1ÅR!

Det er ikke til å tro, Maximus feirer idag sitt første hele år!
Oi hvor fort dette er gått!

Maxi 8 uker på dagen!

1år på dagen!
(forsåvidt ikke noe VELDIG heldig bilde, men pyttsann. Flott er han uansett!)

For akkurat et år siden fikk vi altså den gledelige nyheten om at valpene var født.
3 gutter og 3 jenter, velskapte alle sammen.
Etter en tur til Trondheim når valpene var 5 uker gamle var vi selvfølgelig solgt.
Til tross for at jeg dro opp igjen 3 uker senere i den intensjon av å velge valp, var det SELVFØLGELIG han som valgte meg! Jeg kom hjem med den eneste hannvalpen som hverken ville dra i fille eller jage etter ball ;) Han var derimot klart den mest sosiale valpen, den som kom løpende i 120 for å møte alskens besøkende med liv og lyst!
Det sorte nøstet av en valp fikk med en gang navnet Maximus (Den Store), han sov seg gjennom flyturen fra Trondheim til Oslo der "far" stod spendt og tok imot oss!
Gleden var stor da han endelig kom i hus, 8 uker på dagen!

De første månedene var undertegnede HELT sikker på at denne valpen MÅTTE ha ADHD, eller en form for tilsvarende forstyrrelse, for makan til valp hadde jeg aldri opplevd tidligere.
Han satte leiligheten på hodet, hang i gardinene og spiste på gipsveggene, men utendørs ville han helst ligge å lukte på blomstene. ;)
Ofte hører man det at valper sover store deler av dagen, er aktive en liten periode for så å ta seg en ny blund, men dette var ikke tilfelle med vårt lille troll. Han var våken støtt, tok en liten "power-nap" for så å igjen sette alle kluter til. Vi "foresatte" måtte faktisk gå så langt som til å innføre skiftordninger, slik at vi skulle være uthvilte og tolmodige når vi hadde med valpen å gjøre! Han var rett og slett en virvelvind uten like!

Mye har skjedd siden da. Etter en laaang valpetid, med mye bøll og fanteri, begynner ting virkelig å falle på plass. I mine øyne ligger det en god del sannhet i det mange sier om at Riesenschnauzeren ikke er noen førstegangshund. Grunnen til dette er derimot IKKE det jeg flere ganger har hørt andre si, nemlig at dette er en spesielt "sta, tøff og egenrådig rase". Dette har nok mye med de metoder en bruker i forhold til oppdragelse og trening, men personlig har jeg opplevd Maximus som svært lettlært, ivrig og engasjert i vårt gjøren og laden.
Eneste årsak til at jeg sier meg tildels enig i at dette ikke er noen hund for "hvem som helst" er det vanvittige aktivitetsbehovet Maximus hadde som liten, og fremdeles har til en viss grad. Han var OVER ALT, oppfinnsom til tusen og hadde et pågangsmot som ikke liknet grisen. Dette er vel og bra i trening, men ikke ALLTID like artig i hverdagen ;)

I løpet av dette året har vi trent på MYE rart jeg med tidligere hunder stort sett tok for gitt, nemlig det å forholde seg sånn nogendlunde rolig innendørs, ikke løpe etter/hive seg over joggere og sykkelister for å "leke", ikke overfalle fremmede mennesker i pur glede og generelt sett beholde fatningen i situasjoner der han så gjerne vil vise hele verden sin overstrømmende glede! Ikke alle setter nemlig like stor pris på 42kg ren glede ;)

På den andre siden må jeg ærlig innrømme denne hunden klart har vært den artigste å trene av de 4hundene jeg har erfaring med. Vi har i løpet av året deltatt på både valpekurs, grunnkurs, konkurranselydighetskurs samt gått to stk kurs med Maria Hagström og storkost oss gløgg ihjel med dette!

Idag priser jeg med lykkelig over å ha fått en så fantastisk flott hund, jeg KUNNE IKKE vært mere fornøyd! Maximus har en entusiasme over livet som smitter over på både meg og Torger.
Heldigvis er vi idag kommet dithen at vi kan ta fram det lille EKSTRA i forhold til glede, futt, fart og sprell når vi ønsker dette, som for eksempel i treningen, og at han i større grad klarer å styre sin entusiasme og ønske om spenning i hverdagslivet.

I en alder av 1år kan han slappe godt av innendørs over lengre tid, han er en gedigen kosegris og skal aller helst ligge på armen i sengen. Hans forhold til andre hunder er utelukkende preget av glede og positiv forventninge, og han er en fryd å ha med seg rundt i forskjellige miljøer.
Han kan bli en anelse oppstemt (kremt) i ren fasinasjon og ekstase over nye situasjoner, han vil helst få med seg absolutt alt på en og samme gang, men finnes ikke berørt av hverken mye støy eller store folkemengder.Vi storkoser oss med treningen, jeg ler ofte og hjertelig av de mange påfunn, og er meget imponert over evnen til konsentrasjon på en så ung hund!
Maximus er ellers en virvelvind på tur, elsker det å være fysisk aktiv, og gleden over å få være med far på en liten joggetur er til å ta og føle på!

Det eneste jeg til dags dato har bitt meg merke i av situasjoner han lar seg trykke/påvirke negativt av er utfordrende underlag, dette være seg bevegelig underlag- eller åpent underlag som sprinkeltrapper, der man befinner seg godt over bakken og kan se ned. Vi kunne selvfølgelig trent mer på dette, men noen ruinsøkshund tror jeg neppe han blir og dette er heller ingen målsetning.

Nå gleder jeg meg enormt til fortsettningen, både kosen i hverdagen, treningen og lydighetsdebuten i sommer. En ting er nå hvertfall helt sikker, får man er riesen på lag er disse til STOR GLEDE i livet. Bedre underholdning, kosegris, turkamerat og treningsmakker skal man lete lenge etter!