Treningsstevne

Hele 12stk møtte opp på et treningsstevne i Drammen hundepark lørdag som var!
At vi ble så mange overrasket meg da Renate og jeg fikk ideen på trening kun 5 dager tidligere!

Både kjente- og nye fjes dukket opp. Syntes selv vi var flinke til å simulere konkurransemiljøet til tross for at et stevne med hele 12 ekvipasjer kanskje ikke kan sies å være noe STORT stevne akkurat ;) Vi rigget til ring, satte publikum på to sider ganske kloss inntil ringtauene og satte på radio på full guffe. Radioen ga en slitsom akustikk, slik mye bråk ofte gir på innendørsstevner, og så fikk vi også med oss hva som skjedde på Vikersund ;) (Hopp)

Jeg testet ut å kjøre en svært kort oppvarming, da jeg vet det blir dårlig med plass til oppvarming i Mjøndalshallen, og kjørte deretter gjennom hele kl3 programmet så stevnelikt som mulig, men med belønninger der dette hadde vært mulig på stevne samt en ekstra der jeg hadde lang et planlagt utfordring.

Første belønning kom etter begge fellesøvelsene, etter fullført fellesdekk.
Deretter gikk vi FVF, Sitt under marsj, innkalling med dekk og Ruta- belønnet dybden i ruta.
Her hadde jeg lagt opp til stor vanskelighetsgrad ved å ha en annen hund og publikummere plassert tett-tett opptil bakkanten av ruta. Ruta stod med andre ord kloss inntil ringbåndet. Medhjelper/publikummer hev belønning idet Ember løp over første bånd inn i ruta!
Deretter gikk jeg resten av programmet før jeg la inn en transport og belønnet denne. Jeg ønsket å belønne at han hang på og gikk med fokus og konsentrasjon da dette er en av de tingene vi har jobbet mye med deg seneste tiden.

Programmet gikk stort sett kjempefint og følelsen når jeg gikk kunne omtrent ikke vært bedre! Konsentrasjonen var god, engasjementet var knall, han skiftet fint mellom eksplosivitet og konsentrasjon. Det eneste jeg har å trekke på var 1 stk 0, da han tyvstartet på neseprøven! Dette har han faktisk gjort endel i det siste, vi har tatt tak i det men må tydeligvis jobbe MER med dette!! leit å få en 0 på en ellers fin øvelse pga tyvstart!!

Nå skal det sies at de miljømessige forstyrrelsene ikke var ideelle for oss. Vi gikk tross alt på "hjemmebane", i en hall vi har trent gjennom hele vinteren, og lå/satt i fellesøvelser med en av Ember sine beste hundevenninder. :/
Hadde vi gått et så fint treningsstevne et hvilket som helst annet sted ville jeg nok vært temmelig eplekjekk og høy i hatten, men nå tenker jeg bare at det ble en fin gjennomkjøring og at jeg fremdeles ikke vet NOEN TING om hvordan han vil reagere inne i hallen :/

Av momenter jeg må jobbe med videre, som kunne vært bedre:

Vente på signalet: SØK på neseprøven. Ikke tyvstarte.

Holde fast neseprøven. Han har begynt å tygge.

2 skritt til venstre. OPS. har ikke lært han dette da jeg trodde det kom kun i kl. Elite

Førstkommende helg er det starten på Elitesatsningen med Siv Svensen her i Drammen. GJETT om jeg gleder meg og bedre oppkjøring kunne man vel ikke hatt :D

Sau

Dolly har funnet en ny gul-hvit sau å gjete!

Stormskritt

Det nærmer seg start med stormskritt. Debuten i kl 3, for både Ember og meg!! Nå skal vi sammen gjøre noe ingen av oss har gjort før! *Skrekkblandet fryd*

Vi har fått trent Greit. Skulle ideelt sett hatt flere treningstimer, men nå har heldigvis de øktene vi har hatt vært av god kvalitet. Gjennomtenkte, strukturerte og målrettet.
Ember har gjennomsnittelig fått 3 dager LP, 1 dag fysisk trening, 1 dag med langtur løs i skogen og 2 "kjede seg" dager i uken.
Den fysiske kondisjonen skal det hvertfall ikke stå på, makan til løpsmaskin skal man lete lenge etter! Det skorter heller ikke på treningslysta, Ember er treningsglad og motivert til 1000.
Vi har hatt hovedfokus på helhet og kjeder den siste tiden, han henger med og jobber på.

Det jeg derimot IKKE har forberedt han på er stevnemiljøet vi skal starte i.
Huff, dette gnager meg faktisk endel. Joa, han har startet 2 UTENDØRS stevner i sitt liv, men aldri engang vært inne i en så stor innendørshall (fylt med andre hunder, agility etc) som Mjøndalshallen. Han er rett og slett ikke forberedt. Faktisk så langt fra det som det GÅR ANN å komme. Det siste halve året har han så og si kun trent inne i den samme hallen, med de samme hundene og forstyrrelsene tilstede. Jeg kjenner at jeg grøsser litt når jeg tenker på det.

For å bøte LITT på dette har jeg tatt initiativet til et treningsstevne nå på lørdag, bedt inn fremmede hunder etc, men stedet erdesverre den samme hallen vi alltid trasker rundt i.
(Ikke lett å finne et annet sted som ikke er blitt rene skøytebanen de siste dagene, eller som ikke er bortleid til kurser etc)
Tanken min er å lage et så likt stenvemiljø som mulig, legge frostyrrelsene strategisk der jeg vil ha dem, for så å belønne det jeg vet innebærer vanskeligheter for Ember.
For å ta et eksempel: Jeg vet det å alene løpe mot menneskemengder og fremmede hunder utgjør en vanskelighet for Ember. Dette ER blitt mye bedre men jeg regner med at det vil kunne utgjøre en barriære for Ember stevnedagen.
Jeg vil derfor legge opp til en konkurransemessig kjede der belønningen kommer nettopp i et moment der han skal jobbe vekk fra meg- inn mot publikum. Jeg kommer til å plassere flere tilskuere- med deres hunder- rett bakenfor ruta og legge belønningen slik at den kommer fra tilskuerene, blir hevet inn i ruta idet Ember krysser det første båndet.

Siden jeg har litt dårlig samvittighet for dette med miljøtrening, noe jeg har vært skikkelig sløv på, så har jeg også en backup plan for startdagen. Virker han tydelig berørt går vi inn i ringen- kjører en øvelse el to og avbryter med stormende jubel. Nå har jeg jo faktisk betalt de pengene, så da skal jeg jammen meg bruke de til noe vettugt også :D

Til helgen står altså kjeder og konkurransetrening på tapeten, fram mot det må jeg få lagt inn noen økter med detaljer. Grunnet mange kjeder med kommandering har vi fått noe småplukk på detaljene, men også plukk som faktisk betyr endel som det å tjuvstarte :/
Hjelper lite om øvelsene er fine dersom vi muller på tjuvstart!

Et Bilde fra debutstevnet vårt i Mai'11. Lite og hyggelig stevne uten de største forstyrrelsene. Denne gang blir det et litt annen senario ;)

Utholdenhetstrening

Idag etter trening slo det meg:
Utholdenhets- eller kjedetrening er klikkertrenerenes sorte oliven eller kaffe om du vil.

Hvem kan med hånden på hjerte si de nøt den første slurken med kaffe?
Den har en bitter smak vi lærer å like, eller sette pris på grunnet dens gode egenskap koffein kicket på morgenen. Sannsyneligheten er stor for at du i begynnelsen måtte spe ut kaffen med MYE melk for å i det hele tatt få den ned strupen. Etterhvert klarer du deg derimot nesten ikke uten og kan drikke kun for nytelsen eller kosen sin skyld!

Og så oliven da, Greske, marinerte eller fylte. Visste dere at vi faktisk er genetisk programmert til å misslike bittre, salte smaker som dette. For å beskytte oss selv. Mange ganger vil en bitter smak indikere at noe er giftig eller farlig på en eller annen måte. Når du derfor bestemmer deg for å like Oliven bestemmer du deg derfor for å ignorere dette faresignalet, for å nyte de andre smakene eller egenskapene! Til slutt blir ikke en sommersalat det samme uten!

KJEDETRENINGEN ER OGSÅ EN "ACQUIRED TASTE"!! (Ervervet eller lært smak)
I begynnelsen blir du skjelven i knærne bare av tanken. Du kommer deg gjennom og puster lettet ut. Du overlevde denne gangen også, men likte hverken smaken eller konsistensen! ;)
Du "smaker" flere ganger da du føler og vet du må, men nyter det ikke spesielt mye. Etterhvert blir du derimot vant til smaken og jo flere biter du tar jo mer nyter du. Ja til slutt blir det hele en behagelig affære, det smaker riktig så godt!

Idag NØT jeg for første gang VIRKELIG utholdenhetstreningen. Det smakte godt!!
Jeg kan ikke huske å ha hatt det så artig tidligere, vært så trygg og avslappet.
Bare tenk om jeg, før jeg vet ordet av det, går ut og kjeder BARE for morroa sin del! DET HADDE VÆRT NOE DET!! :D

Gjennomkjøring

Igår, lørdag, fulgte vi planen til punkt og prikke.
Kjørte gjennom alle kl3 øvelsene for å ta en gjennomkjøring og se hvor vi ligger ann i løypa.
At vi kjørte gjennom nettopp igår var ingen tilfeldighet. Jeg hadde gjort en avtale på facebook, med en vi ikke har trent sammen med tidligere, og benyttet derfor dagen til å "prestere" foran et nytt "publikum". Vedkommende har selv jaktlabbe, jeg hadde selvfølgelig et ønske om å vise oss fra vår beste side, og vips fikk jeg litt den samme nervøsiteten som man får på et stevne ;)

Gjennomkjøringen ble gjort konkurransemessig, men med 2 belønninger underveis.
Første belønning kom på siste etappe av "innkalling med dekk", altså idet hunden kalles videre fra dekk momentet, og den andre kom etter det femte skiftet i avstanden.

Summa summarum gikk det veldig fint, hadde dette vært konkurransedagen føler jeg meg sikker på at det hadde gått veien, men noe småplukk var det selvfølgelig!

Fri ved foten: Faktisk den øvelsen jeg var minst fornøyd med. Vi spurte pent andre som trente i hallen om å sitte med sine hunder langs "ringen" og fungere som publikum. Ember datt ut flere ganger, måtte liksom ha med seg hva som skjedde påutsiden av ringen, noe som blandt annet resulterte i skjeve holdter og dårlige vendinger.
HER MÅ VI FORTSETTE Å TRENE MED FORSTYRRELSER OG TA OPP FOKUSET PÅ KONSENTRASJON!

Sitt under marsj:
Ingen overraskelse her. Tregt nedsitt, i 2 bevegelser. Han reagerer umiddelbart på signalet "sitt", men siger ned de siste cm. Dette er noe jeg ser for meg at vi må jobbe MYE med! Han har satt seg slik siden han var liten valp, så dette blir nok ingen lett bevegelse å bli kvitt. Skal ikke henge meg opp i dette før start, men MÅ snart ta tak i det.

Innkalling med dekk, fra dekk: (Her kom 1 belønning)
Må skape større forventning og forståelse for siste etappe. Denne ligger det rett og slett ikke nok verdi i! Det er mer enn nok fart i momentet når jegkjører det for seg selv. Altså legger ned hunden og kaller han inn fra kort avstand, men når jeg legger til hele øvelsen blir han usikker. Her må jeg tørre å kjøre flere hele øvelser!

Ruta: KNALLFIN! Til tross for at ruta stod plassert langt inn i et hjørne av hallen og selv mer erfarne hunder hadde vanskeligheter med plasseringen! Skal jeg være en skikkelig pirkepinn (noe jeg tross alt ER) kunne innkalligen fra ruta vært bedre. Vi kan jobbe mer med det å finne posisjonen ved foten idet jeg kaller inn!

Apport over hinder: Fin, men noe TRAMP!! i avleveringen. Kommer utelukkende av høy forventning til momentet. Her må jeg jobbe med at han skal sitte heeeeelt stille og IKKE belønne selve avleveringen- hvor som helst ellers i øvelsen. bare ikke avleveringen!!

Metallapport:
Samme som ovenfor!

Neseprøve:
Ufokusert ut :/ Grrrrr... Får med seg alt annet som skjer idet "stevneleder" legger ut neseprøven. Men velger hvertfall rett pinne!

Avstand: (Her kom 2 belønning)
Første skiftet ble feil, ellers KLOKKEREN!!! Den øvelsen jeg var ALLER mest fornøyd med!! Fine skifter selv etter 4 hele øvelser og 4 skifter før belønning. WOW :D

Denne gjennomkjøringen var den siste lille puffen jeg trengte for å få all motivasjon tilbake! Nå er jeg klar som et egg! Her skal det sannelig trenes hardt!!!!!
Skal sette meg ned imorgen og lage en ukeplan, med ukesmål. Slik at jeg virkelig får strukturert treningen!!

Hvordan planlegger forresten dere? Og hvor mange treningsdager, fys. treningsdager, rene turdager og hviledager får deres hunder??
Vær så vennlig å legg igjen kommentarer. Hadde vært svært lærerikt å vite hvordan andre tenker og legger opp sin trening!!

Vinterdvale

Har vært litt lei i det siste. Litt lei det meste, også trening av hund.
Ingen ting skulle egentlig tilsi det, jeg har en super treningsgjeng, flott hund, super innendørs treningsplass og treningen skrider framover. Men likevel har jeg de siste par ukene syntes det har vært tungt å komme seg opp av den varme og deilige sofaen og ut på trening. Selv godt igang med treningen har jeg ikke følt den gleden og iveren som pleier å gjøre seg gjeldende. Nesten så jeg har syntes litt synd på de jeg trener sammen med.. Å se inn i mitt uengasjerte og sløve ansikt har trolig ikke fungert som noen vitamin innsprøytning.

På onsdag snudde det litt.. heldigvis. For det å ta treningsfri, bare ligge og velte i sofa eller foran TV er liksom ikke noe alternativ. Vi er påmeldt et stevne om ikke mange ukene og dersom vi ikke henger i har vi ingen ting der å gjøre.
Og hva var det som fikk meg til å glede meg over hundetreningen igjen? DET Å FÅ LOV TIL Å HJELPE NOEN ANDRE!!
Vi hadde konkurransetrening på hundeklubben Onsdag og her fikk jeg altså lov til å komme med noen råd og vink. Engasjere meg i en annen ekvipasje sine utfordringer og se at de endringene vi gjorde bar frukter. Når det ble min tur til å trene kjente jeg mer «piff» enn på lenge. Tror rett og slett jeg må få «instruert» litt oftere. Hadde helt glemt hvor motiverende og inspirerende det var for egen trening!!!
Nå håper jeg bare motivasjonen og giv’en vil holde seg en stund, slik at vi får til noen strukturerte og gode treningsøkter de neste ukene!!

Siden kurset med Maria har vi jobbet mye med forstyrrelser , det å løpe/jobbe inn mot menneskemengder, naturlige hindre/barrierer og andre hunder. Jeg er positivt overrasket over hvor raskt framover denne treningen er gått. Når jeg først satte fokus på utfordringen, tok den på alvor og ikke minst JOBBET med den har det løsnet ganske greit. Vi har fremdeles en vei å gå, men Mandag for 1 uke siden kunne jeg sende Ember inn i ruta med mennesker og andre hunder stående bare halvmeteren unna bakkanten. Han hadde god fart hele veien og snudde dypt og fint på mitt signal.

Vi har ellers fått gjort MYE med fokuset ut idet noen legger ned neseprøven, kommet mye lengre med avstanden og forflyttningene i FVF. Vi har kjedet noe (men langt ifra nok) og syntes utholdenheten forsåvidt er god, men det dukker stadig opp nye detaljer vi enten må børste støv av eller jobbe mere med.
Momenter som på langt nær er bra nok er selve dekken under innkallingen og sitten under marsjen. Begge må bli raskere, må få mer trøkk. Og så er det farten INN mot meg i siste bit av innkallingen og apporten. Jeg føler alle konsentrasjonsøvelsene fungerer godt nå, men kan det ha seg slik at vi nå en god stund har jobbet så mye med disse «sansede og rolige» momentene at det er gått på galskapen og farten løs??

Jeg har bestemt meg for å få ikke bli manisk i forhold til farten de kommende ukene, stevnemessige forstyrrelser, kleder og konkurranse trening MÅ stå i fokus, men jeg skal ikke slippe det helt! Støtet får derimot settes inn etter debuten!

Apropos konkurransetrening: Fikk en stor AHA opplevelse for en uke siden. JEG KJENNER IKKE GANGEN I KOMMANDERINGENE I 3'ERN OG ELITEN!!! Jeg gikk en konkurransemessig kjede og klarte å hive apporten før kommanderingen "kast apport" hele 3 ganger!!! "Øvelsen starter" betyr tydeligvis ikke at jeg kan dure fram som jeg vil ;)
Gud bedre, her har jeg et godt stykke arbeid foran meg. Jeg HATER å bli kommandert, vil gjerne bestemme selv, og nettopp DERFOR er det på høy tid jeg BLIR kommandert og får kommanderingene inn i skolten. Det er jammen meg mye en skal gjennom ;)

I morgen skal jeg kjøre gjennom alle øvelsene i 3’ern og ut ifra det sette meg ned og skrive detaljerte ukesmål, så får jeg kanskje litt overblikk og system på treningen framover!!

GOD HELG ALLE SAMMEN!!!

Grrrrrr....

Vanligvis blir jeg i godt humør av trening. Idag dro jeg derimot hjem irritert og i generelt dårlig humør. Skikkelig dårlig humør!
Hvorfor? Fordi folk får seg til å gjøre de mest utrolige ting.
Hva de gjør med egne hunder får være deres sak, men å korrigere fremmede hunder? MIN HUND, nei et sted for skygarden stå!!!

Jeg sitter vanligvis rett foran buret til Ember når han har pause, fordi det på fellestreninger ofte er mange hunder i hallen og ikke alle som har like god kontroll på sine. Det hender rett som det er at en løs hund kan ruse bort til hunder som står bindt eller ligger i bur. Jeg ønsker ikke at en hund nærmest skal løpe inn i buret til Ember, og derfor holder jeg oppsikt.
Idag hadde jeg derimot meg meg begge hundene og var ute en liten snartur, kun for å legge Maximus i bilen, da jeg kommer tilbake og ser et menneske som står utenfor buret og korrigerer/ skjenner på Ember.
Når jeg reagerer svarer vedkommende at: "Men han lå i buret og knurret, den kan ikke få lov til det!" 1 meter lenger bort står det en langhåret vorster el Münsterlander, samme type hund som Ember barket sammen med på julaften (min far sin hannhund)
Selvfølgelig følte han seg utrygg, noe en fremmed ikke kunne vite og derfor ikke skulle blandet seg borti!

Jeg blir så eitrende forbannet over slikt at jeg ikke KUNNE trene mer. Måtte bare pakke sakene og reise hjem for å ikke eksplodere. Hva får folk til å gjøre slikt?
Er det mange som gjør slikt??
Jeg har heldigvis vært heldig med treningsmiljø og ville ikke i mine villeste fantasier engang tenke på å korrigere andres hunder!!! Rope på eieren: JA, men å ta saken i egne hender: ALDRI! Jeg VET at mine treningsmakkere heller ikke ville tenkt den tanken.
Som sagt: andres hunder er ikke min sak, sålenge man ikke blir SPURT om å hjelpe til, blir fortalt hva man skal gjøre eller ber om råd!

Nei nå skal jeg riste av meg det dårlige humøret, men lærdom skal jeg ta. IKKE gå ifra hunden på noe tidspunkt dersom det er fremmede mennesker tilstede!

Plan famover

Oioioioi... gjett om vi har mye å trene på fram til kl3 debut!!
Vi fikk masser av input på kurset og slik ser planen ut framover:

Da stevnet går innendørs MÅ jeg prioritere mye leke- og deretter moment øvelser inn mot menneskemengde! Dette må vi få til, på en eller annen måte, hver trening. Er vi få på trening, og derfor ikke får til en skikkelig "mengde" får vi strø sekker og annet treningsutstyr utover, slik at det uansett blir en slags "barriære" han må jobbe inn mot!

Fellesøvelser:
Felles sitt- 1 min.
Øke tiden. Sikre trygghet.

Felles dekk- 3 min
Øke tiden og sikkre trygghet. Han kan ligge 3 min, men her skader det ikke å øverdrive tid.

Fri ved fot
I sideforsluttninger og vendinger på stedet vil jeg at han raskere skal finne posisjonen sin. Føler det som oµ han må tenke seg om for mye!
I bakoverforflyttninger må rumpa holdes inne, denne detter ofte ut.
I alle høyrevendinger, og helt om vendinger, ser jeg nå en tendens til at skulderen skyter ut- slik at han ikke vender "trangt nok" (Holder seg i riktig posisjon) Tror ikke jeg kommer til å gjøre noe "stort" ut av dette foreløpig, men prøve å belønningsplassere disse vendingene bedre!

Sitt under marsj
Selve sitt-momentet kan bli raskere- eller jevnere. Ember reagerer godt på signalet, men rumpa siger liksom ned de siste cm. Fikk gode innspill på dette under kurset og skal prøve å belønningsplassere dette momentet bedre. Belønne opp i "bamse", slik at tyngden virkelig er på rompa når belønningen kommer.
Må også innføre det at jeg kan gå bak.

Innkalling med dekk
Dekk- momentet KAn bli raskere. Skal jobbe litt med dette, men først og fremst med det å klare å stoppe han ved markør! Farten skal vi bibeholde, jobbe litt med intensitet og trykk i siste etappe, men ikke henge oss helt opp i dette.

Ruta
Fortsette med å jobbe han dypt nok inn i ruta. Det vi MÅ prioritere her er snusing. Han har altfor lite forventning når han har lagt seg i ruta, dette er blitt et "dødpunkt", og kan derfor finne på å "ta seg en snus" ;)

Apport over hinder
Det er spes i apportøvelsene jeg ser hvordan han senker fart og trykk inn mot menneskemengder. Ligger apportene litt for nære andre hunder eller andre forstyrrelser kan han gripe denne "slurvete"/tvilende. Han har vanligvis et godt og fast grep om apportene, men det er i disse sammenhenger han kan miste de på vei inn.
Han er rett og slett litt for "høflig". Har sett dette under leken også: havner ballen hans litt for nærme en annen hund vil han ikke gå inn i noe han anser som en potensiell konflikt. MÅ trygge han på dette, og her kommer leke-øvelser inn mot forstyrrelser inn i bildet :)

Metall apport
Her gjelder det samme som ovenfor.

Her ser dere det perfekte eksempel på hva jeg mener.

Her har jeg sendt Ember inn i Hopp apport ganske nære "publikum". Vanligvis, uten disse forstyrrelsene, har han et fast og fint opptak. Når mengdene kommer for nærme (her lå det også hunder i "mengden") blir han mer dempet- og opptaket blir dårligere. Her mistet han apporten.

Neseprøve
Jobbe med fokuset ut (slik jeg forklarte i første bloggen etter kurset), fortsette å jobbe trygghet og stabilitet i søket samt innføre det at jeg kan snu meg "helt om" mens han blir sittende i riktig retning!

Avstand
Oj, her må det jobbes steinhardt! Prioritere bakoverdekk. Jeg er litt usikker på om jeg skal begynne å fade "hjelpen"/håndsignalene nå eller om jeg skal prioritere steinhardt det å sette sammen skiftene i en helhet- og få disse ut på avstand og inn i kjede.

Jeg skal være flink til å konsekvent tenke rutiner i momenttreningen- og også innføre disse i øvelsene og kjedingen! MÅ BARE HUSKE DETTE!!! :D
Og så er det jo helheten og kjedetreningen. Jeg SKAL kjede på hver trening framover (trenger ikke være store greiene- bare så vi ikke låser oss fast i samme belønningsrutiner og skaper for store forventninger til spesifikke punkter!!) og trappe opp fokus på helheten ganske kraftig i Februar!

Ja, da er det bare å henge i da! ;)

Bilder fra kurset

Det er nesten ikke vits å legge ut bilder fra kurset da de aller fleste som leser denne bloggen enten er treningsmakkere, venner på facebook eller kjenner noen av de andre som deltok.
De aller fleste har derfor sikkert derfor sett disse bildene før.
Meeeen.. da jeg syntes det er hyggelig å ha de for egen del kommer det herved et lite utvalgt knippe :)

Elin med Spike og Scooter

Siv og Vips, får tilbakemeldinger

Renate og Supra

Maren og Kiter, jobber med det å løpe inn i menneskemengder
Anette og Ally.
Og så var det meg og Embis da :D

Svimer på tur

På fredag forrige uke dro Renate og jeg på jentehundekurstur til Arendal!
Vi var så heldige å få plass på Maria Brandel kurs i regi av Siv og Elin!!

Det hele startet svimete. Vi skulle dra kl 0800 fredag, for å få noen effektive treningstimer i denne hallen før kursstart lørdag, men etter en tur innom posten og en snartur innom matbutikken var klokken plutselig blitt nærmere 10!
Heldigvis fikk vi uansett noen supre timer med trening i hallen, med masser av gode innspill fra Siv og Maren, på fredagen før resten av kvelden gikk til resturantbesøk, mime- og fingerlek, godteri og gode diskusjoner!

Selve kurset startet lørdag og til tross for at jeg nå har gått 5 kurs for Maria fornekter hun seg ikke. For et kurs!! Og for en kursgjeng!! :D
Jeg har fått masser av tilbakemeldinger og inspill, nye tanker og ideer, og sist men ikke minst INSPIRASJON i bøtter og spann!

Hovedfokuset med Ember denne helgen var forstyrrelsestrening, fart på kriterie og fokus i neseprøven.

Da Ember er som jaktlabber flest, myk til sinns, syntes han det er ganske ekkelt å løpe i full fart inn mot menneskemengder og andre hunder. Ikke så rart egentlig, i hundens verden er ikke dette akkurat gode mannerer og han mister derfor en god del fart og trykk når han skal utføre momenter som krever intensitet inn- og rundt slike forstyrrelser. Vi fikk derimot masser av gode innspill rundt dette, blandt annet at fokuset bør ligge på å dra inn slike vanskeligheter i leken og grunntreningen før man setter de inn i selve øvelsene.
Vi hadde noen økter der vi kun jobbet med det at Ember skulle hente leken sin inn mot- og gjennom "tette" menneskemengder, noe som faktisk var vannskelig nok! Jeg dro han godt opp i lek og hev leken slik at den landet foran- eller mellom gruppen av mennesker og så MEGET GODT hvordan Ember bruker altfor mye energi og tanker på forstyrrelsene. Han løper inn og henter leken, men senker farten og gjør seg så søt som mulig med nesten valpeliknende fakter. Dette må vi HELT KLART jobbe mer med utenfor selve momentene og gir oss ikke før han ikke ofrer forstyrrelsene en eneste tanke!!

Når det gjelder fart på kriterie syntes jeg dette har vært vanskelig da jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hvor stor fart jeg ønsker. Hva er "akkurat passe"? Hvor stor kan farten være uten at dette går ut over momentene?
La meg gi et eksempel: Når jeg har jobbet mye med farten har denne blitt god, men feks dekk momentet på innkallingen blitt dårligere. Og visa versa.
Jeg fikk tilbakemeldinger om å ikke slippe tanken om fart, trykk og intensitet vil vi ha- det SKAL se ut som om hunden bruker muskler og tar i, men jeg må ikke fiksere/ la meg oppsluke av dette. Det er tross alt i all hovedsak selve momentene som gir poengene!
Jeg fikk beskjed om å heller legge ned mer trening i momentene, disse kunne bli enda raskere, og det å skape gode rutiner. Rutiner som forteller Ember hva som kommer og legge han i riktig "mappe"/ sinnsstemning.
Disse rutinene skal også først etableres i leken (lære hunden å gripe raskt, hive seg rundt, løpe fort i LEKEN) før de legges inn i momentene på trening og deretter fades til å blir en lav hviskende "løpe fort nå Ember".
Det var deilig å få konkrete øvelser og målbilder på dette da jeg lenge har tenkt på disse rutinene, men ikke helt fått taket om hvordan de etableres!!!

Siste hovedpunkt for helgen var fokus ut mot neseprøvene. Med dette mener jeg å få Ember til å titte og fokusere ut på den som legger ut neseprøvene slik at han ikke "detter ut" av konsentrasjonen. Han har hatt det med å titte på ALT annet når neseprøvene legges ut, noe som ofte bidrar til at han ikke er så fokusert som jeg ønsker når han først sendes ut til søket. I verste fall har han valgt feil neseprøve.
Maria mente dette var et klassisk tilfelle av lite forventning i "døde"-eller vente sekvenser! For NÅR har Ember opplevd noe "spennende" i denne situasjonen tidligere? Svaret er ALDRI.
Han har aldri fått belønning, aldri opplevd at han "bør virkelig følge med, for her kan det meste skje"! Løsningen er å gjøre det mer spennende, bygge opp forventning også her!
Vi kjørte et par økter med at utleggeren hev godbiter idet den gikk ifra og skal fortsette med dette. Gjøre det uforutsigbart, skape forventning også her!

Når det kommer til forventning så jeg hvor lite flink jeg har vært til å spre denne utover i momenter og kjeder da jeg gikk en kjede søndag. Han har helt klart skyhøy forventning til enkelte punkter (blandt annet ved avlevering av apporter, noe som gjør at han har bevegelse/spretter opp av utgangsposisjon idet disse er avlevert) men altså ingen til slike "dødpunkter" som utlegging av neseprøver! Jeg må HELT KLART bli flinkere til å "dryppe" forventning på forskjellige steder!

Når jeg nå har skrevet om noen av utfordringene våre ønsker jeg også å trekke frem noen av seirene våre. Noe av det vi er skikkelig gode på!! :)
Ja for jeg er så sinnssykt fornøyd med min deilige labbe!! Han vil så fryktelig gjerne!
Vi er blitt skikkelig gode på å kommer på nye steder og finne treningsmoduset raskt! På fredagen entret vi hundehallen og satte igang med treningen nesten umiddelbart uten det minste prøblem. På søndagen, under oppvarmingen til kjeden vår, kommer det til og med en høyløpsk tispe løpende... som han faktisk får BESTEGET før han blir dratt unna. Men dette er HELT glemt idet vi entrer det området tispen akkurat har trent på for å gjøre kjeden vår bare minutter senere.
Han vier den ikke en tanke og har tankene kun på treningen idet vi gjennomfører kjeden!
WOW sier bare jeg!
Husk at han enda ikke er 2 år!!

Det var mange unghunder på kurset og Maria stresset flere ganger at vi måtte huske at de var unge og at det tar tid med elitemomentene.
Ikke nok med det tenker jeg. Jeg har jo en god vei å gå selv!! Befinner meg på helt ukjent grunn når det kommer til de høyere klassene! Det er to grønniger som skal gå denne veien sammen.. da kommer det HVERTFALL til å ta tid!! ;D

Vi snakket litt om coaching-grupper over middagen Lørdag, hjemme hos Siv. Svenskene er mye dyktigere enn oss normenn til dette. Hvorfor henger vi så langt etter??
Vi fleipet litt om å danne "den nye vinen", eller "Champagnen" som Siv skrev i sin blogg.
Men med fleip til side, tenk hvor utrolig produktivt en slik gruppe ville være.
Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er helt overbevist om at egen trening ville nådd nye høyder om man hadde hatt en slik gruppe å lene seg på ved jevne mellomrom. En gruppe som kan dra av hverandres kunnskap og gjennom refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Der alle vil hverandre det aller beste og bidrar til hverandres utvikling, handling, fokus og måloppnåelse!
Jeg blir lykkelig bare av tanken!!
Nei dette er noe jeg ikke skal la gå upåaktet hen.. Coaching gruppe MÅ det bli! :)

Det er mye jeg kan bidra med, blandt annet bruk av lyd i belønningene ;)
Ble nemlig ertet på kurset.. meddeltakere mente det hørtes ut som om jeg fødte et barn i belønningene.. med mye pust og pes før et lykkelig JAaaaaaa. Som i "JAaaaa.... det ble en gutt". Hørt på makan, Godt jeg har selvironi ;)

Og så, etter å ha svimet litt hele helgen (glemt bånd, ligget konstant litt bak tidsskjemaet) reiste Renate og jeg hjem, blide og UTROLIG fornøyde, med et par sko hver stående igjen i hallen... Og en sekk med kyllinghalser igjen utenfor.

Sist men ikke minst må jeg igjen få takke for et fantastisk lærerikt kurs! Med så mange utrolig dyktige hundetrenere, instruktører og eliteutøvere samlet på et kurs lærer man enormt mye bare ved å observere de andre ekvipasjene!!