lite om den innlæringsveien vi såvidt begynte på idag, men tipper jeg kommer til å innta en rimelig eklektisk tilnærming til runderingen: trekke ut det jeg føler er det beste ved begge metodene!

Jeg akter derimot å bli godt kjent med denne for meg nye innlæringsveien, gleder meg til å lære nye innfallsvinkler til momentene og få enda flere verktøy i verktøykassa for runderingen!

Maxi storkoste seg, tenk å få LØPE fram og tilbake i skogen og få nærmest ubegrenset tilgang på goddis og ball, men han var ikke den eneste. Idag gikk det opp for meg akkurat hvor mye jeg har savnet dette. At jeg ikke er kommet igang igjen tidligere!!
Vel, nå råder det HALLELUJA stemning både for meg og Maxer'n.
Neste Mandag er det på'n igjen og alle hjerter gleder seg! ;)
Skog, hund og flotte treningskamerater: kan det BLI bedre?? :)

Trening og utredning

Onsdag var vi på nytt hos Trond Bergsjø, nå med video av den rare strekke-bevegelsen Maximus enkelte ganger framviser under trening.
Noen ganger, ikke alltid, men utelukkende under øvelser som inkluderer en rask neddekk, har Maximus måtte reise på seg og strekke kroppen sin i en svært unaturlig posisjon. Han ser ut som en forfangen hest, understilt bak og svært framstilt i front.
Jeg har selv tolket atferden dithen at det her er snakk om smerte eller stort ubehag da han blir stående i denne posisjone, til ubehaget tilsynelatende har sluppet taket, før han går tilbake til den øvelsen vi holdt på med. Han lar seg ikke "hjelpe" ut av denne posituren, men blir stående perpleks noen sekunder før alt tilsynelatende er "bra" igjen". Kroppen stivner, halen slutter å logre og blikket får et anderledes uttrykk... Og vips så er han seg selv igjen: aktiv med logrende hale. Det hele er svært merkverdig og påfallende, har som sagt hittil kun oppstått i dekk-situasjoner, aldri ellers i hverdagen.

Jeg har lenge vært bekymret, pratet med Trond om dette tidligere, og tok derfor på Onsdag med meg opptak av nettopp en slik episode til Trond.
Han hadde til tross for mange herrans år som veterinær aldri sett maken og ble rett og slett rimelig paff. Videoen viser klart ubahag, men hva dette kommer av kan være så mangt. Det kan være mage/tarm, rygg eller nakke, sener eller ledd.
Selv vil jeg selvsagt egentlig sette igang med de undersøkelser som kan taes, men ifølge Trond blir dette som å skyte i blinde. Det KAN hende vi er heldige og treffer blink, men sansynligheten for at jeg før dette må ut med mange titalls tusen er overveldende stor.

Planen foreløpig er derfor å unngå å framprovosere atferden i to uker framover, for så å føre en svært nitidig logg på episodene. Når på dagen skjer dette, har hunden spist i forkant, har han tom mage, hva er temperaturen på hunden etc etc.
Aller helst håper Trond han vil bli merkbart verre, slik at også andre symptomer dukker opp som kan snevre søket på den utløsende faktoren. Huff, det hadde sikkert vært flott for utredningen sin del, men personlig får jeg grøssninger av tanken.

Ellers fikk vi beskjed om å leve som vanlig, trene og gå turer. Helhetstilstanden til maxi er det nemlig INGENTING i veien med, han er kvikk og rask til tusen. Som vanlig har han en appetitt på både mat og livet som ikke likner grisen :)
Møtte derfor Ellen til trening igår, ungikk raske neddekker, men trente

• Burleker
• Tannvisning
• Framadsending til matte
• Mer burleker
• Holdter i vendinger

Da jeg ikke får trent dekk og bli er tanken å virkelig ta tak i burlekene, slik at Maximus skal bli trygg og stabil på det å bli liggende over lengre tid uten action! For en action-junkie som Max Er dette vanskelig, men syntes vi fikk god framgang allerede på første trening med stor fokus på dette.

Tannvisningen begynner virkelig å ta form, det vi her trenger generalisering på andre "dommere" enn Ellen.

Fremadsending til matten gikk fint, Max'ern syntes dette er en suuper artig øvelse og spurter ut med stor iver. Jeg er her litt usikker på hvordan jeg skal legge opp treningen videre, men satser i første omgang på å gå over til å hovedsakelig belønne farten og retningen ut (med ball over hodet i fartsretning). Tanken er at han skal løpe lenger og lenger, i rak linje ut fra meg, før belønning. Litt usikker på når matten bør fjernes helt, og hvor mange ganger han bør få ende øvelsen med "target" på denne.

Holdter i vendinger gikk ogsp fint, her måtte jeg derimot benytte meg av omvendt lokking for å "roe-ned" gemyttene. Posisjonene var fine, men Max BLIR veldig heit og lyd kan lett forekomme. I løpet av de neste 2 øktene må omvendt lokk BORT, men det må fremdeles legges verdi ned i passiviteten gjennom rolige belønninger i posisjon før vi beveger oss videre. Målbildet er en fokusert og sanset hund.

Ha en strålende 17-Mai alle sammen!!

HIPP HIPP HURRAAAA!!! :)

GRATULERER!

Gratulerer Anja og Hedda!!!
Jeg tar herved av meg hatten for:

KLASSESEIER, HELE 189poeng

og gjennom dette også selvfølgelig opprykk til LP kl II!

Åhå som jeg gleder meg på deres vegne!
Håper vi snart følger i deres fotspor! Er så motivert at jeg holder på å sprekke!

Shaping Triks

Jeg må ærlig innrømme "shaping-hjemmeleksen" min, fra trenersamlingens første helg, har vært temmelig nedprioritert den siste tiden. Det begynte bra, men ble senere glemt til fordel for skolearbeid og ren lydighetstrening.

Jeg skammer meg egentlig litt. Kan da ikke komme på neste samling i Juni og ikke ha noen ting å vise til!! Heldigvis har det seg slik at jeg har latt meg imopnere og motivere av andre svært dyktige trenere. Ellen viste fram noen heftige triks (freestylemomenter) på Onsdag, og dagen etter datt jeg igjen innom Ida og Bosses hjemmeside, en "medelev" på trenerkurset samt en ivrig "trikser" ;)

Jeg har jobbet hele helgen, og hva passer da ikke bedre enn noen små økter shaping fordelt på morgen og kveld?

"Hinke/halte" på framlabben- trikset har vært en lang prosess, men igår fikk vi ENDELIG gjennombruddet! Jeg vet janteloven fremdeles står meget sterkt her i vårt gode land, men jeg ER faktisk litt stolt av dette. Max'ern kan nå løfte labben og hinke/halte to små skritt før belønning, med omvendt lokking. Neste trenersamling ser plutselig litt lysere ut :)

Ellers var "bukke" og "rulle-rundt" så og si ferdige for et par uker siden, før de ble glemt og lagt på is ;) Nå er det på tide å ta de fram igjen, perfeksjonere og få litt bedre flyt litt slik at signalet kan legges på!

"Gå å sette seg/hvile med rompa på sekken/stolen" er det virkelig på tide vi begynnet å ta tak i... her har jeg desverre gjort svært lite til tross for at denne øvelsen begynte riktig så bra!

Skal se om jeg etterhvert får hjelp til å lage en liten triksesnutt, men NÅ skal jeg legge meg nedpå for en velfortjent liten høneblund. Ingen ting er som å sove litt på dagen med min gode kompis Max på armen, etter tidligvakt, litt shaping og tur i skogen!

KNALL!

Knall trening idag!
Kjedingen gikk fint, momentene var bra, engasjemanget er det ingen ting å si på..
Aller mest fornøyd ble jeg med den lengste kjeden: 60m FVF- Innkalling - Stå under marsj.
Han jobbet GODT, helheten var jevn og fin, men det som gjorde det største utslaget var sjarmfaktoren. Man kan UMULIG ikke la seg sjarmere av denne store sjeggete men åhå så gosselige hunden!

Nei idag var en av de dagene alt gikk på skinner! Burde man da bare VENTE på at korthuset raser sammen?? ;)

Ellen var snill og filmet litt, men pga kompakt-kamera ble det mye dårlig kvalitet. Legger derimot ut det som går ann å tyde!

Anti klimaks

Dette har vært litt av noen dager!
Endelig er derimot Semesteroppgaven, som til slutt fikk tittelen: "Norsk autismesatsning i atferdsanalytiske fotspor?", levert.
Disse dagene har vært preget av et skikkelig antiklimaks, jeg har skydd PC'en som pesten, sovet lenge midt på dagen og ellers kost meg med.. å gjøre IKKENO!

Nei forresten, NOE har jeg gjort, men det er ikke mye.
Maxi og jeg har vært hos Anne Carlsen for å få sommersveisen! Etter 4 timers pelsstell dukket det opp en liten, strømlinjeformet, hengslete pjokk bakom all pelsen!
Måtte flire, hvor er det blitt av den store hunden?
Han ble derimot ordentlig lekker, fikk en praktisk sommerlook og setter svært tydelig stor pris på den kortere sveisen selv. Han har rett og slett skiftet til turndrakt, en lettere bekledning som inviterer til hopp og sprett!

Den nye sveisen kombinert med flere dagers totale treningsfri gjør at iveren og energien til å trene ligger som en tett tåke i luften. Får den ikke snart utløp er jeg redd hunden sprekker ;)
Etter noen dagers totale avslappning har vi derfor en treningsavtale med Ellen og Frikk idag, regner med å ha en hund som både er høyt og lavt, og har følgende plan for treningen.

• Stimulikontroll på "sitt opp"
• Stå- med fokus på det å holde posisjon UTEN omvendt lokking. Skal IKKE sette seg før signalet gis! Tror det kan bli vanskelig idag med så mye energi i kroppen.
• Baklengskjede:
  lineføring - innkalling - stå under marsj
• Holde utgangsposisjon i lengre tid før belønning. Opp til 30 sec
• Tannvisning
• "Fellesdekk" UTEN forstyrrelser. Har en veldig sterk følelse av at det ligge stille med meg stående passiv rett ovenfor nå er betydelig vanskeligere enn å bli utsatt for forstyrrelser

Ellers har vi idag faktisk meldt oss på vårt første stevne. Ellen og jeg setter avsted til BENGTSFORS 14.08 for å kombinere hyggelig jentetur med stevnestart.
Fler som vil være med??

1ÅR!

Det er ikke til å tro, Maximus feirer idag sitt første hele år!
Oi hvor fort dette er gått!

Maxi 8 uker på dagen!

1år på dagen!
(forsåvidt ikke noe VELDIG heldig bilde, men pyttsann. Flott er han uansett!)

For akkurat et år siden fikk vi altså den gledelige nyheten om at valpene var født.
3 gutter og 3 jenter, velskapte alle sammen.
Etter en tur til Trondheim når valpene var 5 uker gamle var vi selvfølgelig solgt.
Til tross for at jeg dro opp igjen 3 uker senere i den intensjon av å velge valp, var det SELVFØLGELIG han som valgte meg! Jeg kom hjem med den eneste hannvalpen som hverken ville dra i fille eller jage etter ball ;) Han var derimot klart den mest sosiale valpen, den som kom løpende i 120 for å møte alskens besøkende med liv og lyst!
Det sorte nøstet av en valp fikk med en gang navnet Maximus (Den Store), han sov seg gjennom flyturen fra Trondheim til Oslo der "far" stod spendt og tok imot oss!
Gleden var stor da han endelig kom i hus, 8 uker på dagen!

De første månedene var undertegnede HELT sikker på at denne valpen MÅTTE ha ADHD, eller en form for tilsvarende forstyrrelse, for makan til valp hadde jeg aldri opplevd tidligere.
Han satte leiligheten på hodet, hang i gardinene og spiste på gipsveggene, men utendørs ville han helst ligge å lukte på blomstene. ;)
Ofte hører man det at valper sover store deler av dagen, er aktive en liten periode for så å ta seg en ny blund, men dette var ikke tilfelle med vårt lille troll. Han var våken støtt, tok en liten "power-nap" for så å igjen sette alle kluter til. Vi "foresatte" måtte faktisk gå så langt som til å innføre skiftordninger, slik at vi skulle være uthvilte og tolmodige når vi hadde med valpen å gjøre! Han var rett og slett en virvelvind uten like!

Mye har skjedd siden da. Etter en laaang valpetid, med mye bøll og fanteri, begynner ting virkelig å falle på plass. I mine øyne ligger det en god del sannhet i det mange sier om at Riesenschnauzeren ikke er noen førstegangshund. Grunnen til dette er derimot IKKE det jeg flere ganger har hørt andre si, nemlig at dette er en spesielt "sta, tøff og egenrådig rase". Dette har nok mye med de metoder en bruker i forhold til oppdragelse og trening, men personlig har jeg opplevd Maximus som svært lettlært, ivrig og engasjert i vårt gjøren og laden.
Eneste årsak til at jeg sier meg tildels enig i at dette ikke er noen hund for "hvem som helst" er det vanvittige aktivitetsbehovet Maximus hadde som liten, og fremdeles har til en viss grad. Han var OVER ALT, oppfinnsom til tusen og hadde et pågangsmot som ikke liknet grisen. Dette er vel og bra i trening, men ikke ALLTID like artig i hverdagen ;)

I løpet av dette året har vi trent på MYE rart jeg med tidligere hunder stort sett tok for gitt, nemlig det å forholde seg sånn nogendlunde rolig innendørs, ikke løpe etter/hive seg over joggere og sykkelister for å "leke", ikke overfalle fremmede mennesker i pur glede og generelt sett beholde fatningen i situasjoner der han så gjerne vil vise hele verden sin overstrømmende glede! Ikke alle setter nemlig like stor pris på 42kg ren glede ;)

På den andre siden må jeg ærlig innrømme denne hunden klart har vært den artigste å trene av de 4hundene jeg har erfaring med. Vi har i løpet av året deltatt på både valpekurs, grunnkurs, konkurranselydighetskurs samt gått to stk kurs med Maria Hagström og storkost oss gløgg ihjel med dette!

Idag priser jeg med lykkelig over å ha fått en så fantastisk flott hund, jeg KUNNE IKKE vært mere fornøyd! Maximus har en entusiasme over livet som smitter over på både meg og Torger.
Heldigvis er vi idag kommet dithen at vi kan ta fram det lille EKSTRA i forhold til glede, futt, fart og sprell når vi ønsker dette, som for eksempel i treningen, og at han i større grad klarer å styre sin entusiasme og ønske om spenning i hverdagslivet.

I en alder av 1år kan han slappe godt av innendørs over lengre tid, han er en gedigen kosegris og skal aller helst ligge på armen i sengen. Hans forhold til andre hunder er utelukkende preget av glede og positiv forventninge, og han er en fryd å ha med seg rundt i forskjellige miljøer.
Han kan bli en anelse oppstemt (kremt) i ren fasinasjon og ekstase over nye situasjoner, han vil helst få med seg absolutt alt på en og samme gang, men finnes ikke berørt av hverken mye støy eller store folkemengder.Vi storkoser oss med treningen, jeg ler ofte og hjertelig av de mange påfunn, og er meget imponert over evnen til konsentrasjon på en så ung hund!
Maximus er ellers en virvelvind på tur, elsker det å være fysisk aktiv, og gleden over å få være med far på en liten joggetur er til å ta og føle på!

Det eneste jeg til dags dato har bitt meg merke i av situasjoner han lar seg trykke/påvirke negativt av er utfordrende underlag, dette være seg bevegelig underlag- eller åpent underlag som sprinkeltrapper, der man befinner seg godt over bakken og kan se ned. Vi kunne selvfølgelig trent mer på dette, men noen ruinsøkshund tror jeg neppe han blir og dette er heller ingen målsetning.

Nå gleder jeg meg enormt til fortsettningen, både kosen i hverdagen, treningen og lydighetsdebuten i sommer. En ting er nå hvertfall helt sikker, får man er riesen på lag er disse til STOR GLEDE i livet. Bedre underholdning, kosegris, turkamerat og treningsmakker skal man lete lenge etter!