Oppsummering for oss:
Det første hun innfører som en forstyrrelser (og leker seg litt med) er type belønninger. Dette er positive forstyrrelser som unngår å legge for stort press på hunden. Man kan variere hvor man holder den/legger den, men også hvorvidt det presenteres mat- sosial- eller lekebelønning. Avstandsbelønninger på forskjellige måter var hun en stor tilhenger av, både som forstyrrelser og som hjelpemiddel for å snu fokus på "utoverrettede" hunder inn på eier.
På spørsmål om hva hun da syntes om 80% regelen svarte hun at det kom ann på hvordan man definerer denne.: Hun bygger heller ikke atferden videre dersom den ikke er kommet opp på rundt 80%, men forstyrrelser/endringer i miljøet legger hun på med en gang hunden repeterer 2 vellykkede repetisjon etter hverandre.
Jeg er den første til å innrømme at mine måter å belønne på lenge har vært preget av faste, nærmest rigite mønstre. Veldig ofte har treningen vært fokusert på antall repetisjoner og prosentvis mestring, med svært liten variasjon i både belønning og rammer rundt treningen. Hvertfall tidlig i innlæringsfasen, når den har kommet et lite stykke lenger har jeg vært flinkere. Kanskje kan dette være årsaken til at diskrimineringen av signalene av og til har tatt lenger tid enn ventet??
Sosiale belønninger er også en av kjepphestene til Eva. Hun benytter både "bus", et belønningsord hun har innført i sitt treningssystem på lik linje med "fri" og "værsegod", men også kos og klapp uten signal.
"Bus" betyr lek og morro rundt meg, omtrendt som "fri" , men med den forskjell at "bus" kan være både lek med gjenstand, dynamisk lek med fører uten andre hjelpemidler og lek/hopp/sprett etter godbit.
Jeg har lenge gått i den tro at rene sosiale belønninger ofte fører til skuffelser hos hundene, at det medfører å "snyte de" for noe bedre de forventer. Dette så jeg på kurset at var LANGT ifra tilfellet. Noen av de høytempererte hundene fikk "jording" av førers kos og klapp og de sosiale labbene på kurset ble jo YR av ren glede når mor satt igang med bus- pluddret, lå på alle fire eller hoppet rundt.
Det som slo meg var at vi helt har glemt dette aspektet ved treningen. Førers egne dynamikk, den høylytte jubelbrusen og de rolige kjærlighetsærklæringene, som vi tidligere brukte aktivt når vi jobbet mer "tradisjonelt"..... De har nå blitt ansett som gammeldags!! Jeg kommer til å benytte meg MYE mer av dette, mest med Ember men også noe med Maximus. Det ER uten tvil lettere å innføre sosiale belønninger på hunder der det sosiale med fører allerede har en viss verdi, men kos og taktil berøring fungerte SVÆRT godt på å roe Max'en noe ned i forflyttningene i fri ved foten!
Det siste aspektet jeg bet meg spesielt merke i var passivitet som en helt naturlig del av treningen/hundeholdet. Vi kjenner jo alle selvfølgelig dette igjen, men Eva drar dette hakket lenger enn jeg er vandt med fra tidligere. Det står mye om dette i den nye utgaven av boken hennes "kontaktkontraktet", så jeg skal ikke skrive mye.. dette innlegget er blitt langt nok som det er ;)
Det jeg derimot vil si er at det tiltaler meg ENORMT å ikke sette hunden inn i bilen mellom hver økt, men at den skal kunne ligge sammen med meg mens vi pauser- eller på plassen mens andre trener videre. Det at det i tillegg er mange positive treningseffekter (blandt annet MEGET god stadga ;) ved dette taler bare som et ekstra pluss.
Ember og jeg begynte treningen med passivitetsøvelsen "ryggsekken" allerede denne helgen, og med Eva sin tanke om å RASKT innføre forstyrrelser gikk det utrolig fort. Jeg ble flere ganger overrasket over hvor fort hun gikk fram, men jammen fungerte det ikke utrolig godt. Lærdommen jeg tok av dette er at jeg ofte går ALTFOR sakte fram ;)
Diverse bilder, IKKE fra passivitetstreningen. Tatt av Ellen Christensen
TUSEN TAKK til Eva for en fantastisk helg, og TUSEN TAKK til alle deltakere som bidro til å gjøre denne helgen til en utrolig hyggelig affære ;)
Vi har hatt det kjempegøy, og Ember er virkelig en liten suuper-trooper!
Jeg ser derimot at vi bør jobbe mer med "Fri- og værsegod øvelser" i vannkanten, samt innføre innkallinger med forstyrrelser også her. Det ER kjempevanskelig for en liten guttevalp med MASSER av vannpasjon å konsentrere seg om noe annet enn å BADE i nærheten av vann!
Nei dette blir artig. Forhåpentligvis blir det et kenneltreff utpå høsten, slik at vi får litt tips og råd.
Hopp-stå i avstandsdirigeringen, fra sitt. 
Ball-lek er KJEMPE KULT! 
Hihi.. jeg gleder meg allerede!
Når det gjelder videreutvikling av de frivillige atferdene Ember allerede har på reportoaret kan jeg ikke fatte og begripe at jeg ikke har tenkt på dette selv. Jeg har vært så opptatt av å komme igang med nye ting at jeg ikke har tenkt på de nye momentene vi kunne trene gjennom de allerede eksisterende! Bruke de som en slags inngangsport.
Det er rart hvordan man ser seg blind på egen trening, noe som gjør det å få nye øyne til å betrakte treningen hele uunværlig!
Ember kan allerede tilby sitt, dekk og stå frivillig, og holde posisjonen med omvendt lokking. Han blir sittende også med noe forstyrrelser, men kan titte til side for å sjekke det som er spennende. Vi skal først fokusere på å fjerne den omvendte lokkingen helt, og deretter sette kriteriet "med øyenkontakt" på sitten. Når han kan sitte m øyenkontakt, til tross for forstyrrelser, er det bare å legge på de mer "formelle" miljøbetingelsene.
Dette kan feks være å gå inntill slik at han sitter i utgangsposisjon, og deretter trene med forstyrrelser også her. Det å kunne sitte i en GOD og stabil utgangsstilling, med forstyrrelser, er en stor fordel for konkurransehunden.
Som en forlengelse av dette har jeg tenkt til å fortsette med fokus på selve innkomsten- og plasseringen i utgangsposisjon slik at han om ikke lenge både kan komme inn i denne med intensitet, og bli sittende her i 20 sek.med ro i kroppen til tross for forstyrrelser.
Det samme gjelder egentlig dekk'en. Fokuset vil ligge på å bli kvitt den omvendte lokkingen, sette på øyenkontakt som kriterie, og legge på mer "formelle" aspekter. Et slikt aspekt er det å gå inntill hunden mens den ligger- og gå ut igjen.. VIPS så har man en "fellesdekk".
Signalkontrollen kan jeg jobbe med ved siden av dette!
Utgangsstillingen begynner å bli riktig så fin (skal skrive et eget innlegg om denne senere) men også her er det småplukk å ta tak i, som går på det å veksle mellom aktivitet/intensitet vs. rolig/sanset. Ember syntes utgangsstillingen er Jättekul og spretter gjærne inn i denne når litt avstand til meg settes på. Vi blir nok nødt til å dele opp denne noe.
Jeg ønsker han skal ta i og løpe bena av seg på veien inn mot meg, men at han skal slå over i sansede bevegelser idet han skal gjøre innsitten. For å få til dette vil jeg kjøre mye jaktinnkallinger, det at han VIRKELIG skal kunne slenge seg inn i en kampfille holdt i venstre hånd, men også økter der bevegelsene for selve innkomsten skal være rolige og sansede slik at han skal finne- og bli helt sikker på denne.
Ellers fikk vi beskjed om at det bare var å starte på holdtene, vendinger og forflyttninger. Når det gjelder holdtene skal disse først holdes separat fra forgåendet, innføres gjennom at hunden skal søke posisjonen bakfra. Vendinger og forflyttninger skal selvsagt også først trenes separat, før de kan brukes for å sikre både possisjon og holdter.
Ember ble i helgen dessuten introdusert for noen av forkunnskapene til den formelle apporten: Det å ta tak i en gjenstand og legge vekten bakover/bli tung i rumpa mens han holder fast og Holde gjenstand fast også med forstyrrelser/ omvendt lokking.
Her er det bare å videreutvikle det gode grepet og forståelsen for oppgaven!
Og jammen meg fikk vi også skviset inn litt jaktlig trening ila helgen.
Ember har trent ro ved vannkanten mens andre hunder plasket, svømte og apporterte i vann. Han har selv fått hente tennisball i vannet og ikke MINST stiftet bekjentskap med det å ha en måke i munnen!Anden på 2 kg syntes han forståelig nok var LITT i største laget, prøvde å bære denne i føttene ;), men en liten måke var akkurat passe stor.
Apporteringen av vildt tror jeg med andre ord ikke kommer til å by på prøblemer da han apporterer "søppelfugl" (fugl vi mennesker ikke spiser og som selv ofte lever av vår søppel) allerede ved første "møte" :)
HVILKEN FIN HELG!!
Og..... har jeg nevnt hvor fine hunder jeg har ;)
Jeg satser på å slippe å benytte langline, men hvis det ikke blir merkbart bedre på 3-4 slike småturer i skogen har jeg som backup plan å MÅTTE kontrollere løpingens forsterkende effekt.
Ja dette skal bli spennende :)
Max'en løp forsåvidt også løpt fælt, men det mer systematisk under runderingspasset igår kveld. Jeg syntes kroppen hans har blitt fryktelig mye bedre, noe jeg også merket igår. Han dundrer gjennom skogen så bakken rister og har en utholdenhet jeg lar meg imponere over!
Og OM han syntes det er artig!!!! Jeg håper og satser på at det skal bli noe jevnlige runderings treninger framover, dette fordi jeg hittil har syntes Maximus har tatt dette kjempe raskt og sikkert hadde blitt en meget god runderingshund!
Her er det bare å bestemme seg for meldingsform og innføre dette snarlig!
Yippiiii... det er så GØY å trene hund! :)
