Regner med at de aller fleste hundemennesker ikke kan ha unngått det Ceasar-Sirkuset som har preget romjulen i hunde-Norge/ Sverige.
På Facebook og webben generelt florerer det med innlegg om denne mannen og hans treningsmetoder som tema. Jeg har lest mange meget godt skrevet innlegg og vil blandt annet vise til hjemmesiden No Ceasar Millan der flere dyktige trenere og kompetansepersoner har skrevet sitt svar på diskusjonene rundt denne mannen.
Ellers er det flere andre flotte innlegg som kan sees "samlet" på canis-bloggen, og jeg må si jeg er hjertens enig i hva disse skriver om denne kontroversielle mannen og hans besøk til skandinavia.
MEN.. det er flere bloggere som har skrevet innlegg om hvorfor nettopp DE driver med klikkeertrening vs tradisjonell trening, som en vidreførelse av diskusjonene rundt treningsmetoder. Jeg har lest bloggene, funnet de interessante, men stusset litt ved noen av punktene.
Jeg har 100 blogg tanker i hodet om dagen, skulle gjerne hatt fri i MINST en uke slik at jeg fikk skrevet ned alle tankene jeg har i hodet om dagen, men jeg har faktisk lyst til å prioritere å skrive noen linjer om nettopp dette. Mange traditionelle trenere irriterer seg grønne over oss klikkertrenere, og noen ganger forstår jeg det faktisk veldig godt.
Det er tilsammen 4 punkter, fordelt på to blogger, jeg reagerer litt på.
1) At vedkommende benytter seg av klikkertrening da de ikke ønsker å utsette hundene for ubehageligheter og/eller vold under trening.
2) De ønsker å ha det artig under treningen
3) At hundene også skal synes det er moro å trene.
(Treningen skal være til glede for begge parter)
4) At man ønsker en grunnfilosofi/tanke bak treningen som er vitenskapelig basert.
Jeg syntes nemlig ikke dette er "gode grunner" hvis formålet er å trekke ut forskjeller på tradisjonell trening vs. Klikkertrening.
En annen ting er at jeg syntes det er trist at disse to "leirene" hele tiden skal trekke ut forskjeller, og på denne måten skape større avstand til hverandre enn hva som strengt tatt er tilfelle. Jeg syntes ikke det er rart at kløften mellom "leirene" noen ganger virker enorm da vi ALLE bidrar til å skape en forestilling av at vi befinner oss milvis fra hverandre og er to VIDT forskjellige ting.
Nå må jeg understreke at de bloggere jeg henviser til i de 4 punkter ovenfor også har MANGE ANDRE grunner jeg syntes er supre- og ikke kunne sagt meg mer enig i. Jeg skal selvsagt også nevne noen av disse, men først gjøre greie for hvorfor jeg ikke helt holder med i de ovenfor.
Jeg har sikkert vært veldig heldig og "havnet rett" fra den spede begynnelsen av min hundeinteresse, men av de 14 år jeg har trent hund er det kun de siste 5 årene jeg virkelig kan si å har vært 100% "klikkersk" (om jeg slipper unna med å bruke et så dumt ord)
I all hovedsak har jeg altså vært å betrakte som "tradisjonell" i de resterende 9, men uten at jeg av den grunn har benyttet meg av ubehageligheter, vold, tvang eller makt i mitt hundehold.
Jeg mener sterkt at det blir direkte feil å sidestille båsen "tradisjonell trening" med bruk av aversiver i treningen!
Jeg kan med hånden på hjertet si jeg kjenner mange svært dyktige hundetrenere, som benytter seg av lokking og luring men IKKE av aversiver eller vold, tvang og makt! Jeg syntes det nærmest blir en fordumming av denne gruppe trenere å påstå de ikke har oppdatert kompetanse på konsekvenser/negative effekter av denne form for virkemiddler kun fordi de lokker og lurer!
Det blir altfor stort fokus på korrigering når man benytter seg av det løssluppne begrepet "tradisjonell trening". Man KAN selvfølgelig være svært så kyndig til tross for at man ikke har valgt å benytte seg av klikkertreningen!
Det at både eier og hund skal ha det artig i/under treningen syntes jeg desverre også blir helt feil. Spør man de ALLER FLESTE som driver med hund som hobby svarer de nettopp at de gjør dette fordi det er gøy! Jeg leser mellom linjene (men kan tenkes det er feil) at dette kanskje er myntet på de trenere som virker tydelig irritert på trening, som mener hunden gir de fingeren etc. Men også DISSE må tydeligvis syntes det er såpass artig at de fortsetter!
Alle kjenner vel til at sålenge man opplever mestring, og DET gjør sikkert også disse trenerene, så tåler man noe motgang. Slik er det vel også for de som tilsynelatende er mye irriterte og frustrerte. Man hadde ikke trent hund om man syntes det var PYTON, ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at man syntes det er gøy om man trener etter den ene eller andre tanken!
Og hundene da? Syntes DE det er artig å trene med sine tradisjonelle trenere? Jeg vil tørre påstå at flertallet av hunder i Norge som syntes det er gøy å trene faktisk trenes av tradisjonelle trenere. Nå mener jeg SELVSAGT ikke at klikkerhundene ikke syntes det er like gøy, men mener å stadfeste det ufravikelige faktum at majoriteten av norske hundetrenere enda ikke trener etter "klikkertanken". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært rundt på forskjellige klubber og treninger der det kun benyttes lokking og luring og sett hunder som fryder seg under treningen. Hunder som VIL jobbe og hunder som løst og ledig jobber uten tanke på avstraffning.
Nå skal det også sies at jeg har sett min del ubehageligheter, men dette har heller vært unntaket som har bekreftet regelen. Jeg VET at dersom hunden skal kunne lære noe som helst må det benyttes forsterkning og det med LEKEN som forsterker har faktisk den mer "tradisjonelle treneren" lenge vært dyktigere på!! Nå er leken på frammarsj også innenfor klikkertreningen, men vi har helt klart noe å lære av andre miljøer når det kommer til denne!
Sist men ikke minst, når vi først er inne på begreper, blir det feil å si at klikkertreningen er vitenskapelig basert og dermed legger i kortene at den tradisjonelle treningen ikke er dette. Uansett metode benytter man seg av læringsmessige prinsipper, hadde man ikke gjort dette ville ikke hunden ha lært!
Med mange år som tradisjonell trener i ryggen vil jeg minne alle klikkertrenere på at det er den SAMME LÆRINGSTEORIEN vi benytter oss av. Det er ikke så fundamentalt anderledes som mange vil ha det til! Forsterkning for å øke sannsyneligheten for en viss atferd, lære hunden noe nytt eller bibeholde det den allerede kan, og straff for å minske sannsyneligheten for en viss atferd OM man ønsker å benytte seg av dette.
At straff fungerer er et vitenskapelig ufravikelig faktum, men om vi ønsker å benytte oss av den er en annen sak! Læringsteorien og atferdsanalysen belyser en hel del fenomener og begreper vi ikke ønsker å benytte oss av i treningen av våre hunder, men de ER vitenskapelig baserte!
Jeg hadde faktisk en veldig artig opplevelse rett før jul.
Jeg holdt en teorileksjon for en meget dyktig gjeng hundetrenere- og instruktører, som hadde lyst til å lære mer om shaping, da en av kursdeltakerene påpekte hvor likte våre tenkesett i bunn og grunn var! Som om det kom som en kjempeoverraskelse, som om vedkommende hadde trodd vi kom fra to forskjellige verdner.
Hadde man i tankene klikkertreningens "varedeklarasjon" og innlæringsveien fra start til mål var det egentlig kun et punkt som virkelig skillte seg ut, nemlig at klikkertreningen bygger treningen på repertoar av atferder som hunden tilbyr frivillig (uten kommando)
Hadde man i tankene klikkertreningens "varedeklarasjon" og innlæringsveien fra start til mål var det egentlig kun et punkt som virkelig skillte seg ut, nemlig at klikkertreningen bygger treningen på repertoar av atferder som hunden tilbyr frivillig (uten kommando)
Disse trenerene jobbet belønningsbasert, benyttet seg av belønningsmarkør, splittet øvelsene opp i momenter og hadde ellers mange fine tanker som liknet de klikkertrenere jobber etter, men de lokket og lurte.
Grunnen til at JEG valgte klikkertrening etter mange år som "tradisjonell trener" har nettopp med dette å gjøre, grad av hundens egenINITIATIV.
Jeg valgte IKKE klikkertreningen fordi jeg ville ha det gøy, fordi jeg ville at hunden skulle ha det gøy eller fordi jeg ikke ønsket å benytte med av straffeprosedyrer i treningen.
Jeg hadde det allerede gøy når jeg trente, hunden hadde det artig og jeg påførte ikke hunden hverken ubehag eller vold.
JEG VALGTE KLIKKERTRENING FORDI JEG OPPDAGET AT HUNDENS EGENINITIATIV FØRTE TIL FLERE POSITIVE TING:
- Lærer hunden å ta egne initiativ
- Hunden lærer å ta ansvar for treningen, ta ansvar for leken gjennom engasjement!
- Hunden ble mindre hjelpeavhengig
- Når den ble mer aktiv i treningen erfarte jeg et større potensiale for læring. Den lærte fortere samt at læringen satt bedre. Treningen ble mer effektiv.
- Hunden fikk lettere for å generalisere atferder som ble lært inn med få hjelpestimuli
- Atferden satt plutselig bedre og det ble mindre nødvendig med stadig reperasjonstrening.
For meg handler det altså om effektivitet i treningen.
Og så vil jeg gjerne "stjele" noen av de punktene til de bloggerene jeg har henvist til over, de punktene jeg holder helt med om:
- Jeg ønsker en treningsform der vi utgår fra det synlige og observerbare
- Jeg vil at treningen skal være så effektiv som mulig.
- Jag ønsker å hele tiden utvikles og utfordres i mitt tenkesett. Og nettopp DERFOR oppsøker jeg også miljøer som ikke tenker HELT som meg selv. Det er alltids noe å lære av dyktige trenere som ikke betegner seg selv som klikkertrenere. Ofte er visse aspekter av treningen mer lik enn man skulle tro!
