Laber aktivitet

Det har vært litt laber aktivitet her inne om dagen, med praksis og influensa har jeg rett og slett ikke hatt ork til å sette me ned foran dataen.

I mellomtiden har Max rukket å bli en 6mnd gammel stor gutt på 30 kg!!
Jeg må faktisk rette på det jeg tidligere har skrevet og uttalt om vår riesen som en rolig, ettertenksom samt sanset gutt. Det er rart hva man får til dersom man kanskje i overkant fokuserer på fart, belønninger for aktivitet, lek og herjing.
Fra å ta livet med ro, blandt annet lunte med på tur i slakt kobbel og tenke seg godt om i treningssammenheng, har min iherdige innsats for å få fram mer "futt" virkelig båret frukter. Litt i overkant faktisk! Haha... man høster som man sår, det er ingen tvil om det!

Som dere sikkert skjønner er Maxi ved 6mnd alder en gutt full av energi, futt og krutt.
Leken er blitt betydelig bedre, han har et engasjement som ikke likner grisen på trening og har et batteri som Duracell ellers i hverdagen. En 15 min "powernap" er nok til at han igjen er klar som et egg.
Fra å fokusere på å "gire opp" har vi faktisk måttet snu helt på flisa; nå er det ro og selvkontroll som gjelder :)
Vi trener på å gå pent i bånd, ikke overfalle besøkende, gå forbi mennesker uten å hoppe opp og det å slappe av innendørs. Maxi har måttet være mye i ro i det siste, grunnet uker med kennelhoste og deretter muskelstrekk, noe som HAR ført til mer stress innendørs.
Han har ikke fått løpe av seg ute og har derfor mast mye, vært rastløs og ellers bare bøllete.
Vi har selvfølgelig trent rolige aktiviteter, men rastløshet i kroppen blir tydeligvis ikke borte selv om man er sliten i hodet :(

Jaja, jeg får oppsummere det slik:
Maximus er en aldeles hærlig, skjønn gutt. Han er mammas øyensten, kosegutt og svært så ivrige treningspartner. Vi får sakte men sikkert mer og mer i boks, men når det gjelder trening på "hverdagslike ferdigheter" krevers det som med alt annet trening for å komme i land og det er først den siste tiden vi virkelig har tatt tak i dette.

Han er en sosial og trygg valp, kommuniserer godt med andre hunder og leser situasjoner med kløkt. Han er blitt 100% stueren og kan være hjemme alene over lengre tid.

Når det gjelder pelsstellet KAN han styre seg og er fremdeles ikke overbegeistret for barbermaskin i ansiktet, men også dette ser ut til å løsne sakte men sikkert.
Miljømessig befinner han nok seg sånn midt på treet, er ikke blandt de tøffeste men blir raskt varm i pelsen når han har fått undersøkt.
Han har MASSE lyd, har heldigvis enda ikke begynt å vokte men har for den saks skyld heller ikke begynt å løfte på beinet.

Nei, det skal bli spennende å se hva fremtiden vil bringe av både gleder og utfordringer. ;)

Legger ut noen skikkelig dårlige bilder tatt på 6mnd dagen. Men dårlige bilder er vel bedre enn ingen bilder regner jeg med, har ikke akkurat rent over av bilder i denne bloggen i det siste.

PS: JEG ØNSKER MEG SPEILREFLEKS TIL JUL ;)

Ringeklokka

Maximus blir spinnvill idet dørklokken ringer. Han bjeffer ikke, men er bare så utrolig glad i besøk. Det blir litt i meste laget i en liten gang og når han atpåtil tror alle har med noe spennende til han, går målrettet gjennom lommer på jakker og stikker snuten sin ned i vesker og poser blir det litt i overkant for de stakkars gjestene våre.

Planen er å gjøre dørklokken signalet for det gå å legge seg på plassen sin, slik at de besøkende kan komme innenfor døren for han får hilse.

Slik ser kriterieplanen ut:

1. Belønne det at han trår på plassen sin
2. Det at hele hunden står på plassen sin (alle fire ben innenfor plassens rammer)
3. Vente ut og belønne det at han legger seg på plassen
4. Innføre forstyrrelser- Max skal bli værende og få belønning for at han holder liggende posisjon på plassen
5. La han søke plassen fra forskjellige steder i leiligheten, fra forskjellige vinkler.
6. Mer virkelighetsnær trening, med større forstyrrelser.
   Maximus skal søke plassen og bli liggende selv om:
   jeg går til døren,
   lukker den opp,
   åpner døren for Torger som står utenfor,
   åpner døren for søster og andre besøkende,
   lar de besøkende komme innenfor.
   Han vil bli belønnet MYE for å velge plassen. Får versegod signal når "besøket" er kommet inn og har satt seg i sofaen. Reiser han seg før "værsegod" signal forsvinner besøket UT av døren igjen og vi prøver på nytt.
7. Legge på signal- dørklokken.
   Først kommer ingen inn døren, men når signalet er etablert kommer Torger inn døren.
8. Utfordre med forskjellige mennesker på besøk.

Jeg tror ikke dette vil bli så FRYKTELIG vanskelig da han allerede har burlekene godt etablert. Det å overføre verdi til et begrenset område er derfor noe han har vært borti før. Det som derimot KAN by på problemer er signalet, da han allerede har en forventning til dette.

Vi har alledere begynt og på en 3min. økt i dag morges kom vi så langt som til at han la seg på plassen. Dette blir spennende!

Godbitspor

Jeg må skifte taktikk!
Etter kun få repetisjoner med for høy fart, løsninger på det å virre i sopret og overvær tror nå Maxi at han har skjønt det- Det er da ingen grunn til å være så spornøye, han finner jo uansett!
Jeg kunne selvsagt bare gjøre det vanskeligere, men etter å ha lest Morten sin blogg, om at dette egentlig bare er å unngå problemet, har jeg nå tatt fatt i megselv.

Jeg har gått inn i tenkeboksen, og funnet ut at den ENESTE grunnen til at jeg fortsatt skulle kjørt spontanspor er rett og slett manglende erfaring med noe annet.
Hva er det derimot jeg ønsker å lære hunden min?

• Jeg ønsker å lære den å bruke nesen aktivt
• Jeg ønsker at den skal gå med lav nese, i mine fotefar (nøyaktighet)
• Jeg ønsker en rolig og konsentrert sporgang

Ved å benytte meg av godbitspor håper jeg å kunne rette opp sporatferden før jeg har rukket å forsterke altfor mye gal atferd. For det første blir timingen av belønningen bedre, belønningsplasseringen blir ideell og forhåpentligvis klarer vi å gjøre noe med stressnivået/ sinnsstemningen Maxi allerede forbinder med sopret. Han HAR giret seg opp mer og mer i det siste bare sporlina kommer fram.

Se Morten sin blogg om Godbitspor og stressnivå, samt innlegg om Godbiter i sporet, her finnes en meget god og utfyllende forklaring!

Planen for sporene ut denne sesongen ser slik ut:
(Plutselig håper jeg på en myyye lengre sesong uten snø!!)

• Legge korte spor på 20-50meter til å begynne med, med godbiter i hvert eneste fotefar. Hvis han stabilt plukker alle godbiter etter 8 uker vil jeg gradvis begynne å øke lengden på sporene. Jeg vil jobbe meg opp på 200meter med godbit i hvert fotefar før jeg kutter ned på godbitene.
• Jeg vil fokusere på å gå korte spor i forskjellig type terreng og med kryssende spor. Dette for å ikke jobbe "statisk" under disse ukene. Jeg vil benytte anledningen til å gjøre hunden mest mulig sikker på øvelsen, generalisere og gi han ex.antall arfaringer på å holde seg i sporet. Han vil hele veien bli strategisk belønnet for de riktige valgene.
• Jeg vil ta forhåndsregler slik at hunden er rolig i sporet. Trene litt lydighet eller/og gå en tur før vi går igang med sporet. I tillegg til dette vil jeg sette på hunden sele samt ha lina synlig når vi trener lydighet i forkant.
• Jeg vil de første gangene forsikre meg om at Maxi er i "godbitmodus", det er ingen vits med godbiter i sporet dersom han er for gira til å ta disse. Jeg skal ta den tiden vi trenger for at han får roet seg, eventuelt kjørt noen godbitsøk slik at stressnivået minimeres.
• Jeg skal holde igjen lina dersom han går over godbiter eller går utenfor sporet. Da jeg ønsker å belønne riktig atferd slipper jeg han kun framover dersom han går med lav nese og spiser godbiten i hvert forefar.

Ja, da gleder jeg meg til å gå igang. Vi vil uten tvil, både hund og eier, lære noe nytt! Håper virkelig vi får noen skikkelig gode sporøkter for sesongen er over for denne gang!

Tiddeli-bom

Det snøør, det snør, tiddeli-bom:)
Åhåå for en glede!

For Maxi var dette en KJEMPE spennende morgentur! Syntes det var leit at jeg ikke kunne slippe han slik som han koste seg og baste i den lille snøen som var.
Å gå pent i bånd kunne jeg bare glemme!
Neste tur skal jeg ta med meg klikkeren ut, her var det MASSE artige atferder å ta tak i!!
Kengeruhopp, gni overkroppen mot bakken, snøfting, spretting og nok noen krumspring jeg ikke engang kan forklare. Best av alt var kanskje "pang-starter", der han går fra stillestående til bevegelse, med både sjarm og masse krutt!

Og så må jeg bare sladre på min hærlige sambo:
han kom for sent på jobben idag, ene og alene av den grunn at han MÅTTE bare få med seg Maximus sitt første møte med snø! DET kaller jeg en god prioritering ;)

Jævla IDIOTER!!!

Grrr.... er så sinna at jeg holder på å sprekke!!
Da Maxi skal holdes i ro tenkte jeg å gå noen rolige spor, slik at han både fikk den 15 min lange turen sin OG fikk brukt hodet samt nesen sin litt på en og samme gang.

Jeg gikk ut i parken like ved, og la et spor.
Jeg la godbiter i enden, i en boks slik at ikke hunder på tur skulle kunne stjele de, gikk tilbake i leiligheten og ventet.
Etter 45 KJEDELIGE minutter tok jeg hunden med meg ut og gikk sporet.

For første gang slet han egentlig litt. Midt ute i sporet virret han fælt, mot slutten fant han tydeligvis noe annet å spise, slo over i "nærsøk" og fant flere spiselige ting... jeg gikk for å sjekke hva det var: PØLSER!! Hva?? kunne det være MINE PØLSER?? Men de lå jo i boksen i enden...
Jeg gikk til slutten men DER stod det ingen boks...
Jaja, det var rart tenkte jeg og gikk tilbake mot leiligheten. På veien møtte jeg et menneske som trente hunden sin, MED MIN "TUPPERWARE" i hånden!!

Jeg gikk selvfølgelig bort, forklarte at det var min boks, at det var ment til å være en sporslutt etc. Var hyggelig, for ALL DEL, og forklarte at jeg skulle gå ut et nytt spor, nå med leke i enden, så hvis hun kunne være så snill å ikke gå i DEN retningen hadde det vært fint. Jeg pekte og gjorde det hele MEGET tydelig.

Ja, så gikk jeg ut det nye sporet de. Ventet nye 40 min. Gikk sporet, og fant SAMME DAMA OG EN VENNINDE lekende med bikkjene sine, med min gjenstand/ sporslutt!!!!!!
Ble så sint at jeg holdt på å sprekke!!!!!!
Gikk bort for å få leken min, sikkert ikke akkurat yndig eller gosselig.
Så rant det endelig over for meg når den ene dama klarte å lire av seg at spor skulle man gå i SKOGEN, ikke her.

Vel, hun hadde vel egentlig rett. Går man der det finnes andre mennesker burde man jo kanskje regne med slikt, men MAKAN til IDIOTER- jeg BA JO DAMA OM Å IKKE GÅ I DEN RETNINGEN, pekte og greier!!
Enden på visa ble å gå ut et nytt kort spor for så å gå det etter kun 10min. Jeg ville jo at bikkja skulle få en slutt men begynte å få svært dårlig tid.
Vel, DET kunne jeg bare latt være.
Å gå et 10 min gammelt spor vet dere jo at jeg tidligere har lovet meg selv å IKKE gjøre:
Hunden RUSHET avsted i et høyt tempo, kuttet vinkler og vips så var den ved slutt.

Ikke akkurat en fin start på dagen dette :/

I KNEW it!!

Jeg har de siste dagene syntes Maximus har beveget seg litt rart. Han har ikke haltet, og jeg har ikke kunnet sette fingeren på noe spesielt, men jeg KJENNER da hunden min og syntes noe rett og slett har virket litt i ulage.
Dro derfor til Laxmi idag og fikk konstatert en kjempevond muskelknute i venste bakskinke.
Mest sansynlig har han fått seg en smell i muskelen, men vil bli helt bra om en uke eller to.

Først må jeg få rose mottakelsen og servicen jeg møtte, makan til dyktig og grundig behandling kan jeg ikke huske å ha fått tidligere. Følte fra første stund at vi var i de riktige hender!
Laxmi innbyr til tillitt, er svært proffesjonell og har uten tvil en enorm kompetanse!
Hunden ble gjennomgått fra topp til tå og fikk deretter laserbehandling.

Han får nå smertelindring og skal ha varmebehandling to ganger om dagen fram til neste time om en uke. Vi får kun gå 3 stk 15 minutters turer om dagen, noe som gjør at jeg allerede gruer meg til det HELVETE vi kommer til å ha løs i stua om en dag eller to.
På den andre siden er jeg glad det bare viste seg å være noe så "udramatisk" som dette!

Spor

Spor på fuktig gress
100meter langt, Liggetid 40 min, en naturlig vinkel (ikke 90grader), mye vind, noe forstyrrelser. (en hund som kom på tur forbi oss)

Jeg gikk sporet før det hadde gått en time da det var mye vind. Fertbildet ble derfor anderledes enn det han har møtt tidligere og da jeg gikk opp på lengden ville jeg ikke øke to vanskelighetsgrader samtidig.

Max slo godt på sporet og holdt seg meget godt i sporgata når vi hadde vinden i ryggen.
Han jobbet rolig og konsentrert men har så absolutt suget etter slutten.
Tok vinkelen meget godt og til tross for vind fra siden holder han seg konstant kun ca 40cm til siden (i vindretning) for sporet. Det var helt klart at han gikk der det var mest fert.
Han jobbet som en støvsuger langs bakken og søker overhodet ikke overværsløsning. Slår inn på primærspor ved sporslutt.

Jeg er veldig godt fornøyd med sporøkten. Fikk tak i både konsentrert arbeid og korrekt sporatferd. At han i tillegg ikke søkte lenger ut fra sporet når vi har vinden i siden syntes jeg er godt gjort. Det er første gang han møter denne typen vanskelighet.

REFLEKSJON:
Fortsette å gradvis øke lengden på sporene. Ønsker at han skal kunne "sette seg" ordentlig på sporet før jeg innfører utfordringer eller andre vanskelighetsgrader.
Fokusområde er å fremdeles fortsette å gi han mange erfaringer på korrekt sporatferd- mange løsninger på det å konsentrert følge ferten i sporgata. Unngå mye sidevind enn sålenge, hvertfall ikke inn mot sporslutt.

Innendørstrening

Meldte meg inn i Stovner hundeklubb da jeg flyttet inn til Oslo, men benyttet meg først av deres innendørs treninger på Hellerru i går kveld. Det var en helt ok hall, ikke så fin som den i Follo, men det faktum at vi har en innendørs treningsplass gjennom vinteren er fabelaktig!
Her skal vi trene mer!!

Først og fremst må jeg få skryte litt av burlekene.
Igår forduftet all tvil: Maximus elsker buret sitt! Han spurter inn som om han hadde hatt fanden hakk i hel og kan nå ligge med døren åpen under pausene i treningen.
Jeg ble faktisk litt overrasket over hvor flink han var blitt. Vi har jobbet endel med burlekene hjemme, men ikke vært flinke til å ta det med på trening!

Vi jobbet deretter med posisjon, lineføring og utgangsstilling.
Det jeg sitter igjen med av tanker fra treningen gjelder mine egne trenerferdigheter.
For det første ble det for mye trening, jeg hadde med meg stoppeklokken men glemte helt i min iver å benytte denne. Som resultat rakk lille Maxi å bli sliten under siste økten med fri ved fot, noe jeg kun kan klandre meg selv for. Første økt var strålende, mens han under andre økt både hadde mindre engasjement og fokus.
Jeg må ta meg sammen og HOLDE meg til planen, bruke stoppeklokken og IKKE falle for fristelsen det er å bare trene LITT til når det går bra.
jeg må bibeholde det fine engasjementet, ikke drepe det!!!

En annen tanke jeg gjorde meg gjaldt utgangsstillingen.
Vi jobber nå med klossen mer som en slags "target" for å få Maximus til å komme dypere inn i posisjon. Det fungerer forsåvidt bra, men jeg ser det kan bli vanskelig å fjerne klossen da han fremdeles søker grundt etter flere mnd med automatisering av denne bevegelsen.
Kanskje jeg etterhvert kan benytte en annen target jeg gradvis kan gjøre mindre?
Uansett, tipper klossen bak er kommet for å bli en god stund slik at Maxi får muligheten til å automatisere det nye bevegelsesmønsteret!

Jeg legger ut en liten snutt av utgangsstillingen. Ser jeg belønner for langt fram ved første forsøk, men tar meg heldigvis sammen etterhvert!:)

Valpekurs

Jeg smilte fra øre til øre igår kveld da Torger ringte.

Klokken var akkurat nok til at valpekurset i Son mest sansynlig var ferdig, og min intuisjon fortalte meg at jeg ville høre en strålende blid og glad stemme i andre enden av røret.

Jeg ble ikke skuffet, men fikk derimot bekreftet at matfar og valp hadde hatt nok en knallfin kveld på valpekurs!

Skal selv på Grunnkurs i november, gleder meg fælt, og skal nok ikke se bort ifra at situasjonen blir akkurat den samme... men at rollene byttes om.

10 november, og flere Mandager deretter, er det JEG som kommer til å ringe hjem, engasjert, oppildnet og "høy" på trening av hund ;)

Bilder