mandag 18. mai 2009

Rundering

Møtte idag Thomas og Fanny for Maximus sin første runderingstrening.. noen sinne!

Etter flere aktive år i NRH er det ikke første gang jeg er borte i denne øvelsen, men når det gjelder innlæringsveien "klikkermetoden" eller "Morten Egtvedt metoden" (bruker disse benevnelsene i mangel på andre eller bedre) er jeg HELT grønn!

Når det gjelder metodevalget ser jeg fordeler og utfordringer ved både den mer "tradisjonelle" og denne mer "klikkerske" varianten. (huff, igjen står jeg i mangel på bedre ord)
Nå er jeg LANGT fra noen ekspert, kan egentlig altfor lite om den innlæringsveien vi såvidt begynte på idag, men tipper jeg kommer til å innta en rimelig eklektisk tilnærming til runderingen: trekke ut det jeg føler er det beste ved begge metodene!

Jeg akter derimot å bli godt kjent med denne for meg nye innlæringsveien, gleder meg til å lære nye innfallsvinkler til momentene og få enda flere verktøy i verktøykassa for runderingen!

Maxi storkoste seg, tenk å få LØPE fram og tilbake i skogen og få nærmest ubegrenset tilgang på goddis og ball, men han var ikke den eneste. Idag gikk det opp for meg akkurat hvor mye jeg har savnet dette. At jeg ikke er kommet igang igjen tidligere!!
Vel, nå råder det HALLELUJA stemning både for meg og Maxer'n.
Neste Mandag er det på'n igjen og alle hjerter gleder seg! ;)
Skog, hund og flotte treningskamerater: kan det BLI bedre?? :)

lørdag 16. mai 2009

Trening og utredning

Onsdag var vi på nytt hos Trond Bergsjø, nå med video av den rare strekke-bevegelsen Maximus enkelte ganger framviser under trening.
Noen ganger, ikke alltid, men utelukkende under øvelser som inkluderer en rask neddekk, har Maximus måtte reise på seg og strekke kroppen sin i en svært unaturlig posisjon. Han ser ut som en forfangen hest, understilt bak og svært framstilt i front.
Jeg har selv tolket atferden dithen at det her er snakk om smerte eller stort ubehag da han blir stående i denne posisjone, til ubehaget tilsynelatende har sluppet taket, før han går tilbake til den øvelsen vi holdt på med. Han lar seg ikke "hjelpe" ut av denne posituren, men blir stående perpleks noen sekunder før alt tilsynelatende er "bra" igjen". Kroppen stivner, halen slutter å logre og blikket får et anderledes uttrykk... Og vips så er han seg selv igjen: aktiv med logrende hale. Det hele er svært merkverdig og påfallende, har som sagt hittil kun oppstått i dekk-situasjoner, aldri ellers i hverdagen.

Jeg har lenge vært bekymret, pratet med Trond om dette tidligere, og tok derfor på Onsdag med meg opptak av nettopp en slik episode til Trond.
Han hadde til tross for mange herrans år som veterinær aldri sett maken og ble rett og slett rimelig paff. Videoen viser klart ubahag, men hva dette kommer av kan være så mangt. Det kan være mage/tarm, rygg eller nakke, sener eller ledd.
Selv vil jeg selvsagt egentlig sette igang med de undersøkelser som kan taes, men ifølge Trond blir dette som å skyte i blinde. Det KAN hende vi er heldige og treffer blink, men sansynligheten for at jeg før dette må ut med mange titalls tusen er overveldende stor.

Planen foreløpig er derfor å unngå å framprovosere atferden i to uker framover, for så å føre en svært nitidig logg på episodene. Når på dagen skjer dette, har hunden spist i forkant, har han tom mage, hva er temperaturen på hunden etc etc.
Aller helst håper Trond han vil bli merkbart verre, slik at også andre symptomer dukker opp som kan snevre søket på den utløsende faktoren. Huff, det hadde sikkert vært flott for utredningen sin del, men personlig får jeg grøssninger av tanken.

Ellers fikk vi beskjed om å leve som vanlig, trene og gå turer. Helhetstilstanden til maxi er det nemlig INGENTING i veien med, han er kvikk og rask til tusen. Som vanlig har han en appetitt på både mat og livet som ikke likner grisen :)
Møtte derfor Ellen til trening igår, ungikk raske neddekker, men trente
  • Burleker
  • Tannvisning
  • Framadsending til matte
  • Mer burleker
  • Holdter i vendinger

Da jeg ikke får trent dekk og bli er tanken å virkelig ta tak i burlekene, slik at Maximus skal bli trygg og stabil på det å bli liggende over lengre tid uten action! For en action-junkie som Max Er dette vanskelig, men syntes vi fikk god framgang allerede på første trening med stor fokus på dette.

Tannvisningen begynner virkelig å ta form, det vi her trenger generalisering på andre "dommere" enn Ellen.

Fremadsending til matten gikk fint, Max'ern syntes dette er en suuper artig øvelse og spurter ut med stor iver. Jeg er her litt usikker på hvordan jeg skal legge opp treningen videre, men satser i første omgang på å gå over til å hovedsakelig belønne farten og retningen ut (med ball over hodet i fartsretning). Tanken er at han skal løpe lenger og lenger, i rak linje ut fra meg, før belønning. Litt usikker på når matten bør fjernes helt, og hvor mange ganger han bør få ende øvelsen med "target" på denne.

Holdter i vendinger gikk ogsp fint, her måtte jeg derimot benytte meg av omvendt lokking for å "roe-ned" gemyttene. Posisjonene var fine, men Max BLIR veldig heit og lyd kan lett forekomme. I løpet av de neste 2 øktene må omvendt lokk BORT, men det må fremdeles legges verdi ned i passiviteten gjennom rolige belønninger i posisjon før vi beveger oss videre. Målbildet er en fokusert og sanset hund.

Ha en strålende 17-Mai alle sammen!!

HIPP HIPP HURRAAAA!!! :)

søndag 10. mai 2009

GRATULERER!

Gratulerer Anja og Hedda!!!
Jeg tar herved av meg hatten for:

KLASSESEIER, HELE 189poeng
og gjennom dette også selvfølgelig opprykk til LP kl II!

Åhå som jeg gleder meg på deres vegne!
Håper vi snart følger i deres fotspor! Er så motivert at jeg holder på å sprekke!

Shaping Triks

Jeg må ærlig innrømme "shaping-hjemmeleksen" min, fra trenersamlingens første helg, har vært temmelig nedprioritert den siste tiden. Det begynte bra, men ble senere glemt til fordel for skolearbeid og ren lydighetstrening.

Jeg skammer meg egentlig litt. Kan da ikke komme på neste samling i Juni og ikke ha noen ting å vise til!! Heldigvis har det seg slik at jeg har latt meg imopnere og motivere av andre svært dyktige trenere. Ellen viste fram noen heftige triks (freestylemomenter) på Onsdag, og dagen etter datt jeg igjen innom Ida og Bosses hjemmeside, en "medelev" på trenerkurset samt en ivrig "trikser" ;)

Jeg har jobbet hele helgen, og hva passer da ikke bedre enn noen små økter shaping fordelt på morgen og kveld?

"Hinke/halte" på framlabben- trikset har vært en lang prosess, men igår fikk vi ENDELIG gjennombruddet! Jeg vet janteloven fremdeles står meget sterkt her i vårt gode land, men jeg ER faktisk litt stolt av dette. Max'ern kan nå løfte labben og hinke/halte to små skritt før belønning, med omvendt lokking. Neste trenersamling ser plutselig litt lysere ut :)

Ellers var "bukke" og "rulle-rundt" så og si ferdige for et par uker siden, før de ble glemt og lagt på is ;) Nå er det på tide å ta de fram igjen, perfeksjonere og få litt bedre flyt litt slik at signalet kan legges på!

"Gå å sette seg/hvile med rompa på sekken/stolen" er det virkelig på tide vi begynnet å ta tak i... her har jeg desverre gjort svært lite til tross for at denne øvelsen begynte riktig så bra!

Skal se om jeg etterhvert får hjelp til å lage en liten triksesnutt, men NÅ skal jeg legge meg nedpå for en velfortjent liten høneblund. Ingen ting er som å sove litt på dagen med min gode kompis Max på armen, etter tidligvakt, litt shaping og tur i skogen!

onsdag 6. mai 2009

KNALL!

Knall trening idag!
Kjedingen gikk fint, momentene var bra, engasjemanget er det ingen ting å si på..
Aller mest fornøyd ble jeg med den lengste kjeden: 60m FVF- Innkalling - Stå under marsj.
Han jobbet GODT, helheten var jevn og fin, men det som gjorde det største utslaget var sjarmfaktoren. Man kan UMULIG ikke la seg sjarmere av denne store sjeggete men åhå så gosselige hunden!

Nei idag var en av de dagene alt gikk på skinner! Burde man da bare VENTE på at korthuset raser sammen?? ;)

Ellen var snill og filmet litt, men pga kompakt-kamera ble det mye dårlig kvalitet. Legger derimot ut det som går ann å tyde!

Anti klimaks

Dette har vært litt av noen dager!
Endelig er derimot Semesteroppgaven, som til slutt fikk tittelen: "Norsk autismesatsning i atferdsanalytiske fotspor?", levert.
Disse dagene har vært preget av et skikkelig antiklimaks, jeg har skydd PC'en som pesten, sovet lenge midt på dagen og ellers kost meg med.. å gjøre IKKENO!

Nei forresten, NOE har jeg gjort, men det er ikke mye.
Maxi og jeg har vært hos Anne Carlsen for å få sommersveisen! Etter 4 timers pelsstell dukket det opp en liten, strømlinjeformet, hengslete pjokk bakom all pelsen!
Måtte flire, hvor er det blitt av den store hunden?
Han ble derimot ordentlig lekker, fikk en praktisk sommerlook og setter svært tydelig stor pris på den kortere sveisen selv. Han har rett og slett skiftet til turndrakt, en lettere bekledning som inviterer til hopp og sprett!

Den nye sveisen kombinert med flere dagers totale treningsfri gjør at iveren og energien til å trene ligger som en tett tåke i luften. Får den ikke snart utløp er jeg redd hunden sprekker ;)
Etter noen dagers totale avslappning har vi derfor en treningsavtale med Ellen og Frikk idag, regner med å ha en hund som både er høyt og lavt, og har følgende plan for treningen.

  • Stimulikontroll på "sitt opp"
  • Stå- med fokus på det å holde posisjon UTEN omvendt lokking. Skal IKKE sette seg før signalet gis! Tror det kan bli vanskelig idag med så mye energi i kroppen.
  • Baklengskjede:
    lineføring - innkalling - stå under marsj
  • Holde utgangsposisjon i lengre tid før belønning. Opp til 30 sec
  • Tannvisning
  • "Fellesdekk" UTEN forstyrrelser. Har en veldig sterk følelse av at det ligge stille med meg stående passiv rett ovenfor nå er betydelig vanskeligere enn å bli utsatt for forstyrrelser

Ellers har vi idag faktisk meldt oss på vårt første stevne. Ellen og jeg setter avsted til BENGTSFORS 14.08 for å kombinere hyggelig jentetur med stevnestart.
Fler som vil være med??

torsdag 30. april 2009

1ÅR!

Det er ikke til å tro, Maximus feirer idag sitt første hele år!
Oi hvor fort dette er gått!

Maxi 8 uker på dagen!

1år på dagen!
(forsåvidt ikke noe VELDIG heldig bilde, men pyttsann. Flott er han uansett!)


For akkurat et år siden fikk vi altså den gledelige nyheten om at valpene var født.
3 gutter og 3 jenter, velskapte alle sammen.
Etter en tur til Trondheim når valpene var 5 uker gamle var vi selvfølgelig solgt.
Til tross for at jeg dro opp igjen 3 uker senere i den intensjon av å velge valp, var det SELVFØLGELIG han som valgte meg! Jeg kom hjem med den eneste hannvalpen som hverken ville dra i fille eller jage etter ball ;) Han var derimot klart den mest sosiale valpen, den som kom løpende i 120 for å møte alskens besøkende med liv og lyst!
Det sorte nøstet av en valp fikk med en gang navnet Maximus (Den Store), han sov seg gjennom flyturen fra Trondheim til Oslo der "far" stod spendt og tok imot oss!
Gleden var stor da han endelig kom i hus, 8 uker på dagen!

De første månedene var undertegnede HELT sikker på at denne valpen MÅTTE ha ADHD, eller en form for tilsvarende forstyrrelse, for makan til valp hadde jeg aldri opplevd tidligere.
Han satte leiligheten på hodet, hang i gardinene og spiste på gipsveggene, men utendørs ville han helst ligge å lukte på blomstene. ;)
Ofte hører man det at valper sover store deler av dagen, er aktive en liten periode for så å ta seg en ny blund, men dette var ikke tilfelle med vårt lille troll. Han var våken støtt, tok en liten "power-nap" for så å igjen sette alle kluter til. Vi "foresatte" måtte faktisk gå så langt som til å innføre skiftordninger, slik at vi skulle være uthvilte og tolmodige når vi hadde med valpen å gjøre! Han var rett og slett en virvelvind uten like!

Mye har skjedd siden da. Etter en laaang valpetid, med mye bøll og fanteri, begynner ting virkelig å falle på plass. I mine øyne ligger det en god del sannhet i det mange sier om at Riesenschnauzeren ikke er noen førstegangshund. Grunnen til dette er derimot IKKE det jeg flere ganger har hørt andre si, nemlig at dette er en spesielt "sta, tøff og egenrådig rase". Dette har nok mye med de metoder en bruker i forhold til oppdragelse og trening, men personlig har jeg opplevd Maximus som svært lettlært, ivrig og engasjert i vårt gjøren og laden.
Eneste årsak til at jeg sier meg tildels enig i at dette ikke er noen hund for "hvem som helst" er det vanvittige aktivitetsbehovet Maximus hadde som liten, og fremdeles har til en viss grad. Han var OVER ALT, oppfinnsom til tusen og hadde et pågangsmot som ikke liknet grisen. Dette er vel og bra i trening, men ikke ALLTID like artig i hverdagen ;)

I løpet av dette året har vi trent på MYE rart jeg med tidligere hunder stort sett tok for gitt, nemlig det å forholde seg sånn nogendlunde rolig innendørs, ikke løpe etter/hive seg over joggere og sykkelister for å "leke", ikke overfalle fremmede mennesker i pur glede og generelt sett beholde fatningen i situasjoner der han så gjerne vil vise hele verden sin overstrømmende glede! Ikke alle setter nemlig like stor pris på 42kg ren glede ;)

På den andre siden må jeg ærlig innrømme denne hunden klart har vært den artigste å trene av de 4hundene jeg har erfaring med. Vi har i løpet av året deltatt på både valpekurs, grunnkurs, konkurranselydighetskurs samt gått to stk kurs med Maria Hagström og storkost oss gløgg ihjel med dette!

Idag priser jeg med lykkelig over å ha fått en så fantastisk flott hund, jeg KUNNE IKKE vært mere fornøyd! Maximus har en entusiasme over livet som smitter over på både meg og Torger.
Heldigvis er vi idag kommet dithen at vi kan ta fram det lille EKSTRA i forhold til glede, futt, fart og sprell når vi ønsker dette, som for eksempel i treningen, og at han i større grad klarer å styre sin entusiasme og ønske om spenning i hverdagslivet.

I en alder av 1år kan han slappe godt av innendørs over lengre tid, han er en gedigen kosegris og skal aller helst ligge på armen i sengen. Hans forhold til andre hunder er utelukkende preget av glede og positiv forventninge, og han er en fryd å ha med seg rundt i forskjellige miljøer.
Han kan bli en anelse oppstemt (kremt) i ren fasinasjon og ekstase over nye situasjoner, han vil helst få med seg absolutt alt på en og samme gang, men finnes ikke berørt av hverken mye støy eller store folkemengder.Vi storkoser oss med treningen, jeg ler ofte og hjertelig av de mange påfunn, og er meget imponert over evnen til konsentrasjon på en så ung hund!
Maximus er ellers en virvelvind på tur, elsker det å være fysisk aktiv, og gleden over å få være med far på en liten joggetur er til å ta og føle på!

Det eneste jeg til dags dato har bitt meg merke i av situasjoner han lar seg trykke/påvirke negativt av er utfordrende underlag, dette være seg bevegelig underlag- eller åpent underlag som sprinkeltrapper, der man befinner seg godt over bakken og kan se ned. Vi kunne selvfølgelig trent mer på dette, men noen ruinsøkshund tror jeg neppe han blir og dette er heller ingen målsetning.

Nå gleder jeg meg enormt til fortsettningen, både kosen i hverdagen, treningen og lydighetsdebuten i sommer. En ting er nå hvertfall helt sikker, får man er riesen på lag er disse til STOR GLEDE i livet. Bedre underholdning, kosegris, turkamerat og treningsmakker skal man lete lenge etter!

søndag 26. april 2009

Kaputt + Über motivert

Denne helgen er gått med til Sporkurs i regi av Din Beste Venn.
Må si jeg blir rimelig kaputt av å holde slike intensive kurs.
Det er utrolig artig, lærerikt men også krevende. Det å instruere samt tilrettelegge for den enkelte ekvipage er noe man blir sliten av i seg selv, men slenger man på ex antall kilometer gange i ulendt terreng i tillegg til dette får man et bilde av noen rimelig intensive timer i skogen! Takke seg til motiverte og utrolig hyggelige kursdeltakere og deres trivelige samt sjarmerende firbente venner! )

Legger ved noen bilder jeg rett og slett har stjålet (med samtikke vel og merke) fra


Da jeg kom hjem satte jeg meg, selvfølgelig, ned foran dataen for å oppdatere meg på helgens begivenheter. Til min store glede fant jeg ut at Siv hadde fått opprykk til kl2, tittet på videoene av det gode stykke arbeidet de hadde gjort, og surfet videre på klasse 1 snutter.
Åhååå så MOTIVERT jeg er nå!!
Bare vi får strukket plassliggingen, får på plass tannvisningen, hopp over hinder og "sitt opp" momentet er vi faktisk klare for det norske LP1 programmet.
I forhold til det svenske programmet har vi i tillegg til overnevnte apporten å fullføre, men dere... dette er jo INGEN TING :) For en glede!!

I tillegg til momenttreningen denne uken har jeg derfor lagt en plan om å baklengskjede.
Jeg ønsker å presentere dette med kjeder på en systematisk og mer oversiktelig måte for Maximus.
Jeg vil at han skal ha RASKE reaksjoner på signalene, ikke bli usikker, noe jeg legger opp til dersom jeg klarer å gjøre han kjent med prinsippet at han kan forutsi hva som kommer nest i rekken av atferder.
For å innføre baklengskjeding vil jeg først benytte dette på stå-og dekk under marsj momentet for senere å innføre samme prinsippet i forhold til hele øvelser.
Feks:
  • Innkomst - innkalling - dekk under marsj
  • Innkalling - fvf - stå under marsj

Jeg vil selvsagt etterhvert også kjede mer "spontant" og uforutsiegbart men først etter at han har blitt godt kjent med baklengskjededing og kan gå flere øvelser med god konsentrasjon og godt engasjement!

Ellers har jeg blitt enig med meg selv om å kjøre jerndisiplin på mengden hundetrening.... (HJELP, jeg skulle hatt hvertfall 2 hunder!) dette for å gjøre et lite "forsøk" på verdien av våre treningsøkter og de forsterkere jeg bruker.
Nå oppfatter jeg ikke verdien på øktene våre som dårlige, men ser hvor "suuper konsentrert og oppglødd" han er på en dag som dette, etter at mor har tatt "ferie" fra treningen 2 dager i strekk. Makan til engasjement og vilje til å jobbe hardt for ballen sin har jeg ikke sett på lenge. Jeg ser dette som litt betenkelig. Slikt engasjement vil jeg ha HVER gang jeg trener. Kan det hende jeg har betinget et litt mer nonsjalant forhold til treningen og mine belønninger grunnet "overtrening"???

Jeg periode framover gir meg selv derfor lov til å trene LP:
mandag, torsdag og lørdag,
samt eventuelt spor eller rundering på Søndag
!

Dette skal gjennomføres ut Mai for så å tas til etterretning.

onsdag 22. april 2009

Plan

Etter trening med Morten og Tira idag har jeg lagt en slagplan for de neste to ukene.

Apporten gikk idag strålende, vi er endelig kommet så langt at han danser rundt meg idet den kommer fram og har stor forventning til super belønning.

Etter at jeg kjedet Innkalling, Fvf og stå under mars ser jeg derimot hvor det skorter og hva det virkelig må fokuseres på.
På den positive siden holder han god intensitet, farten på innkallingen samt ståmomentet er det ingen ting å si på. Etter at jeg derimot har belønnet ganske heftig i FVF samt tråkket han på foten to ganger den siste tiden er fotgående igjen blitt ujevnt med relativt store uryddigheter.
Holdtene er rett og slett forferdelige, både skeive og altfor langt frem. Kanskje ikke så rart da jeg her har sluppet gjennom MYE og egentlig ikke lagt så mye tid, energi og trening ned i disse.
*BAD TRAINER!!*

Da jeg som alle sikkert nå har fått med seg holder på med siste innspurt i forhold til skolegang passer det derimot fint å fokusere på momenter noen uker framover, der jeg kan gå ut i bakgård eller park rett i nærheten- trene noen minutter for så å returnere til bøker og oppgaveskrivning.

Fokus er
  • Rette fine holdter
  • Rette innsitter
  • Jevn og fin rytme i fvf, også når varigheten og strekken økes- må her tenke belønningsplassering, mer passive men gode belønninger
  • Sitt opp- denne MÅ snart bli ferdig til å settes på signal
  • dekk under marsj

Og så var det shaping triksene da.... Hmmm.. disse får rett og slett ligge litt på hylla de nærmeste dagene :/

På sporet

Endelig er jeg på sporet av hvordan på best mulig måte legge opp til "riktig sporatferd"!
Helt siden maximus var liten valp har vi kost oss med spor, målet er tross alt å etterhvert starte bruks.

I startgropa gikk det strålende, den vesle valpen vraltet seg rolig og fredelig, konsentrert og nøyaktig gjennom sporet. Etterhvert som hunden ble større og forståelsen samt iveren økte møtte JEG derimot på utfordringer. Hunden syntes tydeligvis dette var enormt stor stas og ruset avsted i sporet med meg på slep.
Jeg trenger kanskje ikke å si sporgangen ble mer unøyaktig, han prøvde seg etterhvert på "shortcuts" og fikk rett og slett altfor mange løsninger på sporatferd jeg ikke ønsket!

Sist høst gikk vi derfor over på godbitspor, der tanken var å få farten og nesa ned.
Jeg ønsket å både klassisk samt operant betinge sporatferden, få belønnet MYE riktig atferd gjennom det å benytte meg av pølsebiter i hvert fotefar. Mer nøyaktig timing på riktig sporatferd finnes neimen ikke!
Problemet var derimot at dette ikke fungerte slik jeg hadde tenkt.
Det måtte tas ibruk en rekke midler for å i det hele tatt få bikkja til å ta godbitene, og til syvende og sist syntes jeg prosedyrene FØR sporet tok mer tid og engasjement enn selve sporgåingen. Det ble så mye "MIKK MAKK", og tanken slo meg at det MÅTTE da finnes bedre måter å gjennomføre dette på!
Da det etterhvert i tillegg så ut til å gå inflasjon i godbitene ga jeg opp og tok tenkepause til snøen smeltet.

To ganger har jeg vært ute denne våren, med ny innfallsvinkel og nytt pågangsmot.
Endelig syntes jeg faktisk å ha funnet "oppskriften" for MEG og MIN hund!
Det kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men alderen på sporet kombinert med hund som har rast fra seg det værste krutter syntes å løse de aller fleste av våre utfordringer.
Hvorfor gjøre det vanskelig når det kan være så enkelt??
Jeg bruker fortsatt godbiter, men etappevis eller i depoer underveis der vanskelighetsgraden tilsier at jeg ønsker å belønne spesielt. (feks i terrengskifte, vinkler etc) Disse skal derimot raskt byttes ut til pinner!

Igår gikk jeg bak i lina med et glis som ville skremt vannet av de fleste :)
Hunden fikk rase fra seg i vill lek med andre hunder før vi satte avgårde.
Sporene var i overkant av 1t gamle, 150m lange. Hunden var nydelig konsentrert, rolig og fin, noe som gjorde at jeg faktisk kunne gå å konsentrere meg om å lese hunden bak i lina!

Nå gleder jeg meg til å virkelig sette igang med sporsesongen! :)
Man kan lese artikler opp og ned, bøker fra perm til perm, men ingen ting er som å prøve seg fram litt selv. For egen del lærer jeg mye mye mer av prøving og feiling enn det å slavisk følge andres oppskrifter!