Fokus og balanse

Her om dagen skrev Lone et innlegget "kurskveld nr5", der en av de tingene hun skriver om er momentet "dekk og hold posisjon".
Eine, Lones hund, er i slekt med Ember og begge er de hunder med mye liv og lyst.
Jeg anbefalte Lone å bruke litt omvendt lokking i begynnelsen for å få Eine til å fryse i posisjon, ligge i ro, og på Lones spm om det ikke var vanskelig å fjerne denne igjen uttrykkte jeg at "Nei det er lett som en plett".
Jeg benyttet meg av dette på Ember i akkurat samme situasjon, han ble fort flink til å ligge musestille over lengre perioder og den omvendte lokkingen ble fort borte.

Veeel, NÅ tror jeg derimot vi har et lite prosjekt framfor oss. Jeg syntes utelukkende det er artig med en hund som vil MYE, men det bringer selvsagt også med seg nye utfordringer, slik som det å hele tiden ha fokus på stadgan: det å kunne holde en posisjon. Det å holde roen og "cool'en" vil mest sannsynlig være et livslangt fokus på denne lille ivrige skapningen.
Desverre er jeg enda ikke helt blitt vandt til dette og tar megselv i å "missligholde" dette fokuset. Jeg burde skamme meg. Legg blandt annet merke til begynnelsen på begge disse filmene jeg legger ved. Jeg LOVET megselv for en stund siden at jeg ikke skulle sette igang med selve treningen før Ember klarte å stå i ro, ha dette som en slags "igangsetter" av meg. Jeg var flink en liten periode, men se nå: Han står ikke stille et eneste sekund men tramper uavbrutt eller hopper og spretter rundt meg. Huff.... skjerpings!!

Vi har den senere tid jobbet med de frivillige posisjonsskiftene dekk- og sitt opp, noe som for Ember innebærer mye aktivitet og intensitet. Ember har svært lett for aktivitet og det å shape fram nye aktive atferder er sjelden noen utfordring, det som i hans tilfelle krever endel trening er det å sette disse i system og på signal ;)
Igår hadde i vår første økt med det å vente på signal. Jeg hadde planlagt å legge endel verdi ned i det å bare holde posisjonen mellom skiftene, men at fokuset ila øketene skulle bli nærmest bare dette hadde jeg ikke ventet. Jeg har trent både det å holde posisjonene dekk og sitt på trening, uten å blande inn posisjonsskiftene, og dette har gått veldig bra.
Nå er det slett ikke rart at han koblet disse øktene med skifter da disse er shapet inn på det samme teppet vi trente på under disse øktene, men uansett: Fokus kommer til å ha følgende prioritering framover

1. Holde posisjon- det skal legges mye verdi i dette
2. Fjerne den omvendte lokkingen- og dette tror jeg ikke vil bli like enkelt som når Ember holdt posisjonen i dekk, og enda ikke hadde lært et skifte. ;)
3. Skiftene.... som jeg for all del tror blir kjempe fine til slutt :D

Og så skal vi kjøre mange frivillige dekker- og sitter uten skifter!!

Vi kjørte også en liten økt med det å holde fast apportbukken, nå i utgangsstilling.
Det er egentlig bare selve innkomsten som gjenstår da han har fin fart og intensitet ut og griper apportbukken med et godt grep. Jeg ønsker å ha på plass et godt grep i utgangsstillingen før vi begynner å kjører frivillige innkomster med apporten. Vi har fjernet den omvendte lokkingen når han holder fast i front, men ser at jeg heller ganske ubevisst bruker denne når han skal holde fast i utgangsposisjon. Hmmmmm... dettemå fjernes sporenstreks ;)



Pipingen i bakgrunn er MaxiTaxi som også vil være med... han fikk en økt m stimuluskontroll på snurr og frivillig løfting av labber på avstand til slutt :D

Stollek

Kjersti og jeg leste begge referater fra Maria kurs i Hønefoss helgen 23-24okt. Gjengen på kurset fikk i lekse å lære hunden å runde en stol/gjenstand fram til neste samling. Dette er en flott "ta i" øvelse bort fra fører samt at det er en genial måte å få hunden i fart mot deg om du trener innkalling m stå eller dekk.
Jeg påbegynte dette med Ember allerede for flere mnd siden, men så var det dette med de gode hensiktene da. Hjelper ikke om man ikke gjør noe med de!! Etter 1 økt ble det hele glemt.

Motivert av blandt annet Christine sin blogg ble enige om å utfordre hverandre. Ikke kan VI være noe dårligere enn deltakerene på Mariakurset ;)
På 3 uker skulle vi lære Gøye og Ember å runde en stol på 10meters avstand.
Imorgen har det gått 3 uker siden utfordringen ble gitt og status er følgende:

Ember kan runde Stolen om han først sendes på kortere avstand.
Om jeg hadde sendt fra 10m på 1 forsøk tror jeg ikke han ville klart det..... pr. idag.
Han har suuper fart på kortere avstand, men blir nok litt usikker når vi øker opp til 10. Her blir farten ut noe redusert. Ikke så rart med tanke på hvor lite vi har fått gjort dette.... Ønsker meg innendørs treningshall med GODT underlag hundene ikke spinner avgårde på!!!

Jaja.. har vi klart det da kjersti? Gjalt utfordringen på 1 forsøk?

Litt film:

Superhunden, Personlige egenskaper

Ember er nå blitt 8mnd og er alt jeg noen gang har ønsket meg i en hund. Jeg vet dette kan høres blærete ut, men det er overhodet ikke ment på den måten. Jeg mener ikke å være en skrytepave, snarere å uttrykke min glede og begeistring over denne lille gule skapningen!
Det er tross alt ikke min fortjeneste at han innehar et knippe personlige egenskaper som gjør han til en fryd å trene. Den æren får jeg gi oppdretter, foreldrenedyrene og ellers naturens gang :) Det er derimot et faktum at jeg nå for første gang får kjenne på akkurat hvor mye hundens iboende egenskaper og personlighet har å si for trening.

Jeg har flere ganger hørt folk uttale at "hundens motor er helt avgjørende for hvor langt man vil nå i treningen". Da jeg tidligere ikke har hatt hunder med Ember sin "drivkraft" har jeg misslikt dette utsagnet. Fremdeles syntes jeg det blir svært feilaktig å tilskrives hundens motivasjon dens generelle energinivå eller temprament, hundens motivasjon påvirkes av en mengde ulike faktorer, men gud hvor mye lettere det er å jobbe med en hund som innehar et visst sett iboende egenskaper.

Man skal være varsom med å bruke termer som "motor" og "drivkraft" da hundemiljøet og fagmiljøer enda ikke har kommet fram til definisjoner av disse, eller termer å enes om når man fokuserer på slike fenomener. Ofte har jeg hørt "mye motor" brukt på hunder jeg rett og slett har oppfattet som fryktelig stresset.
En ting som derimot er helt sikkert er at Ember innehar en personlighet med mye energi, et allment høyt energinivå, som utløses lett. Han er en rolig hund innendørs, men ute på tur eller i treningssammenheng er han som en V8 motor, tråkker man på gassen brøler motoren ;) Det å løpe innehar en indre motivasjon, det er belønning nok i seg selv å få strekke på beina og suse gjennom terrenget, noe som også påvirker treningen i positiv retning!
I tillegg til dette har en genetisk konstruksjon med en årvåkenhet, lydhørhet og et humør som gjør at han møter nye utfordringer og situasjoner med en positiv innstilling. Han er så glad at det gnistrer av han!!
Ofte assosieres "reaktivitet" med noe negativt, dette er et begrep vi ofte setter i sammenheng med problemhundproblematikk. Etter at Ember kom i hus har jeg derimot fått oppleve at dette også kan være svært positivt. Ember reagerer med en intensitet i treningssituasjoner jeg tidligere har har jobber hardt mot og drømt om, og dette kommer helt naturlig! Han "trykker til" med fart, intensitet og raske bevegelser uten at jeg egentlig har lagt noe vekt på dette!

Uansett hva man syntes om begreper som "motor", "drivkraft" etc er det ikke å komme utenom at jeg har fått en liten oppvåkning. Jeg skjønner nå hva folk har henvist til i samtaler rundt disse termene og ikke minst hvor stor påvirkning hundens egenskaper har på treningen eller resultatet av denne. Ember har en kombinasjon av medfødte egenskaper som gjør at jeg nærmest kjenner et press. Hos den riktige føreren er jeg sikker på at han hadde kunnet nå hvor langt som helst.. Om jeg klarer å føre han dit vet jeg neimen ikke, men jeg skal gjøre så godt jeg kan ;)

Hinki Pinki

Nei, ingen av hundene halter. Overskriften henviser denne gang (takk og lov) ikke til helsemessige plager eller skader, men til Ember sin nye fri ved fot.

Man får det man forsterker, det skal være sikkert og visst, og noen ganger forsterker man helt ubevisst fram bevegelser man egentlig ikke vil ha.
Jeg har belønner høye benløft den seneste tiden, syntes jo dette er flott å se på, men har nok ikke klart å formidle til Ember at dette gjelder BEGGE framben og at han skal ha like mye ”tyngde” i begge ben når han setter de ned igjen! Jeg ønsket å få fram en "flashy" men jevn og balansert fri ved fot. Vel, shame on me!
Ember er en liten krabat som vil FRYKTEKLIG mye, han er glad i fart og spenning, er en runner som helst vil galloppere- og det FORT. Når jeg nå har belønnet litt for mye ”armer og bein” har dette bare ballet på seg. Hans nye fri ved fot ser nå mer ut som halting enn høye benløft med swung og spenst.

Jeg tror ikke det finnes noe lett svar på hvorfor det har blitt som det har blitt, men Ember sin iver/ attityd i treningen, min timing- og mine belønningsritualer samt mitt feilslåtte forsøk på å sette han inn i den mentale sinnsstemning jeg ønsket har nok alle hatt innflytelse. Uansett må jeg bite i det sure eple og konstatere at vår FVF ikke lenger er like ryddig.
Jeg har selvfølgelig forsikret meg om at dette ikke er noen reell halting pga smerter el ubehag. Han halter ikke i baklengs marsj, ikke på tur, ikke når jeg mønstrer han og ikke i noen andre gangarter, kun under FVF.

Jeg oppdaget først denne ”haltepinke” gangen Torsdag forrige uke, og har siden det diskutert bevegelsesmønsteret med flere dyktige instruktører/ hundetrenere
Noen mener jeg ikke bør fokusere nevneverdig på dette, at han med tid og modning mest sannsynlig vil legge av seg denne gangen selv og at dette er helt typisk for retrievere med mye motor og glede i treningen.
Andre mener man bør ta tak i dette med en gang slik at det ikke fastner til å bli et permanent bevegelsesmønster. One time is a fluke, two times is a trend, three times is a habit!!Selv heller jeg kraftig mot det siste, jeg vil ikke ha dette i fremtiden og er overbevist om at det mest sannsynlig vil bli et automatisert bevegelsesmønster dersom jeg lar det skure og gå!
Ofte er det slik at vi "kjøper" enkelte bristende momenter for å sikre en god helhet, men dette bevegelsesmønsteret er i MINE øyne ikke et bristende moment, for å sette det på spisser er det nesten hele helheten!! En særdeles viktig ferdighet da denne går gjennom hele programmet og ofte gir dommeren et viktig førsteintrykk av ekvipasjen. Nei jeg vil ikke at det skal se uryddig ut!!

En liten snutt av Ember sin nye fri ved fot, tatt den dagen jeg først bet meg merke i dette:


Ja så hva gjør man da? Neimen om jeg vet, har jo aldri vært borti denne problematikken tidligere. Planen er derimot å

• Kutte ut klikkeren: Det er lett å belønne litt for presist IDET han løfter "hinke beinet". Ember har i tillegg til dette en veldig fin respons på klikkeren, men den jobber litt mot oss akkurat her. Han hopper/ spretter ofte til, og ergo får han ofte godbiten servert rett etter at beina har vært i luften- ikke i bakken.
• Legge om belønningsform og plassering: Jeg skal heretter påse at han står med begge frambein godt plassert, med "tyngde og balanse", når godbiten serveres. Dette skal jeg gjøre både gjennom omvendt lokking og gjennom det å belønningsplassere langt ned. (Ember må legge tyngde på begge framben for å få tak i godbiten)
• Legge om mentale innstillingen: Da Ember er en hund med MYE futt og fart vil det ikke være dumt å legge om forventningen til intensitet i denne øvelsen, fra INTENS -til jevn og balansert. Jeg kan ikke se annet enn at han uansett vil ha god attityd og et godt engasjement. Det skal ikke trenes FVF i begynnelsen av et pass, ingen flere "kaste el. jakte på belønninger" og ingen flere belønninger for "armer og bein". Kanskje ville det være positivt å innføre selvkontroll-momenter i FVF, slik at han må konsentrere seg mer og dermed går ned i intensitet? feks. leke synlig i hånden men at han må overse denne? Her kan vi jo bygge på i det uendelige og dessuten er det god kvalitetssikring.
• Jeg skal forsøke en periode å enten gå saktere- eller raskere enn vanlig. Bevegelsesmønsteret er på sitt værste når jeg går "vanlig", han har da "tid" til å løfte frambenet høyt. (blir mer oppover enn framover bevegelse) Rolig gange ønsker jeg å gå for å få tyngde i steget. Raskere gange for å forsøke å forhindre at han får løftet det like høyt, men heller framover for å holde følge.

Noen som har noen gode tips er de hjertelig velkommen!!!!

NÅ skal jeg!!

NÅ skal jeg!
Inspirert av alle flinke freestylere, og det faktum at jeg skal holde et shaping kurs rundt juletider, SKAL jeg lage et freestyleprogram med Maximus! Nå skal vi kose oss med å shape fram masse kule momenter...
En av tingene jeg har i tankene er en form for "Spanish walk". Vi har jo det å løfte et bein HØYT på plass allerede, dette blir vel en HELT NATURLIG påbyggning ;) Hadde ikke det vært kult?



Jeg har stor repekt for de som driver med freestyle, de er ofte svært flinke hundetrenere, systematiske og kreative. Nå skal jeg ogå prøve meg :D

Planen er å shape fram noe nytt

• Løfte begge framlabbene, kanskje i en form for "spanish walk"?
• Hoppe over meg på et eller annet vis
• Mellom bena
• Trave/ løpe rundt meg
• Jobbe vendt vekk fra meg

Men også børste støv av de "gamle" triksene vi shapet fram en gang for leeenge siden. Dette blir bl.a. rygging, bukke, slalom og snurre. Dessuten har vi jo endel rene LP ferdigheter vi kan benytte os av, bl.a. sideveis forflyttninger, fremadsending

Meeen, å helprofft som dette blir det nok ikke! ;) Legg merke til at Tina Humphrey her har lært hunden gallppbytter. Wow, er det rart man lar seg imponere??!!!!

Passivitet og mental trening

Har den seneste tid fokusert MYE mer på Ember sin evne til passivitet.
I tråd med Kerstins tanker om å ha på plass den passive passiviteten først (det å finne ro når ingen ting skjer- Type det å kunne legge seg/sette seg ned i situasjoner der hunden ikke blir utsatt for større forstyrrelser/ påvirkninger ) har vi den senete tiden oppsøkt situasjoner i hverdagslivet der målet har vært å tilstrebe samme ro som vi har hjemme når menneskene er opptatt med sitt.

Vi har gått turer i skogen med stolsekken på ryggen og tatt pause underveis.
I begynnelsen hadde jeg kun med Ember, satte han mellom bena eller hadde han på fanget, slik at jeg kunne kjenne kroppen hans og hvordan han etterhvert ble tyngre/mer avslappet. Dette er noe Eva Bodfäldt introduserte meg for når hun var her i sommer, og som jeg virkelig har fått sansen for. Med hunden nær kan jeg kjenne hvordan kroppen etterhvert blir tyngre, pulsen etterhvert faller samt høre hvordan pusten blir roligere!
I begynnelsen ble vi ikke sittende lenge, kun til Ember hadde funnet en god og avslappet sinnsstemning, før jeg rolig reiste meg opp, kopplet løs hunden og gikk videre. Jeg ønsket ikke at han skulle begynne å "kjede seg", pipe og ville videre, snarere finne ut at det lønner seg å slappe av. Det er DA vi går videre.
Etter noen repetisjoner meg dette økte jeg etterhvert tiden til jeg kunne sette meg ned på sekken, ta en røyk og prate litt i tlf før vi gikk videre. Fokuset var da ikke like mye på Ember, jeg holdt på med mitt mens han var med. Da vi kunne sitte i 15 minutter og Ember fant samme roen tok jeg etterhver med Maximus. Med begge hundene kopplet tok vi pause på turen, noe jeg faktisk bare syntes har vært utrolig deilig.. Litt meditasjon har aldri skadet noen ;)

Første økt med passivitet mens det SKJER NOE hadde vi på lørdag. Målet var å finne en situasjon der det skjedde NOE, men der dette ikke angikk Ember eller var FOR forstyrrende. Og hva var vel ikke bedre enn å ta han med mens Maximus fikk litt pelsstell!!? Det ble en fantastisk fin situasjon. Det skjedde noe oppe på bordet med Maximus, men dette var svært lite spennende og Ember syntes ikke det angikk han overhodet. Mens jeg og Anne Carlsen skravlet i vei la Ember seg etterhvert ned og tok en liten høneblund! :D
Idag møtte vi opp på en treningsgruppe i nærheten, gikk en tur alene før vi satte oss på stolen et lite stykke unna de som trente. Jeg hadde igjen Ember på fanget, slik at jeg kunne kjenne på kroppen hvordan han reagerte på de økte forstyrrelsene. Plutselig var det jo mye å holde øye på. Når jeg kjente han ble mindre spendt og tyngre i kroppen ventet jeg en liten stund, før jeg rolig reiste meg og gikk en liten tur med han. Dette gjennomførte vi 3 ganger ila kvelden. til slutt kunne Ember sitte og se på de andre hundene leke med eierene sine mens han tittet på, men satt TUNGT OG GODT på fanget til mamsen! FLOTT! :) Jeg var redd det skulle være å sikte litt i høyeste laget, men dette gikk bare kjempe fint.
Nå blir det bare å fortsette i samme dur, være flink til å ha han med i forskjellige situasjoner i hverdagen, ha han ute i pausene når vi selv trener og ha han med på treninger der vi bare er bivånere fram til jeg setter han i situasjoner med mer aktiv passivitet. I disse situasjonene SKAL han følge med- det kan angå han- men han skal fremdeles holde roen.
Skal skrive mer om dette senere.

Det er egentlig ganske artig å kun se på andre trene hund, slik jeg gjorde idag.
Det som slo meg aller mest var det faktum at folk svært sjelden virker være bevisst den sinnsstemningen de ønsker å skape i hunden . Enten i det enkele momentet, i øvelsen eller forbundet med en spesiell gjenstand.
For all del, jeg vet det er mange som er svært opptatt av dette, slik som mine trenings- og internett venner. Men ute i hundeverden forøvrig syntes dette å være en rimelig ny tanke. Jeg syntes det er rart. Når hunden min ser apporten vil jeg at den skal tenke "Yess Yess Yess, DEN VIL JEG HA!!" jeg vil at den skal syntes det er en løsgjørende og artig øvelse. Jeg vil at den skal springe fort, gripe fort, ha et godt grep.. ja rett og slett være intens i sin oppgave.
Når jeg har så klare tanker om dette er det mitt ansvar å påse at hunden har den riktige innstillingen, eller får denne, når vi trener momentene. Det er mitt ansvar å legge opp treningen slik at jeg får fram akkurat det jeg vil ha hos hunden, dens mentale innstilling.
Idag så jeg derimot mange eksempler på hvordan eiere lærer hundene sine at apporten er en guffen og ekkel sak, noe som kun skaper treghet, dårlige opptak, løse grep og alt i alt en lite frigjørende øvelse.
Jeg har ofte tenkt at jeg og Ember "henger litt etter" i forhold til ferdigheter jeg hadde ønsket vi skulle hatt inne på dette tidspunkt, men når jeg ser hvor fort andre går fram samt ser hundens klare reaksjoner på dette er jeg glad vi har tatt oss god tid og langt ned mye tid i grunntreningen!

Jeg føler et visst behov for å minne på noen kjepphester. I tilfelle noen som ikke har vært seg bevisst dette tidligere skulle dumpe innom boggen og lese dette innlegget

• Finn strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden.
  Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne? Dette er ditt ansvar som fører!!
• Hvordan er VI som førere?
  Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv?
  Hva er våre styrker og svakheter? Blir du fort frustrert og irritert eller holder du hodet kaldt og analytisk? Er du flink til å trene momenter eller går du ofte for fort fram. Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det? Lag en plan og jobb ikke bare med hunden, men også med deg selv. Det er utrolig hvor mye det ligger å hente i dette!
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne. Forsøk å være så objektiv som overhodet mulig!! Hva er dens styrker og svakheter som INDIVID, uavhengig av rase eller linjer. Hvilke egenskaper trenger du styrke? Dette er ditt ansvar!!

Bloggen

Jeg beundrer bloggere som støtt har noe interessant å meddele, dette være seg filmer, treningstanker, tips og råd eller bare referat fra spennende kurser etc.
Selv kan jeg ikke akkurat skryte på meg det. Jeg glimter vel til en gang i blant, men i alle hovedtrekk har vel denne bloggen fungert mest som ”lett underholdning”.
Venner og bekjente har stukket innom for å si hei samt lese seg til hva vi har bedrevet tiden med de siste dagene. Men er det ikke nok slike blogger på webben??

Jeg funderer på å legge ned hele bloggen. Det finnes så mange gode blogger der ute og jeg føler derfor det bare blir trist å skrive mine rader om Maximus sin helse eller rimelig platte innlegg om trening av hund. Har man ikke noe spennende å fortelle, som andre faktisk drar nytte av, kan man vel kanskje likeså godt la være å skrive?

Joda vi trener på vi, og treningen skrider framover.
Ember er en liten solstråle, frisk og rask, gir 120% og er med på ALT han introduseres for.
Maxi er med på turer og småtrener for kosen sin skyld, men han har i all hovedsak fått gått av med førtidspensjon.
Meeen… dette kan det umulig være interessant å lese om!!

Jeg skal la bloggen ligge slik den er en liten stund, og se om lysten kommer seg. Om motivasjonen for å skrive mine platte innlegg kommer seg etter litt dautid.
Inntill videre ønsker jeg alle en fortsatt strålende høst!! :D

Bilder fra valpetreffet

Bildet tatt av Sandra Jonsson:

Kerstin Andersson, kennelmamma ;)

Bildene under er tatt av Vendela Forsman:

Bengt Gustafsson, kennelpappa ;)

Lille krut-Rut. Vendelas lille stjærne (ca 4mnd)
Veeeldig spennende den der posen. Lukter litt rart.

Krut-Rut finner ut at fugl bare er kjempe stas!


Silje og Fenja (ca 4mnd)


Fenja leker seg med fugl. Ikke la deg lure av dådyrblikket
til denne lille hunden, hun er et skikkelig råskinn!!

Kerstin (oppdretter) sin Emmet.
Kullsøster til Ember

Kerstin og Emmet

Ember syntes det var FRYKTELIG stas med fulg
My Precious.....


Men kom inn etter en hel del overtalelse ;)

Ringlets valpetreff

Denne helgen har stått i labradorens tegn.
Fredag satte Ember og jeg nesa mot Sverige, for å delta på Kennel Ringlets valpetreff.
Flertallet av hunder og eiere fra de to siste kullene møttes for en innføring i retrieverjaktens verden, trening av hund, utveksling av kunnskap/tanker og sist men ikke minst for å bli kjent med hverandre. Wow hvilken helg det har vært!!

Kerstin "kennelmamma" startet helgens aktiviteter på lørdag med å innføre begrepet "kurs-dum" og understreket med dette hennes ønske om et treff der alle skulle delta med egne tanker og erfaringer. De aller fleste kjenner seg kanskje litt igjen i dette, vi har vel alle vært der en eller annen gang: har i utgangspunktet mange tanker rundt trening av hund, men idet man entrer kursplassen er disse som blåst bort. Man gjør som man blir fortalt, følger strømmen og alle egne tanker om hva som er bra (eller ikke) for seg selv og sin hund er som blåst bort. PLUTSELIG fungerer ingen av filtrene og man tar seg selv i å gjøre ting man ellers hadde trengt tid til å tenke på.

Jeg syntes det er befriende å ha en oppdretter som setter konstruktive diskusjoner og menings utveksling høyt, som hele tiden er ute etter nye og spennende tanker å gripe fatt i og som faktisk klarer å skape en så positiv stemning at slike diskusjoner beriker hele treffet!!

Vi hadde flere fine diskusjoner og selv sitter jeg igjen med mange nye tanker. I alle hovedtrekk går disse ut på at Jaktentusiaster helt klart har noe å lære av Lp fantastene, men også at vi har mye å lære av de som driver med jakt.

Selv om jeg har gått i den gode tro at jeg har jobbet med stadga og passivitet hos Ember ser jeg etter helgens treff at dette er laaaangt fra tilfellet!
Joda, i LP momentene har jeg tilsynelatende fått fram det å holde posisjon og ha et rolig ytre, men innenfor det rent observerbare tror jeg Ember er langt ifra rolig og behersket. Det skal nemlig ingen ting til før han vippes av pinnen. Det å finne roen i situasjoner der det skjer noe rundt han eller potensielt kan skje noe spennende er utrolig vanskelig.
Han er en aktiv krabat og kombinasjonen medfødte egenskaper og min trening har fremelsket den aktive siden, latt den få blomstre mens den rolige og avbalanserte har gått for lut og kaldt vann. Joda, jeg er den FØRSTE til å innrømme at jeg elsker det heftige og eksplosive. Det kommer ikke som noe sjokk at jeg ikke har fått balansert godt nok med ro og passivitet.

Ember ligger tilsynelatende stille og rolig, tror derimot ikke

det ytre gjenspeiler det indre her nei ;)

Vi har nok litt av et prosjekt framfor oss, først og fremst må Ember lære seg å slappe godt av i situasjoner i hverdagslivet.. utenfor hjemmets 4 vegger. Han slapper godt av hjemme, men denne totale avslappningen må også flyttes ut!!

Kerstin er i den tro at det er en viktig grunnkunnskap, ET MÅSTE, å finne roen når ingen ting skjer, eller lære han at aktivitetene i det fjerne ikke nødvendigvis angår han. Dette må være i boks før vi introduserer vanskeligere situasjoner med aktiv- passivitet der han bl.a. skal se andre jobbe, holde konsentrasjonen men ikke jobbe aktivt selv. Jeg kjøper den fult ut!!
Å forvente at Ember skal finne ro i situasjoner der mye skjer, når han ikke engang finner god ro uten større forstyrrelser er helt bak mål!
Jeg er motivert for å ta tak i dette, ikke bare pga jakttreningen, men også fordi det gjør hverdagen med Ember enklere OG fordi jeg tror en slik enve til ro også vil gagne lydigheten.
Jeg kommer altså til å benytte meg av mange gode tanker rundt passivitet, hvordan å systematisk jobbe med denne, men kommer også til å dra med meg mange tanker rundt fokusøvelser. Jeg vil at Ember skal bli like god på å fokusere ut- og "inn" på meg!

Når det gjelder hva jaktfolket kan lære av Lp'erne er dette momenttrening, det å legge opp til godt generaliserte øvelser og gjennom dette også diskriminans.
Et eksempel vi diskuterte var hvordan på best mulig måte trene linjetak. Ofte trenes dette langs stier med naturlige retningsangivere eller ved at hunden ser en dummy bli lagt ut, og deretter sendes til denne. Men lærer den her virkelig at tegnet for linjetak betyr "løp rett ut" og ikke "løp langs sien" eller "løp ut og hent dummyen"? Morro med diskusjoner.
Jeg skal jammen meg lære inn linjetak etter en egen tanke, som har modnet i hodet over helgen. Skal bli morro om jeg kan vise stolt fram under neste treff..... eller: konkludere i at det IKKE var noen god ide ;)

Jeg gleder meg over å gjennkjenne mange av Kerstins kjepphester

• Finne strategier for å formidle rett følelse/ sinnsstemning hos hunden. Hvilken attityd er ønskelig og hvordan skal du nå/ komme til denne?
• Hvordan er VI som førere? Har vi strategier for å skape rett følelse hos oss selv? Hva er våre styrker og svakheter? Hva trenger vi å bli bedre på og hvordan skal vi bli det?
• Se på din hund med åpne/ærlige øyne: hva er dens styrker og svakheter. Hvilke egenskaper trenger du styrke?

Av praktisk trening var vi innom fokusøvelser, nærsøk, små markeringer, apportering og ikke minst VILDT!! :) Ember hev seg over kråka, men ville helst ikke komme inn med den ;)

Det var flott å se hvor jevne kullingene til Ember er, utrolig flotte hunder med alle de egenskaper man ønsker seg hos en god jakt/LP hund! Det MÅ ha vært en sann fryd for oppdretter å se igjen disse hundene... jeg syntes hvertfall det var utrolig artig! Sist men ikke minst var det også veldig hyggelig å gjøre mange nye bekjentskaper, håper det ikke blir så lenge til man sees igjen!

Det ble tatt noen bilder, men da jeg ikke har eget kamera får jeg fint vente til jeg blir tilsendt noen av disse.. *smøre seg med tolmodighet*

kommende helg

Det har ikke blitt så mye trening den siste tiden.
Maximus fikk en ny type ”episode” for litt over en uke siden, noe som har gjort at treningsiveren nådde et ”all time low” denne uken. Vi har benyttet disse dagene til turer i skogen og slaraffenliv på sofaen. Vi har hatt noen kosestunder av ypperste kvalitet, av den typen man sjelden ser maken til, og det attpåtil i SENGEN som nå har vært ”hunder forbudt” siden i sommer... Ja så konsekvent klarer jeg altså å være ;)

Denne helgen står derimot kenneltreff for tur og etter at jeg fikk tilsendt helgens program bobler jeg nesten over av forventning og iver. Makan til opplegg!! For en oppdretter og som jeg gleder meg!!

MaxiTaxi og Torger blir hjemme mens Ember og jeg setter nesa mot Ransberg , Munkfors, Sverige.
Det skal bli umåtelig spennende å stifte bekjentskap med de andre valpekjøperene, som alle er aktive med hund, diskutere hund og trening til langt på natt, og ikke minst lære masse om retrieverjakten.

Slik jeg tolker programmet står mental trening i fokus denne helgen, et spennende tema uansett hundeaktivitet! Jeg skal være en flittig deltaker, notere i Ember's nye flotte treningsdagbok, og legge ut et lite sammendrag over helgen!

Ønsker alle en fin helg!!