Valpekurs

Da er Torger ENDELIG begynt på valpekurs.
Jeg tror han har vært spendt før kurset, men igår etter teorikveld kom han hjem med noe som ikke kan beskrives som annet enn verbal inkontinens.
(Sorry Torger ;)
Jeg syntes det er kjempegøy at han gleder seg til å lære mer om trening av hund, det var dette vi hadde avtalt ved valpekjøpet- at han skulle få muligheten til å sette seg litt inn i prinsippene slik at også han kan jobbe mot en lett og grei hverdag med god kontakt og kontroll.
Jeg vet instruktørene er meget kunnskapsrike og engasjerte, at han vil bli godt tatt vare på, at han vil lære MASSE og få en hel del Aha-opplevelser. At dette vil føre til at vi kjører en konsekvent og lik linje i forhold til trening av hunden. MEN jeg er misunnelig!
Jeg må ærlig innrømme jeg er GRØNN av misunnelse!! Som den lille drittungen jeg kan være har jeg ingen problemer med å sutre litt: jeg vil OGSÅ gå på valpekurs ;)

Jeg må huske å ta kontakt med den "voksne" siden av meg selv, ja kanskje til og med lage et mantra jeg kan gjenta om og om igjen den nærmeste tiden:

• "Dette er til det beste for oss alle, på lang sikt",
• "Jeg unner gutta god kontakt og et godt forhold" eller
• "To som tenker atferd og konsekvens er dobbelt så effektivt som kun den ene alene"

Et eller annet slikt må det hvertfall bli! Og JA: selvfølgelis skal jeg la de få kose seg med dette alene, jeg skal prøve å la være å blande meg dersom jeg ikke blir spurt om hjelp og jeg skal ta hensyn til at det nå blir Torger som skal trene mye framover mens jeg holder fingrene av fatet.
Men neimen om dette kommer til å bli lett. Klarer jeg dette vil jeg påstå det er en BRAGD ;)