mandag 9. januar 2012

Svimer på tur

På fredag forrige uke dro Renate og jeg på jentehundekurstur til Arendal!
Vi var så heldige å få plass på Maria Brandel kurs i regi av Siv og Elin!!

Det hele startet svimete. Vi skulle dra kl 0800 fredag, for å få noen effektive treningstimer i denne hallen før kursstart lørdag, men etter en tur innom posten og en snartur innom matbutikken var klokken plutselig blitt nærmere 10!
Heldigvis fikk vi uansett noen supre timer med trening i hallen, med masser av gode innspill fra Siv og Maren, på fredagen før resten av kvelden gikk til resturantbesøk, mime- og fingerlek, godteri og gode diskusjoner!

Selve kurset startet lørdag og til tross for at jeg nå har gått 5 kurs for Maria fornekter hun seg ikke. For et kurs!! Og for en kursgjeng!! :D
Jeg har fått masser av tilbakemeldinger og inspill, nye tanker og ideer, og sist men ikke minst INSPIRASJON i bøtter og spann!

Hovedfokuset med Ember denne helgen var forstyrrelsestrening, fart på kriterie og fokus i neseprøven.

Da Ember er som jaktlabber flest, myk til sinns, syntes han det er ganske ekkelt å løpe i full fart inn mot menneskemengder og andre hunder. Ikke så rart egentlig, i hundens verden er ikke dette akkurat gode mannerer og han mister derfor en god del fart og trykk når han skal utføre momenter som krever intensitet inn- og rundt slike forstyrrelser. Vi fikk derimot masser av gode innspill rundt dette, blandt annet at fokuset bør ligge på å dra inn slike vanskeligheter i leken og grunntreningen før man setter de inn i selve øvelsene.
Vi hadde noen økter der vi kun jobbet med det at Ember skulle hente leken sin inn mot- og gjennom "tette" menneskemengder, noe som faktisk var vannskelig nok! Jeg dro han godt opp i lek og hev leken slik at den landet foran- eller mellom gruppen av mennesker og så MEGET GODT hvordan Ember bruker altfor mye energi og tanker på forstyrrelsene. Han løper inn og henter leken, men senker farten og gjør seg så søt som mulig med nesten valpeliknende fakter. Dette må vi HELT KLART jobbe mer med utenfor selve momentene og gir oss ikke før han ikke ofrer forstyrrelsene en eneste tanke!!

Når det gjelder fart på kriterie syntes jeg dette har vært vanskelig da jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvor stor fart jeg ønsker. Hva er "akkurat passe"? Hvor stor kan farten være uten at dette går ut over momentene?
La meg gi et eksempel: Når jeg har jobbet mye med farten har denne blitt god, men feks dekk momentet på innkallingen blitt dårligere. Og visa versa.
Jeg fikk tilbakemeldinger om å ikke slippe tanken om fart, trykk og intensitet vil vi ha- det SKAL se ut som om hunden bruker muskler og tar i, men jeg må ikke fiksere/ la meg oppsluke av dette. Det er tross alt i all hovedsak selve momentene som gir poengene!
Jeg fikk beskjed om å heller legge ned mer trening i momentene, disse kunne bli enda raskere, og det å skape gode rutiner. Rutiner som forteller Ember hva som kommer og legge han i riktig "mappe"/ sinnsstemning.
Disse rutinene skal også først etableres i leken (lære hunden å gripe raskt, hive seg rundt, løpe fort i LEKEN) før de legges inn i momentene på trening og deretter fades til å blir en lav hviskende "løpe fort nå Ember".
Det var deilig å få konkrete øvelser og målbilder på dette da jeg lenge har tenkt på disse rutinene, men ikke helt fått taket om hvordan de etableres!!!

Siste hovedpunkt for helgen var fokus ut mot neseprøvene. Med dette mener jeg å få Ember til å titte og fokusere ut på den som legger ut neseprøvene slik at han ikke "detter ut" av konsentrasjonen. Han har hatt det med å titte på ALT annet når neseprøvene legges ut, noe som ofte bidrar til at han ikke er så fokusert som jeg ønsker når han først sendes ut til søket. I verste fall har han valgt feil neseprøve.
Maria mente dette var et klassisk tilfelle av lite forventning i "døde"-eller vente sekvenser! For NÅR har Ember opplevd noe "spennende" i denne situasjonen tidligere? Svaret er ALDRI.
Han har aldri fått belønning, aldri opplevd at han "bør virkelig følge med, for her kan det meste skje"! Løsningen er å gjøre det mer spennende, bygge opp forventning også her!
Vi kjørte et par økter med at utleggeren hev godbiter idet den gikk ifra og skal fortsette med dette. Gjøre det uforutsigbart, skape forventning også her!

Når det kommer til forventning så jeg hvor lite flink jeg har vært til å spre denne utover i momenter og kjeder da jeg gikk en kjede søndag. Han har helt klart skyhøy forventning til enkelte punkter (blandt annet ved avlevering av apporter, noe som gjør at han har bevegelse/spretter opp av utgangsposisjon idet disse er avlevert) men altså ingen til slike "dødpunkter" som utlegging av neseprøver! Jeg må HELT KLART bli flinkere til å "dryppe" forventning på forskjellige steder!

Når jeg nå har skrevet om noen av utfordringene våre ønsker jeg også å trekke frem noen av seirene våre. Noe av det vi er skikkelig gode på!! :)
Ja for jeg er så sinnssykt fornøyd med min deilige labbe!! Han vil så fryktelig gjerne!
Vi er blitt skikkelig gode på å kommer på nye steder og finne treningsmoduset raskt! På fredagen entret vi hundehallen og satte igang med treningen nesten umiddelbart uten det minste prøblem. På søndagen, under oppvarmingen til kjeden vår, kommer det til og med en høyløpsk tispe løpende... som han faktisk får BESTEGET før han blir dratt unna. Men dette er HELT glemt idet vi entrer det området tispen akkurat har trent på for å gjøre kjeden vår bare minutter senere.
Han vier den ikke en tanke og har tankene kun på treningen idet vi gjennomfører kjeden!
WOW sier bare jeg!
Husk at han enda ikke er 2 år!!

Det var mange unghunder på kurset og Maria stresset flere ganger at vi måtte huske at de var unge og at det tar tid med elitemomentene.
Ikke nok med det tenker jeg. Jeg har jo en god vei å gå selv!! Befinner meg på helt ukjent grunn når det kommer til de høyere klassene! Det er to grønniger som skal gå denne veien sammen.. da kommer det HVERTFALL til å ta tid!! ;D

Vi snakket litt om coaching-grupper over middagen Lørdag, hjemme hos Siv. Svenskene er mye dyktigere enn oss normenn til dette. Hvorfor henger vi så langt etter??
Vi fleipet litt om å danne "den nye vinen", eller "Champagnen" som Siv skrev i sin blogg.
Men med fleip til side, tenk hvor utrolig produktivt en slik gruppe ville være.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er helt overbevist om at egen trening ville nådd nye høyder om man hadde hatt en slik gruppe å lene seg på ved jevne mellomrom. En gruppe som kan dra av hverandres kunnskap og gjennom refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Der alle vil hverandre det aller beste og bidrar til hverandres utvikling, handling, fokus og måloppnåelse!
Jeg blir lykkelig bare av tanken!!
Nei dette er noe jeg ikke skal la gå upåaktet hen.. Coaching gruppe MÅ det bli! :)

Det er mye jeg kan bidra med, blandt annet bruk av lyd i belønningene ;)
Ble nemlig ertet på kurset.. meddeltakere mente det hørtes ut som om jeg fødte et barn i belønningene.. med mye pust og pes før et lykkelig JAaaaaaa. Som i "JAaaaa.... det ble en gutt". Hørt på makan, Godt jeg har selvironi ;)

Og så, etter å ha svimet litt hele helgen (glemt bånd, ligget konstant litt bak tidsskjemaet) reiste Renate og jeg hjem, blide og UTROLIG fornøyde, med et par sko hver stående igjen i hallen... Og en sekk med kyllinghalser igjen utenfor.

Sist men ikke minst må jeg igjen få takke for et fantastisk lærerikt kurs! Med så mange utrolig dyktige hundetrenere, instruktører og eliteutøvere samlet på et kurs lærer man enormt mye bare ved å observere de andre ekvipasjene!!

3 kommentarer:

siv sa...

Ha ha ha, det er sjeldent jeg ler når jeg leser blogg innlegg, men idag gjorde jeg det. Takk! :)

Zebra sa...

åh høres ut som et fantastisk og herlig kurs, wow for en gutt du har:)
Og jeg flirte godt, tydelig at du har hatt det gøy på denne turen ja:)

Anonym sa...

Herlig! Coaching gruppe er jeg gjerne med på!!